''Tron Larsen'' 1816–20. Han var f. 1784 på Nedre Berg i Svarstad, d. på Trevland 1855. Moren var g. 2. gang m. Paul Andersen Farmen i Hedrum. Hustruen Pernille døde alt 1818. Ved skiftet etter henne ble nettoformuen taksert til 414 spd.; enkemannen arvet det halve, og de to barna resten. Tron giftet seg igjen i 1820 med enken Idde Hansdatter Trevland og flyttet dit med de to stebarna.
Mattis' eneste sønn, Anders, var da enda bare 6 år, og farbroren Abraham ble formynder for ham og søsteren og hadde tilsyn med gården. I årene ca. 1822–ca. 1834 ble gården forpaktet av ''Anders Hansen Skorge'', g. m. Inger Olsdatter; de fikk 4 barn på Holand, se nærmere om Anders og familien hans under [[Østre Skorge ]] (bnr. 3).
''Anders Mathisen'' ca. 1834–42. F. 1814, overtok bruket da han ble myndig. Ektet 1842 Karen Andersdatter Skorge (datter av ovennevnte forpakter) og flyttet til Trevland; se nærmere om dem under [[Nedre Trevland ]] (bnr. 1). Anders solgte Holand 1842 for 1400 spd. til
''Ivar Mikkelsen'' 1842–46, som da var oppholdsmann på nabogården [[Nedre Holand ]] (se under denne gård). Ivar solgte 1846 Søistua Øvre Holand for 1400 spd. til sønnen
[[Fil:314.001.003.jpg|400px|mini|Lars Iversen Holand og h. Else Iversdatter.]]
''Lars Iversen'' 1846–88. F. 1820, d. 1891. Ektet 1846 Else Iversdatter Vestre Hasås, f. 1816, d. 1879. Barn: 1. Helene Marie, f. 1847, d. 1929, bodde mest på Holand; ugift. 2. Berte Johanne, f. 1849, g. 1876 m. Anders Hansen Hønsvall. 3. Ivar, f. 1851, hadde en del år gård på Lefsrød, men reiste så til Amerika og døde der ugift i 1920. 4. Martine, f. 1853, g. 1914 m. Anton Prestbyen. 5. Johan, f. 1856, g. m. Amalie Paulsen, hadde gård på Horntvedt i Skjee. 6. Lovise, f. 1858, d. 1893 av tuberkulose. 7. Helge, f. 1860, overtok gården, se ndfr. Lars Iversen overdro 1888 gården for kr. 5000 og opphold til sønnen
''Helge Larsen'' 1888–1939. F. 1860, d. 1946, ektet 1897 Hanna Kristiane Olsdatter Vestre Gallis, f. 1872, d. 1957. Barn: 1. Lovise, f. 1898, bopel Mo i Sandar; ugift. 2. Else, f. 1900, g. m. lærer Erik Gaupas, Røa, Oslo. 3. Lars, f. 1903, g. m. Henny Klavenes, har gård på Svartsrød. 4. Olav, f. 1905, har vært lærer i Andebu, Ullensaker, Sarpsborg og Larvik; levert bidrag til dette verks Kulturbind. G. 1940 m. lærerinne Ruth Malene Aadne, f. 1903 i Tønsberg; bor i Larvik. 5. Harald, f. 1908, overtok farsgården, se ndfr. 6. Hella, f. 1911, bopel Mo i Sandar; ugift. 7. Borghild, f. 1913, d. 1958; ugift. Helge overdro 1939 gården med avling m. v. for kr. 17000 17 000 (herav for løsøre kr. 4400) samt fritt hus, bruksrett til et skogstykke m. v. til sønnen[[Fil:314.001.005.jpg|400px|mini|Søistua Øvre Holand..]]
''Harald Holand'' 1939– . F. 1908, g. 1943 m. Karen Johanne Horntvedt, f. 1917. Har vært medlem av sosialstyret og skolestyret; medlem av Andebu bygde-boknemndbygdeboknemnd. Barn: 1. Anne, f. 1944, g. m. Birger Åge Kennet Johansson, Sverige, f. 1945; bopel Småland, Sverige. 2. Helge, f. 1947, g. m. Kari Ringdal, Sandar, f. 1951; bopel Sandefjord. 3. Reidar, f. 1953, g. m. Wenche Kjellaug Olsen, Sandar; bor i Kodal.
Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 3,11. Gården har ca. 60 mål innmark og ca. 200 mål skog. Et stykke havn er kjøpt inntil fra Søndre Lefsrød. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Utvei før og nå som for Nordistua.
Husebygningene var i eldre tid felles for de to Øvre Holand-brukene (se nærmere under bnr. 1). Ved skjønnsforretningen i 1822 fikk Søistua tildelt den østre del av den felles framhusbygning. Forpakteren Anders Hansen forpliktet seg til å sette opp et nytt fehus for den umyndige Anders Mathisen, et løfte han også holdt. Nytt framhus for Søistua ble satt opp av Lars Iversen i 1846, byggmester var Ole Tveitan. Huset ble ombygd av Helge Larsen i 1904. Lars Iversen bygde også uthus i 1872 samt bryggerhus, og ca. 1885 ble satt opp sommerfjøs med spontak. Syd for husene gammel tomt etter en smie som antagelig har vært brukt sammen med Lefsrød. Smietomt vest for husene fjernet ca 1918. Vognskur satt opp av Helge Larsen. Har muligens vært en liten kvern i skogen, felles for begge bruk.
[[Fil:314.002.001.jpg|300px250px|mini|Øvre Holand bnr. 2 kart etter Skog og landskap, NIBIO]]
Den gamle vannledningen til framhuset, som hadde jernrør, ble byttet til maskinborte trerør i 1946. I gammel tid var det trerør til uthuset, nå jernrør. Holand-gårdene og Prestbyen-gårdene hadde tidligere hestevandring sammen til treske- og rensemaskin; det var 6 parter: Øvre og Nedre Prestbyen hadde 1 part hver, de to gårdene på Øvre Holand 1 part hver og Nedre Holand 2 parter.
'''Marknavn:''' Setoæ, Den gamle Setoæ (fra den tiden da det var ett bruk), Unnerlendæ, Kroketeien, Terjeroæ, Hampeland, Kølæbånn, Mors åker, Myræ, Sokkæ; i skogen: Brånæn, Ulås.
'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer og ungdyr, 2 griser. '''Avling: ''' Hvete 1200 kg, havre 2000 kg, poteter 70–80 t, 2 mål kålrot.
==='''Bommerhus'''===