Myre

Fra Andebu bygdebok 2023
Revisjon per 5. mar. 2013 kl. 18:59 av Svease (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk

69 Myre

Navnet. Av gno. myrar, flertall av mýrr «myr».

Bålag: Myre-gårdene, Ilestad, Svensrød og Bångunnerød.

Skylden. Myre var fullgård, og gårdens gamle skyld var 4 ½ bpd. smør og ½ daler i penger. Den siste skyldparten gjaldt et stykke av skogen på 100 mål, som hadde særskilt skyld (opprinnelig 2 skinn); det hørte nemlig med til Herre-Skjelbredgodset. I 1667-matrikkelen ble skylden omtrent uforandret: hovedbølet 4 ½ bpd., skogstykket ½ bpd., tils. 5 bpd. smør. 1838: 7 daler 4 ort 20 skill. 1888 og 1904: 17 mark 57 øre.

Myre var på 1700-tallet utlagt til dragonkvarter.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 1 7 4 8 1
1667 1 2 10 5 8 50 Sår 11 t,
trær 5 t
1723 2 3 12 8 45 1 skj. hvete,
2 skj. bl.korn,
12 t havre
1803 5 3 12 12 à 14 t
1835 9 8 19 14 2 1 ⅛ t. bygg,
19 t havre,
10 t poteter
1865 9 4 26 16 257 skpd. ¾ t hvete,
2 ⅞ t bygg,
16 t havre,
14 t poteter
6 à 8
8
3 à 5
5
1875 7 3 22 13 14 11/16 t hvete,
11/16 t rug,
2 ¾ t bygg,
17 ½ havre,
12 ½ t poteter,
½ mål rotfrukter.


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 9
  • 1888: 8
  • 1904:11
  • 1950:20.

Antall personer.

  • 1711: 7
  • 1801: 34
  • 1865: 35
  • 1891: 36

Andre opplysninger.

  • 1661 og 1667: Skog av gran til hustømmer og annen smålast.
  • 1723: Skog til husfornødenhet; fehavn hjemme. Middelmådig jordart, tildels sandig.
  • 1803: Ikke nok skog til husbehov; knapt med havn.
  • 1820: Fri skur på Sukke- og Ruelsrød-sagene. Lider av flomvann.
  • 1865: 6 av de 9 bruk har skog til husbehov. Av trevirke til salg kan årlig leveres for 11 ½ spd. av gran og furu. Brukene lider av vannflom; jorden er av varierende beskaffenhet.

Eiere

Vi vet intet om eierforholdet før etter 1600. I 1624 eies 3 bpd. smør av to personer i Bamble. I 1647 står Halvor Brevik som eier av de 3 bpd. m.b., Anders Madsen i Tønsberg eier 1 ½ bpd. og Preben v. Ahnen (eier av Herre-Skjelbred) ½ rdl., utgjørende de 100 mål av Myre-skogen, som lå under Herre-Skjelbred. Da Anders Madsen noe senere ble eier av denne gård, gikk også skogstykket over til ham. Dermed var hans lodd vokst til 2 bpd. De nevnte 3 bpd. var i 1664 kommet til Kari Skjerven i Lardal, fra henne gikk lodden i 1670 til Nils Olssøn Skjerven, og i 1680 har sønnen Ole Nilssøn Skjerven ervervet den. Denne solgte de 3 bpd. (som nok må være Søndre Myre») i år 1700 til Hans Jakobsen, som så hadde denne delen av gården i over 50 år. Anders Madsens arvinger solgte sin lodd (2 bpd., «Nordre Myre») i 1690-åra til Sukke-folket. Fra nå av er oppsitterne på Myre selveiere, dog slik at oppsittere i nabolaget som eide parter av Myre, i den første tiden nok har drevet disse partene som underbruk under sine egne gårder. Se ellers under Brukere.

