4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
==='''Bruksnr. 2''', «Nordistua» (skyld mark 2,70)===
Fradelt 1846 fra det samlede Honerød og s.å. av ''Kristoffer Kristensen'' solgt til
''Andreas Kristoffersen'' 1846-1905. F. 1823 på Aulesjord, d. 1905. G. 1) 1845 m. Tale Kirstine Klausdatter, f. 1822 på Vestre Høyjord, d. 1871; ingen barn. G. 2) 1872 m. Maren Lovise Kristiansdatter, f. 1853 på Kleppan, d. 1910. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Elen Sofie, f. 1873, g. 1900 m. sjømann Hans Kristian Andreassen, f. 1868 på Nes-Bergan, d. 1902 på hvalfangst. 2. Inger Karine, f. 1876, g.m. Ole Kristian Olsen Sjue, f. 1865. 3. Mina Andrine, f. 1878, g. 1902 m. sjømann Hans Kristian Olausen Skaug, f. 1881. - Andreas var medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1870-92. Hans enke og arvinger solgte i 1907 bnr. 2 for kr. 6000 6 000 til[[Fil:088.002.Nordistua.jpg|300px|thumb|Nordistua på Honerød]]''Albert Olausen'' 1907—14. F. 1881 på Kleppan, g. 1904 m. Elen Sofie, f. 1873, datter av foregående bruker (enke etter Hans Kristian Andreassen). Albert, som også var skomaker, flyttet i 1914 til bnr. 2 på [[Vestre Høyjord ]] (s.d., hvor ytterligere personalia finnes) og solgte Honerød s.å. for kr. 13 000 til ''Anton Kjæraas '' (hans personalia, se under [[73._Sukke#Bruksnr._4.2C_Heimdal_.28skyld_mark_1.2C05.29.|Heimdal]], gnr. 73, bnr. 4). Denne solgte i 1917 videre for kr. 14 500 til ''Henrik L. Næss '' (personalia, se Ø. [[Østre Høyjord]], gnr. 80, bnr. 1). Han avhendet gården igjen 1919 for kr. 20 000 til ''Nils H. Skjaujf Skjauff'' (personalia, se [[Prestegården]], gnr. 79, bnr. 1). Han solgte videre s.å. for samme pris til
''Ole Bøen'' 1919—60. F. 1889 på Bøen (Ulebakken), g.m. Borghild Lovise Berg, f. 1892 på Nedre Berg i Lardal, d. 1977. 2 adoptivbarn (søsken): 1. Sverre Bøen, f. 1921 i Oslo, major i infanteriet i Bergen, g.m. Signe Sivertsen fra Bergen, f. 1922. 2. Eva Bøen, f. 1924, g.m. Arnold Sivertsen, se ndfr. Ole Bøen er kjent som en dyktig tømmermann. Det var han som ledet byggearbeidet ved restaureringen av Høyjord stavkirke, [[Fil:088.002.Ole og Borghild Bøen.jpg|200px|thumb|left|Ole og Borghild Bøen, Honerød]] og han foresto også flyttingen og nyoppsettingen av Hynnestua, som nå står på Fylkesmuseet i Tønsberg (se Kulturbindet, s. 330—32 og 398—99). Han har skåret et vakkert krusifiks, som henger i Høyjord stavkirke. Borghild Berg var i to perioder medlem av menighetsrådet og formann i Hedningemisjonen i 17 år. — Fra bnr. 2 ble i 1924 utskilt bnr. 4, «Fjellstad» (s.d.) Ole Bøen solgte gården i 1960 til datter og svigersønn
''Eva og Arnold Sivertsen'' 1960— . Sistnevnte f. 1920 i Bergen, g.m. Eva Bøen, f. 1924 i Oslo, adoptivdatter av Ole Bøen.
Bnr. 2 har 80 mål jord og 200 mål skog, mest gran og furu. Et skogstykke, «Hestehagen», ligger på østsiden av innmarken, resten av skogen vestenfor den. Skogen benyttes også til havn. Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Humlehage; ennå er det en god del humleplanter som slynger seg opp langs hønsegården. Grasfrø avles til gårdens behov.[[Fil:288.001.001.jpg|mini|Honerød bnr.1 og 2, kart etter Skog og landskap NIBIO.Nordistua på Honerød.]] Tidligere var det utvei også mot Hundsrød og fram til Bøen-saga. Den andre utveien gikk forbi vestre Skaug fram til den gamle bygdeveien. Den nåværende utvei ble bygd ca . 1902. Gården hadde tidligere sag sammen med [[Aulesjord ]] (se d.g.). Det har ikke vært seterdrift på gården i eldre tid, men under 2. verdenskrig bygde Ole Bøen seter for sin svoger, Bertrand Berg i Lardal. Den ble satt opp i Eikedalen, i hans skog, og somrene 1942—46 lå de med besetningen på denne setra fra begge gårder. Det er kløvvei dit, ca . 2 timers gange.[[Fil:088.002.Nordistua.jpg|200px|thumb|left|Nordistua på Honerød]] Glt. framhus, restaurert i 1939, nytt bryggerhus, ved- og vognskjul bygd 1924, stabbur 1947, alt utført av eieren selv. Gravd ca . 3500 m grøft og nydyrket 4 mål.
I 1950 var besetningen nesten dobbelt så stor som 30 år tidligere. Det var innlagt vann i framhus og uthus før 1919; i 1937 måtte legges inn helt nytt anlegg. Det var tidligere hestevandring på gården; i 1939 ble kjøpt elektrisk motor. Treske- og rensemaskin, som eides alene, ble brukt ennå i 1950.
Marknavn i innmarken: Fjelløkkæ, Langløkkæ, Knutemyræ, Knutevennæ, Veslevennæ, Båhus (østre og vestre), Grindestykket, Askåker, Vøllen; i utmarken: Kringlefjell, Hestehagæn, Svartelægdæ, Djupedæl.
'''Besetning ''' (ca 1950): 2 hester, 5 kuer, 2 ungdyr, 2 slaktegriser, avlspurke og salg av smågriser, 25 høns. '''Avling: ''' 10 t hvete, 25 t havre, 80 t poteter, 4000 4 000 kg kålrot og turnips.
===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,49)===
