Jeg måtte også sørge for at hestene var riktig skodd til enhver tid, hvilket ble utført av smeden på Sem. Hjemme på Myhre var det far og Hans som skodde hestene selv. Hesteskoene ble festet med søm, som hadde hode tilpasset hullene i skoen, etter at hestens høver i noen grad ble formet med hammer og kniv samt renset. Sømmene eller spikrene ble banket gjennom ferdige hull i skoen og ytterkant av hoven og bøyd på yttersiden. På vinterskoene ble det slått inn noen spesielle brådder. For å få gjort arbeidet måtte en kar holde hestens ben i passende stilling, og det fant den seg som regel i, uten å være urolig. Hjemme var det ofte min jobb å holde benet, men en dreven smed tok hestebenet mellom sine og gjorde jobben alene.
[[Fil:Myhre163.jpg|200px|mini|Ingegjerd i snøen 1939.]]
Fritiden ble brukt til litt av hvert, ikke minst til å pugge litt engelsk og lese bøker, enten kjøpt eller lånt. Jeg tror ikke at jeg noengang var på bibliotek og lånte bøker. Jeg gjennomførte også storparten av et korrespondansekurs i Elektrisitetslære i svakstrøm og et i Motorlære, samt leste alt det jeg kom over om fly. Det ble også brukt en del tid på å pugge trafikkregler, for jeg var nå gammel nok til å ta førerkort på bil. Jeg hadde kjørt både den gamle og den nye Forden så mye at jeg regnet med å kunne bestå prøven.
Når vær og føre tillot, møttes flere av oss på ski om kveldene. Noen kvelder var jeg borte hos Gislerud på Skatvedt hvor jeg kjente Hans, Arthur og Ola. Jeg pratet også endel med Gislerud selv. Han var gammel hvalfanger og hadde mistet en hånd ved et uhell tilsjøs, men han var driftig med så mangt og gjorde mer med en hånd enn mange gjorde med to. Han drev kyllingoppdrett og noe gartneri ved siden av gårdsbruket og var bl.a. den første som lanserte gryteferdige kyllinger, - det slo godt an. De så langt mer delikate ut enn kylling med noe blodige fjær som måtte ribbes bort, hvilket medførte mye søl.