Endringer

Hopp til navigering Hopp til søk

Trevland

380 byte lagt til, 5. mar. 2017 kl. 14:15
==Brukere==
''Svend '' var bruker på Trevland i 1528; om han eide noe i gården, vet vi ikke. Vi kjenner så ikke navn på de følgende brukere før 1593. Da heter oppsitteren
''Torsten'', som nevnes igjen 1604 og 1615, men er død i 1621. I 1615 eier han i Trevland 8 lispd. (henved halve gården), men dessuten mindre parter i Bås i Botne, Manum i Sem, Hønnerød i Sandar samt 18 mk. smør i Horntvedt i Skjee. I 1617 ser vi at Ølver Hillestad i Botne eier 1 ½ lispd. i Trevland og Tormod Serkland i Våle 3 lispd. Torsten ser ut til å ha vært gift to ganger.
''Kari'', Torstens enke, står som bruker i 1621 og har gården til 1635. Hun holder full-lønnsgutt og skjærer mye på saga. En oversikt over hennes jordegods fra 1624 viser at hun foruten 7 ½ lispd. i Trevland og mindre parter i Meum på Nøtterøy og i Hønnerød i Sandar har utvidet sin lodd i Horntvedt til 2 bpd. 3 mk. smør. Dessuten eier døtrene Anne og Kari 5 lispd. tunge i Trevland, og «5 piger til» (visstnok stedøtre) eier 1 bpd. smør i Megården på Tjøme. Kari døde 1645, men 10 år tidligere hadde hun overgitt Trevland til svigersønnen,
''Ingebret Paulssøn '' 1635–69. Ingebret var fra Åsrum i Hedrum og var 1635 blitt g. m. Kari Torstensdatter. Åsrumslekten var på denne tid Hedrums rikeste bønder. Kort etter Ingebret var kommet til Trevland, skatter han av jord til 5–6 bpd. smør. Han har da innløst nesten hele gården og eier dessuten Trevlandfolkets tidligere lodder i Horntvedt, Hønnerød og Megården. Alt 1639 eier han hele Trevland, og i årene som følger erverver han stadig mere jordegods. I 1645 oppføres han med 1 tjenestedreng og 3 tjenestepiker. Ca. 1650 arvet han sin far, Paul Åsrum, og i 1660 ser Ingebrets jordliste slik ut:
Både Ingebret og hustruen Kari Torstensdatter døde 1669; Ingebret var da ca. 75 år gl. Skiftet ble holdt i desember samme år; Ingebret hadde bestemt at datteren Signe skulle være «brorgild», dvs. arve likt med brødrene, og boet ble skiftet i 4 like store lodder. L. Berg anslår Trevlandboet til ialt ca. 1480 rdl. (hvorav jordegods 1200 rdl., sølv 80 rdl., løsøre 200 rdl.), kanskje riktigere 1800 rdl., svarende til 50–60000 kroner i tiden ca. 1900; idag (1975) ville Ingebret Trevland sannsynligvis vært millionær (Mere om Ingebret, se L. Berg, Andebu, s. 231 ff.; detaljer om løsøret ved skiftet, se dette verks kulturbind, s. 271 flg.)
''Torsten '' (Tosten) Ingebretssøn 1669–74. F. 1637, d. 1674. G. m. Marte Torgersdatter Bjørndal, f. 1639, d. 1712. Ved skiftet etter faren hadde Torsten også fått 1 bpd. smør i Øvre Holand og 9 mk. smør i Søndre Trollsås. Barn som vokste opp: 1. Ingebret, ble bruker på Trevland, se ndfr. 2. Kari, g. m. Guttorm Larssøn Nedre Horntvedt (i dennes 2. ekteskap). 3. Torger, ble bruker på gården, se ndfr. I 1673 stevnet Torsten for retten Jon Tollesløs (Tolsrød) og Peder Knutssøn Torp og anklaget dem for å ha fratatt ham en bryggekjele i hans fravær, slik at bryggingen hans ble ødelagt. Saken ble utsatt, og vi kjenner ikke utfallet. Skiftet etter Torsten i 1676 viste at familien ennå var meget vel situert.
''Mikkel Torgerssøn Berge '' 1675– ca. 1695. F. 1652, var blitt g. m. Torsten Ingebretssøns enke Marte kort etter Tornens død. Han hadde fått rett til å. bruke gården, sammen med Marte, mot å oppfostre og «fremholde» hennes to sønner med Torsten, Ingebret og Torger. Mikkel og Marte fikk fire barn sammen, men bare datteren Mari, f. 1678, vokste opp; hun ble g. 1) m. Helge Vidkunsen Gjerla, d. ca. 1718; 2) m. Lars Nilsen Gjerla. Ca. 1695 overtok Mikkel hjem-gården Berge (s. d.) og overlot Trevland til stesønnene Ingebret og Torger. Gården ble nå delt i to bruk, og det går for en tid tilbake økonomisk for oppsitterne på Trevland.
===Bruk 1===
''Ingebret Torstensen '' ca. 1695–1725. F. 1670, d. 1725. G. m. Mikkel Bergen mor, Sigrid (Siri) Rasmusdatter, enke etter Torger Mikkelssøn Berge, d. 1717. Ingen barn (Sigrid var ved giftermålet godt oppi årene). I 1700 kjøper Ingebret og Ivar Olsen Kolkinn 1 bpd. 6 mk. smør u.b. i Lefsrød i Ramnes.
Den 4. aug. 1702 var det en åstedssak på Trevland, i anledning av at naboer på Holand og Sti skulle ha hogd ulovlig på Trevlands grunn. Det henvises til et makeskifte av 2. sept. 1699, hvoretter Lars Holand skulle «nyte fri hogg og havn» i Svartemyr under Trevland. Det ble forlik mot erstatning, men innskjerpet at dersom naboene hogg utenfor Svartemyrs grenser, ville de miste sin hogstrett i Svartemyr. Delet mellom Sti og Trevland ble oppgått og er nøyaktig beskrevet i tingboka.
