Endringer

*1820: Havn til husbehov. Skog en del til salg.

*1865: Jorda under middels beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Lider noe av vannflom, noe frostlendt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 79 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern.==

Ruelsrød hadde en meget verdifull foss, fra gammelt med den høye skyld 5 lispd. (i 1688 dog nedsatt til 2 ½ lispd.), og gården hadde det meste av tiden både sag og kvern. Fossen ble brukt sammen med Gran.

i 1816 blir Ruelsrød-saga besiktiget. Det heter da at saga er i stand og har ett blad. Elva gir overflødig vann høst og vår, men om vinteren kan ikke skjæres på grunn av is. Skogen er noe forhugget og ei av betydelig vidde. Av fremmed tømmer skjæres nesten ikke en stokk. Skal skogen ikke forringes, kan det på denne saga ikke skjæres mere enn 6 tylfter tømmer årlig. — I 1820 heter det fremdeles at vannfallet er felles med Gran, hvor står sag og kvern; likeså i 1865 og senere.

==Eiere==

Først på 1600-tallet hadde Lars Berge i Tjølling og et par byborgere i Tønsberg parter i Ruelsrød. Men ihvertfall fra 1639 er oppsitteren eier av hele gården og økte ved giftermål sine midler. Familien var et par generasjoner meget velstående; først på 1700-tallet ble dog midlene redusert ved arvespredning. Med et par korte avbrytelser var oppsitterne hele tiden selveiere. Den gamle Ruelsrød-slekten gikk (delvis gjennom kvinneledd) videre helt ned til først i dette århundre. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Ole'' var oppsitter i 1593, i 1604 ''Jon'', i 1605 ''Truls''. Deretter finner vi 1612 og 1618 ''Mattis''; han døde snart etter. Enken ''Live'' har så gården fra ca. 1621 til 1633, da den går over til sønnen

Straks etter Annes død heter det at Ruelsrød «bruges af 4 Søstre», det er nok Anne d.e., Kari, Margrete og Marte. Men et par år senere blir Ruelsrød delt mellom to av Mattis' svigersønner, Hans Jakobsen Myre og Ole Guttormsen, se ndfr., Halvdel A og Halvdel B.

===Halvdel A===

''Hans Jakobsen Myre'' ca. 1713—51. F. ca. 1675, g.m. Else Mattisdatter Ruelsrød. Hans hadde «Søndre Myre» (se [[Myre]], Bruk 1, hvor hans og familiens øvrige personalia finnes); han bodde der helt til ca. 1730 og drev til da Ruelsrødbruket som underbruk. I 1731 innløste han svogeren Tolf Tolfsen Froms lodd i Ruelsrød (9 mk. smør og part i fossen). Han flytter nå til Ruelsrød, og i 1735 kjøper han også den annen halvdel av gården, se ndfr.

===Halvdel B===

''Ole Guttormsen'' ca. 1713—35. F. 1687 på Berg i Høyjord, g.m. Anne Mattisdatter Ruelsrød d.y. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Guttorm, f. ca. 1715, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 2. Mathias, f. 1717, bodde på Holt i Undrumsdal og på Øvre Skjerve på Nøtterøy (personalia, se Nøtterøy Bygdebok, s. 988). 3. Ole, f. 1722, bruker på Lefsrød i Ramnes. 4. Sibille, f. 1724, g. 1747 m. Hans Gundersen, Kleppan i Undrumsdal. 5. Erik, f. 1728, bodde på Lefsrød i Ramnes. Ole Guttormsen flyttet til Lefsrød og solgte 1735 Ruelsrød-bruket til naboen Hans Jakobsen. Ole d. på Lefsrød 1764, 77 år gl., hustruen Anne d. 1749, 65 år gl.

=== Hele Ruelsrød 1735—59 ===

''Hans Jakobsen'' eier nå fra 1735 til 1751 hele Ruelsrød og fortsatt også «Søndre Myre». Han innløste i 1735 svogeren Ole Guttormsens lodd i gården og fossen for 130 rdl. Sønnen Jens skjøt i 1735 to små bjørner. I 1741 fikk Hans sagbevilling på 1440 bord årlig skur på Ruelsrødsaga. I 1749 lånte han 400 rdl. av tolder Nils Hansen Qwerberg i Holmestrand. Hans flyttet til sin svigersønn Ditman Pedersen på Søndre Jare i Ramnes og solgte i 1751 Ruelsrød med Elta og ½ i sagfossen for 1000 rdl. til visepastor til Ramnes, [[Frederik Christian Styhr]]. Han lånte i den anledning s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse og i 1754 200 rdl. av Hans Strands enke, madame Anne Seeberg i Tønsberg. I 1755 solgte Styhr gården med fosserettighet og sagbruk for 1000 rdl. til

''Hans Rasmussen'' 1755—59. Kom hit fra [[Myre]] (se d.g., Bruk 1). Han lånte s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse, og solgte samtidig ¼ i Ruelsrød sag- og kvernebruk og fossen for 80 rdl. til Abraham Mathisen Myre. Saga og kverna brant for Hans i 1755, han fikk økonomiske vanskeligheter og måtte låne svært mye på gården: i 1756 720 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød, i 1759 410 rdl. av samme, og s.å. 50 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes. I 1759 solgte han halve Ruelsrød med part i fossen for 460 rdl. til Guttorm Olsen Lefsrød i Ramnes, en sønn av ovennevnte Ole Guttormsen; se videre bnr. 4. Selv beholdt Hans enda noen år den annen halvdel; se videre bnr. 1.