Brukere

Den første oppsitter vi hører om er Gløer, som nevnes 1593 og 1604. Etter ham kommer Peder, som driver gården fram til han døde i 1633 Jakob Pederssøn 1633-72, sønn av foregående og bror av Kjøl Svensrød, hadde bodd hjemme som gift mann adskillige år før farens død. Minst 10 barn, hvorav omlag halvparten døde små. Jakob, som ble 93 år gl., etterfulgtes som leilending av sønnen Tore Jakobssøn 1672—ca. 90. F. 1639, 4 barn nevnes, hvorav 2 døde små; de øvrige var Jakob, f. 1677, og Lars, f. 1679. Tore flytter vekk. I 1699 finner vi Myre delt i to bruk, Skjerven-folkets part (3 bpd.), kalt «Søndre Myre», og Madsens tidligere part, som nå eies av Else Evensdatter Sukke (2 bpd.), kalt «Nordre Myre». Vi følger nå de to bruk, henholdsvis «Bruk 1» og «Bruk 2» med deres senere forgreninger, hver for seg.

Bruk 1. «Søndre Myre»

Hans Jakobsen ca. 1699-1730. F. ca. 1675. G. m. Else Mattisdatter Ruelsrød. 7 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Mattis, f. 1703; både han og hans hustru døde 1735. 2. Jakob, f. 1705. 3. Erik, f. 1707, se Bruk 2. 4. Anne, f. 1712. 5. Jens, f, 1714. 6. Anders, f. 1718, finner vi i 1750-åra på Falkensten i Borre; kom deretter til Skaug i Høyjord. Hans bodde på Myre bare til ca. 1730, da han flytter til Ruelsrød, hvor han har kjøpt en part; han eide også andre gårdsparter (i Skaug, Skjeau o.a.). Han selger Myre først i 1751, til Hans Rasmussen (se ndfr.). I mellomtiden bygsler han bort gården, og vi kjenner navnene på et par av leilendingene, først Nils Hansen fra Taranrød, ca. 1740 (kom snart etter til Bångunnerød, s.d.) og deretter

Gunder Gundersen 1743-51. Han var fra Herre-Skjelbred (f. 1712) og kom senere til Nordre Sønset. Hustruen, Randi Torstensdatter, var f. 1708 på Prestegården. Barn: 1. Anne. f. 1741 (på Skjelbred). 2. Else, f. 1745. 3. Ingeborg, f. 1747. 4. Ole, f. 1749. 5. Nils, f. 1751. 6. Anders, f. 1754 (på Sønset). Gården gikk nå over til

Hans Rasmussen 1751-55. Han kjøpte gården 1751 av Hans Jakobsen (se ovfr.) for 320 rdl. Hustruen het Abelone; sønnen Guttorm født på Myre 1751, han kom til Herre-Skjelbred (s.d.). Hans flyttet 1755 til Ruelsrød og solgte Søndre Myre 1755 for 310 rdl. til

Abraham Mathisen 1755-63. G. 1755 m. Idde Kristoffersdatter fra Vestre Høyjord, f. 1733. Barn: 1. Else, f. 1756. 2. Agnete, f. 1760. Abraham lånte 1758 96 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes og 1764 og 65 tils. 150 rdl. av Henrik Hansen Skjelland. Det er åpenbart gått tilbake med ham, og i 1763 deler han gården, idet han selger henved halve Søndre Myre med part i Ruelsrødsaga til Guttorm Andersen og beholder foreløbig resten selv. Vi følger nå de to delers skjebne hver for seg, se henholdsvis Bruk 1 a og Bruk 1 b.

BRUK 1 a.

Guttorm Andersen 1763-85. F. 1733 på Aulesjord, d. 1785. G. m. Randi Kristoffersdatter Kjærås, f. 1730, d. 1801. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1754, g. 1) m Kristoffer Knutsen Mørken, bruker på Myre, se ndfr., 2) m. Ole Hansen Gran, bruker på Myre, se ndfr., 3) m. Anders Kristiansen, bruker på Myre, se ndfr. 2. Kristoffer, f. ca. 1760, overtok etter faren, se ndfr. 3. Andreas, f. 1767. 4. Maren Katrine, f. 1769, d. 1844. 5. Kristen, f. 1772, bruker på Myre, se ndfr. I 1784, et år før sin død, selger Guttorm halvparten av bruket til eldste sønn, Kristoffer Guttormsen (se Bruk 1 a.a). Den annen halvpart beholdt utleggshaverne i boet etter Guttorm til 1790, da de for 180 rdl. solgte den til Guttorms svigersønn Kristoffer Knutsen Mørken (se Bruk 1 a.b).

