Trevland

106. Trevland

Navnet uttales tre'vvlænn. I sin eldste kjente form skrives det Þrifland. Ifølge Rygh N G må første ledd i navnet være gno. Þríf «lykke, velferd», som henger sammen med verbet Þrifast «trives, ha fremgang», og Trevland må da bety «en trivelig gård». Skrives 1390 Þrífland, 1459 Trifland, 1528 Trifland(t), 1600 Treffland, 1664 Threffland, 1723 Trefland, 1801 og senere Trevland.

Oldtidsminner. På Trevland er funnet en steinkølle fra steinalderen og en tynn-nakket steinøks fra steinalderen. Den siste er meget stor og fantes i et grustak på ca. 50 cms dyp; den skal være særlig interessant fordi den muligens skriver seg fra et gravfunn. Begge funn er oppbevart i Universitetets oldsakssamling, Oslo.

Bålag. Nedistua: De andre Trevland-gårdene, Svartsrød, Berge, Trollsås og Sti (i eldre tid muligens også Holand og Lefsrød). – Søistua: De andre Trevlandgårdene, Trollsås, Sti, Berge, Svartsrød, Søndre Lefsrød. – Nordistua: De andre Trevlandgårdene, Svartsrød, Sti, Berge og Bommerhus.

Skylden. Trevland var fullgård og den gamle skyld var i skpd. tunge og i skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble skylden økt til 1 skpd. 2 ½ lispd. og 1 skinn, siden ytterligere forhøyd til 1 skpd. 14 lispd. og 1 skinn; men den opprinnelige skyld finnes ofte angitt senere også. 1838: 9 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 19 mark 5 øre.

Trevland hadde som underbruk Gåsnes og Fossen (Saga).

Gården var under Den store nordiske krig utlagt til dragonkvarter.

Husdyr, høyavling og utsæd.

Matrikulerte bruk.

• 1838: 2.
• 1888: 7.
• 1904: 13.
• 1950: 25.

Antall personer.

• 1711: 2.
• 1801: 11.
• 1845: 25.
• 1865: 25.
• 1891: 36.

Andre opplysninger.

• 1626: En flomsag og en kvern.
• 1661: Granskog til sagtømmer og småhuggen last. En liten bekkesag på Fossen ødegards eie; sammesteds en liten kvern hvorpå kan males til husbehov, og desforuten kan årlig inntjenes 2 tønner mel i toll av fremmed maling.
• 1667: Intet rydningsland; pålagt å plante humlehage. Gården har rett til snørefiske etter småfisk i Goksjø. På Fossen et lite ålefiske.
• 1723: Skog til kull-og lastebruk. En bekkekvern, hvorpå males for almuen. 2 husmenn.
• 1751: Innengjerdes kan ryddes åker til ca. 1 t sæd.
• 1803: Jordsmonnet består av mold og skarp leire, er våtlendt og koldt. Havn til gårdens besetning og fornøden skog. Gården har både flomsag og flomkvern til bygdens fornødenhet.
• 1820: Trevlandgårdene har litt skog og har sag og kvern i fellesskap.
• 1865: Jorden, som er godt dyrket, er mest av middels beskaffenhet, men en del av inmarken lider betydelig av vann. Årligårs kan av gran og furu selges for tils. 69 spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751 at den består av «berg-og jordskog om hinannen». Bergskogen består bl. a. av tollfuru og gran som til dels er fullvoksen til hustømmer, til dels sammen med bjerk og osp kan brukes til kullved. I jordskogen finnes, foruten en del unge boketrær, også her gran, fullvoksen til sag- og bygningstømmer, samt forskjellig skog egnet til kullved. Jordskogen er av god vekst, skogen ellers av måtelig eller liten vekst. Ingen eikeskog. Til plassen Fossen (d.v.s. Saga) er også noe gran-, bok- og bjerkeskog, hvorav en del er fullvoksen til hustømmer, noe gran passe til sagtømmer, og noe bjerk til kullved. Boketrærne er ikke til annet enn husbrenne. Årligårs kan av denne skog utbringes 30 lester kull, foruten bygningstømmer, brenne og gjerdefang.

Eiere

Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i senmiddelalderen: Ved en forretning holdt på Istre i Tjølling i 1390 hører vi at Olav Arneson og hans hustru Joron Thorgeirsdotter har solgt 8 laup land i Trevland til Anders Sveinsson (D N II, s. 400). Og ved en handel på Tørrklepp i Våle i 1459 selger Bjørn Tordson 3 aurabol jord i Trevland til Gunnar Halleson (D N IX, s. 181). Vi kjenner så ingen ting til eierforholdet før først på 1600-tallet. Oppsitteren eier da henved halvparten av gården, men etter hvert øker brukerens anpart, og fra ca. 1635 og ut århundret er oppsitterne eiere av hele Trevland, en av dem endog meget velstående. Første del av 1700-tallet eies gården av en utbygding, Helge Haugan (Haugene) i Stokke, men etter hvert erverver brukerne igjen stadig større parter, inntil de henved år 1800 helt ut er blitt eiere av sine bruk. Se forøvrig under Brukere.

Brukere

Svend var bruker på Trevland i 1528; om han eide noe i gården, vet vi ikke. Vi kjenner så ikke navn på de følgende brukere før 1593. Da heter oppsitteren

Torsten, som nevnes igjen 1604 og 1615, men er død i 1621. I 1615 eier han i Trevland 8 lispd. (henved halve gården), men dessuten mindre parter i Bås i Botne, Manum i Sem, Hønnerød i Sandar samt 18 mk. smør i Horntvedt i Skjee. I 1617 ser vi at Ølver Hillestad i Botne eier 1 ½ lispd. i Trevland og Tormod Serkland i Våle 3 lispd. Torsten ser ut til å ha vært gift to ganger.

Kari, Torstens enke, står som bruker i 1621 og har gården til 1635. Hun holder full-lønnsgutt og skjærer mye på saga. En oversikt over hennes jordegods fra 1624 viser at hun foruten 7 ½ lispd. i Trevland og mindre parter i Meum på Nøtterøy og i Hønnerød i Sandar har utvidet sin lodd i Horntvedt til 2 bpd. 3 mk. smør. Dessuten eier døtrene Anne og Kari 5 lispd. tunge i Trevland, og «5 piger til» (visstnok stedøtre) eier 1 bpd. smør i Megården på Tjøme. Kari døde 1645, men 10 år tidligere hadde hun overgitt Trevland til svigersønnen,

Ingebret Paulssøn 1635–69. Ingebret var fra Åsrum i Hedrum og var 1635 blitt g. m. Kari Torstensdatter. Åsrumslekten var på denne tid Hedrums rikeste bønder. Kort etter Ingebret var kommet til Trevland, skatter han av jord til 5–6 bpd. smør. Han har da innløst nesten hele gården og eier dessuten Trevlandfolkets tidligere lodder i Horntvedt, Hønnerød og Megården. Alt 1639 eier han hele Trevland, og i årene som følger erverver han stadig mere jordegods. I 1645 oppføres han med 1 tjenestedreng og 3 tjenestepiker. Ca. 1650 arvet han sin far, Paul Åsrum, og i 1660 ser Ingebrets jordliste slik ut:

Trevland

1 skpd. tunge

Østre Skorge (hele)

6 bpd. smør

Øvre Holand (hele)

2 bpd. smør

i Søndre Trollsås

1 ½ bpd. smør

i Ljøsterød

9 skinn

Mellom Horntvedt i Skjee (hele)

6 bpd. smør

i Stein i Skjee

3 bpd. smør

Lofterød i Sandar (hele)

2 huder

i Megården på Tjøme

1 bpd. 14 mk. smør

i Hønnerød i Sandar

12 mk. smør

i Domholt i Eiker

20 mk. smør

i Butland i Eiker

7 ½ lispd. tunge

Dette gir til sammen en skyldverdi på 21 bpd. 10 mk. smør, 1 skpd. 7 ½ lispd. tunge, 2 huder 9 skinn, eller omregnet til smørskyld bortimot 30 bpd. smør. Dermed er Ingebret Trevland rykket opp til å bli Andebus rikeste mann på 1600-tallet når det gjelder jordegods (nærmest ham kommer lensmann Jakob Kjærås, Even Torp og Lars Hundsrød), og heller ikke i de andre bygdene i Brunla len var det visst noen annen bonde som nådde opp mot Ingebret. Lorens Berg mener det særlig var skogsdriften han skaffet seg sine midler på, og dessuten drev han pengeutlån i betydelig omfang; han later til å ha vært en dyktig, men grei og ærlig forretningsmann. Det var også sjelden Ingebret hadde noe utestående med myndighetene. I 1663 ble han dog dømt til å betale en mulkt på 15 rdl. til Skolis eier, sogneprest Christian Dop i Sandar, for å ha satt ut to åleruser i Skoli-elvas øverste og smaleste strek «lenger enn som til midtstrøms».

Mot slutten av sitt liv ordnet Ingebret det slik at han kunne overlate sine 4 barn én stor gård hver. Derfor kjøpte han Hagenes (med underbruket Gunnerød) og valgte av sine øvrige eiendommer ut Østre Skorge og Mellom-Horntvedt foruten Trevland. Øvre Holand, Lofterød og parten i Søndre Trollsås beholdt han; resten kvittet han seg med. Barn som vokste opp: 1. Torsten, f. 1637, fikk Trevland, se ndfr. 2. Hans, f. 1640, fikk Hagnes og Gunnerød som han drev til sin tidlige død 1669; var g. m. Helvig Henriksdatter Fjære, som døde omtrent samtidig med Hans (mere om dem, se L. Berg, Hedrum, s. 323). 3. Hans Lo, f. 1643, fikk Østre Skorge (s.d.). 4. Signe, fikk Mellom-Horntvedt. Hun var først g. m. Ole Ellefssøn Melau i Hedrum; fra 1670 bygslet de Hagnes. Her døde Ole, og Signe giftet seg igjen med Jakob Evenssøn Torp; de flyttet 1679 til Horntvedt.