== Bruksnummere ==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 8,18)===

''Besetning (ca. 1950):'' 2 hester, 8 kuer og ungdyr.

====Oppdatering 2016====

Gården ble i 2009 solgt til ''Magne Gran og Anne Berit Gran'' som også eier gården Gran brn. 11. Sønnen deres bor på Rivelsrød i dag.

=== Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23). Het Solbakken fra 1922 til 1946.===

Elta var opprinnelig husmannsplass (se herom under Husmenn).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 14 kuer, 8 ungdyr, 1 avlspurke og noen slaktegriser, 100 høns.

==='''Bruksnr. 4 (skyld mark 6,70)'''. Kalt «Nedistua»===

Oppsto ved delingen av Ruelsrød i 1759, da Hans Rasmussen for 460 rdl. solgte heromhandlede halvdel med part i fossen til

'''Avling''': 5000 kg hvete, 5000 kg havre, 300 t poteter, 30 tonn kålrot.

====Oppdatering 2012====

* Ravndal skilte ut gårdstunet i 2007 og solgte jord og skog til Gran brn.1 som eiendommen nå tilhører. Gårdstunet fikk da brn.9.

===Bruksnr. 5 (skyld 5 øre)===

Parten utgjør 1/16 i ''Ruelsrødsaga'', hvor oppsitterne på Myre fra gammelt hadde rettigheter. Nærværende part ble i 1820 av ''Kristoffer Guttormsen Myre'' solgt til ''Jakob Jørgensen Myre''. Dennes enke ble g.m. ''Lars Andersen Myre'', som i 1839 solgte parten til ''Ole Hansen Nordre Sønset'', hvis arvinger ca. 1880 for kr. 100 avhendet den til ''Even Eriksen''. Parten fulgte så eierne av bnr. 1 til 1956, da den ble solgt til ''Merkedamselvens senkningslag'' (verdi kr. 100).

===Bruksnr. 6, Hvilingstadskogen (skyld 95 øre)===

Denne part, som i dag utgjør ca. 170 mål skog, ble utskilt fra bnr. 4 i 1910 og solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Dennes enke, ''Ragnhild Christensen'', solgte ved skjøte av 1947 (etter ekspropriasjon) skogstykket for kr. 8000 til eieren av bnr. 4 ''Aadne Ravndal''. Parten følger senere bnr. 4 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 8 (s. d.).

===Bruksnr. 7, Dammen (skyld 3 øre)===

Utskilt 1931 fra bnr. 1 og solgt til ''Johan Ødegården'' (se gnr. 12, bnr. 3). Solgt i 1941 ved tv.auksj., sammen med gnr. 9, bnr. 21, for tils. kr. 1200 (hvorav for løsøre kr. 100) til ''W. Butler Wang'', som i 1943 for samme pris solgte de to parter videre til ''Johan Nilsen''. I 1959 solgt til ''Gunhild Ødegården'' (personalia, se gnr. 12, bnr. 3), i 1962 til dennes datter ''Margit Ødegården''.

===Bruksnr. 8, Nordskog (skyld mark 1,11)===

Dette skogstykke på 230 mål ble i 1946 utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Andebu kommune'', som s.å. for kr. 13 500 avhendet det til skipsreder ''Ragnar Halle'', Oslo. Denne la det inntil sin eiendom Elta. I 1968 kjøpt av ''Oddvar Aske''.

===Bruksnr. 9, Ruelsrød bebyggelse (8,3 mål===

Denne eiendommen er Gårdstunet fra brn.4 som ble utskilt i 2007. Arne Ravndal solgte dette i 2009 til ''Tone Helen Slettvold'', som i 2011 solgte vidre til ''Knut Ragnar Solheim''.

==Husmenn==

''Elta'' var husmannsplass under Ruelsrød. Den første tiden vi hører om Elta, ca. 1610—20, later det imidlertid til å ha vært et eget bruk, og beboeren den gang ''Anders,'' kalles «ødegårdsmann». Ca. 1660 er Elta underbruk under Ruelsrød og brukes av Ruelsrødbonden selv. Men fra utpå 1700-tallet og fram til ca. 1875, er stedet husmannsplass, og det har visstnok til tider vært to husmenn samtidig i Elta, nemlig en under hver av hovedgårdene. Da det er vanskelig på grunnlag av kildene å få lokalisert de enkelte husmenn til en bestemt plass, behandles de her i kronologisk orden.