BRUK 1 a.a.

Kristoffer Guttormsen 1784-1820. D. 1833, 73 år gl. G. 1786 m. Else Nilsdatter fra Bångunnerød, f. 1748, d. 1816. Ingen barn. Kristoffer kjøpte i 1800 av Ole Olsen d.e. (Blåsopp, se Bruk 1 b.b) for 199 rdl. en part på 7 ½ mk. smør, som han 1802 for 230 rdl. solgte til broren Kristen Guttormsen; denne solgte 1806 parten videre til Ole Olsen d.y., en halvbror av ovennevnte Ole Olsen (se videre Bruk 1 b). I 1820 solgte Kristoffer, som nå var blitt enkemann, sitt bruk for 300 spd. og opphold til

Jakob Jørgensen 1820—35. D. 1835, 46 år gl., bror av Nils Jørgensen Aulesjord. Skoleholder i Høyjord 1807 til ca. 1824. G. 1820 m. Grete Kirstine Anders-datter Myre, f. 1795. Barn: Else Sofie, f. 1824, g. 1848 m. Hans Nilsen Lille Fon, vel sønn av Nils Hansen Nordre Myre. Jakob skilte i 1821 ut parten «Rønningen», skyldsatt til 3 mk. smør, som han for 100 spd. solgte til Kristen Guttormsen (se bnr. 7). Ved skiftet etter Jakob var boets netto 418 spd. Enken giftet seg året etter med

Lars Andersen 1836-42. Han var fra Lille Fon, f. 1812. Lars og Grete fikk 1837 datteren Inger Olea. Madame Aagaard, som hadde tilgode 70 spd. hos Lars, fikk i 1839 utlegg i hans gårdpart, årets avling og endel løsøreeffekter. Lars solgte bruket i 1842 til følgende oppsitter. De kom 1858 til Nøtterøy.

Jakob Klausen 1842-56. F. 1817 på Vestre Høyjord, g. 1841 m. Rise Olea Eriksdatter fra Nes. Barn: 1. Klaus, f. 1842, bruker på Myre, se ndfr. bnr. 4. 2. Edvard, f. 1845, skipsfører, g. 1879 m. Kirsten Andrine Larsdatter fra Skrikestad i Fon. 3. Matilde Olava, f. 1851. 4. Andreas, f. 1855. 5. Mathias, f. 1859, sjømann, g. 1879 m. Maren Andrine Andersdatter Ektvedt, f. på Stålerød i Andebu 1853; de kom til Herre-Skjelbred bnr. 2 (s.d.). 6. Karen Elise, f. 1862, g. 1884 m. tømmermann Ingvald Olsen Lien, f. på Berg i Høyjord 1856. Jakob kjøpte i 1854 også Kristoffer Kristoffersens part (Lnr. 25, se ndfr. under Bruk 1 a.b), hvorav Jakob i 1856 solgte en del (Lnr. 25 b = det senere bnr. 5, s.d.), mens den annen del (Lnr, 25 a) ble forenet med Jakob Klausens tidligere anpart til ett bruk, det senere bnr. 4 (s.d.).

BRUK 1 a.b.

Utleggshaverne etter Guttorm Andersen solgte 1790 halvparten av hans bruk (se ovfr. Bruk 1 a), 15 mk. smør, for 180 rdl. og opphold for enken, til svigersønnen

Kristoffer Knutsen 1790. D. 1790, 30 år gl. Var fra Mørken i Ramnes. G. m. Sibille, f. ca. 1759, datter av Guttorm Andersen (se ovfr.). Barn: Kristoffer, f. 1791 (etter farens død); om ham, se ndfr. Enken giftet seg igjen i 1792 med

Ole Hansen 1792—93. Enkemann fra Gran (tidligere g. m. Helene Evensdatter, personalia, se ellers under Gran), f. 1725. Han døde 1793, og Sibille giftet seg 3. gang 1794 med

Anders Kristiansen 1794-1812. Var visstnok fra Gran. Anders og Sibille hadde datteren Grete Kirstine, f. 1795, g. 1820 m. skoleholder Jakob Jørgensen Myre (se ovfr., Bruk 1 a.a). Anders solgte bruket 1812 for 600 rdl. og opphold for seg og hustruen, til stesønnen Kristoffer Kristoffersen. Anders d. 1814, 54 år gl., Sibille 1819,65 år gl.

