Språk og dialekter forandrer seg hele tiden. Det er lett å vise til konkrete eksempler i språket som blir borte og nye kjennetegn som dukker opp. Generelt kan man si at det i dag skjer en utjevning av dialektene. Det finnes flere grunner til at dialektene endrer seg. Den største årsaken er all den økte urbaniseringen. Folk flytter mye, og mange bosetter seg i byer og i tettbygde strøk. Dette fører til at mennesker med ulike dialekter blir boende i samme område og påvirker hverandre språklig.
[[Fil:Bøljespreiing.jpg|300px|høyre|Bøljespreiing]]Man deler ofte språklig endring inn i to kategorier, sentrumshopping og bølgespreing. Sentrumshopping vil si at mange av de språklige endringene i Norge er et resultat av prestisjen til oslomålet. Språklige nyvinninger mener man da «hopper» fra Oslo og utover til andre sentrum rundt i Norge. Bølgespreing vil si at de språklige endringene som dukker opp i regionale byer og sentrum sprer seg videre som bølger i vann i nærområdene, slik som illustrert på bildet til høyre. Dette fører til at de lokale dialektene blir mer og mer borte, men det regionale særmerket finnes. Det kan tyde på at det er dette som har skjedd med Andebudialekten. Etter å ha sett på intervjuene ser man at Odd Henrik, som ikke har blitt like mye påvirket fra byene, snakker mer Andebumål enn det Matias gjør. Matias snakker mer slik som de gjør i byene.
===Konklusjon===
Etter å ha sett på målmerkene for Østlandet og lett etter dem i intervjuene, har jeg funnet ut mye om hvordan man snakka i Andebu før. Jeg har også kommet frem til at dialekten har endret seg ved å se på forskjeller i intervjuene. Odd Henrik snakket ‘’bræiere’’ enn Matias og man fant igjen flere målmerker som var typisk for andebumål. Matias hadde også mange av de samme målmerkene, men ikke alle, som kløyvd infinitiv og retroflekser. Dermed ligner språket hans litt mer på slik man snakker i byene. Grunnen til dette er nok at han har blitt mere påvirket av urbaniseringen.