Ingebret døde i 1725. (L. Berg sier at han druknet i Trollsåselva; i kirkeboken heter det imidlertid at det var Ingebrets hustru som druknet der i 1725, men det kan neppe heller være riktig, for hun (Marte Kristoffersdatter) nevnes som værende (i live ved skiftet etter Ingebret i 1726. Spørsmålet er altså noe uklart, men det kan nok stemme at Ingebret døde i 1725.) Skifteoppgjøret etter Ingebret ga et enda dårligere resultat enn skiftet etter hans første hustru; boet var nemlig nå fallitt for 25 rdl. Etter Ingebrets død har antagelig enken drevet gården et par år; i 1728 utsteder så Helge Haugan bygselbrev til
''Torger Alfsen '' 1728–ca. 35, sønn av Alf Torbjørnsen i Saga under Trevland og trolig f. 1705 på Pisserød (Solberg), d. 1747 på Sjuerød i Stokke. Torger flyttet senest 1735 til Sjuerød. G. ca. 1741 m. Margrete Nilsdatter. Barn: 1. Ellef (Alf), f. 1742. 2. Marte, f. 1744, g. 1776 m. Torkel Andersen på Søndre Feen i Stokke. 3. Kristine, f. og d. 1745. 4. Torger, f. 1747, d. 1752. Torger etterfølges av
''Henrik Tolfsen '' ca. 1735–75. F. ca. 1713, d. 1775 (sønn av Tolf Torgersen Vestre Kile i Stokke), g. 1. gang 1735 m. Pernille Sørensdatter fra Søndre Trollsås, f. 1715, d. 1747. Henriks og Pernilles barn: 1. Lars, f. 1736, kom til Øvre Gjermundrød. 2. Ivar, f. 1739, bruker på Trevland, se ndfr. 3. Søren, f. 1741, visst død i ung alder, antagelig utenbygds. 4. Dorte, f. 1743, d. på Trevland som enke 1814, g. 1768 m. Peder Hansen Øvre Gjermundrød. 5. Anne, f. 1745. d. 1766. 6. Pernille, f. 1747, d. 1770. Henrik var g. 2. gang m. Mari Larsdatter fra Reppeskål i Hedrum, d. 1765, 44 år gl. Deres barn: 6. Alis, f. 1751, d. 1806 på Trevland; ugift. 7. Nils, f. 1753, d. 1775 (druknet i elva). 8. Lars, f. 1755, d. 1809 på Trevland; ugift. 9. Idde, f. 1757, g. 1782 m. Jens Fredriksen Berge. 10. Sibille, f. 1760, g. 1792 m. em. Kristen Knutsen Kullerød i Andebusogn. 11. Truls, f. 1762, d. 1772. Henrik innløste i 1741 parter i Trevland som hans søsken Abraham og Elsebet hadde arvet ved skiftet etter deres mormor Idde Torgersdatter fra Berge, Helge Trulsens hustru; prisen var tils. 99 rdl. I 1746 låner han 80 rdl. av Anun Fjære. Ved skiftet etter første hustru ble boets jordegods i Trevland, vel 7 ½ lispd. mel, taksert til 200 rdl.; boet sto netto i ca. 139 rdl. Henriks annen hustru, Mari Larsdatter, medbrakte i medgift 31 rdl. Sine arveparter i Berge og Kile solgte han i 50-åra. Ved skiftet etter Mari i 1766 sto boet i netto ca. 320 rdl.; jordegodset taksertes til 300 rdl. – altså jevn velstand. Skiftet etter Henrik i 1775 viste (p.g-a. tidligere utlodning til barna) en netto på 114 rdl.; av jord eide boet vel 6 lispd. i Trevland taksert til 183 rdl. Gården gikk nå over til nesteldste sønn,
''Ivar Henriksen '' 1775–1819. F. 1739, d. 1819. Ivar hadde i 1771 kjøpt en part av Søndre Holt i Stokke for 620 rdl., men solgte igjen året etter for samme pris. Han var 1. gang g. 1770 m. Kirsti Pedersdatter Øvre Gjermundrød, f. 1751, d. 1773. De hadde sammen 1 barn som vokste opp, datteren Anne, f. 1771, d. 1798; ugift. Ivar giftet seg 2. gang 1805 m. Idde Hansdatter fra Hallenstvedt; ingen barn. Han innløste etter hvert sine søskens arveparter i gården, slik at han helt ut ble eier av halve Trevland (vel 17 lispd. tunge). I 1814 opprettet Ivar og Idde gjensidig testamente, hvoretter den lengstlevende skulle beholde den annens eiendeler mot å betale arvingene 400 rbd. n.v. Ved skiftet etter Ivar i 1820 fremla enken bevilling om å sitte i uskiftet bo mot å betale arvingene 40 spd., men ble så «venskabelig forligt med dem om at betale 100 spd.» Enken giftet seg igjen samme år med Tron Larsen Øvre Holand (var kommet fra Farmen i Hedrum). (Se videre bnr. 1).
===Bruk 2===
''Torger Torstensen '' ca. 1695–98. F. 1673, d. 1698. G. m. Mikkel Berges søster, Idde Torgersdatter, f. 1662, som tidligere hadde vært g. m. Henrik Iverssøn Nomme (senere Solberg i Sandar). Idde og Torger hadde sønnen Henrik, f. 1696. Ved skiftet etter Torger sto boet i netto 115 rdl., iberegnet jordegods, som foruten parten i Trevland utgjordes av mindre lodder i Øvre Holand, Berge, Søndre Trollsås og Brekke; alt ble delt mellom enken og sønnen. En kort tid satt så enken Idde med gården, men ca. 1701 giftet hun seg igjen (for 3. gang) med
''Helge Trulsen Haugan '' (Stokke) ca. 1701– ca. 1723. Helge bodde på Haugan (Haugene) i Stokke og drev nok lenge Trevland-gården som underbruk, for det heter flere ganger i perioden at bruket er «ødestående».
Helge eide fra 1713 også den annen halvpart av Trevland (se Bruk 1). Helge og Idde hadde et barn sammen, sønnen Truls, som døde alt i 20-årsalderen, før moren. Idde Torgersdatter døde ca. 1732 og Helge giftet seg igjen med Elisabet Wulf fra Melsomvik; selv døde han ca. 1740 (se mere om Idde, Helge og Elisabet i L. Berg, Stokke, s. 283–84). Ca. 1723 bygslet Helge dette Trevlandbruket til leilendinger; den første var
''Anders Hansen '' ca. 1723–35. F. ca. 1689 på Fuske i Arnadal, d. 1746 på Skallestad på Nøtterøy. Faren Hans Larsen var fra Hundsrød. G. m. Margrete Jakobsdatter fra Østre Høyjord, f. 1692, d. 1762 på Skallestad. Anders og Margrete kjøpte 1735 et bruk på Nordre Ektvet i Vivestad for 192 rdl., men flyttet allerede 1737 videre til Skallestad. Barn: 1. Gunhild, f. 1723, g. m. Nils Bentsen på Petterød på Nøtterøy. 2. Marte, f. og d. 1725. 3. Hans, f. 1728, d. 1729. 4. Berte, f. og d. 1730. 5. Jakob, f. ca. 1730, overtok Skallestad etter foreldrene. 6. Else, f. 1732, g. m. Hans Nilsen, også på Skallestad. 7. Halvor, f. 1735, bruker på Oterbekk på Nøtterøy. Neste leilending var
''Ellef Hansen '' 1735–50. Var sønn av Hans Trulsen Vestre Nes i Sandar og brorsønn av ovennevnte Helge Trulsen Haugan i Stokke. Ellef var g. m. Kari Guttormsdatter fra Nedre Horntvedt (f. 1702), som var odelsberettiget til Trevland, da hennes mor Kari var datter av Torsten Ingebretssøn Trevland; Ellef lyste derfor i 1735 pengemangel på Karis vegne. Tre barn på Trevland: 1. Hans, f. 1736, bodde på Liverød, Butterød i Hedrum, Prestbyen og Nordre Trollsås. 2. Kari, f. 1738, g. 1) 1765 m. Søren Jakobsen på Søndre Åshildrød i Hedrum, g. 2) 1774 m. Jens Jonsen på Østre Kamfjord i Sandar, senere på Brunstad i Stokke. 3. Torsten (Tosten), f. 1740, bodde på Svindalen, Liverød og Nomme. Ellef kjøpte i 1750 for 218 rdl. et bruk i Svindalen og flyttet dit. Bruk 2 ble nå overtatt av ovennevnte Henrik Tolfsens (se Bruk 1) bror,
''Tor Tolfsen '' 1751–97. F. ca. 1726 på Vestre Kile i Stokke, d. på Trevland 1806. G. 1751 m. Inger Kristoffersdatter fra Vestre Hval i Stokke, d. 1764. 6 barn: 1. Dorte, f. 1752, d. på Trevland 1797; ugift. 2. Nils, f. 1753, g. 1779 m. Anne Fredriksdatter, d. 1783; de hadde datteren Inger, f. 1779. Nils bodde på Trevland-eie; kom senere til Liverød (s.d.). 3. Torger, f. 1755, d. 1819 på Trevland som oppholdsmann; ugift. 4. Abraham, f. 1756, overtok gården, se ndfr. 5. Lars, f. 1761, g. m. Inger Johanne Hansdatter Klavenes, kjøpte 1790 halvparten av svigerfarens gård (se L. Berg, Sdh., s. 239). 6. Ole, f. 1764, d. 1791. Tor hadde ved skiftet etter sin mormor Idde Torgersdatter arvet 3 lispd. i Trevland, og han innløste etter hvert de øvrige arvingers parter i gården. Ved skiftet etter hustruen Inger i 1765 sto boet netto i 374 rdl. I 1797 overdro Tor bruket og halve Fossen sag til sønnen Abraham for 1590 rdl. og opphold for seg i sin levetid; Tor fikk også rett til å bruke plassen Fossen (Saga).