Både Ingebret og hustruen Kari Torstensdatter døde 1669; Ingebret var da ca. 75 år gl. Skiftet ble holdt i desember samme år; Ingebret hadde bestemt at datteren Signe skulle være «brorgild», dvs. arve likt med brødrene, og boet ble skiftet i 4 like store lodder. L. Berg anslår Trevlandboet til ialt ca. 1480 rdl. (hvorav jordegods 1200 rdl., sølv 80 rdl., løsøre 200 rdl.), kanskje riktigere 1800 rdl., svarende til 50–60000 kroner i tiden ca. 1900; idag (1975) ville Ingebret Trevland sannsynligvis vært millionær (Mere om Ingebret, se L. Berg, Andebu, s. 231 ff.; detaljer om løsøret ved skiftet, se dette verks kulturbind, s. 271 flg.)

Torsten (Tosten) Ingebretssøn 1669–74. F. 1637, d. 1674. G. m. Marte Torgersdatter Bjørndal, f. 1639, d. 1712. Ved skiftet etter faren hadde Torsten også fått 1 bpd. smør i Øvre Holand og 9 mk. smør i Søndre Trollsås. Barn som vokste opp: 1. Ingebret, ble bruker på Trevland, se ndfr. 2. Kari, g. m. Guttorm Larssøn Nedre Horntvedt (i dennes 2. ekteskap). 3. Torger, ble bruker på gården, se ndfr. I 1673 stevnet Torsten for retten Jon Tollesløs (Tolsrød) og Peder Knutssøn Torp og anklaget dem for å ha fratatt ham en bryggekjele i hans fravær, slik at bryggingen hans ble ødelagt. Saken ble utsatt, og vi kjenner ikke utfallet. Skiftet etter Torsten i 1676 viste at familien ennå var meget vel situert.

Mikkel Torgerssøn Berge 1675– ca. 1695. F. 1652, var blitt g. m. Torsten Ingebretssøns enke Marte kort etter Tornens død. Han hadde fått rett til å. bruke gården, sammen med Marte, mot å oppfostre og «fremholde» hennes to sønner med Torsten, Ingebret og Torger. Mikkel og Marte fikk fire barn sammen, men bare datteren Mari, f. 1678, vokste opp; hun ble g. 1) m. Helge Vidkunsen Gjerla, d. ca. 1718; 2) m. Lars Nilsen Gjerla. Ca. 1695 overtok Mikkel hjem-gården Berge (s. d.) og overlot Trevland til stesønnene Ingebret og Torger. Gården ble nå delt i to bruk, og det går for en tid tilbake økonomisk for oppsitterne på Trevland.

Bruk 1

Ingebret Torstensen ca. 1695–1725. F. 1670, d. 1725. G. m. Mikkel Bergen mor, Sigrid (Siri) Rasmusdatter, enke etter Torger Mikkelssøn Berge, d. 1717. Ingen barn (Sigrid var ved giftermålet godt oppi årene). I 1700 kjøper Ingebret og Ivar Olsen Kolkinn 1 bpd. 6 mk. smør u.b. i Lefsrød i Ramnes.

Den 4. aug. 1702 var det en åstedssak på Trevland, i anledning av at naboer på Holand og Sti skulle ha hogd ulovlig på Trevlands grunn. Det henvises til et makeskifte av 2. sept. 1699, hvoretter Lars Holand skulle «nyte fri hogg og havn» i Svartemyr under Trevland. Det ble forlik mot erstatning, men innskjerpet at dersom naboene hogg utenfor Svartemyrs grenser, ville de miste sin hogstrett i Svartemyr. Delet mellom Sti og Trevland ble oppgått og er nøyaktig beskrevet i tingboka.

Det gikk snart nedover for Ingebret. I 1704 låner han penger for å «forstrekke» sin svoger Guttorm Larssøn på Horntvedt, og i 1707 utsteder han pantobligasjon til Jochum Jansen i Larvik på 120 rdl., som denne har forstrukket ham med fra tid til annen, og to år etter nye 75 rdl. av samme långiver. I 1708 selger han 4 lispd. mel i Sørby i Våle (arv etter moren), snart etter også gods i Holand og Berge. I 1712 eier Ingebret enda sin halvpart i Trevland (10 lispd.) ubeskåret, men året etter selger han også denne for 253 rdl. til Helge Trulsen Haugan (Haugene) i Stokke, som ca. 1701 var blitt gift med Idde Torgersdatter, enken etter Ingebrets bror Torger; på forhånd eide Helge den annen halvpart av Trevland (se Bruk 2). Ingebret ble altså nå leilending på Trevland.

I åra 1714–15 var det igjen en åstedssak på Trevland mellom denne gårds brukere, Ingebret Torstensen og Helge Haugan, på den ene side, og brukerne av nabogårdene Prestbyen, Gallis, Vestre Hasås og Sti på den annen. Striden gjaldt at Trevlands brukere hadde bygd dammen høyere enn før og dessuten satt op en ny, mindre dam nedenfor den andre, slik at det voldte betydelig skade på de nevnte naboeiendommer; videre, sa naboene, nektet Trevlands brukere å svare den avgift for oppdemmingen som var fastsatt ved en overenskomst av 16. sept. 1655. Trevlands oppsittere ble dømt til å rive ned endel av dammen. Imidlertid inngikk partene, da man fant at fullbyrdelsen av dommen ville påføre Trevlands oppsittere betydelig skade, i 1715 en kontrakt, gående ut på at dommen ikke skulle gjelde i deres levetid; de skadelidende skulle få fri skur og maling m. m. Ville etterkommerne ikke rette seg etter kontrakten, skulle dommen gjelde.

Da Ingebrets hustru Sigrid var død i 1717, forlangte arvingene (hennes barn: Mikkel Berge, Lars Holand og Idde Torgersdatter) skifte; de nevnte som en kjent sak at Ingebret var uskikket til å styre midlene; antagelig har han vært drikkfeldig. Ved skiftet sto boet i netto 119 rdl. Av jordegods var det nå ikke annet tilbake enn 3 bpd. smør i Lefsrød i Ramnes (halvparten av dette var Sigrids arv etter faren, Rasmus Berg); av dette fikk enkemannen bare ca. 1/5, resten gikk til Sigrids barn. Av løsøre nevnes en sølvkanne, verdsatt til vel 7 rdl. Ingebret giftet seg igjen med Marte Kristofrersdatter, uvisst hvorfra; ingen barn. Men Ingebrets vanstyre fortsetter; han holder åpenbart ikke husene vedlike, for i 1722 lar eieren, Helge Trulsen Haugan, holde åbotsbesiktigelse på Ingebrets påboende gårdpart. Vi gjengir i utdrag beskrivelsen av åbotsforretningen:

Framhusene besto av et hus av 8 laft, i vestre ende en stue med skorstein og bakerovn, i den østre en bod, «med et rom der over»; tømmerbygningen er i seg selv fast og sterk, men taket behøver 4 favner spon (à 1 rdl. 2 ort = 6 rdl.), 4 lange bord til vedskier vil koste 1 ort 8 skill., 2 tørvøler [dvs. trestammer som legges langs kanten av takskjegget for å støtte torvdekket] à 8 skill. = 16 skill.; arbeidslønn for 2 mann i 2 dager à 1 ort = 1 rdl. . . . Ved stueveggen på den nordre side befantes et kammers som Ingebret Torstensen selv hadde bygd, hvis tomt tilforn var øde og derpå bare sto «et sekret». Kammerset må nedrives, da det er råttent, og stueveggen der må kles med bord . . . Sønnenfor stuen en bod som trenger atskillig utbedring.

Uthusene befantes i en lengde av 16 laft. I sydenden fehus, dernest to lader med låve mellom, og i nordenden hestestall, alt under ett tak. Lengde 20 favner og bredde 4 favner. Av reparasjoner trenges bl. a. på sidene og endene «reiseved» [dvs. kåpekledning. Red. anm.]. Andre hus fantes Ikke på gården.

Skogen var som annetsteds nesten uthugget og bare til husfornødenhet og kullved; ung veksterskog.

Åboten (erstatningen for å ha unnlatt vedlikehold av husene) ble satt til i alt 78 rdl.

Ingebret døde i 1725. (L. Berg sier at han druknet i Trollsåselva; i kirkeboken heter det imidlertid at det var Ingebrets hustru som druknet der i 1725, men det kan neppe heller være riktig, for hun (Marte Kristoffersdatter) nevnes som værende (i live ved skiftet etter Ingebret i 1726. Spørsmålet er altså noe uklart, men det kan nok stemme at Ingebret døde i 1725.) Skifteoppgjøret etter Ingebret ga et enda dårligere resultat enn skiftet etter hans første hustru; boet var nemlig nå fallitt for 25 rdl. Etter Ingebrets død har antagelig enken drevet gården et par år; i 1728 utsteder så Helge Haugan bygselbrev til

Torger Alfsen 1728–ca. 35, sønn av Alf Torbjørnsen i Saga under Trevland og trolig f. 1705 på Pisserød (Solberg), d. 1747 på Sjuerød i Stokke. Torger flyttet senest 1735 til Sjuerød. G. ca. 1741 m. Margrete Nilsdatter. Barn: 1. Ellef (Alf), f. 1742. 2. Marte, f. 1744, g. 1776 m. Torkel Andersen på Søndre Feen i Stokke. 3. Kristine, f. og d. 1745. 4. Torger, f. 1747, d. 1752. Torger etterfølges av

