4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
''Karl Kristian Nilsen'' (fra Bærevar i Stokke) 1871–85. F. 1839, d. 1926. Karl Nilsen var skipsfører, og han drev også skipsrederi. [[Fil:117.001.KarlBærevar HelvigOleSkorge AntonBjørndal.jpg|200px|thumb|left|Karl Nilsen Bærevar Ole A. Skorge og hAnton Bjørndal. Helvig Olsdatter]] Av skuter han hadde i Bjørndal-tiden kan nevnes: «Aise», «Bervador», «Held», «Salus», «Sjufna». I 1875 ser vi at han da har 3 gårdsgutter og 2 tjenestepiker på Bjørndal. Han var viseordfører 1880 og 1882–83, ordfører 1881, i flere år medlem av sparebankens styre og forstanderskap. Nilsen kom senere tilbake til Bærevar; de siste år av sitt liv bodde han på Uranienborg i Sandar. Det var han og Helvig som bekostet restaureringen av Kodal kirke i 1917 og kirkens nye orgel. Han opprettet også et legat for trengende i Kodal på kr. 10 000. De hadde ingen barn. I 1885 solgte Karl Nilsen Nedre Bjørndal for kr. 17750 til ''Ingvald Anton Olsen'' 1885–1906. F. på Østre Hallenstvedt 1857, d. 1939 på Berg i Andebu. Anton hadde i noen år hatt Nordre [[Gjerstad]] (s.d.) før han kom til Bjørndal.[[Fil:117.001.OleSkorge AntonBjørndal.jpg|200px|thumb|Ole A. Skorge og Anton Bjørndal.]]Ektet 1883 Idde Martine Abrahamsdatter Sletholt, f. 1858, d. 1887. Deltok i sin tid på Bjørndal meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Han var viseordfører 1888–89 og 1899–1901, ordfører 1890–97 og 1902–05, forlikskommissær 1896–1905, valgmann ved 4 stortingsvalg og varamann til Stortinget 1892–94. Han drev også meget med trelasthandel (sammen med Anders og Ole Skorge) og var medinnehaver i trevarefabrikken på Gjerstad. Barn: Agnes Marie, f. 1883, d. 1939, ektet 1908 herredskasserer Kristian Gallis, f. 1880, d. 1939 (se [[Berg]] i Andebu). En sønn døde som spebarn. Da Anton Bjørndal var blitt lensmann, solgte han i 1906 Nedre Bjørndal for kr. 18 000 til broren Samuel og kjøpte lensmannsgården på [[Berg]] i Andebu (s.d.).
[[Fil:317.001.001.jpg|mini|Bjørndal bnr. 1 kart etter Skog og landskap, NIBIO]]Den ene delen av framhusbygningen skriver seg fra 1600-tallet og er halvparten av den bygning som ble skåret i to da gården ble delt ca. 1662; resten av bygningen er fra ca. 1800. Nytt uthus ble satt opp av Karl Gaasholt, fjøset 1932, resten 1938. [[Fil:317.001.001.jpg|mini|Bjørndal bnr. 1 kart etter Skog og landskap, NIBIO]]Sverre Gaasholt har bygd silo, redskapshus og smie. Tidligere har det vært kjone og stabbur. Der er sag på eiendommen; sirkelsag fra ca. 1890. Elektrisk motor, eget treskeverk. Separator anskaffet ca. 1893, antagelig den første i sitt slag der i distriktet.
[[Fil:117.001.Nedre Bjørndal.jpg|200px|thumb|left|Nedre Bjørndal]]
''Helvig Olsdatter'' 1869–71. F. 1831, d. 1900. Hun giftet seg 2. gang 1871 med
[[Fil:117.001.KarlBærevar Helvig.jpg|200px|thumb|Karl Nilsen Bærevar og h. Helvig Olsdatter]]
''Karl Kristian Nilsen'' (fra Bærevar i Stokke) 1871–85. F. 1839, d. 1926. Karl Nilsen var skipsfører, og han drev også skipsrederi. Av skuter han hadde i Bjørndal-tiden kan nevnes: «Aise», «Bervador», «Held», «Salus», «Sjufna». I 1875 ser vi at han da har 3 gårdsgutter og 2 tjenestepiker på Bjørndal. Han var viseordfører 1880 og 1882–83, ordfører 1881, i flere år medlem av sparebankens styre og forstanderskap. Nilsen kom senere tilbake til Bærevar; de siste år av sitt liv bodde han på Uranienborg i Sandar. Det var han og Helvig som bekostet restaureringen av Kodal kirke i 1917 og kirkens nye orgel. Han opprettet også et legat for trengende i Kodal på kr. 10 000. De hadde ingen barn. I 1885 solgte Karl Nilsen Nedre Bjørndal for kr. 17750 til
''Samuel Olsen'' 1906–17, f. på Østre Hallenstvedt 1860, d. 1936. Hadde hatt Søndre Gjerstad, deretter Nordre Slettingdalen og Gjerstadrønningen før han kjøpte Nedre Bjørndal av sin bror Anton. Ektet 1881 Johanne (Hanna) Lovise Eriksdatter, f. 1862 i Slettingdalen, d. 1931. Barn: 1. Anna Konstanse, f. 1881, se ndfr. 2. Åsta, f. 1891, se ndfr. Samuel hadde 1915–17 Nordistua på Lefsrød, fra 1917 til 1935 bodde han i Bommerhus (bruk under Øvre Holand). Samuel var kjent for sin store interesse for hester. I 1917 solgte han Nedre Bjørndal for kr. 24 500 til sin ene svigersønn
''Ottar Gaasholt'' 1917–22, f. 1892 i Hedrum, d. 1962 i Sandefjord, g. 1913 m. Åsta, datter av forrige eier Samuel Olsen. Barn: 1. Magnhild, f. 1914, g. 1934 m. Harald Nygård, f. 1911 i Sandar, kommunearbeider i Sandefjord. 2. Magna, f. 1916, g. 1934 m. sjømann Harald Rismyhr, f. 1914 i Kodal, bor i Sandefjord. 3. Sigurd, f. 1918, d. i tysk fangenskap 1942. Ugift. Ottar solgte 1922 gården til broren Karl for kr. 30 000 og flyttet til Sand, Fiskum i Øvre Eiker.