[[Fil:106.000.001.jpg|mini|Trevland-gårdene.]]
Abraham Torsen 1797–1806. F. 1756, d. på Østre Reppeskål 1832. G. 1803 m. Live Hansdatter fra Butterød i Hedrum, d. 1809. I 1801 sluttet broren Torger kontrakt med Abraham, slik at Torgers eiendom skulle tilfalle Abraham, mot at denne ga Torger opphold («fletføringskontrakt»). Men Abraham kom ikke til å bli lenge på Trevland. I 1805 reiste hans eldste bror, Nils Torsen Liverød, på vegne av sin sønn, Hans Nilsen, odelssak mot Abraham. Nils vant saken, og Abraham måtte fravike gården. Sistnevnte kjøpte året etter et bruk på Østre Reppeskål i Hedrum. Med Live Hansdatter hadde han to sønner, Ole og Hans, som begge døde unge. Abraham giftet seg 2. gang med Al Helgesdatter Sti; ingen barn. (Se også L. Berg, Sandeherred, s. 318). Bruket på Trevland ble da i 1806 for 1590 rdl. kjøpt av Nils Torsen på vegne av sønnen
''Hans Nilsen '' 1806–28. F. 1790 i Liverød, g. 1810 m. Anne Hansdatter (muligens fra Heia), f. ca. 1778. Barn, f. på Trevland: 1. Johannes, f. 1810. 2. Inger, f. 1813. 3. Anne, f. 1816. 4. Nils, f. 1821. Hans solgte i 1828 bruket for 2050 spd. til Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal. Eldste sønn, Johannes, fraskrev seg sin odelsrett. Samme år kjøpte Hans Nilsen og broren Torger gården Tuften i Vivestad og flyttet dit med sine familier og foreldre. Hans overtok ¾ av Tuften, Torger ik. Hans flyttet i 1845 videre til Øvre Ås i Nykirke. Torger, som var g. m. Anne Helgesdatter Sti, døde på Tuften av slag 1831, bare 31 år gl. (Se S. H. Unneberg, Ramnes bygdebok, Gardshistorien, s. 788 og 790.)
'''Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal ''' hadde bruket sammen i åra 1828–57. Peder Sørensen, som var sønn av Søren Pedersen Søndre Trollsås (f. 1771, d. 1854), var f. på Trollsås i 1800, d. på Trevland 1869. G. 1) m. Inger Marie Iversdatter Bjørndal, f. 17518, d. 1850; ingen barn. G. 2) m. Anne Marie Olsdatter Svartsrød, f. 1835, d. 1916. Fem barn, hvorav tre vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1856, d. 1913, g. m. lærer Ole Olsen Ellingbø (se under Sti). 2. Søren Martin, f. 1858, d. 1918. Søren var noen år bruker på Trevland; mere om ham, se bnr. 6. 3. Rikard Olaf, f. 1865, dro tidlig til Amerika; d. 1904 ved en ulykke i Alaska. Peder Sørensen var medlem av formannskapet i åra 1844–47. Enken Anne Marie giftet seg igjen 1877 med Ivar Hansen Holmen i Hedrum; barn: Hans Holmen (billedhoggeren) og Peder Holmsen.
'''Hans Iversen Bjørndal''', f. 1794, d. 1872, bror av Peder Sørensens første kone, ble g. 1834 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdatter Ådne, f. 1810, d. 1900 på Sti; to barn, som døde ganske små. I 1856 ble det foretatt utskiftning av sameiet mellom Bruk 1 og Bruk 2. Hans Iversen og Peder Sørensen delte samme år (tgl. 1857) Bruk 2 i to like store gårder, så de fikk hver sin, henholdsvis de senere bnr. 5 og bnr. 6 (se disse).
===Bruksnr. 1 (Nedistua)===
'''Tron Larsen ''' 1820–47. F. ca. 1784 på Farmen i Hedrum, d. 1855. G. 1816 m. enken Pernille Mikkelsdatter Øvre Holand, f. 1777, d. 1818. Tron hadde hatt Søistua Øvre Holand i åra 1816–20. Han giftet seg igjen 1820 med Ivar Henriksen Trevlands enke, Idde Hansdatter, som visstnok var født på Hallenstvedt ca. 1775, d. 1847 (jfr. ovfr., Bruk 1); de flyttet til Trevland med Trons to stebarn, Maren Andrea (d. 1826) og Anders (ble bruker på Øvre Holand). Tron og Idde hadde ingen barn sammen. Tron var en velstående mann, han lånte i 1830- og 40-åra ut betydelige beløp til bygdefolk mot pant i gårder; ved skiftet etter ham fikk de 29 arvingene i alt 1641 spd. Han solgte 1847 gården for 1600 spd. og opphold for sin levetid til
''Anders Mathisen '' 1847–55. F. 1814 d. 1855. G. 1842 m. Karen Kirstine Andersdatter Skorge, f. 1820, d. 1892. Anders hadde tidligere hatt Søistua Øvre Holand (s.d.). Fem barn, hvorav fire vokste opp: 1. Mathias, f. 1843, ble bruker på Trevland (se ndfr., bnr. 2). 2. Maren Petrea, f. 1845, g. 1867 m. Nils Mikkelsen Gjerla. 3. Anton, f. 1848, d. 1868, ugift. 4. Inger Helene, f. 1851, g. 1876 m. Abraham Abrahamsen Trevland, se ndfr. Ved skiftet etter Anders fikk de to sønnene hver 977 spd., de to døtrene hver 489 spd.. Enken Karen Kirstine giftet seg igjen 1856 med Hans Rasmussen, sønn av Rasmus Iversen Nordre Odberg i Hvarnes. Hans var kommet til Trevland som tjenestegutt.
