4 691
redigeringer
Endringer
ingen redigeringsforklaring
'''8 Stulen '''
''Navnet'' uttales ''stu'eln '' og går tilbake på gno. Stoðull''stoðull'', i bestemt form ''stoðulinn'', som betyr «stølen» eller «setra». Skrives 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]) i Stodlinum, 1499 Stodolen, 1575 Støfflenn, 1667 og 1723 Stullen, 1801 og senere Stulen. Det er tradisjon i bygda om at Stulen i eldgammel tid skal ha vært seter under Andebu prestegård.
Gården hadde tidligere ''Li '' til underbruk. Det er forlengst gått helt inn under gården, og man vet ikke i dag lenger hvor det har ligget.
Stulen er en av Andebus største gårder.
Stulen hadde sag på underbruket Li, som helt fra først på 1600-tallet hadde betydelig skur, således i 1612 600 bord, i 1630 300 bord, i 1635 og 36 hvert år 600 bord, i 1643 endog 1200 bord, og i 1661—62 tils. 2260 bord. Skatvedtgården fikk snart rett til skur på Li-saga, og denne retten beholdt de helt til slutten av 1800-tallet (jfr. Skatvedt). Saga ble ikke privilegert i 1688. Men i 1741 fikk Even og Lars Stulen bevilling på 1200 bords årlig skur.
I 1816 ble det holdt ''besiktelse '' på Stulen-saga; det heter der bl.a.: «Sagen er i god stand og har ett blad. Vassdraget er ikke ubetydelig med fullt vann, unntagen vinter og sommer, da det er utilstrekkelig p.g.a. det lave fall. Skogen er ei meget stor, men en av de beste i sognet. Gården Skatvedt har eiendel i sagen og leverer tømmer. Denne gårds skog er av større vidde, men ikke fullt så god. Hvis skogen ei skal ruineres, kan skjæres årlig 12 tylfter.» Saga var i drift til først på 1900-tallet. Den lå ved «Sagdammen», ca. 350 m fra gården; ved hjelp av wire brukte de også en tid saga til tresking. I 1661 heter det at Stulen har ei lita ''kvern'', av malning til husbehov, og i 1723 nevnes at gården har part i flomsag og kvern med Østre Flåtten (i Merkedamselva). Likeså hører vi i 1820 at Stulen har maling i Flåtten kvernebruk. Også senere har Stulen hatt rett til skur på Flåtten (Saga) og fri maling på Flåtten-mølla.
'''Seter.'''
''Stulesetra '' lå nesten 1 times gange fra gården. Den var også en tid husmannsplass og senere et lite småbruk (se ndfr.). Tuftene etter den ligger på «Sameien» (bnr. 2, s.d.). Husene er nå flyttett til Kullerød. Seterskogen er solgt fra (se ndfr. bnr. 2, «Sameien»).