4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
[[Fil:301.002.001.jpg|mini|Bruksnr. 2 - Gårdskart NIBIO]]
ingen redigeringsforklaring
'''101 Østre Gallis'''
'''Navnet''' uttales ''gæ`liss''. Det skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Galiza (i Galizo); 1593, 1668 og 1723 Gallis, 1838 Galis, 1865 og senere Gallis. Rygh (N. G.) mener det antagelig må være oppkalling av landskapsnavnet Galicia i Spania, som var vel kjent i Norge i middelalderen på grunn av de hyppige valfarter til apostelen Jakobs grav i Compostela, hvorfor landskapet i Norden oftest kalles Jakobsland (derav antagelig gårdsnavnet Jaksland i Røyken).
Første gang vi hører Gallis omtalt, er 1398, i Rødeboken. Der ser vi at Tord Auli i Sem har skjenket Sem kirke 1 laups land i Gallis. Vi kjenner så ingenting til gårdens skjebne før i slutten av 1500-tallet, nærmere bestemt 1593. Da finner vi i skattelistene nevnt to oppsittere; det viser at gården på den tid må være delt i vestre og østre, og delingen kan godt være skjedd langt tidligere.
'''Bålag:''' De andre Gallis-gårdene, Rismyr, Løkje-Ødegården (i Skjee), Teigen (i Skjee).
'''Skylden:''' Fra gammelt fullgård med 4 bpd. smør i skyld. I 1667 satt ned til halvgard og skylden redusert til 3 ½ bpd. smør. 1838: 5 daler. 1888 og 1904: 10 mark 96 øre.
{| class="wikitable"
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2. *1888: 2. *1904: 2. *1950: 3.
'''Antall personer.'''
*1711: 3. *1801: 9. *1845: 18. *1865: 12. *1891: 12.
'''Andre opplysninger.'''
*1865: Av gran, furu, bok og bjerk kan årlig selges for 27 spd. Jorden mest av middels beskaffenhet, jevnt godt dyrket.
__TOC__
==Eiere==
Østre Gallis tilhørte på slutten av 1500-tallet Henrik Brockenhuus, men ved makeskifte 1609 mellom Henriks enke Dorte Juel og kongen kom gården i kongens eie, og denne overdro den til Fredrikstad lagstol, som den tilhørte helt til 1801, da oppsitteren fikk kjøpt gården og ble selveier.
==Brukere==
''Søren Kristenssøn'' ca. 1689—1716. D. 1728. Hustruen Mari Larsdatter var fra Møyland i Andebu, d. 1740, 86 år gl. 8 barn, hvorav visst 6 vokste opp: 1. Marte, f. 1687. 2. Lars, f. 1689, ble bruker på gården, se ndfr. 3. Mari, f. 1693. 4. Anund, f. 1695. 5. Kristen, f. 1699, ble bruker på gården, se ndfr. 6. Gunhild, f. 1701. Med hustruen fikk han gods i Møyland som han solgte i 1715. Samme år kjøpte han Vestre Nøklegård og saga sammesteds for 150 rdl. av Nils Evensen Bugården. I 1716 delte Søren bruket med eldste sønn, Lars, og i over 60 år er det nå to brukere på Østre Gallis.
===Bruk 1 (1716—ca. 85)===
''Jakob Hansen'' 1781— ca. 85. F. på Døvle i Andebu 1754; om hustruen Abelone, se ovfr.. De fikk på Gallis 1 barn, datteren Randi, f. 1783, som ble gift første gang med Peder Mikkelsen Nedre Holand, annen gang med Hans Henriksen Vestre Skorge; hun døde 1873 på Bergan i Skjee. Jakob må ca. 1785 ha overdratt bygslingen av dette bruk til Peder Andersen på nabobruket (se Bruk 2) og er så flyttet vekk.
