Endringer

Bjørndal var på 1600- og 1700-tallet ''ryttergård'' ( ''dragonkvarter''). I 1664 ser vi at Torger Bjørndal sammen med 5 andre Hedrumbønder klager over at de «ingenlunde lenger kand udstaae, att holde Ryttere dennem er paalagt, med Mad oc Øll, Husværelse sambt Hestefoder till deris Heste». De ber om lettelser, eller også «vil de nødes att offuergiffie deris Gaarde udi største Elendighed». I begynnelsen av det følgende århundre finner vi at følgende kapteiner har Bjørndal som «frigård»: H. Huitfeldt 1701-10, Andreas Hach 1711–19, Christopher Klein 1720–25.

{| class="wikitable"

|}

'''Matrikulerte bruk.'''

'''Antall personer.'''

*1762 (over 12 år): 10.

*1661: Gården har sag i elva (ved Ivjuas utløp); i damstokkleie betales til Skorgegårdene 1 rdl.

*1667: Ingen rydningsjord igjen. Humlehage.

*1865: Det meste av jorden av god og middels beskaffenhet.

Angående skogen på Bjørndalsgårdene heter det i en skogbesiktelse fra 1747 som Larvikgreven lot foreta på grevskapets gårder, bl. a. at skogen bestod av gran, osp, or og litt bjerk, dessuten noe tollfuru «udi Biergene overst paa Aasene» og på myrene. Av gran var det til sag- og husebygningstømmer mere enn nok til husbehov, og dessuten god kullvedskog. Det understrekes at skogen fra gammelt har vært delt mellom brukerne i to deler, og de måtte derfor befare enhvers part særskilt. Daniel Jensens part fantes å være i noe bedre stand enn Ivar Iverssøns, derfor kunne Daniel levere årlig 22 lester kull, Ivar bare 20 lester. Der var også en god del både fullvoksen og tilvoksende bokeskog, til brenneved, og av Daniels part kunne årlig ydes «til HrSchabets Tienneste» 3 favner bokeved, og av Ivars part 2 favner, «om de ellers kand kiøre den til Sandefjord for Vejens Længde Schyld». Av eik var det «nogle faae Knulterer inden gierdes, som er til ingen Nøtte hvercken for nerverende eller tilkommende tider formedelst der er Ingen Vexter udi». (Noen av disse eikene har stått helt ned til våre dager, de var av svære dimensjoner og må ha vært mange hundre år gamle; en av dem står fremdeles, opplyste Ivar Bjørndal.) Kullene fra Bjørndalsskogene skulle leveres nærmeste vei til Hageneshammeren, ca. 1 ½ fjerdingsvei borte.

Den ene delen av framhusbygningen skriver seg fra 1600-tallet og er halvparten av den bygning som ble skåret i to da gården ble delt ca. 1662; resten av bygningen er fra ca. 1800. Nytt uthus ble satt opp av Karl Gaasholt, fjøset 1932, resten 1938. Sverre Gaasholt har bygd silo, redskapshus og smie. Tidligere har det vært kjone og stabbur. Der er sag på eiendommen; sirkelsag fra ca. 1890. Elektrisk motor, eget treskeverk. Separator anskaffet ca. 1893, antagelig den første i sitt slag der i distriktet.

[[Fil:117.001.Nedre Bjørndal.jpg|200px|thumb|left|Nedre Bjørndal]]

* '''Bebyggelse:''' Omdisponering av bryggerhus til barnehagedrift i 2003. Tilbygg satt opp i perioden 2003-2008. I dag totalt ca. 450 kvm. I skogen er satt opp redskapshus og lagerbygning. Nybygg/driftbygninger i 2006 på 280 kvm. I 2013 110 kvm. Satt opp fyringsanlegg for flis i 2003.

* '''Drift:''' Makeskifte av ca. 40 da skog med gnr. 117, bnr. 1 i 2008. Nytt veianlegg på ca. 400 m i 2014. Slutt med husdyr i 2000. Har ca. 90 da åker og 20 da grassproduksjon. Drevet barnehage siden 2003. Denne er privat og har 15 ansatte og ca. 50 barn.

==Husmenn==

I 1637 og 1647 står en ''Anders'' oppført som «husmann» på Bjørndal, men han har neppe vært noen egentlig husmann med bruksrett til jord, da han andre år kalles «tjener». Senere finner vi husmannsfolk nevnt et par ganger. I 1819 døde på Bjørndal husmann ''Ole Eriksen'', f. 1749 på Hynne, hadde også vært i Ambjørnrød og på Gjerstad. Hustruen, Kari Kristensdatter, var fra Gjerstad; hun døde på Bjørndal 1813, 74 år gl. I 1875 omtales ''Hans Kristian Hansen'', f. 1842 i Andebu sogn, som husmann med jord under Øvre Bjørndal. Han har 2 kuer, sår ¼ t bygg, 1 t havre og 1 t poteter. G. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. 1846. 3 barn nevnes: Hans Anton, f. 1866, Maren Lovise, f. 1870, og Helle Kristiane, f. 1874.