''Hans Rasmussen '' 1856–92. F. på Odberg 1823, d. på Trevland 1896. De første åra, 1856–63, hadde Hans gården sammen med stesønnen Mathias Andersen (personalia, se ndfr., bnr. 2). Hans Rasmussen var g. m. Karen Kirstine, enken etter foregående bruker. Deres barn: 1. Anders, f. 1857, bruker på gården, se ndfr. 2. Rikard, f. 1859, bruker på gården, se ndfr. 3. Edvard, f. 1862, drev ysteriet på Trevland, se ndfr., bnr. n. I 1863 delte Hans Rasmussen og Mathias Andersen gården i to like store deler, slik at hver fikk sin halvpart utskilt for seg. Vi fortsetter nå med Hans Rasmussens halvpart og dens videre skjebne (om Mathias Andersens halvpart, se ndfr., bnr 2). Hans' hustru Karen Kristine døde 1892, Hans tok så opphold (han levde til 1896) og ved skifteforhandlingen ble gården for kr. 7600 overdratt til eldste sønn,
''Anders Hansen '' 1892–95. F. 1857, d. 1895, ugift. Arvingene overdro ved skjøte av samme år (tgl. 1896) bruket for kr. 7500 til Anders' yngre bror,
''Rikard Hansen '' 1895–1916. F. 1859, d. 1916. G. 1883 m. Inger Marie Johannesdatter Liverød, f. 1863, d. 1937. 5 barn: 1. Hans, f. 1883, overtok gården, se ndfr. 2. Karen, f. 1886, g. 1907 m. lærer Hans Edvardsen Berge. 3. Anna Marie, f. 1890, g. 1917 m. Kristian Karisens Skorge, de kom til Pisserød (Solberg). 4. Johanne, f. 1894, g. 1921 m. Nils Gulliksen Sem, Sandar. 5. Arndt, f. 1897, g. m. Inger Helene Gustavsdatter Haughem. Rikard eide også et annet Trevland-bruk, som han hadde kjøpt i 1893, nemlig bnr. 3 (s.d.); dette bruk har siden dannet en enhet sammen med bruksnr. 1 og hatt samme eiere som dette. I 1895 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 8, «Saga» (s.d.), og i 1898 utskiltes en part av «Sagskogen» (bnr. 9, s.d.); den kom til Øvre Rismyr. Samme år ble også utskilt parten «Tangen» (bnr. 10, s.d.), som ble solgt til eieren av bnr. 5. I 1908 ble parten «Østre Mivedal» (bnr. 18, s.d.) utskilt og året etter solgt til Edvard Helgesen Berge, og den har senere fulgt denne Berge-gården. Ved skjøte tgl. 1917 solgte Rikard Hansens enke og øvrige arvinger bnr. 1 og 3 for kr. 11 000 samt husvær for enken m. v. til eldste sønn,[[Fil:106.001.001.jpg|mini|Hans R. Trevland og h. Sara Olea Kristiansen.]]
''Hans Rikardsen '' 1917–46. F. 1883, d. 1958. G. m. Sara Olea Kristiansen, f. i Brunlanes 1885, d. 1958. Hans hadde allerede drevet gården de siste åra faren levde. Barn: 1. Reidar, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Trygve, f. 1914, industriarbeider, g. 1945 m. Gunlaug Gjelstad. 3. Haakon, f. 1916, g. m. Inger Johanne Nesgård. Arbeidet i mange år på Kaldnes mek. verksted. 4. Ingjerd, f. 1918, g. 1939 m. Frithjof Aagård Løke, Nordre Hesby i Sem. 5. Rolf, f. 1919, ugift, krigspensjonert.  6. Hjørdis, f. 1921, g. 1943 m. snekker Arne Gjelstad, f. 1922, bolig Bjerketun, Sjøstrand, Ranvik, Sandefjord. 7. Ruth, f. 1922, g. 1948 m. svensk statsborger, gartner Lars Lindberg, Stockholm. 8. Johannes, f. 1924, renseriarbeider, ugift, bopel Oslo. 9. Solveig, f. 1925, g. 1952 m. murer Gunnar Gundersen, Thuve, Fevang. 10. Gudrun, f. 1926, g. 1949 m. skipstømmermann Arthur Reppesgård, Thuve, Fevang; nå krigspensjonert. 11. Anne Marie, f. 1928, g. 1952 m. disponent Odd Bråten, Oslo.
Hans Rikardsen deltok meget i bygdas politiske og kommunale liv. Var således medlem av kommunestyret 1914– 40, ordfører 1931– 39, ligningssekretær 1928–41, fylkesrevisor 1940–ca. 1955. Han overdro i 1946 gården for kr. 23 500 til eldste sønn,
''Reidar Trevland '' 1946–. F. 1912, g. 1936 m. Borghild Skjelland, f. 1913, datter av Hans Kristoffersen Skjelland og hustru Elise Johansdatter. Barn: 1. Anne Elise, f. 1937, g. m. Anton Næss, Høyjord, f. 1926. 2. Hans, f. 1946, g. m. Reidun Lund, Tjølling, f. 1950. 3. Åse, f. 1948, g. m. Reidar Gulliksen, Hovland, Tjølling, f. 1943. 4. Helge, f. 1955, d. 1978 som FN-soldat i Libanon. Reidar Trevland har hatt mange offentlige tillitsverv; han var i flere år formann i forsorgsstyret, og han var formann for Goksjø og Storelvs sienkningslag; har vært medlem av styret i Sandar Meieri.
Bnr. 1 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,81. Gården har 96 mål innmark og 313 mål skog, beliggende nord og øst for eiendommen, mest barskog. Ca. 155 mål skog er solgt fra til Trevland ysteri. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Den tidligere husmannsplassen Saga er solgt til sjøl-eige, Mivedal er solgt til Berge, Tangen og Engene til Nordistua. I Vassenga er de tatt opp ca. 20 mål etterat Goksjø ble senket første gang; det ble tidligere brukt til havn.
Utskilt fra bnr. 1 i 1863, da Nedistua ble delt mellom de to eiere. Bnr. 2 gikk til
''Mathias Andersen '' 1863–73. F. 1843, g. m. Anne Marie Larsdatter Torrestad, f. 1842. Barn, f. på Trevland: 1. Alvilde Lovise, f. 1868. 2. Andrine, f. 1872. Ved skjøte tgl. 1873 solgte Mathias gården til følgende bruker, kjøpte så 1874 av Osmund Pedersen Gallis en part på Mellom Horntvedt og flyttet dit; flere barn på Horntvedt.
''Anders Olsen '' Vestre Skorge 1873–77. Anders' personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). Ved skylddeling 1876 utskilte Anders størsteparten av gården som eget bruk og overdro det til svigersønnen Kristian Kristiansen (se bnr. 3). Ved skjøte tgl. 1877 overdro Anders resten av bnr. 2 (i skjøtet kalt «Vassenga og Saga») til sønnene Karl Anton og Ole. Anders døde 1878 på Skorge, hvor han hele tiden hadde bodd.
