4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
=='''Sag og kvern==.'''
=='''Seter==.'''
ingen redigeringsforklaring
*1865: Jorda litt over middels beskaffenhet, alminnelig dyrket, noe tungbrukt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 168 spd. Havn noe knapp til gårdens besetning. Meget tung adkomst til vei.
Stulen hadde sag på underbruket Li, som helt fra først på 1600-tallet hadde betydelig skur, således i 1612 600 bord, i 1630 300 bord, i 1635 og 36 hvert år 600 bord, i 1643 endog 1200 bord, og i 1661—62 tils. 2260 bord. Skatvedtgården fikk snart rett til skur på Li-saga, og denne retten beholdt de helt til slutten av 1800-tallet (jfr. Skatvedt). Saga ble ikke privilegert i 1688. Men i 1741 fikk Even og Lars Stulen bevilling på 1200 bords årlig skur.
I 1816 ble det holdt besiktelse på Stulen-saga; det heter der bl.a.: «Sagen er i god stand og har ett blad. Vassdraget er ikke ubetydelig med fullt vann, unntagen vinter og sommer, da det er utilstrekkelig p.g.a. det lave fall. Skogen er ei meget stor, men en av de beste i sognet. Gården Skatvedt har eiendel i sagen og leverer tømmer. Denne gårds skog er av større vidde, men ikke fullt så god. Hvis skogen ei skal ruineres, kan skjæres årlig 12 tylfter.» Saga var i drift til først på 1900-tallet. Den lå ved «Sagdammen», ca. 350 m fra gården; ved hjelp av wire brukte de også en tid saga til tresking. I 1661 heter det at Stulen har ei lita kvern, av malning til husbehov, og i 1723 nevnes at gården har part i flomsag og kvern med Østre Flåtten (i Merkedamselva). Likeså hører vi i 1820 at Stulen har maling i Flåtten kvernebruk. Også senere har Stulen hatt rett til skur på Flåtten (Saga) og fri maling på Flåtten-mølla.
Stulesetra lå nesten 1 times gange fra gården. Den var også en tid husmannsplass og senere et lite småbruk (se ndfr.). Tuftene etter den ligger på «Sameien» (bnr. 2, s.d.). Husene er nå flyttett til Kullerød. Seterskogen er solgt fra (se ndfr. bnr. 2, «Sameien»).
__TOC__
Ca. 1400 eier Andebu prestebord ½ laupsbol og Hvarnes prestebord ½ øresbol i Stulen. I løpet av første halvdel av 1600-tallet ble oppsitteren etter hvert eier av både selve gården og underbruket (bortsett fra den lille parten som eides av Andebu prestebord, 1 kalvskinn, senere 2 lispd. tunge). Men ca. 1660 har Anders Madsen fått kjøpt betydelige parter både i hovedbølet og i Li og fikk også bygselen, da resten var splittet opp i flere lodder. Senere i århundret greide oppsitterne igjen å erverve størsteparten av hovedbølet, men Madseslekten beholdt sine parter til ca. 1725, da brukeren er blitt eier av både hele hovedbølet (unntatt presteparten) og av Li. Senere er oppsitterne på Stulen selveiere.
== Brukere ==
Stulen var ett bruk til forbi 1650, deretter to til ca. 1690, senere igjen samlet.
== Bruksnummere Bruksnumre ==
=== '''Bruksnr. 1''' ===
==== Oppdatering 2013 ====
Bnr.1. har ifølge gårdskart 280 mål jord og 1260 mål skog.Se gårdskart under.
* '''Drift:''' Kristian Rød dreiv først med griseproduksjon men gikk senere over til kylling og produksjon av hvitt kjøtt. Han startet i det gamle fjøset ca.1975 og utvidet med et tilbygg i 1978, senere bygde han nytt kyllinghus i 1996. Når Harald Rød overtok i 1999 ble det nye kyllinghuset fordoblet i areal, samtidig som den gamle driftsbygningen ble utvidet. Denne bygning brant ned i 2001, og ny bygning ble satt opp og var ferdig et år etter. * '''Bebyggelse:''' I 2007 skilte han ut en tomt på 20 mål og bygde ny driftsbygning for andeproduksjon. Dette er registret som eget firma og heter ''Stulen Fjørfe AS''. Driftsbygningene har nå samlet et areal på ca. 5000 m2. I 2010 kjøpte han et skogstykke av Tove og Halvor Gravdal. Harald Rød har også kjøpt en gård på Gallis i Kodal gnr.101, bnr.2 som hans mor kommer fra.
=== Bruksnr. 2, Sameien (skyld mark 1,92). ===
Bnr. 3 har ifølge Gårdskart 17,5 mål jord, 55,2 mål skog og 9,1 mål annet areal, tils. 81,8 mål.
* '''Bebyggelese og drift:''' Bruket er stort sett som før, bortsett fra salg av en tomt til. Forrige eier bygde nytt framhus i 1985. Ved overdragelse av bruket i 2001 ble gamlehuset revet og nytt hus på 80 m<sup>2</sup> ble satt opp på samme sted. Ny driftsbygning på 730 m<sup>2</sup> ble satt opp i 2007 og det ble startet med produksjon av andeegg. I 2013 ble driftsbygning påbygd med 200 m<sup>2</sup> og det ble montert ruge- og klekkemaskiner for å kunne levere andekylling videre til oppdrett.
=== Bruksnr. 4, Bergslia (skyld 3 øre)===
Dette bnr. oppsto da bygningene på Fossheim bnr. 5 ble utskilt. Husene er restaurert og benyttes pr. 2017 som utleiebolig og kårbolig.
==Husmenn==