===Bruk 2 (1716—ca. 85)===
''Peder Andersen'' 1763—ca. 85. F. ca. 1736 i Hellenes-setra (Heia), d. på Gallis 1806. Fikk bygselseddel 1763 av cancelliråd Anders Hansen på halve Østre Gallis. G. 1. gang m. enken Mari Gulbrandsdatter fra Gravdal i Andebu, d. 1785, 69 år gl.; Mari hadde tidligere vært g. m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt, som døde 1763. Peder og Mari hadde ingen livsarvinger. Ved gjensidig testamente av 1771 bestemte de at lengstlevende skulle beholde alt; giftet vedkommende seg, skulle avdødes arvinger få utbetalt 20 rdl. Peder giftet seg igjen kort etter Maris død med Berte Åsmundsdatter Østre Hallenstvedt, f. 1763, d. 1839. Peder og Berte hadde 6 barn som vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1810 m. Nils Hansen Vestre Gallis. 2. Anders, f. 1791, ble bruker på gården, se ndfr. 3. Marte, f. 1793, d. 1814; ugift. 4. Dorte, f. 1796, g. 1832 m. Gullik Larsen Prestbyen. 5. Gunhild Marie, f. 1799, g. 1827 m. Mathias Mikkelsen Møkkenes i Skjee. 6. Åsmund (Osmund), f. 1802, ble bruker på gården, se ndfr. Peder ble snart en holden mann; han lånte ut penger til andre bønder og kjøpte og solgte med fortjeneste gårder og gårdparter: i 1773 kjøpte han 2 mk. smør i Rismyr (Huken) for 83 rdl. og solgte igjen to år senere for 92 rdl., i 1775 kjøpte han halve Gjein og solgte igjen fire år etter for 450 rdl. Peder må ca. 1785 ha overtatt bygslingen også av den annen halvpart av Østre Gallis.
''Peder Andersen'' driver så ''begge bruk'' fra ca. 1785 til sin død i 1806. Etter nedleggelsen av Fredrikstad lagstol var Østre Gallis blitt kongens eie. Ved konge-skjøte dat. 19/8 1801 fikk nå Peder kjøpt hele gården for 850 rdl. og ble selveier. 330 rdl. ble betalt kontant, og for resten utstedte han pantobligasjon mot 1. prioritet, 4 % årlig rente og 20 rdl. årlig avdrag. I 1802 ble Peder meddelt bevilling til å sette opp en bygdesag på gården. Ved skifte 1802 etter hustruens far Åsmund Gulbrandsen ble Peder eier av halve Østre Hallenstvedt (2 bpd. smør og 1 ¼ lisp. tunge), som han to år senere solgte til svogeren Jakob Mathiassen Ø. Hallenstvedt, men kjøpte det tilbake igjen i 1805 for 2499 2 499 rdl.; han lar så Jakob forpakte sin eiendom på Hallenstvedt. Ved skifteforretningene etter Peder i 1807—08 ble jordegodset i Østre Gallis, husebygninger og sagbruk m. v. taksert for tils. 1400 1 400 rdl.; boets netto var på 1642 1 642 rdl. Godset i Østre Hallenstvedt ble solgt til Jakob Mathiassen for 3100 3 100 rdl.; Jakob hadde fra før 2500 2 500 rdl. til gode i boet og utstedte pantobligasjon på de resterende 600 rdl.
Etter Peders død satt først enken ''Berte Åsmundsdater'' med hele gården 1806— 1812; da ble Østre Gallis igjen delt, idet Berte overdro den ene halvpart til sønnen Anders for 700 rdl. (se ndfr., bnr. 2).
===Bruksnr. 1 (Gallis-Ødegården)===
''Berte Åsmundsdatter'' 1812—28. Berte fortsatte selv med dette bruk til 1828. Hun ble da tilsagt opphold for livstid (hun døde 1839) av sønnen Anders og overdro samme år bruket for 200 spd. til sønnen Osmund, bortsett fra et jordstykke, skyldsatt til 10 ½ mk. smør (? 1/8 av hele gården), som hun samtidig solgte til Anders for 100 spd.; Anders's bruk ble derved en del større enn Osmunds.