Henrik Tolfsen ca. 1735–75. F. ca. 1713, d. 1775 (sønn av Tolf Torgersen Vestre Kile i Stokke), g. 1. gang 1735 m. Pernille Sørensdatter fra Søndre Trollsås, f. 1715, d. 1747. Henriks og Pernilles barn: 1. Lars, f. 1736, kom til Øvre Gjermundrød. 2. Ivar, f. 1739, bruker på Trevland, se ndfr. 3. Søren, f. 1741, visst død i ung alder, antagelig utenbygds. 4. Dorte, f. 1743, d. på Trevland som enke 1814, g. 1768 m. Peder Hansen Øvre Gjermundrød. 5. Anne, f. 1745. d. 1766. 6. Pernille, f. 1747, d. 1770. Henrik var g. 2. gang m. Mari Larsdatter fra Reppeskål i Hedrum, d. 1765, 44 år gl. Deres barn: 6. Alis, f. 1751, d. 1806 på Trevland; ugift. 7. Nils, f. 1753, d. 1775 (druknet i elva). 8. Lars, f. 1755, d. 1809 på Trevland; ugift. 9. Idde, f. 1757, g. 1782 m. Jens Fredriksen Berge. 10. Sibille, f. 1760, g. 1792 m. em. Kristen Knutsen Kullerød i Andebusogn. 11. Truls, f. 1762, d. 1772. Henrik innløste i 1741 parter i Trevland som hans søsken Abraham og Elsebet hadde arvet ved skiftet etter deres mormor Idde Torgersdatter fra Berge, Helge Trulsens hustru; prisen var tils. 99 rdl. I 1746 låner han 80 rdl. av Anun Fjære. Ved skiftet etter første hustru ble boets jordegods i Trevland, vel 7 ½ lispd. mel, taksert til 200 rdl.; boet sto netto i ca. 139 rdl. Henriks annen hustru, Mari Larsdatter, medbrakte i medgift 31 rdl. Sine arveparter i Berge og Kile solgte han i 50-åra. Ved skiftet etter Mari i 1766 sto boet i netto ca. 320 rdl.; jordegodset taksertes til 300 rdl. – altså jevn velstand. Skiftet etter Henrik i 1775 viste (p.g-a. tidligere utlodning til barna) en netto på 114 rdl.; av jord eide boet vel 6 lispd. i Trevland taksert til 183 rdl. Gården gikk nå over til nesteldste sønn,

Ivar Henriksen 1775–1819. F. 1739, d. 1819. Ivar hadde i 1771 kjøpt en part av Søndre Holt i Stokke for 620 rdl., men solgte igjen året etter for samme pris. Han var 1. gang g. 1770 m. Kirsti Pedersdatter Øvre Gjermundrød, f. 1751, d. 1773. De hadde sammen 1 barn som vokste opp, datteren Anne, f. 1771, d. 1798; ugift. Ivar giftet seg 2. gang 1805 m. Idde Hansdatter fra Hallenstvedt; ingen barn. Han innløste etter hvert sine søskens arveparter i gården, slik at han helt ut ble eier av halve Trevland (vel 17 lispd. tunge). I 1814 opprettet Ivar og Idde gjensidig testamente, hvoretter den lengstlevende skulle beholde den annens eiendeler mot å betale arvingene 400 rbd. n.v. Ved skiftet etter Ivar i 1820 fremla enken bevilling om å sitte i uskiftet bo mot å betale arvingene 40 spd., men ble så «venskabelig forligt med dem om at betale 100 spd.» Enken giftet seg igjen samme år med Tron Larsen Øvre Holand (var kommet fra Farmen i Hedrum). (Se videre bnr. 1).

Bruk 2

Torger Torstensen ca. 1695–98. F. 1673, d. 1698. G. m. Mikkel Berges søster, Idde Torgersdatter, f. 1662, som tidligere hadde vært g. m. Henrik Iverssøn Nomme (senere Solberg i Sandar). Idde og Torger hadde sønnen Henrik, f. 1696. Ved skiftet etter Torger sto boet i netto 115 rdl., iberegnet jordegods, som foruten parten i Trevland utgjordes av mindre lodder i Øvre Holand, Berge, Søndre Trollsås og Brekke; alt ble delt mellom enken og sønnen. En kort tid satt så enken Idde med gården, men ca. 1701 giftet hun seg igjen (for 3. gang) med

Helge Trulsen Haugan (Stokke) ca. 1701– ca. 1723. Helge bodde på Haugan (Haugene) i Stokke og drev nok lenge Trevland-gården som underbruk, for det heter flere ganger i perioden at bruket er «ødestående».

Helge eide fra 1713 også den annen halvpart av Trevland (se Bruk 1). Helge og Idde hadde et barn sammen, sønnen Truls, som døde alt i 20-årsalderen, før moren. Idde Torgersdatter døde ca. 1732 og Helge giftet seg igjen med Elisabet Wulf fra Melsomvik; selv døde han ca. 1740 (se mere om Idde, Helge og Elisabet i L. Berg, Stokke, s. 283–84). Ca. 1723 bygslet Helge dette Trevlandbruket til leilendinger; den første var

Anders Hansen ca. 1723–35. F. ca. 1689 på Fuske i Arnadal, d. 1746 på Skallestad på Nøtterøy. Faren Hans Larsen var fra Hundsrød. G. m. Margrete Jakobsdatter fra Østre Høyjord, f. 1692, d. 1762 på Skallestad. Anders og Margrete kjøpte 1735 et bruk på Nordre Ektvet i Vivestad for 192 rdl., men flyttet allerede 1737 videre til Skallestad. Barn: 1. Gunhild, f. 1723, g. m. Nils Bentsen på Petterød på Nøtterøy. 2. Marte, f. og d. 1725. 3. Hans, f. 1728, d. 1729. 4. Berte, f. og d. 1730. 5. Jakob, f. ca. 1730, overtok Skallestad etter foreldrene. 6. Else, f. 1732, g. m. Hans Nilsen, også på Skallestad. 7. Halvor, f. 1735, bruker på Oterbekk på Nøtterøy. Neste leilending var

Ellef Hansen 1735–50. Var sønn av Hans Trulsen Vestre Nes i Sandar og brorsønn av ovennevnte Helge Trulsen Haugan i Stokke. Ellef var g. m. Kari Guttormsdatter fra Nedre Horntvedt (f. 1702), som var odelsberettiget til Trevland, da hennes mor Kari var datter av Torsten Ingebretssøn Trevland; Ellef lyste derfor i 1735 pengemangel på Karis vegne. Tre barn på Trevland: 1. Hans, f. 1736, bodde på Liverød, Butterød i Hedrum, Prestbyen og Nordre Trollsås. 2. Kari, f. 1738, g. 1) 1765 m. Søren Jakobsen på Søndre Åshildrød i Hedrum, g. 2) 1774 m. Jens Jonsen på Østre Kamfjord i Sandar, senere på Brunstad i Stokke. 3. Torsten (Tosten), f. 1740, bodde på Svindalen, Liverød og Nomme. Ellef kjøpte i 1750 for 218 rdl. et bruk i Svindalen og flyttet dit. Bruk 2 ble nå overtatt av ovennevnte Henrik Tolfsens (se Bruk 1) bror,

Tor Tolfsen 1751–97. F. ca. 1726 på Vestre Kile i Stokke, d. på Trevland 1806. G. 1751 m. Inger Kristoffersdatter fra Vestre Hval i Stokke, d. 1764. 6 barn: 1. Dorte, f. 1752, d. på Trevland 1797; ugift. 2. Nils, f. 1753, g. 1779 m. Anne Fredriksdatter, d. 1783; de hadde datteren Inger, f. 1779. Nils bodde på Trevland-eie; kom senere til Liverød (s.d.). 3. Torger, f. 1755, d. 1819 på Trevland som oppholdsmann; ugift. 4. Abraham, f. 1756, overtok gården, se ndfr. 5. Lars, f. 1761, g. m. Inger Johanne Hansdatter Klavenes, kjøpte 1790 halvparten av svigerfarens gård (se L. Berg, Sdh., s. 239). 6. Ole, f. 1764, d. 1791. Tor hadde ved skiftet etter sin mormor Idde Torgersdatter arvet 3 lispd. i Trevland, og han innløste etter hvert de øvrige arvingers parter i gården. Ved skiftet etter hustruen Inger i 1765 sto boet netto i 374 rdl. I 1797 overdro Tor bruket og halve Fossen sag til sønnen Abraham for 1590 rdl. og opphold for seg i sin levetid; Tor fikk også rett til å bruke plassen Fossen (Saga).

Abraham Torsen 1797–1806. F. 1756, d. på Østre Reppeskål 1832. G. 1803 m. Live Hansdatter fra Butterød i Hedrum, d. 1809. I 1801 sluttet broren Torger kontrakt med Abraham, slik at Torgers eiendom skulle tilfalle Abraham, mot at denne ga Torger opphold («fletføringskontrakt»). Men Abraham kom ikke til å bli lenge på Trevland. I 1805 reiste hans eldste bror, Nils Torsen Liverød, på vegne av sin sønn, Hans Nilsen, odelssak mot Abraham. Nils vant saken, og Abraham måtte fravike gården. Sistnevnte kjøpte året etter et bruk på Østre Reppeskål i Hedrum. Med Live Hansdatter hadde han to sønner, Ole og Hans, som begge døde unge. Abraham giftet seg 2. gang med Al Helgesdatter Sti; ingen barn. (Se også L. Berg, Sandeherred, s. 318). Bruket på Trevland ble da i 1806 for 1590 rdl. kjøpt av Nils Torsen på vegne av sønnen

Hans Nilsen 1806–28. F. 1790 i Liverød, g. 1810 m. Anne Hansdatter (muligens fra Heia), f. ca. 1778. Barn, f. på Trevland: 1. Johannes, f. 1810. 2. Inger, f. 1813. 3. Anne, f. 1816. 4. Nils, f. 1821. Hans solgte i 1828 bruket for 2050 spd. til Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal. Eldste sønn, Johannes, fraskrev seg sin odelsrett. Samme år kjøpte Hans Nilsen og broren Torger gården Tuften i Vivestad og flyttet dit med sine familier og foreldre. Hans overtok ¾ av Tuften, Torger ik. Hans flyttet i 1845 videre til Øvre Ås i Nykirke. Torger, som var g. m. Anne Helgesdatter Sti, døde på Tuften av slag 1831, bare 31 år gl. (Se S. H. Unneberg, Ramnes bygdebok, Gardshistorien, s. 788 og 790.)

Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal hadde bruket sammen i åra 1828–57. Peder Sørensen, som var sønn av Søren Pedersen Søndre Trollsås (f. 1771, d. 1854), var f. på Trollsås i 1800, d. på Trevland 1869. G. 1) m. Inger Marie Iversdatter Bjørndal, f. 17518, d. 1850; ingen barn. G. 2) m. Anne Marie Olsdatter Svartsrød, f. 1835, d. 1916. Fem barn, hvorav tre vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1856, d. 1913, g. m. lærer Ole Olsen Ellingbø (se under Sti). 2. Søren Martin, f. 1858, d. 1918. Søren var noen år bruker på Trevland; mere om ham, se bnr. 6. 3. Rikard Olaf, f. 1865, dro tidlig til Amerika; d. 1904 ved en ulykke i Alaska. Peder Sørensen var medlem av formannskapet i åra 1844–47. Enken Anne Marie giftet seg igjen 1877 med Ivar Hansen Holmen i Hedrum; barn: Hans Holmen (billedhoggeren) og Peder Holmsen.

Hans Iversen Bjørndal, f. 1794, d. 1872, bror av Peder Sørensens første kone, ble g. 1834 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdatter Ådne, f. 1810, d. 1900 på Sti; to barn, som døde ganske små. I 1856 ble det foretatt utskiftning av sameiet mellom Bruk 1 og Bruk 2. Hans Iversen og Peder Sørensen delte samme år (tgl. 1857) Bruk 2 i to like store gårder, så de fikk hver sin, henholdsvis de senere bnr. 5 og bnr. 6 (se disse).

Trevland-gårdene.

Bruksnr. 1 (Nedistua)

Tron Larsen 1820–47. F. ca. 1784 på Farmen i Hedrum, d. 1855. G. 1816 m. enken Pernille Mikkelsdatter Øvre Holand, f. 1777, d. 1818. Tron hadde hatt Søistua Øvre Holand i åra 1816–20. Han giftet seg igjen 1820 med Ivar Henriksen Trevlands enke, Idde Hansdatter, som visstnok var født på Hallenstvedt ca. 1775, d. 1847 (jfr. ovfr., Bruk 1); de flyttet til Trevland med Trons to stebarn, Maren Andrea (d. 1826) og Anders (ble bruker på Øvre Holand). Tron og Idde hadde ingen barn sammen. Tron var en velstående mann, han lånte i 1830- og 40-åra ut betydelige beløp til bygdefolk mot pant i gårder; ved skiftet etter ham fikk de 29 arvingene i alt 1641 spd. Han solgte 1847 gården for 1600 spd. og opphold for sin levetid til

Anders Mathisen 1847–55. F. 1814 d. 1855. G. 1842 m. Karen Kirstine Andersdatter Skorge, f. 1820, d. 1892. Anders hadde tidligere hatt Søistua Øvre Holand (s.d.). Fem barn, hvorav fire vokste opp: 1. Mathias, f. 1843, ble bruker på Trevland (se ndfr., bnr. 2). 2. Maren Petrea, f. 1845, g. 1867 m. Nils Mikkelsen Gjerla. 3. Anton, f. 1848, d. 1868, ugift. 4. Inger Helene, f. 1851, g. 1876 m. Abraham Abrahamsen Trevland, se ndfr. Ved skiftet etter Anders fikk de to sønnene hver 977 spd., de to døtrene hver 489 spd.. Enken Karen Kirstine giftet seg igjen 1856 med Hans Rasmussen, sønn av Rasmus Iversen Nordre Odberg i Hvarnes. Hans var kommet til Trevland som tjenestegutt.

Hans Rasmussen 1856–92. F. på Odberg 1823, d. på Trevland 1896. De første åra, 1856–63, hadde Hans gården sammen med stesønnen Mathias Andersen (personalia, se ndfr., bnr. 2). Hans Rasmussen var g. m. Karen Kirstine, enken etter foregående bruker. Deres barn: 1. Anders, f. 1857, bruker på gården, se ndfr. 2. Rikard, f. 1859, bruker på gården, se ndfr. 3. Edvard, f. 1862, drev ysteriet på Trevland, se ndfr., bnr. n. I 1863 delte Hans Rasmussen og Mathias Andersen gården i to like store deler, slik at hver fikk sin halvpart utskilt for seg. Vi fortsetter nå med Hans Rasmussens halvpart og dens videre skjebne (om Mathias Andersens halvpart, se ndfr., bnr 2). Hans' hustru Karen Kristine døde 1892, Hans tok så opphold (han levde til 1896) og ved skifteforhandlingen ble gården for kr. 7600 overdratt til eldste sønn,

Anders Hansen 1892–95. F. 1857, d. 1895, ugift. Arvingene overdro ved skjøte av samme år (tgl. 1896) bruket for kr. 7500 til Anders' yngre bror,

Rikard Hansen 1895–1916. F. 1859, d. 1916. G. 1883 m. Inger Marie Johannesdatter Liverød, f. 1863, d. 1937. 5 barn: 1. Hans, f. 1883, overtok gården, se ndfr. 2. Karen, f. 1886, g. 1907 m. lærer Hans Edvardsen Berge. 3. Anna Marie, f. 1890, g. 1917 m. Kristian Karisens Skorge, de kom til Pisserød (Solberg). 4. Johanne, f. 1894, g. 1921 m. Nils Gulliksen Sem, Sandar. 5. Arndt, f. 1897, g. m. Inger Helene Gustavsdatter Haughem. Rikard eide også et annet Trevland-bruk, som han hadde kjøpt i 1893, nemlig bnr. 3 (s.d.); dette bruk har siden dannet en enhet sammen med bruksnr. 1 og hatt samme eiere som dette. I 1895 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 8, «Saga» (s.d.), og i 1898 utskiltes en part av «Sagskogen» (bnr. 9, s.d.); den kom til Øvre Rismyr. Samme år ble også utskilt parten «Tangen» (bnr. 10, s.d.), som ble solgt til eieren av bnr. 5. I 1908 ble parten «Østre Mivedal» (bnr. 18, s.d.) utskilt og året etter solgt til Edvard Helgesen Berge, og den har senere fulgt denne Berge-gården. Ved skjøte tgl. 1917 solgte Rikard Hansens enke og øvrige arvinger bnr. 1 og 3 for kr. 11 000 samt husvær for enken m. v. til eldste sønn,

Hans Rikardsen 1917–46. F. 1883, d. 1958. G. m. Sara Olea Kristiansen, f. i Brunlanes 1885, d. 1958. Hans hadde allerede drevet gården de siste åra faren levde. Barn: 1. Reidar, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Trygve, f. 1914, industriarbeider, g. 1945 m. Gunlaug Gjelstad. 3. Haakon, f. 1916, g. m. Inger Johanne Nesgård. Arbeidet i mange år på Kaldnes mek. verksted. 4. Ingjerd, f. 1918, g. 1939 m. Frithjof Aagård Løke, Nordre Hesby i Sem. 5. Rolf, f. 1919, ugift, krigspensjonert.

Hans R. Trevland og h. Sara Olea Kristiansen.

6. Hjørdis, f. 1921, g. 1943 m. snekker Arne Gjelstad, f. 1922, bolig Bjerketun, Sjøstrand, Ranvik, Sandefjord. 7. Ruth, f. 1922, g. 1948 m. svensk statsborger, gartner Lars Lindberg, Stockholm. 8. Johannes, f. 1924, renseriarbeider, ugift, bopel Oslo. 9. Solveig, f. 1925, g. 1952 m. murer Gunnar Gundersen, Thuve, Fevang. 10. Gudrun, f. 1926, g. 1949 m. skipstømmermann Arthur Reppesgård, Thuve, Fevang; nå krigspensjonert. 11. Anne Marie, f. 1928, g. 1952 m. disponent Odd Bråten, Oslo.

Hans Rikardsen deltok meget i bygdas politiske og kommunale liv. Var således medlem av kommunestyret 1914– 40, ordfører 1931– 39, ligningssekretær 1928–41, fylkesrevisor 1940–ca. 1955. Han overdro i 1946 gården for kr. 23 500 til eldste sønn,

Reidar Trevland 1946–. F. 1912, g. 1936 m. Borghild Skjelland, f. 1913, datter av Hans Kristoffersen Skjelland og hustru Elise Johansdatter. Barn: 1. Anne Elise, f. 1937, g. m. Anton Næss, Høyjord, f. 1926. 2. Hans, f. 1946, g. m. Reidun Lund, Tjølling, f. 1950. 3. Åse, f. 1948, g. m. Reidar Gulliksen, Hovland, Tjølling, f. 1943. 4. Helge, f. 1955, d. 1978 som FN-soldat i Libanon. Reidar Trevland har hatt mange offentlige tillitsverv; han var i flere år formann i forsorgsstyret, og han var formann for Goksjø og Storelvs sienkningslag; har vært medlem av styret i Sandar Meieri.

Bnr. 1 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,81. Gården har 96 mål innmark og 313 mål skog, beliggende nord og øst for eiendommen, mest barskog. Ca. 155 mål skog er solgt fra til Trevland ysteri. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Den tidligere husmannsplassen Saga er solgt til sjøl-eige, Mivedal er solgt til Berge, Tangen og Engene til Nordistua. I Vassenga er de tatt opp ca. 20 mål etterat Goksjø ble senket første gang; det ble tidligere brukt til havn.