''Karl Anton og Ole Anderssønner '' Vestre Skorge 1877–85. Deres personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). I 1884 utskiltes fra bnr. 2 en del av Nordre Saga (se bnr. 4). De solgte resten (skyld 15 øre) ved skjøte tgl. 1885 for kr. 350 til
''Abraham Abrahamsen Trevland '' 1885–1900. Abrahams personalia, se ndfr. (bnr. 5). Deretter gikk restparten over til sønnen Hans Abrahamsen og har senere vært sammenføyd med bnr. 6 (s.d.) og hatt samme eier som dette.
Utskilt fra bnr. 2 i 1876. Eget bruk 1876–93.
''Kristian Kristiansen '' 1876–79. F. ca. 1853, g. 1876 m. ovennevnte Anders Olsen Skorges datter Olava Andrine, f. 1855. Barn på Trevland: 1. Josefine Anette, f. 1878. 2. Marie Paulette, f. 1880. Kristian oppga snart bruket og dro til Amerika. Han solgte 1879 til Ole Eliassen. Bruket ble deretter kjøpt av Hans Rasmussen (se ovfr., bnr. 1), og ved skjøte tgl. 1893 gikk det for kr. 5000 til sønnen Rikard Hansen (se ovfr.). Senere har bnr. 3 vært sammenføyd med bnr. 1 og hatt samme eiere som dette.
Ved skylddelinger er fra bnr. 3 utskilt følgende parter: i 1906 bnr. 15 (s.d.), i 1908 bnr. 16, «Villaåsen» (s.d.), s.å. bnr. 17, «Vestre Mivedal» (gikk til Berge, gnr. 105, bnr. 3), i 1944 bnr. 22, «Granbu» (s.d.) og i 1946 bnr. 23 (s.d.).
Bnr. 4 ble utskilt fra bnr. 2 i 1884 og av Karl Anton og Ole Anderssønner ved skjøte tgl. s.å. solgt for kr. 1200 til
''Ivar Johansen Myhre Myhr''e 1884–92. Han var fra Rismyr og fikk senere et bruk der (hans personalia, se gnr. 102, bnr. 3). Ivar solgte parten ved skjøte tgl. 1892 for kr. 1200 til
''Johan Kristian Ingebretsen '' 1892–98. Han var fra Brekke og hadde tidligere hatt et bruk på Sti (hans personalia, se gnr. 108, bnr. 3). Johan Kristian kjøpte i 1895 (tgl. 1896) av Rikard H. Trevland for kr. 1600 en part (bnr. 8, s.d.) som s.å. var utskilt fra bnr. 1 og ble lagt inntil bnr. 4. Bnr. 4 og bnr. 8 har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. Han solgte ved skjøte av 1898 (tgl. 1899) bnr. 4 og 8 for tils. kr. 3800 og opphold til sønnen
''Karl Johan Kristiansen '' 1898–1909. F. 1858 på Sti. G. m. Olava Matilde Kristiansdatter fra Tveitan, f. 1875. Faren, Johan Kristian, døde 1908. Året etter solgte Karl Johan Nordre Saga for kr. 6700 til følgende bruker. Han bodde senere i Klopprønnningen, Hvitstein-sentralen og Bakkane, hvor han døde.
''Peder Andreassen Rismyhr '' 1909–23. F. 1880 i Brekke-Dammen (se gnr. 104, bnr. 4), d. 1963. G. m. Anna Petrine Andersen, f. 1881, d. 1923, datter av Hans Andersen, Skarpesno, Gudbrandsdalen og hustru Olava, fra Bragenes i Østerdalen. Peder var hvalskytter og farte mye på Peru-kysten og Chile; var utenlands i ca. 30 år. Han slo seg ned hjemme i 1953. Barn: 1. Gudrun, f. 1905, g. 1) 1927 m. Ragnvald Myhre, f. i Fon 1906; sønnen Torbjørn f. på Holand 1927. Ekteskapet oppløst. G. 2) 1947 m. Tolf Trevland, f. 1910, se ndfr. Ragnvald Myhre ble gårdbruker på Holmen i Hedrum og gift på ny med Sigrid Hauggrav fra Vinje. 2. Margit, f. 1906, g. 1928 m. Einar Edvardsen Stampa, Hedrum; de kom til Vestre Gallis (se gnr. 100, bnr. 3). 3. Alf, f. 1908, g. 1933 m. Karin Skorge (se Østre Skorge, gnr. 115, bnr. 1). 4. Oddmund, f. 1910, g. m. Magna Stampa. 5. Harald, f. 1914, g. 1934 m. Magna Gaasholt, f. 1916. Peder A. Rismyhr solgte i 1923 Nordre Saga til
''Oskar Svartsrød '' 1923–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3), hvor han bodde i sine siste år. Etter Oskars død 1952 gikk Nordre Saga ved skjøte tgl. 1954 for kr. 15 000 over til svigersønnen
''Johannes Jensen '' 1954–68. Johannes, som var baker, var f. 1914, d. 1968. G. m. Oskar Svartsrøds datter Astrid, f. 1927. Etter Jensens død gikk bruket over til enken.
Bnr. 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,30. Bruket har ca. 60 mål innmark og ca. 50 mål skog, beliggende øst for husene, mest barskog. Bnr. 8 hadde opprinnelig vært husmannsplass, se ndfr. under Husmenn. En større del av eiendommen ble i 1965 tatt til skoletomt og i 1975 en del til pensjonistboliger og boligfelt.
Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Heromhandlede bnr. 5 gikk til
''Hans Iversen '' (Bjørndal) 1856–72. Hans personalia, se Bruk 2. Hans Iversen døde i 1872, og enken Ingeborg Andrea Abrahamsdatter satt så med gården til 1876, da hun for kr. 12 000 solgte til
''Abraham Abrahamsen Abrahamse''n 1876–1920. F. på Gallis 1850, d. 1930. G. 1876 m. Inger Helene Andersdatter fra Nedistua Trevland, f. 1851, d. 1930. Barn: 1. Hans, f. 1877, ble bruker på en annen Trevlandgård, bnr. 6 (s.d.). 2. Anders, f. 1879, meierist (Solør), g. 1902 m. Hanna Mathea Johansdatter Berg fra Gran pr. gj., f. 1881. 3. Anton, f. 1882, bodde lenge i Sandefjord. 4. Ingeborg, f. 1885, g. 1912 m. Aksel Hasås. 5. Maren, f. 1888, g. 1921 m. Anders Iversen Nomme. 6. Konstanse, f. 1891, d. 1964, bodde på Nanset i Hedrum; ugift. 7. Asbjørn (tvilling), f. 1894, overtok gården, se ndfr. 8. Helga, f. 1894, g. 1920 m. Olav Trollsås. Abraham Abrahamsen kjøpte i 1885 også bnr. 2 (s.d.) og i 1888 bnr. 6 (Søistua, s.d.); disse bruk hadde han til 1900. I 1898 kjøpte han av Rikard Hansen Trevland en part, «Tangen» (bnr. 10, s.d.); parten har senere vært forenet med bnr. 5 og fulgt dettes eiere. S.å. utskilte Abraham bnr. 11 til Trevland ysteri. I 1902 utskikes «Sagskogen» (bnr. 12); ved skjøte tgl. 1903 ble parten solgt til Karl E. Dalen (Brekke) og har siden fulgt Brekke-Dalens eiere. I 1904 ble utskilt en liten part, «Vonheim» (bnr. 13) til Kodal Ungdomslag, og i 1906 utskiltes «Fossheim» (bnr. 14). Året etter kjøpte Abraham av Rikard Hansen en part (bnr. 15), som siden har vært forenet med bnr. 5. Ved skjøte tgl. 1920 solgte han bnr. 5, 10 og 15 for kr. 15 000 til sønnen
[[Fil:106.005.001.jpg|mini|400px|Nordistua på Trevland.]]