''Osmund Pedersen'' 1828—84. F. 1802, d. 1894 på Øvre Holand. G. 1831 m. Randi Jørgensdatter Øvre Holand, f. 1811, d. 1895. Av 8 barn vokste de 7 opp: 1. Peder, f. 1833, d. 1922, ble bruker på [[Vestre Hasås ]] (s.d.), var også lærer og kirkesanger; fra 1879 bruker på Søndre Stavnum i Stokke. 2. Johan Martin, f. 1835, d. 1921 på Lysaker; ugift. Drev kjøpmannshandel i Sandefjord, utvidet til trelasthandel, bygde seilskuter (bl. a. «Correct» på Kamfjordverven og «Gallis» på Rødsverven i 1872—73), hadde betydelige interesser i hvalfangsten, hvor han også gjorde oppfinnelser. Startet Sundland Torvstrøfabrikk i Stokke og eide flere andre torvstrøfabrikker. I senere år bosatt i Kristiania. 3. Anders, f. 1837, d. 1915, g. 1877 m. Hella Dorthea Eriksdatter Ellefsrød, ble bruker på [[Østre Hasås ]] (s.d.). 4. Daniel, f. 1842, g. m. enken Maren Larsdatter Toverød og ble bruker på Toverød. 5. Berte Marie, f. 1845, d. 1917, g. 1865 m. Hans Mathias Hansen Horntvedt i Skjee, f. 1832, d. 1909. 6. Jørgen, f. 1847, d. 1916, g. m. Maren Susanne Hansen fra Haukerød, f. 1845, d. 1932; han var forretningsmann, først i Sandefjord, deretter i Oslo. 7. Ragne Andrine, f. 1850, d. 1926, g. 1882 m. sjømann Nils Kristian Olsen Hvitstein. Osmund Pedersen kjøpte 1843 en Part av Mellom Horntvedt i Skjee for 500 spd.; han solgte den igjen 1874. I 1872 kjøpte han Nordistua [[Øvre Holand ]] (s.d.), hustruens barndomshjem, og de bodde der sine siste år. I 1884 solgte Osmund Gallis-Øde-gården for kr. 8000 8 000 til''Erik Amundsen'' 1884—99. F. 1815 på Kleppanmoen, d. 1899. G. 1849 m. Anne Dorthea Larsdatter Ådne, f. 1823, d. 1911. Erik hadde tidligere i en årrekke hatt gård på Ellefsrød; nærmere om ham og hans familie, se d.g. De siste årene hadde Erik som medbrukere sønnen Ingvald (se ndfr.) og svigersønnen, skipskaptein ''Peder Hansen Lindsholm'' (fra Lardal). Peder var f. 1854, d. til sjøs 1899, g. 1880 m. Eriks datter Andrine Lovise, f. 1857 på Ellefsrød, d. 1930. Deres barn: 1. Harald Arnt, f. 1879, g. m. Alma Kamilla Syvertsdatter, f. 1877; landhandler på Hvitstein (s.d.). 2. Edvard Grønner, f. 1881, d. 1951, g. m. Theodora Rebekka Fjogstad, f. i Sandnes ved Stavanger. Grønner Gallis reiste til Amerika i 1901, drev skipshandel på Vestkysten 1925—51, den lengste tid i San Francisco, hvor hans forretning var en av de ledende i bransjen. Firmaet består fortsatt, under navnet Schou Gallis. 1 datter, Erna Louise, f. 1917 i San Pedro, California, g. 1945 m. kjøpmann Edvard Krohn Riisøen, Bergen, f. på Hop ved Bergen 1916. 3. Anna Dorthea, f. 1883, g. 1902 m. Andreas G. Holand (se Nedre Holand). 4. Karen Margrete, f. 1885, g. 1903 m. Anders G. Gjerstad (se d.g.). 5. Ludvig, f. 1892, overtok senere gården, se ndfr. Etter Eriks død ble gården drevet av enken