''Karl Gaasholt'' 1922–42, foregående eiers bror, f. 1882 i Hedrum, d. 1942 på Bjørndal.[[Fil:117.001.KarlGaasholt IngvaldHvitstein.jpg|200px|thumb|left|Karl Gaasholt og Ingvald Abrahamsen Hvitstein]] Karis og Ottars foreldre var Lars Martin Kristoffersen, Sandfossen (Fjære), og Gunhild Marie Amundsdatter. Ektet 1904 Anna Bjørndal, f. 1881, d. 1971, datter av tidligere eier Samuel Olsen. Karl hadde Nordistua på Lefsrød i noen år, før han overtok Nedre Bjørndal. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Gunvor, f. 1905, d. 1975, g. 1929 m. Ole Skorge, se gnr. 115, bnr. 3. 2. Sverre, f. 1907, overtok gården, se ndfr. 3. Jenny, f. 1909, g. 1944 m. Aasvald Sørensen Myhre, Lefsrød. 4. Martin, f. 1911, g. 1935 m. Maren Gallis, Solnes i Skjee. 5. Oddlaug Nikolea, f. 1913, g. 1934 m. Bjarne Herbjørnrød i Hedrum. 6. Arne, f. 1916 g. 1941 m. Margit Berge, datter av Edvard Berge; personalia, se [[Vestre Skorge]](gnr. 116, bnr. 2). 7. Ole, f. 1920, g. 1947 m. Elsa Tutvedt, Hedrum. Snekker, har verksted på Bjørkhaug (Lefsrud, bnr. 5). Karl Gaasholt overdro i 1942 gården til sønnen Sverre for kr. 41 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) og opphold.
''Sverre Gaasholt'' 1942–1987. Ektet 1932 Anna Othilde Rise fra Skjee, f. 1906. Barn: 1. Randi Anne, f. 1933, g. 1957 med Andreas K. Styrvold, Steinsholt i Lardal. 2. Odd Sverre, f. 1937, ugift, arbeider i restaurantbransjen i Oslo. – Sverre Gaasholt har vært meget benyttet i det offentlige liv, har bl. a. sittet i kommunestyret i 3 perioder; medlem av bygdebok-komitéen.
''Jørn Styrvold'' 1987–. F. 1959, foreldre er Randi, f. 1933, og Andreas K. Styrvold, f. 1930; bosted Lardal. G,m. Tone Styrvold, f. Larsen 1966, barne- og ungdomsarbeider ved Kodal skole; foreldre er Gunnhild, f. 1946 i Notodden, og Vidar Larsen, f. 1945 i Drammen, d. 2011. Jørn og Torne har barna: 1. Carine Styrvold, f. 1992 i Drammen, bosted Kodal. 2. Camilla Styrvold, f. 1996 i Tønsberg, bosted Kodal. 3. Kasper Styrvold, f. 1998 i Kodal. Jørns interesser er "Grønne turer", "Gråtassen" og birøkt.
[[Fil:117.001.Nedre Bjørndal.jpg|300px|thumb|Nedre Bjørndal]]
Nedre Bjørndal har en matrikkelskyld på mark 9,67. Gården har ca. 150 mål innmark og ca. 500 mål skog. Skogen ligger syd og vest for husene; makeskifte mellom to likeverdige skogsparseller ble foretatt 1918. Hage plantet 1944. Etter senkning av Goksjø og Skorge-elva er innmarken drenert og gamle elve- og bekkeleier slettet ut, så at innmarken nå er sammenhengende helt til sørenden av eiendommen.
Før i tida gikk «den nordre Heia-veien» fra vestre Kodal forbi Bjørndal, og den gamle utveien sydover gikk på vestre side av elva mot Trollsås. Det gikk også vei over «søndre Heia» (kirkevei) forbi Skorge over til Kodal kirke.
Av '''antikviteter''' på gården merkes: En gl. Totenklokke fra 1850 (Ole Bjerke), den er kommet fra Skarsholt; et gl. skap, merket T.H.S.H. 1830, kommet fra Lars Gulliksen Bommerhus; kiste fra 1776; dragkiste, merket K.C.D.S. 1806; en gl. herresadel, en damesadel, merket A.T.A. – D.H. 1819; en gl. plog med treås og trestyre.
Av gamle '''marknavn''' kan nevnes: Hagæekræ, Hagædælen, Dammen, Lykkæ, Hov, Levvlås. Rester etter kullmiler finnes.
'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 3 hester, 10 kuer og ungdyr, 5–6 griser. '''Avling''': 4000 kg hvete, 6000 kg havre, ca. 250 t. poteter, 7 mål kålrot.
====Oppdatering 2017====