Asbjørn Trevland 1920–59. F. 1894, d. 1968, g. 1920 m. Margit Larsen, f. 1891 i Sandar, d. 1975, datter av ingeniør Thorvald Larsen. Barn: 1. Inger Helene, f. 1922, jordmor og misjonær i Etiopia, ugift. 2. Tordis, f. 1923, husstellærer, g. m. emissær Hans Bergkåsa, bopel Hagalia, Hedrum. 3. Ingeborg, f. 1925, hjemmeværende på Trevland, ugift. 4. Abraham, f. 1928, overtok etter faren, se ndfr. 5. Karen Anne, f. 1934, g. m. kjøpmann Einar Slåtta (død), bopel Nanset, Hedrum. 6. Torvald, f. 1935, industriarbeider, g. m. hjelpepleier Anni Merete Askjem, bopel Svartsrød, Kodal. Asbjørn Trevland utskilte i 1932 en part, «Olldal» (bnr. 21, s.d.), som han solgte til broren Hans A. Trevland. Asbjørn Trevland har hatt kommunale tillitsverv. Han overdro i 1959 gården for kr. 48 000 til sønnen
''Abraham Trevland '' 1959–. F. 1928, g. 1954 m. Edle Gjone, f. 1935.
Bnr. 5, 10 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,60. Gården har 85 mål innmark og 175 mål skog, beliggende nord for eiendommen, vesentlig barskog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Etter 1950 er utskilt endel boligtomter, i 1956 idrettsplassen, i 1965 et boligfelt.
===Bruksnr. 6 (Søistua)===
Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, ''Hans Iversen og Peder Sørensen'', hver sin del. Bnr. 6 gikk til
''Peder Sørensen '' (Trollsås) 1856–69. Hans personalia, se ovfr. under Bruk 2. Peder døde 1869, og gården ble drevet videre av enken
''Anne Marie Olsdatter '' 1869–78. Hennes personalia, se ovfr. under Bruk 2. Ved gårdsdriften hadde hun også hjelp av sine to sønner Søren Martin og Rikard Olaf og datteren Inger Marie. Hun drev også noe skipsrederi. Ved skiftet etter Peder Sørensen i 1878 ble bruket for kr. 12 800 utlagt til sønnen
''Søren Pedersen '' 1878-88. F. 1858, d. 1918. G. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød i Kodal. I 1881 utskiltes fra gården bnr. 7 (Søndre Saga), s.d. Søren og Else Andrea fikk på Trevland (1.) datteren Magnhild, f. 1886, d. 1953; g. m. Carl Rød (Reed) fra Fon, de utvandret til Tacoma i staten Washington, USA. I 1888 flyttet Søren til Nordre Myre i Fon, hvor de øvrige 7 barn ble født: 2. Sigrid, f. 1888, g. 1918 m. kjøpmann Sigurd Antonsen Tutvedt, Hedrum. 3. Aasvald, f. 1891, gbr. på Lefsrød i Kodal, g. 1944 m. Jenny Gaasholt fra Bjørndal i Kodal. 4. Peder, f. 1895, d. 1910. 5. Arne, f. 1899, G. 1924 m. Hjørdis Kamilla Kranstad, f. 1901 på Sulutvedt; overtok farens gård på Ende i Fon. 6. Steinar, f. 1901, kjøpmann på Sørby i Skjee. 7. Ruth, f. 1903, d. 1944, g. 1927 m. gbr. Ivar Bjørndal, Kodal. 8. Ragnvald, f. 1906, gbr. på Holmen i Hedrum, g. 1) m. Gudrun Rismyhr, 2) m. Sigrid Hauggrav fra Vinje. I 1910 flyttet Søren til Krok i Hobøl og i 1915 til Ende i Fon. Da han i 1888 flyttet fra Trevland, solgte han gården til brukeren på bnr. 5,
[[Fil:106.006.001.jpg]]
Søren Trevland.
''Abraham Abrahamsen '' 1888–1900. Hans personalia, se ovfr. under bnr. 5. Bnr. 2 (se ovfr.), som Abraham hadde kjøpt tidligere, ble nå slått sammen med bruksnr. 6; de to bruk har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. I 1900 overdro Abraham garden til sin eldste sønn,
''Hans Abrahamsen '' 1900–41. F. 1877, d. 1941. G. 1900 m. Hella Andrine Andersdatter Hvitstein, f. 1874, d. 1960. Barn: 1. Ingrid, f. 1902, g. 1936 m. hvalf. Peder Trollsås, f. 1907 (se bnr. 21). 2. Arne, f. 1905, overtok gården, se ndfr. 3. Tolf, f. 1910, g. 1947 m. Gudrun Myhre, f. 1905. Har gården Gunnerød (gnr. 69, bnr. 1 og 9) i Hedrum; bor på Skogheim i Kodal (gnr. 121, bnr. 11). Hans Abrahamsen kjøpte i 1932 av Asbjørn Trevland en part, hvor han bygde hus og drev forretning (se bnr. 21). Var 1918 – 31 styremedlem i Andebu Brannkasse, 1915 – 40 forsitanderskapsinedlem i Andebu Sparebank og 1924 – 41 medlem av bankens styre. Etter Hans' død fikk enken uskiftebevilling.
''Hella Trevland '' 1941–47. Hun hadde i disse åra både gården og forretningen og fortsatte driften sammen med sine barn. Ved skjøte tgl. 1947 solgte Hella bnr. 2 og 6 for kr. 13 000 + husvær m. v. (for selgersken verdsatt til kr. 500 pr. år) til eldste sønn,
''Arne Trevland '' 1947–. F. 1905, g. 1946 m. Astrid Kristine Ådne, f. 1915. Barn: 1. Hans Arne, f. 1947, g. m. Laila Eftedal, f. 1945. 2. Else, f. 1951, g. m. Nils Skjelbred, Høyjord.
Bnr. 2 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,18. Gården har 75 mål innmark og 175 mål skog, mest barskog. Skogen består av tre adskilte stykker, ett nordvest for husene, de andre to syd for dem. Inngjerdet hage med litt frukttrær og bærbusker.