''Erik Amundsen'' 1884—99. F. 1815 på Kleppanmoen, d. 1899. G. 1849 m. Anne Dorthea Larsdatter Ådne, f. 1823, d. 1911. Erik hadde tidligere i en årrekke hatt gård på [[Ellefsrød]]; nærmere om ham og hans familie, se d.g. De siste årene hadde Erik som medbrukere sønnen Ingvald (se ndfr.) og svigersønnen, skipskaptein ''Peder Hansen Lindsholm'' (fra Lardal). Peder var f. 1854, d. til sjøs 1899, g. 1880 m. Eriks datter Andrine Lovise, f. 1857 på Ellefsrød, d. 1930. Deres barn: 1. Harald Arnt, f. 1879, g. m. Alma Kamilla Syvertsdatter, f. 1877; landhandler på [[Hvitstein]] (s.d.). 2. Edvard Grønner, f. 1881, d. 1951, g. m. Theodora Rebekka Fjogstad, f. i Sandnes ved Stavanger. Grønner Gallis reiste til Amerika i 1901, drev skipshandel på Vestkysten 1925—51, den lengste tid i San Francisco, hvor hans forretning var en av de ledende i bransjen. Firmaet består fortsatt, under navnet Schou Gallis. 1 datter, Erna Louise, f. 1917 i San Pedro, California, g. 1945 m. kjøpmann Edvard Krohn Riisøen, Bergen, f. på Hop ved Bergen 1916. 3. Anna Dorthea, f. 1883, g. 1902 m. Andreas G. Holand (se [[Nedre Holand]]). 4. Karen Margrete, f. 1885, g. 1903 m. Anders G. [[Gjerstad]] (se d.g.). 5. Ludvig, f. 1892, overtok senere gården, se ndfr. Etter Eriks død ble gården drevet av enken ''Anne Dorthea Larsdatter'' 1899—1911, sammen med sønnen Ingvald, til hvem hun ved skjøte tgl. 1908 overdro halve bruket for kr. 34503 450.
''Ingvald Eriksen'' 1908—11. F. 1864 på Ellefsrød, d. 1956 på Steinsvoll, Krokemoa i Sandar, g. m. Karen Marie (Malla) Mathiasdatter fra Vestre Gallis, f. 1870, d. 1956 på Krokemoa. Av 9 barn vokste 8 opp: 1. Martine, f. 1888, d. 1970, g. 1915 m. Johan Liverød, Rømminga i Skjee. 2. Anna, f. 1891, g. m. baker Reidar Thoresen, Sandefjord. 3. Einar, f. 1896, d. 1974, var snekkermester og byggmester, bygde flere trevarefabrikker og verksteder; bodde på Sem. G. m. Thorvalda (Vally) Eilers, f. 1891 i Østre Aker, d. 1976; 4. Borghild, f. 1899, g. m. Jørgen Haughem; bopel Sandefjord. 5. Olaf, f. 1903, først hvalf., senere byggmester og bygningssnekker. G. m. Dagny Jacobsen, datter av Nils Chr. Jacobsen Lakskjønn (Kirkerønningen) i Høyjord; bopel Krokemoa i Sandar. 6. Margit, f. 1905, d. 1948, ugift; var husbestyrerinne på Solberg i Sandar i mange år. 7. Ragna, f. 1908, g. m. hvalf. Einar Thorsen; bopel Bergfløtt (Prestbyen). 8. Aslaug, f. 1912, g. m. hvalf. Einar O. Mørk, Hedrum.
'''Marknavn:''' Langåkern, Bannsett, Ølleekeræ, Damasen, Vesledælsåsen, Kølæbånn, Gråten. I Gråten har det stått ei stue, og det bodde en gang ei kjerring der. Det fortelles at hun «gikk igjen» der og skreik og bar seg, derav skal navnet Gråten være oppstått.
'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer og ungdyr, noen griser og høner. '''Avling: 1200 ''' 1 200 kg hvete, 4000 4 000 kg havre, ca. 120 t poteter, 2 mål kålrot.