Utveien gikk tidligere oppom Trevland-gårdene og muligens over til Berge og Skjeggerød og videre til Sandefjord. Det har visstnok også gått en vei over Svartsrød-traene, forbi Saga, hvor det var bru over bekken, og videre til veien som gikk på den andre siden av Gallisvannet.

Våningshuset er ca. 200 år gammelt, den ene enden er eldre enn den andre. Av uthuset er søndre delen eldst. Bryggerhus og garasje. Gården har hatt smie, som antagelig opprinnelig har vært brukt av hele Trevland. Trevland-gårdene hadde tidligere både oppgangssag og kvern i Saga-fossen. Vannledningen var av tre med trestokk til stander helt til ca. 1906. Gården har hatt hestevandring. Trevland-gårdene hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen. Grasfrø begynte de å bruke ca. 1890. Silo ble satt opp 1951.

Ved husene står noen gamle asketrær, som antagelig er plantet.

Antikviteter: Gl. skatoll etter Johannes Nilsen Liverød, «brotto» til å bryte lin på. – Gl. dokumenter fra 1600- og 1700-åra.

Marknavn: Mivedæl, Vassængæ, Hampeteiæne, Ølldælen (der mye humle).

Besetning (ca. 1959): 2 hester (senere etter anskaffelse av traktor redusert til 1 hest), 6 kuer og endel ungdyr. Avling: Hvete 2000 kg, havre 3500 kg, poteter ca. 100 t, 2,5 à 3 mål kålrot.

Bruksnr. 2 (skyld 15 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1863, da Nedistua ble delt mellom de to eiere. Bnr. 2 gikk til

Mathias Andersen 1863–73. F. 1843, g. m. Anne Marie Larsdatter Torrestad, f. 1842. Barn, f. på Trevland: 1. Alvilde Lovise, f. 1868. 2. Andrine, f. 1872. Ved skjøte tgl. 1873 solgte Mathias gården til følgende bruker, kjøpte så 1874 av Osmund Pedersen Gallis en part på Mellom Horntvedt og flyttet dit; flere barn på Horntvedt.

Anders Olsen Vestre Skorge 1873–77. Anders' personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). Ved skylddeling 1876 utskilte Anders størsteparten av gården som eget bruk og overdro det til svigersønnen Kristian Kristiansen (se bnr. 3). Ved skjøte tgl. 1877 overdro Anders resten av bnr. 2 (i skjøtet kalt «Vassenga og Saga») til sønnene Karl Anton og Ole. Anders døde 1878 på Skorge, hvor han hele tiden hadde bodd.

Karl Anton og Ole Anderssønner Vestre Skorge 1877–85. Deres personalia, se under Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7). I 1884 utskiltes fra bnr. 2 en del av Nordre Saga (se bnr. 4). De solgte resten (skyld 15 øre) ved skjøte tgl. 1885 for kr. 350 til

Abraham Abrahamsen Trevland 1885–1900. Abrahams personalia, se ndfr. (bnr. 5). Deretter gikk restparten over til sønnen Hans Abrahamsen og har senere vært sammenføyd med bnr. 6 (s.d.) og hatt samme eier som dette.

Bruksnr. 3 (skyld mark 2,69)

Utskilt fra bnr. 2 i 1876. Eget bruk 1876–93.

Kristian Kristiansen 1876–79. F. ca. 1853, g. 1876 m. ovennevnte Anders Olsen Skorges datter Olava Andrine, f. 1855. Barn på Trevland: 1. Josefine Anette, f. 1878. 2. Marie Paulette, f. 1880. Kristian oppga snart bruket og dro til Amerika. Han solgte 1879 til Ole Eliassen. Bruket ble deretter kjøpt av Hans Rasmussen (se ovfr., bnr. 1), og ved skjøte tgl. 1893 gikk det for kr. 5000 til sønnen Rikard Hansen (se ovfr.). Senere har bnr. 3 vært sammenføyd med bnr. 1 og hatt samme eiere som dette.

Ved skylddelinger er fra bnr. 3 utskilt følgende parter: i 1906 bnr. 15 (s.d.), i 1908 bnr. 16, «Villaåsen» (s.d.), s.å. bnr. 17, «Vestre Mivedal» (gikk til Berge, gnr. 105, bnr. 3), i 1944 bnr. 22, «Granbu» (s.d.) og i 1946 bnr. 23 (s.d.).

Bruksnr. 4 og 8, Nordre Saga

Bnr. 4 ble utskilt fra bnr. 2 i 1884 og av Karl Anton og Ole Anderssønner ved skjøte tgl. s.å. solgt for kr. 1200 til

Ivar Johansen Myhre 1884–92. Han var fra Rismyr og fikk senere et bruk der (hans personalia, se gnr. 102, bnr. 3). Ivar solgte parten ved skjøte tgl. 1892 for kr. 1200 til

Johan Kristian Ingebretsen 1892–98. Han var fra Brekke og hadde tidligere hatt et bruk på Sti (hans personalia, se gnr. 108, bnr. 3). Johan Kristian kjøpte i 1895 (tgl. 1896) av Rikard H. Trevland for kr. 1600 en part (bnr. 8, s.d.) som s.å. var utskilt fra bnr. 1 og ble lagt inntil bnr. 4. Bnr. 4 og bnr. 8 har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. Han solgte ved skjøte av 1898 (tgl. 1899) bnr. 4 og 8 for tils. kr. 3800 og opphold til sønnen

Karl Johan Kristiansen 1898–1909. F. 1858 på Sti. G. m. Olava Matilde Kristiansdatter fra Tveitan, f. 1875. Faren, Johan Kristian, døde 1908. Året etter solgte Karl Johan Nordre Saga for kr. 6700 til følgende bruker. Han bodde senere i Klopprønnningen, Hvitstein-sentralen og Bakkane, hvor han døde.

Peder Andreassen Rismyhr 1909–23. F. 1880 i Brekke-Dammen (se gnr. 104, bnr. 4), d. 1963. G. m. Anna Petrine Andersen, f. 1881, d. 1923, datter av Hans Andersen, Skarpesno, Gudbrandsdalen og hustru Olava, fra Bragenes i Østerdalen. Peder var hvalskytter og farte mye på Peru-kysten og Chile; var utenlands i ca. 30 år. Han slo seg ned hjemme i 1953. Barn: 1. Gudrun, f. 1905, g. 1) 1927 m. Ragnvald Myhre, f. i Fon 1906; sønnen Torbjørn f. på Holand 1927. Ekteskapet oppløst. G. 2) 1947 m. Tolf Trevland, f. 1910, se ndfr. Ragnvald Myhre ble gårdbruker på Holmen i Hedrum og gift på ny med Sigrid Hauggrav fra Vinje. 2. Margit, f. 1906, g. 1928 m. Einar Edvardsen Stampa, Hedrum; de kom til Vestre Gallis (se gnr. 100, bnr. 3). 3. Alf, f. 1908, g. 1933 m. Karin Skorge (se Østre Skorge, gnr. 115, bnr. 1). 4. Oddmund, f. 1910, g. m. Magna Stampa. 5. Harald, f. 1914, g. 1934 m. Magna Gaasholt, f. 1916. Peder A. Rismyhr solgte i 1923 Nordre Saga til

Oskar Svartsrød 1923–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3), hvor han bodde i sine siste år. Etter Oskars død 1952 gikk Nordre Saga ved skjøte tgl. 1954 for kr. 15 000 over til svigersønnen

Johannes Jensen 1954–68. Johannes, som var baker, var f. 1914, d. 1968. G. m. Oskar Svartsrøds datter Astrid, f. 1927. Etter Jensens død gikk bruket over til enken.

Bnr. 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,30. Bruket har ca. 60 mål innmark og ca. 50 mål skog, beliggende øst for husene, mest barskog. Bnr. 8 hadde opprinnelig vært husmannsplass, se ndfr. under Husmenn. En større del av eiendommen ble i 1965 tatt til skoletomt og i 1975 en del til pensjonistboliger og boligfelt.

De gamle husene, som var kommet fra Sætra, ble senere revet og kjøpt av en Rosenlund i Larvik. Det nye framhuset ble satt opp av Peder A. Rismyhr ca. 1909–10.

Besetning (ca. 1950): 1–2 hester, 4–5 kuer og ungdyr, 2 griser.

Bruksnr. 5 (Nordistua)

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Heromhandlede bnr. 5 gikk til

Hans Iversen (Bjørndal) 1856–72. Hans personalia, se Bruk 2. Hans Iversen døde i 1872, og enken Ingeborg Andrea Abrahamsdatter satt så med gården til 1876, da hun for kr. 12 000 solgte til

Abraham Abrahamsen 1876–1920. F. på Gallis 1850, d. 1930. G. 1876 m. Inger Helene Andersdatter fra Nedistua Trevland, f. 1851, d. 1930. Barn: 1. Hans, f. 1877, ble bruker på en annen Trevlandgård, bnr. 6 (s.d.). 2. Anders, f. 1879, meierist (Solør), g. 1902 m. Hanna Mathea Johansdatter Berg fra Gran pr. gj., f. 1881. 3. Anton, f. 1882, bodde lenge i Sandefjord. 4. Ingeborg, f. 1885, g. 1912 m. Aksel Hasås. 5. Maren, f. 1888, g. 1921 m. Anders Iversen Nomme. 6. Konstanse, f. 1891, d. 1964, bodde på Nanset i Hedrum; ugift. 7. Asbjørn (tvilling), f. 1894, overtok gården, se ndfr. 8. Helga, f. 1894, g. 1920 m. Olav Trollsås. Abraham Abrahamsen kjøpte i 1885 også bnr. 2 (s.d.) og i 1888 bnr. 6 (Søistua, s.d.); disse bruk hadde han til 1900. I 1898 kjøpte han av Rikard Hansen Trevland en part, «Tangen» (bnr. 10, s.d.); parten har senere vært forenet med bnr. 5 og fulgt dettes eiere. S.å. utskilte Abraham bnr. 11 til Trevland ysteri. I 1902 utskikes «Sagskogen» (bnr. 12); ved skjøte tgl. 1903 ble parten solgt til Karl E. Dalen (Brekke) og har siden fulgt Brekke-Dalens eiere. I 1904 ble utskilt en liten part, «Vonheim» (bnr. 13) til Kodal Ungdomslag, og i 1906 utskiltes «Fossheim» (bnr. 14). Året etter kjøpte Abraham av Rikard Hansen en part (bnr. 15), som siden har vært forenet med bnr. 5. Ved skjøte tgl. 1920 solgte han bnr. 5, 10 og 15 for kr. 15 000 til sønnen