Ble utskilt fra bnr. 6 i 1881 og av Søren Martin Pedersen for kr. 2300 solgt til
''Håvald Olsen Svartsrød '' 1881–1915. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Håvald solgte ca. 1898 et skogstykke (Sagskogen, bnr. 9) av Saga til Kristian Jakobsen Rismyhr. Sønnen Oskar brøt opp det meste av jorda i Søndre Saga i åra 1900–1915. Det var også landhandel her. Peder Rismyhr handlet ca. 2 år, Jørgen Riis også en kort tid. Etter Håvald Svartsrøds død 1915 gikk bruket over til sønnen
''Oskar Svartsrød '' 1916–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Oskar var smed, hadde gått i lære hos Nils Liverød. Han bodde 1923–48 i Nordre Saga og fra 1948 til sin død i Svartsrød. Forretningen ble 1916–53 drevet av Hilda Berge (f. 1888, d. 1953), som leide hus her. Hun var datter av Edvard Helgesen Berge. Etter Oskars død 1952 hadde enken Alma bruket noen år, hvoretter det gikk over til eldste sønn
''Håvald Svartsrød '' 1957–. F. 1924, g. 1957 m. Arna Andreassen Gallis, f. 1936. Håvald er møbelsnekker og har innredet smia til snekkerverksted. Jfr. Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3).
Bnr. 7 har 20 mål innmark og 30 mål skog, mest barskog. Noen frukttrær. En stor del av eiendommen er nå parsellert ut til boligtomter.
===Bruksnr. 9, Sagskogen (skyld 16 øre)===
Utskilt fra bnr. 7 ca. 1898 og av Håvald Svartsrød solgt til ''Kristian Jakobsen Rismyhr''. Parten har senere fulgt denne Rismyrgården (se gnr. 102, bnr. 2 og 4).
===Bruksnr. 10, Tangen (skyld 48 øre)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1898 og av Rikard Hansen solgt s.å. til ''Abraham Abrahamsen '' for kr. 1450. Parten har senere fulgt bnr. 5 (s.d.) og har hatt samme eiere som dette.
(skyld mark 1,07)
Kodal Ysteri ble opprettet 1883 av ''Hans Rasmussen Trevland, Edvard Hansen Trevland og Abraham A. Trevland''. Det var anlagt for ysting av jarlsbergost, men gikk i 1886 over til ysting av gaudaost. Kodal Ysteri skal være det første ysteri i landet som laget gaudaost, og det var Edvard Trevland som lærte Kristian Kolkinn teknikken med å produsere denne ostetypen. I 1887 overtok Edvard ysteriet alene.
''Edvard Trevland '' var f. på Trevland 1862 (sønn av Hans Rasmussen), d. 1912. G. 1888 m. Johanne Marie Pedersdatter fra Lønn i Vivestad, f. 1854, d. 1919. Barn: 1. Haakon, f. 1888, d. 1963, g. 1920 m. Anna Kristine Brekke, f. 1897. De kom til Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). 2. Peder, f. 1890, g.m. Kirsti Galteland, f. i Setesdalen. Meieri-eier, Bø i Telemark, senere bestyrer for Einar Klavenes, så industriarbeider på Vera. Bopel V. Rød, Sandefjord.
[[Fil:106.011.001.jpg|mini|Edvard Trevland og h. Johanne Marie Pedersdatter.]]
3. Kolbjørn (tvilling), f. 1892, g. m. Aagot Aasen. Meierieier Kodal Ysteri til 1927, drev senere meieriutsalg i Sandefjord. Flyttet så til Ringshaug, hvor han døde. 4. Magnhild, f. 1892, g. 1917 m. Einar Johansen Klavenes, f. 1890 i Sandar, d. 1971; han overtok senere ysteriet, se ndfr. 5. Sverre, f. 1894, g. 1919 m. Aslaug Hvitstein (datter av Oskar Jakobsen), f. 1900. Drev Sem Ysteri fra 1918 til det ble nedlagt i 1952. 6. Astrid, f. 1896, d. 1962, g. 1927 m. Johan Martin Osmundsen Østre Hasås, f. 1885, d. 1942. De hadde gård på Nedre Prestbyen (s.d.). – Edvard Trevland drev også landhandel. Ved skjøte tgl. 1909 kjøpte han av Rikard H. Trevland skogparten «Villaåsen» (bnr. 16, s.d.). Fra 1909 eide han også Sem Ysteri. Etter Edvards død 1912 gikk hans eiendommer over til enken
''Johanne Trevland '' 1912–19. Hennes personalia, se ovfr. I 1918 solgte hun Sem Ysteri til sønnen Sverre (se ovfr.). Johanne døde 1919, og Kodal Ysteri m. v. gikk så over til tre av sønnene, Peder, Kolbjørn og Sverre Trevland 1919–27. Disses personalia, se ovfr. De solgte i 1927 videre til sin svoger
''Einar Klavenes '' 1927–51. F. 1890, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. Ysteriet ble nedlagt 1951. Klavenes eide fra 1940 også en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7, s.d.).
Ysteribygningen brant i 1970. Ny industribygning bygd 1971. Hovedbygningen og jorda ble 1967 solgt til Peder Trollsås. Skogen er solgt til Sverre Trevland.
===Bruksnr. 12, Sagskogen (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1902 og ved skjøte tgl. 1903 av Abr. Abrahamsen solgt for kr. 400 til ''Karl Eriksen Dalen'', eieren av Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). Parten har senere fulgt Brekke-Dalen og hatt samme eiere som dette.
===Bruksnr. 13, Vonheim (skyld 1 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1904 og solgt til ''Kodal ungdomslag''.
[[Fil:106.013.001.jpg]]
Utskilt fra bnr. 5 i 1906 og av Abr. Abrahamsen solgt til
''Jørgen E. Riis '' 1906–40. Han hadde tidligere hatt et bruk på Øvre Rismyr (gnr. 102, bnr. 1, s.d.; der finnes også hans og famliens personalia). Jørgen Riis var sersjant og senere furer, drev også som skomaker. Det var også landhandel på Fossheim til 1912. I 1919 ble utskilt og frasolgt en part, «Sagfoss» (bnr. 19,, s.d.). I 1920 ble kjøpt inntil parten «Saga» (bnr. 20, s.d.). Etter Jørgen Riis' død i 1940 ble Fossheim overtatt av sønnen
''Erik Riis '' 1940–45. Hadde bodd sin lengste tid i «Sagfoss» (bnr. 19, s.d.; der finnes også hans og familiens personalia). Erik Riis døde i 1945, og eiendommen gikk så over til enken
''Oliva Tjærandsen '' 1945- 57. Hun overdro 1957 parten til sønnen
''Ove Riis '' 1957–. F. 1923, g. m. Ragna Elfrida Berge, f. 1933.
Bnr. 14 har 19 mål innmark og 19 mål skog. Inngjerdet frukthage.
===Bruksnr. 15 (skyld 20 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1906 og ved skjøte tgl. 1907 for kr. 1000 solgt av Rikard H. Trevland til ''Abraham Abrahamsen''. Parten har siden fulgt bnr. 5 og 10 og hatt samme eiere som disse.