===Bruksnr. 2===
''Anders Pedersen'' 1812—59. F. 1791, d. 1859. G. 1820 m. Berte Marie Iversdatter Vestre Hasås, f. 1799, d. 1870. Barn: 1. Peder, f. 1821, ble bruker på gården, se ndfr. 2. Else Marie, f. 1823, d. 1846. 3. Marte Marie, f. 1827, g. 1849 m. Helge Hansen fra Haughem i Sandar; de kom til [[Rismyr ]] (s.d.). 4. Helene Marie, f. 1829, hjalp brødrene på gården, d. 1887; ugift. 5. Berte Johanne, f. 1833, g. 1865 m. Anders Mikkelsen Lunderønningen (Tuften) i Vivestad, f. 1840 (Anders' mor var fra Prestbyen). 6. Ivar, f. 1836, ble bruker på gården, se ndfr. 7. Karen Marie, f. 1839, g. 1863 m. Ivar Mikkelsen Vestre Hasås, f. 1845.8. Anders, f. 1843, hjalp brødrene på gården, d. 1908; ugift. Ved skiftet etter Anders Pedersen (tgl. 1860) fikk hver av sønnene 595 spd., hver av døtrene (eller deres etterlatte) 292 spd.; enken fikk opphold. Gården ble utlagt de to myndige sønner Peder og Ivar.
''Peder Andersen'' 1859—89 og ''Ivar Andersen'' 1859—1913, hadde nå gården sammen fra 1859 til Peders død 1889. Ved auksjonsskjøte tgl. 1893 gikk Peders andel over til boreren Ivar, som nå ble eneeier. Peder og Ivar var begge ugifte. I 1913 solgte Ivar gården til ''Anders Eriksen Ballestad'' (fra Gjerpen) og ''Halvor M. Haugerud'' for kr. 18000 18 000 (hvori innbefattet løsøre for kr. 31003 100). Ballestad og Haugerud solgte igjen ved skjøte tgl. 1921 for kr. 25 000 til ''Borger Christiansen Solum;'' denne solgte videre året etter til sønnene ''Emil og Peder Solum'' for kr. 20 000. Ved auksjonsskjøte tgl. 1926 ble gården solgt for kr. 38 000 til
''Hans Johan Korneliussen Sunde'' 1926—33, f. 1894 på Sunde i Dale/Sunnfjord, d. 1944 på Preståsen Sanatorie i Sandefjord. G. m. Anlaug Eilersdatter Øygarden fra Heddal i Telemark, f. 1901. Barn: 1. Ivar, f. 1928, se ndfr. 2. Oline, f. 1930, g. m. Magnar Norum, Nøtterøy. 3. Hilmar, f.1938 død samme år 4. Grete, f. 1941, g. m. Kristian Rød, Stulen, f. 1936. 5. Ragnar, f. 1943. Sunde ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble frasolgt ham ved tvangsauksjon i 1933. Ved auksjonsskjøte tgl. 1936 gikk gården for kr. 19 000 over til hustruen
''Anlaug Sunde'' 1936—69. Deretter ble gården overtatt av sønnen
''Ivar Sunde'' 1969—92, f. 1928, g. m. Sina Sofie Bjørnemo, Heskestad i Rogaland, f. 1922. Gården ble solgt til broren [[Fil:301.002.001.jpg|mini|Bruksnr. 2 - Gårdskart NIBIO]]
''Ragnar Sunde'' 1992—2002. Drev også en del med ammekuer. Deretter ble gården solgt til
''Harald Øyvind og Linda Rød'' 2002— . Harald Øyvind er sønn til Grete, Ragnar`s søster.
===Bruksnr. 3, Skogly (skyld 3 øre)===
Utskilt fra bruksnr. 1 i 1939 og solgt til ''Laurits Olsen Gallis'' (se [[Vestre Gallis]], bnr. 3). Etter Laurits' død 1947 gikk eiendommen over til hans datter ''Aslaug'', f. 1902, og hennes mann ''Einar Andreassen'', f. 1899. Deres barn: 1. Arna, f. 1936, g. 1957 m. snekker Håvald Svartsrød, Kodal. 2. Laurits, f.1939, g. 1970 m. Kristina Nilsen, bor i Sandefjord. 3. Ingrid, f. 1941, g. m. maskinfører Roar Jørgensen, bor på Basberg i Slagen.