Asbjørn Trevland 1920–59. F. 1894, d. 1968, g. 1920 m. Margit Larsen, f. 1891 i Sandar, d. 1975, datter av ingeniør Thorvald Larsen. Barn: 1. Inger Helene, f. 1922, jordmor og misjonær i Etiopia, ugift. 2. Tordis, f. 1923, husstellærer, g. m. emissær Hans Bergkåsa, bopel Hagalia, Hedrum. 3. Ingeborg, f. 1925, hjemmeværende på Trevland, ugift. 4. Abraham, f. 1928, overtok etter faren, se ndfr. 5. Karen Anne, f. 1934, g. m. kjøpmann Einar Slåtta (død), bopel Nanset, Hedrum. 6. Torvald, f. 1935, industriarbeider, g. m. hjelpepleier Anni Merete Askjem, bopel Svartsrød, Kodal. Asbjørn Trevland utskilte i 1932 en part, «Olldal» (bnr. 21, s.d.), som han solgte til broren Hans A. Trevland. Asbjørn Trevland har hatt kommunale tillitsverv. Han overdro i 1959 gården for kr. 48 000 til sønnen

Abraham Trevland 1959–. F. 1928, g. 1954 m. Edle Gjone, f. 1935.

Bnr. 5, 10 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,60. Gården har 85 mål innmark og 175 mål skog, beliggende nord for eiendommen, vesentlig barskog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Etter 1950 er utskilt endel boligtomter, i 1956 idrettsplassen, i 1965 et boligfelt.

Veien gikk tidligere like fra gården østover langs skogkanten over til Svartsrød og Saga.

Våningshuset bygd ca. 1740, uthuset 1901 (det lå tidligere vest for framhuset, nå østenfor). Forøvrig har gården bryggerhus med vedskjul, sagbruk, motorsag. Det har vært smie. I eldre tid både vannsag (oppgangssag) og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Ole Olsen Svartsrød-Dalen var sagmester der. I tidligere tid var vannledningen av tre. Gården har hatt hestevandring. Gården hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen med de andre Trevlandgårdene. Grasfrø begynte de å bruke fra 1870–80. Silo has. Elektrisk motor anskaffet 1921.

Ved huset står et tuntre, en ask, som er plantet av Johan Gallis, bror til Abraham Abrahamsen.

Nordistua på Trevland.

Antikviteter: Gl. handkvern til å male korn på (kvernsteiner), rosemalt hjørneskap fra 1794, skatoll fra 1820 etter Helge Rusletvedt (bror til Peder Trollsås), stueklokke, engelsk verk, merket A.R.C.H. Strachan, en type som skal være forbilde for Totenklokkene.

Marknavn: Føtten (et stykke som ligger ned mot elva), Sa'myræ.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 10 griser. Avling: Hvete 1500 kg, havre 3000 kg, poteter 150 t, kålrot 2 mål.

Bruksnr. 6 (Søistua)

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Bnr. 6 gikk til

Peder Sørensen (Trollsås) 1856–69. Hans personalia, se ovfr. under Bruk 2. Peder døde 1869, og gården ble drevet videre av enken

Anne Marie Olsdatter 1869–78. Hennes personalia, se ovfr. under Bruk 2. Ved gårdsdriften hadde hun også hjelp av sine to sønner Søren Martin og Rikard Olaf og datteren Inger Marie. Hun drev også noe skipsrederi. Ved skiftet etter Peder Sørensen i 1878 ble bruket for kr. 12 800 utlagt til sønnen

Søren Pedersen 1878-88. F. 1858, d. 1918. G. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød i Kodal. I 1881 utskiltes fra gården bnr. 7 (Søndre Saga), s.d. Søren og Else Andrea fikk på Trevland (1.) datteren Magnhild, f. 1886, d. 1953; g. m. Carl Rød (Reed) fra Fon, de utvandret til Tacoma i staten Washington, USA. I 1888 flyttet Søren til Nordre Myre i Fon, hvor de øvrige 7 barn ble født: 2. Sigrid, f. 1888, g. 1918 m. kjøpmann Sigurd Antonsen Tutvedt, Hedrum. 3. Aasvald, f. 1891, gbr. på Lefsrød i Kodal, g. 1944 m. Jenny Gaasholt fra Bjørndal i Kodal. 4. Peder, f. 1895, d. 1910. 5. Arne, f. 1899, G. 1924 m. Hjørdis Kamilla Kranstad, f. 1901 på Sulutvedt; overtok farens gård på Ende i Fon. 6. Steinar, f. 1901, kjøpmann på Sørby i Skjee. 7. Ruth, f. 1903, d. 1944, g. 1927 m. gbr. Ivar Bjørndal, Kodal. 8. Ragnvald, f. 1906, gbr. på Holmen i Hedrum, g. 1) m. Gudrun Rismyhr, 2) m. Sigrid Hauggrav fra Vinje. I 1910 flyttet Søren til Krok i Hobøl og i 1915 til Ende i Fon. Da han i 1888 flyttet fra Trevland, solgte han gården til brukeren på bnr. 5,

Søren Trevland.

Abraham Abrahamsen 1888–1900. Hans personalia, se ovfr. under bnr. 5. Bnr. 2 (se ovfr.), som Abraham hadde kjøpt tidligere, ble nå slått sammen med bruksnr. 6; de to bruk har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. I 1900 overdro Abraham garden til sin eldste sønn,

Hans Abrahamsen 1900–41. F. 1877, d. 1941. G. 1900 m. Hella Andrine Andersdatter Hvitstein, f. 1874, d. 1960. Barn: 1. Ingrid, f. 1902, g. 1936 m. hvalf. Peder Trollsås, f. 1907 (se bnr. 21). 2. Arne, f. 1905, overtok gården, se ndfr. 3. Tolf, f. 1910, g. 1947 m. Gudrun Myhre, f. 1905. Har gården Gunnerød (gnr. 69, bnr. 1 og 9) i Hedrum; bor på Skogheim i Kodal (gnr. 121, bnr. 11). Hans Abrahamsen kjøpte i 1932 av Asbjørn Trevland en part, hvor han bygde hus og drev forretning (se bnr. 21). Var 1918 – 31 styremedlem i Andebu Brannkasse, 1915 – 40 forsitanderskapsinedlem i Andebu Sparebank og 1924 – 41 medlem av bankens styre. Etter Hans' død fikk enken uskiftebevilling.

Hella Trevland 1941–47. Hun hadde i disse åra både gården og forretningen og fortsatte driften sammen med sine barn. Ved skjøte tgl. 1947 solgte Hella bnr. 2 og 6 for kr. 13 000 + husvær m. v. (for selgersken verdsatt til kr. 500 pr. år) til eldste sønn,

Arne Trevland 1947–. F. 1905, g. 1946 m. Astrid Kristine Ådne, f. 1915. Barn: 1. Hans Arne, f. 1947, g. m. Laila Eftedal, f. 1945. 2. Else, f. 1951, g. m. Nils Skjelbred, Høyjord.

Bnr. 2 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,18. Gården har 75 mål innmark og 175 mål skog, mest barskog. Skogen består av tre adskilte stykker, ett nordvest for husene, de andre to syd for dem. Inngjerdet hage med litt frukttrær og bærbusker.

Hans A. Trevland.Hella Trevland, f. Hvitstein.

Våningshus og uthus satt opp av Peder Sørensen i 1829. Bryggerhus med ved-og vognskjul. Har hatt smie i gammel tid.

I eldre tid vannsag og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Den opprinnelige vannledningen var av tre. Gården har hatt hestevandring. Treske- og rensemaskin hadde de tidligere sammen med de andre Trevlandgårdene. Gården har nå silo.

Trevlandgårdene gjorde flere ganger dunning på høyonna i Søistua på Berge, hos Kristoffer Nilsen.

Antikviteter: Gl. Totenklokke (Ole Bjerke).

Marknavn: Vassængæ, Mivedæl, (i skogen:) Vassængskauen, Bruåsen. Det er merker etter kullbrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester (1 etter anskaffelse av traktor), 5–6 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: Hvete 1000 kg, havre 3000 kg, poteter ca. 140 t, kålrot 3 mål.

Bruksnr. 7, Søndre Saga (skyld 65 øre)

Ble utskilt fra bnr. 6 i 1881 og av Søren Martin Pedersen for kr. 2300 solgt til

Håvald Olsen Svartsrød 1881–1915. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Håvald solgte ca. 1898 et skogstykke (Sagskogen, bnr. 9) av Saga til Kristian Jakobsen Rismyhr. Sønnen Oskar brøt opp det meste av jorda i Søndre Saga i åra 1900–1915. Det var også landhandel her. Peder Rismyhr handlet ca. 2 år, Jørgen Riis også en kort tid. Etter Håvald Svartsrøds død 1915 gikk bruket over til sønnen

Oskar Svartsrød 1916–52. Hans personalia, se under Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3). Oskar var smed, hadde gått i lære hos Nils Liverød. Han bodde 1923–48 i Nordre Saga og fra 1948 til sin død i Svartsrød. Forretningen ble 1916–53 drevet av Hilda Berge (f. 1888, d. 1953), som leide hus her. Hun var datter av Edvard Helgesen Berge. Etter Oskars død 1952 hadde enken Alma bruket noen år, hvoretter det gikk over til eldste sønn

Håvald Svartsrød 1957–. F. 1924, g. 1957 m. Arna Andreassen Gallis, f. 1936. Håvald er møbelsnekker og har innredet smia til snekkerverksted. Jfr. Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3).