===Bruksnr. 16, Villaåsen (skyld 72 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1908 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1500 av Rikard H. Trevland til ''Edvard Trevland''. Parten, som utgjør ca. 155 mål skog, dannet en enhet sammen med bnr. 11 (s.d.) inntil den i 1965 ble solgt for seg til Sverre Trevland (se ovfr.). Han overdro i 1974 parten til sønnesønn ''Kolbjørn Trevland'', Sem.
===Bruksnr. 17, Vestre Mivedal (skyld 25 øre)===
Utskilt 1908 fra bnr. 3 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1200 av Rikard H. Trevland til ''Edvard Berge''. Parten har senere fulgt denne Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.) og hatt samme eiere som den.
===Bruksnr. 18, Østre Mivedal (skyld 25 øre)===
Utskilt 1908 fra bnr. 1 og solgt til ''Edvard Berge''. Parten har senere fulgt Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.).
Utskilt fra Fossheim (bnr. 14) i 1919 og av Jørgen E. Riis solgt til sønnen,
''Erik Riis '' 1919–40. F. 1886, d. 1945. Hadde tidligere bodd i Dalen (Svartsrød). G. m. Oliva Tjærandsen, f. 1892 på Hystad i Sandar. 11 barn: 1. Jørgen, f. 1913, drev 1935–44 en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 2, s.d.; der gis Jørgens personalia), flyttet deretter til Sandar. 2. Marit, f. 1915, g. 1) 1936 m. Harald Dalen (personalia, se V. Hallenstvedt, bnr. 9); ektesk. oppl. 2) m. gbr. Trygve Haugan, Eik, Slagen. 3. Tore, f. 1917, se bnr. 24. 4. Tjærand, f. 1920, overtok Sagfoss, se ndfr. 5. Einar, f. 1921, snekker, g. m. Birgitta Olava Steen, f. 1923. Bopel Hystad, Sandefjord. 6. Ove, f. 1923, overtok Fossheim, se ovfr. (bnr. 14). 7. Erling, f. 1925, maskinfører, Kodal. G. m. Oddveig Knutsen, f. 1933. 8. Torgeir, f. 1927, maskinfører, Kodal. G. m. Elsa Prestbøen, f. 1937. 9. Gunbjørn, f. 1929, verkstedsdreier, Hasle, Sandefjord. G. m. Astrid Synnøve Antonsen, f. 1938. 10. Helge, f. 1932, bygningsarbeider, Kodal. G. m. Henny Paulsen, f. 1936. n. Unni, f. 1936, g. m. rørlegger Øystein Hermansen, Lasken, Sandefjord. – Erik Riis var småbruker og snekker. I Sagfoss satte han opp huser og snekkerverksted, som i førstningen ble drevet av vasshjul i fossen. Fra gammelt hadde det vært åleslede i fossen. Den var opprinnelig en herlighet under Trevland, kom så til bnr. 7, Saga (Håvald og Oskar Svartsrød) da det ble utskilt, og senere til Jørgen og Erik Riis. Erik Riis hadde den alene på slutten. Da faren var død i 1940, overtok Erik Fossheim og solgte samtidig Sagfoss til sønnen
''Tjærand Riis'' 1940–. Snekker, f. 1920, g. 1945 m. Synnøve Strandskog, Hvitstein. Barn: 1. Turid, f. 1947. 2. Margaret, f. 1950. 3. Arve, f. 1953. 4. Bjørn Olav, f. 1958.
===Bruksnr. 20, Saga (skyld 1 øre)===
Utskilt fra bnr. 7 i 1920 og lagt inntil Fossheim (se ovfr., bruksnr. 14). Eies nå av ''Tjærand Riis''. Sammenføyd i 1995 med bnr. 19.
===Bruksnr. 21, Olldal, "Trollsåsveien 128 & 130" (skyld 1 øre)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1932 og av Asbjørn Trevland solgt til ''Hans A. Trevland '' for kr. 300. Han satte opp hus her og drev forretningen Hans A. Trevland A/S til sin død i 1941. Deretter var enken ''Hella Trevland '' innehaver en tid, så overtok barna ''Ingrid og Tolf Trevland'', hvoretter Ingrids mann, ''Peder Trollsås '' ble innehaver. Peder (f. 1907) og Ingrid (f. 1902) har datteren Liv, f. 1938, g. m. ''Øivind Liverød'', f. 1936, som i 1970 overtok eiendommen og nå driver forretningen Hans A. Trevlands eftf.
==== Trollsåsveien 128 ====
16.06.2010 - Er solgt til ''Lisbet Andersen Nordbotten ''
Omfatter også:
Trollsåsveien 128 (Gnr 106, bnr 21, seksjon 3)
04.05.2004 - Solgt til ''Heso Invest Da ''
23.01.2002 - Er overdratt fra Øivind Liverød til ''Liv Liverød''
==== Trollsåsveien 130 ====
18.02.2014 - Solgt fra Lisbet Andersen Nordbotten til ''Erling Andreas Ellingsen og Kari Øllegård Askjem Ellingsen''
===Bruksnr. 22, Granbu (skyld 4 øre)===
===Bruksnr. 23, Rønningen (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1946. ''Eier Oddvar Mørk.''
===Bruksnr. 24, Granum (skyld 4 øre)===
Utskilt fra bruksnr. 14 i 1946/47. Bebygd og eies av ''Tore Riis '' f. 1917, snekker, g. 1944 m. Ragnhild Liverød. Barn: 1. Jan Erik, f. 1945. 2 Kjell, f. 1950.
21.05.1947 - Etablert til ''Tore og Olivia Riis '' fra bnr. 14
14.07.1986 - Solgt til ''Arthur Grude ''
17.10.2002 - Solgt til ''Jan Erik Riis''
28.01.2008 - Solgt til ''Vibeke Riis og Espen Ueland ''
05.11.2013 - Solgt til ''Espen Ueland''
===Bruksnr. 25, Høgtun (skyld 4 øre)===
Utskilt fra bnr. 16 i 1949. Her ble satt opp hus av meierske ''Åsta Enstad'' (fra Trøndelag). G. m. ''Olav Jensen Trollsås'', som overtok eiendommen i 1965 etter hustruens død.
25.03.1982 - Solgt til ''Erling Gjermundrød''
07.11.1988 - Solgt til ''Arild Andersen''
===Bruksnr. 26, Sagvoll (skyld 4 øre)===
20.12.1949 - Etablert til ''Lars Jensen''
30.11.1959 - Solgt til ''Arne Hjorteset''
30.06.1975 - Solgt til Tor ''Arnold Gulliksen''
30.06.1975 - Solgt til ''Andebu Kommune''
===Bruksnr. 27, Trollheim Rismyrveien 3 - (skyld 2 øre)===
20.06.1953 - Etablert av ''Olav Rismyhr '' fra bnr. 9
Feb. 1959 - Solgt til ''Olav og Laila Konstance Gaasholt''
Aug. 1983 - Solgt til ''Vidar Andersen og Solfrid Andersen''
22.07.2005 - Solgt til ''Lisset Rina Valverde Huari og Jørn Are Lolland''
===Bruksnr. 28, Tangen (skyld 5 øre)===
9 144

redigeringer

Navigasjonsmeny