Bnr. 7 har 20 mål innmark og 30 mål skog, mest barskog. Noen frukttrær. En stor del av eiendommen er nå parsellert ut til boligtomter.

Da Håvald Olsen kjøpte bruket i 1881, var det bare en utlade der; bare halvparten av denne fulgte med, den andre delen tilhørte en annen Trevlandgård, bnr. 5. Sønnen Oskar satte opp smia her i 1898, framhus og uthus i 1903.

Den rettighet som Trevlandgården bnr. 2 tidligere hadde til fossen, gikk over på denne part. Åleslede i fossen.

Marknavn: Sa'myræ. I eldre tid skal Stisvannet ha hatt utløp også gjennom Sagmyra. Det må ha vært før det nåværende utløpet ble senket og ved stor vannstand.

Sagstua

På eiendommen ligger et hus som kalles Sagstua. Tomta ble utleid første gang av Peder Sørensen i 1867, årlig leie var 4 kroner. Karen Olea Larsdatter fra plassen Hvitemyr i Slettholtskogen bygde opp huser der. Snekker var Hans Heia. Etter henne fikk Gunhild Kvennane Sagstua. Andrea Brekke, datter av rokkedreieren Antoni Tolfsen, bodde der; hun var kjent for sin begavelse og mange slagferdige svar, d. 1894. Håvald Olsen kjøpte huset til gården, men det har bodd flere der siden.

Bruksnr. 8, Nordre Saga (skyld 70 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1895 og av Rikard Hansen ved skjøte tgl. 1896 for kr. 1600 solgt til Johan Kristian Ingebretsen, eieren av bnr. 4. Bnr. 8 har senere dannet en enhet sammen med bnr. 4 (s.d.) og hatt samme eiere som dette.

Bruksnr. 9, Sagskogen (skyld 16 øre)

Utskilt fra bnr. 7 ca. 1898 og av Håvald Svartsrød solgt til Kristian Jakobsen Rismyhr. Parten har senere fulgt denne Rismyrgården (se gnr. 102, bnr. 2 og 4).

Bruksnr. 10, Tangen (skyld 48 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1898 og av Rikard Hansen solgt s.å. til Abraham Abrahamsen for kr. 1450. Parten har senere fulgt bnr. 5 (s.d.) og har hatt samme eiere som dette.

Bruksnr.11 og 16, Kodal Ysteri

(skyld mark 1,07)

Kodal Ysteri ble opprettet 1883 av Hans Rasmussen Trevland, Edvard Hansen Trevland og Abraham A. Trevland. Det var anlagt for ysting av jarlsbergost, men gikk i 1886 over til ysting av gaudaost. Kodal Ysteri skal være det første ysteri i landet som laget gaudaost, og det var Edvard Trevland som lærte Kristian Kolkinn teknikken med å produsere denne ostetypen. I 1887 overtok Edvard ysteriet alene.

Edvard Trevland var f. på Trevland 1862 (sønn av Hans Rasmussen), d. 1912. G. 1888 m. Johanne Marie Pedersdatter fra Lønn i Vivestad, f. 1854, d. 1919. Barn: 1. Haakon, f. 1888, d. 1963, g. 1920 m. Anna Kristine Brekke, f. 1897. De kom til Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). 2. Peder, f. 1890, g.m. Kirsti Galteland, f. i Setesdalen. Meieri-eier, Bø i Telemark, senere bestyrer for Einar Klavenes, så industriarbeider på Vera. Bopel V. Rød, Sandefjord.

Edvard Trevland og h. Johanne Marie Pedersdatter.

3. Kolbjørn (tvilling), f. 1892, g. m. Aagot Aasen. Meierieier Kodal Ysteri til 1927, drev senere meieriutsalg i Sandefjord. Flyttet så til Ringshaug, hvor han døde. 4. Magnhild, f. 1892, g. 1917 m. Einar Johansen Klavenes, f. 1890 i Sandar, d. 1971; han overtok senere ysteriet, se ndfr. 5. Sverre, f. 1894, g. 1919 m. Aslaug Hvitstein (datter av Oskar Jakobsen), f. 1900. Drev Sem Ysteri fra 1918 til det ble nedlagt i 1952. 6. Astrid, f. 1896, d. 1962, g. 1927 m. Johan Martin Osmundsen Østre Hasås, f. 1885, d. 1942. De hadde gård på Nedre Prestbyen (s.d.). – Edvard Trevland drev også landhandel. Ved skjøte tgl. 1909 kjøpte han av Rikard H. Trevland skogparten «Villaåsen» (bnr. 16, s.d.). Fra 1909 eide han også Sem Ysteri. Etter Edvards død 1912 gikk hans eiendommer over til enken

Johanne Trevland 1912–19. Hennes personalia, se ovfr. I 1918 solgte hun Sem Ysteri til sønnen Sverre (se ovfr.). Johanne døde 1919, og Kodal Ysteri m. v. gikk så over til tre av sønnene, Peder, Kolbjørn og Sverre Trevland 1919–27. Disses personalia, se ovfr. De solgte i 1927 videre til sin svoger

Einar Klavenes 1927–51. F. 1890, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. Ysteriet ble nedlagt 1951. Klavenes eide fra 1940 også en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 7, s.d.).

Ysteribygningen brant i 1970. Ny industribygning bygd 1971. Hovedbygningen og jorda ble 1967 solgt til Peder Trollsås. Skogen er solgt til Sverre Trevland.

Trevland, hovedbygningen ved Kodal Ysteri.

Bnr. 11, som ble utskilt fra bnr. 5 i 1898, utgjør 15–20 mål. Bnr. 16 («Villa-åsen») ble utskilt fra bnr. 3 i 1908 og består av ca. 155 mål skog.

Bruksnr. 12, Sagskogen (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 5 i 1902 og ved skjøte tgl. 1903 av Abr. Abrahamsen solgt for kr. 400 til Karl Eriksen Dalen, eieren av Brekke-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). Parten har senere fulgt Brekke-Dalen og hatt samme eiere som dette.

Bruksnr. 13, Vonheim (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 5 i 1904 og solgt til Kodal ungdomslag.

Kodal ungdomslokale, «Vonheim»

Bruksnr. 14, Fossheim (skyld 45 øre)

Utskilt fra bnr. 5 i 1906 og av Abr. Abrahamsen solgt til

Jørgen E. Riis 1906–40. Han hadde tidligere hatt et bruk på Øvre Rismyr (gnr. 102, bnr. 1, s.d.; der finnes også hans og famliens personalia). Jørgen Riis var sersjant og senere furer, drev også som skomaker. Det var også landhandel på Fossheim til 1912. I 1919 ble utskilt og frasolgt en part, «Sagfoss» (bnr. 19,, s.d.). I 1920 ble kjøpt inntil parten «Saga» (bnr. 20, s.d.). Etter Jørgen Riis' død i 1940 ble Fossheim overtatt av sønnen

Erik Riis 1940–45. Hadde bodd sin lengste tid i «Sagfoss» (bnr. 19, s.d.; der finnes også hans og familiens personalia). Erik Riis døde i 1945, og eiendommen gikk så over til enken

Oliva Tjærandsen 1945- 57. Hun overdro 1957 parten til sønnen

Ove Riis 1957–. F. 1923, g. m. Ragna Elfrida Berge, f. 1933.

Bnr. 14 har 19 mål innmark og 19 mål skog. Inngjerdet frukthage.

Opprinnelig lå bare et utlade her. Jørgen E. Riis satte opp framhus her i 1906 (en del var flyttet ned fra Øvre Rismyr); også uthus ble bygd s.å. Både framhus og uthus ble påbygd senere av samme eier. Bryggerhus i vinkel med framhuset.

Marknavn: Veltebakken (kommer av at det har stått sag der).

Besetning (ca. 1950): 2 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

Bruksnr. 15 (skyld 20 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1906 og ved skjøte tgl. 1907 for kr. 1000 solgt av Rikard H. Trevland til Abraham Abrahamsen. Parten har siden fulgt bnr. 5 og 10 og hatt samme eiere som disse.

Bruksnr. 16, Villaåsen (skyld 72 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1908 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1500 av Rikard H. Trevland til Edvard Trevland. Parten, som utgjør ca. 155 mål skog, dannet en enhet sammen med bnr. 11 (s.d.) inntil den i 1965 ble solgt for seg til Sverre Trevland (se ovfr.). Han overdro i 1974 parten til sønnesønn Kolbjørn Trevland, Sem.

Bruksnr. 17, Vestre Mivedal (skyld 25 øre)

Utskilt 1908 fra bnr. 3 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1200 av Rikard H. Trevland til Edvard Berge. Parten har senere fulgt denne Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.) og hatt samme eiere som den.

Bruksnr. 18, Østre Mivedal (skyld 25 øre)

Utskilt 1908 fra bnr. 1 og solgt til Edvard Berge. Parten har senere fulgt Berge-gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.).

Bruksnr. 19, Sagfoss (skyld 5 øre)

Utskilt fra Fossheim (bnr. 14) i 1919 og av Jørgen E. Riis solgt til sønnen,

Erik Riis 1919–40. F. 1886, d. 1945. Hadde tidligere bodd i Dalen (Svartsrød). G. m. Oliva Tjærandsen, f. 1892 på Hystad i Sandar. 11 barn: 1. Jørgen, f. 1913, drev 1935–44 en gård på Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 2, s.d.; der gis Jørgens personalia), flyttet deretter til Sandar. 2. Marit, f. 1915, g. 1) 1936 m. Harald Dalen (personalia, se V. Hallenstvedt, bnr. 9); ektesk. oppl. 2) m. gbr. Trygve Haugan, Eik, Slagen. 3. Tore, f. 1917, se bnr. 24. 4. Tjærand, f. 1920, overtok Sagfoss, se ndfr. 5. Einar, f. 1921, snekker, g. m. Birgitta Olava Steen, f. 1923. Bopel Hystad, Sandefjord. 6. Ove, f. 1923, overtok Fossheim, se ovfr. (bnr. 14). 7. Erling, f. 1925, maskinfører, Kodal. G. m. Oddveig Knutsen, f. 1933. 8. Torgeir, f. 1927, maskinfører, Kodal. G. m. Elsa Prestbøen, f. 1937. 9. Gunbjørn, f. 1929, verkstedsdreier, Hasle, Sandefjord. G. m. Astrid Synnøve Antonsen, f. 1938. 10. Helge, f. 1932, bygningsarbeider, Kodal. G. m. Henny Paulsen, f. 1936. n. Unni, f. 1936, g. m. rørlegger Øystein Hermansen, Lasken, Sandefjord. – Erik Riis var småbruker og snekker. I Sagfoss satte han opp huser og snekkerverksted, som i førstningen ble drevet av vasshjul i fossen. Fra gammelt hadde det vært åleslede i fossen. Den var opprinnelig en herlighet under Trevland, kom så til bnr. 7, Saga (Håvald og Oskar Svartsrød) da det ble utskilt, og senere til Jørgen og Erik Riis. Erik Riis hadde den alene på slutten. Da faren var død i 1940, overtok Erik Fossheim og solgte samtidig Sagfoss til sønnen

Tjærand Riis 1940–. Snekker, f. 1920, g. 1945 m. Synnøve Strandskog, Hvitstein. Barn: 1. Turid, f. 1947. 2. Margaret, f. 1950. 3. Arve, f. 1953. 4. Bjørn Olav, f. 1958.

Bruksnr. 20, Saga (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 7 i 1920 og lagt inntil Fossheim (se ovfr., bruksnr. 14). Eies nå av Tjærand Riis.

Bruksnr. 21, Olldal (skyld 10 øre)

Utskilt fra bnr. 10 i 1932 og av Asbjørn Trevland solgt til Hans A. Trevland for kr. 300. Han satte opp hus her og drev forretningen Hans A. Trevland A/S til sin død i 1941. Deretter var enken Hella Trevland innehaver en tid, så overtok barna Ingrid og Tolf Trevland, hvoretter Ingrids mann, Peder Trollsås ble innehaver. Peder (f. 1907) og Ingrid (f. 1902) har datteren Liv, f. 1938, g. m. Øivind Liverød, f. 1936, som i 1970 overtok eiendommen og nå driver forretningen Hans A. Trevlands eftf.

Bruksnr. 22, Granbu (skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og solgt til Oddvar Myhre. I 1956 solgte han videre til Peder Trollsås, som bygde her. Eiendommen ble i 1966 kjøpt av Odd Clementz, som i 1972 solgte videre til Oddvar Mørk, f. 1943, g. m. Bjørg S. Mørk, f. 1942.

Bruksnr. 23, Rønningen (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1946. Eier Oddvar Mørk.

Bruksnr. 24, Granum (skyld 4 øre)

Utskilt fra bruksnr. 14 i 1947. Bebygd og eies av Tore Riis f. 1917, snekker, g. 1944 m. Ragnhild Liverød. Barn: 1. Jan Erik, f. 1945. 2 Kjell, f. 1950.

Bruksnr. 25, Høgtun (skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 16 i 1949. Her ble satt opp hus av meierske Åsta Enstad (fra Trøndelag). G. m. Olav Jensen Trollsås, som overtok eiendommen i 1965 etter hustruens død.

Husmenn

Husmannsplassen Saga (tidligere også kalt Fossen eller Fossene) lå ca. 100 m nord for fossen; tomtene kan sees enda.

I 1638 er et barn død i «Trevland kvernestue». 1689–96 nevnes Ingebret Knutssøn som husmann her.

Alf Torbjørnsen fra Sti finner vi som husmann i Saga fra 1709 og lenge utover, f. 1680, d. 1742, var sagmester på Trevlandsaga. To barn utenfor ekteskap med Anne Knutsdatter på Tørstad-eie i Sandar: 1. Kari, f. 1701. 2. Torbjørn, f. 1703, bodde på Bugården og Nordre Sem i Sandar. Alf må også være far til Torger Alfsen Trevland, som synes å være f. 1705 på Pisserød (Solberg). Alf kan ha vært gift med ei datter av Nils Pedersen Pisserød.

Fra 1734–41 bor Hans Svendsen her, kanskje som inderst, g. m. Åse Andersdatter, barn: Berte og Andreas.

Hans Jansen bodde i Saga ca. 1744–56, d. 1756, 53 år gl. Hans mor het Anne Tolvsdatter, d. 1753 i Pyntestua under Sandar prestegård, var søster av Berte Tolvsdatter på Budalstad under Budal på Tjøme og Anne Tolvsdatter på Feen i Stokke. G. 1743 i Sandar m. Oline Iversdatter fra Tallakshavn i Sandar, f. 1719, d. 1762 på Gallis, der hun var blitt g. 2) ca. 1761 med Lars Sørensen. Hans og Olines barn: 1. Johanne, f. 1743, trolig den Johanne Hansdatter som 1783 ble gift med Jan Jansen, og som i 1801 var husmannskone på Søndre Slettingdalen. 2. Helvig, f. 1746. 3. Kristine, f. og d. 1748. 4. Kristine, f. 1749. 5. Anne, f. 1752. 6. Mari, f. 1755, d. 1756.

Omtrent samtidig og noe senere finner vi som husmann Søren Brynnilsen, som levde her til sin død 1781 (76 år gl.). Han var g. m. Kirsten Danielsdatter; de hadde 7 barn som vokste opp: 1. Gunhild, f. 1734, d. 1754. 2. Per, f. 1741, g. 1770 m. Anne Torsdatter. 3. Daniel, f. 1743. 4. Mari, f. 1746, d. 1786. 5. Erik, f. 1751, ble husmann her, se ndfr. 6. Gunhild d.y., f. 1754, g. 1780 m. Hans Larsen, husmann i Øvre Holmene u. Nomme. 7. Kristen, f. 1758.

Gullik Larsen fra Mo i Sandar var husmann ca. 1788–94, g. m. Edel Olsdatter fra Klavenes; hadde tidligere hatt et bruk på Vestre Gallis. Etter Saga finner vi ham 1795 på Skjelland-eie i Andebu, deretter var han noen år hos faren på plassen Nymo under Sandar prestegård og kom 1799 til et bruk på Sjue i samme bygd, hvor han ble g. m. enken (Edel var død i mellomtiden), men døde året etter. 6 barn som vokste opp: 1. Anders, f. 1780. 2. Dorte, f. 1783. 3. Berte Marie, f. 1787. 4. Ole, f. 1789. 5. Elisabet, f. 1792. 6. Nils, f. 1795. – Erik Sørensen, sønn av ovennevnte Søren Brynnilsen, er husmann i Saga 1795–96, f. 1751, d. 1796. G. m. Anne Pedersdatter, f. ca. 1753. De fikk 1795 sønnen Søren. Enken og Søren blir værende her over århundreskiftet. – Johannes Iversen, som senere ble husmann i Hasås-Sætra, bor i Saga i 1799, men er alt 1801 kommet til Sætra. – Deretter finner vi i åra ca. 1805–10 Ole Andersen, g. m. Anne Hansdatter, med barna Anne, f. 1805 (g. m. dagarbeider Matias Jonsen fra Øye i Hillestad, bodde 1865 i Langelistua i Vivestad) og Anders, f. 1808.

– Og i åra 1811–15 heter husmannen Kristen Sørensen (bror av ovennevnte Erik Sørensen), g. m. Olea Kristoffersdatter; de 3 barna de fikk her i Saga, døde alle som ganske små. Nils Andersen, g. m. Gunbjørg Hansdatter, var visst her bare et års tid (.1815); de fikk i 1815 datteren Anne Helvig. Kom deretter til Trollsås-eie.

Søren Hansen var husmann i Saga fra 1816 til sin død i 1868. Han var f. 1786 i Vestre Nøklegård (Andebu-Heia) av foreldre Hans Kristensen og hustru Anne. G. m. Birgitte Sandersdatter, f. 1789 i Nes i Hallingdal, d. 1868. Barn: 1. Hans, f. 1816, skredder, kjøpte 1844 halve Dal i Hedrum og flyttet dit. Hadde lært skrivning og lesning av presten Otterbech. 2. Anne, f. 1820, d. 1890 på Bjørndal, g. 1852 m. Ole Arnesen Hallenstvedt, de kom til Gjerstad. 3. Berte Sofie, f. 1822, g. 1847 m. Hans Abrahamsen fra Østre Hasås-eie. 4. Inger Marie, f. 1825, g. 1856 m. Martin Hansen, f. 1829 på Herre-Skjelbred («Halvors-Holmen»). 5. Gunhild Marie, f. 1827, g. m. Kristian Nilsen Gjein (f. på Horntvedt), de kom til Skjeggerød under Torrestad. 6. Idde Lovise, f. 1830, d. 1848. 7. Karen Helene, f. 1835.

Det går tradisjon i bygda om at Kristen Eriksen «Trettestykket» (Gjelstad), f. på Løkje 1821, d. 1894, gjorde pliktarbeid på Trevland. Trettestykket var ikke husmannsplass, men brukeren der hadde pliktarbeid på Trevland. Opprinnelsen til dette kjenner vi ikke.

Husmannsplassen Saga ble solgt til sjøleige i 1895 (se ovfr. Nordre Saga, bnr. 8).