Kristoffer Kristoffersen 1812-54. F. 1791, d. på Gran 1868, g. 1816 m. Helene Larsdatter Gran, d. på Gran 1863. Barn: 1. Karen Sofie, f. 1816, d. i Tønsberg 1893, g. 1843 m. Kristoffer Hansen Sønset, f. på Valmestadrød. 2. Kristoffer, f. 1818, kom til Gran (s.d.). 3. Elen Elisabet, f. 1821, g. 1851 m. Hans Olsen Gislerød, Ramnes. 4. Anders, f. 1824, bruker på Myre, se ndfr., bnr. 1. 5. Lars, f. 1827, kom til Gran (s.d.). Kristoffer solgte bruket 1854 til Jakob Klausen; om ham og om brukets videre skjebne, se ovfr., Bruk 1 a.a.

BRUK 1 b.

Som nevnt ovfr., delte Abraham Mathisen i 1763 Bruk 1 (se ovfr.), og beholdt selv foreløbig den her omhandlede halvpart.

Abraham Mathisen fortsetter som bruker her til 1769, da han for 500 rdl. selger parten til følgende bruker. For å ha «slaget og ilde begegnet» husmannen Knut Kristoffersen ble han i 1769 dømt til å bøte 9 rdl. + 2 ½ rdl. i saksomkostninger. I 1770 finner vi Abraham i Dimle som året etter ble utskilt som eget bruk (se Bruk 1 b.a).

Anders Kristoffersen 1769-71. Solgte igjen 1771 til Ingebret Olsen på Kjær i Ramnes (opprinnelig fra Lakskjønn), som ved skjøte tgl. 1775 avhendet bruket samt ? i Ruelsrød-saga for 400 rdl. til

Aksel Mortensen 1775. F. 1728 på Valmestadrød, d. på Myre 1775, straks etter han hadde overtatt. G. m. Oline Svendsdatter fra Hals i Våle, f. 1742. Hun kom hit fra Skjeggerød i Ramnes. 3 sønner, Ole, Svend og Matias. Oline giftet seg igjen 1781 med Jens Jørgensen. Hun og panthaveren Jakob Jensen solgte bruket 1780 for 340 rdl. til

Ole Nilsen 1780. Kom hit fra Øvre Holt i Ramnes, døde samme år han overtok. G. 1772 m. Kari Pedersdatter, visstnok fra Våle. Barn: Ole, f. på Holt 1774, bruker på Myre, se ndfr.; to andre døde små. Enken giftet seg igjen 1781 med

Ole Ellefsen 1781-1829. F. ca. 1751, fra Hagen u. Andebu pgd., d. 1829 på Myre; hustruen Kari døde samme år. Ole Ellefsen og Kari fikk 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1782, bruker på Myre, se ndfr. 2. Ingeborg, f. 1784, g. m. Kristen Halvorsen Kleppanmoen. 3. Mari, f. 1786, g. 1815 m. Kristen Amundsen Myre (senere Østre Høyjord). Ole Ellefsen solgte i 1800 halve bruket med 1/16 i Ruelsrød-saga for 299 rdl. til stesønnen Ole Olsen d.e. (sønn av Ole Nilsen) og beholdt selv den annen halvpart. Ole Olsen d.e. solgte s.å. halvdelen av sin part til Kristoffer Guttormsen, som 1802 solgte den videre til broren Kristen Guttormsen. Denne avhendet den 1806 til Ole Olsen d.y. (sønn av Ole Ellefsen) for 232 rdl. (se videre ndfr. under Ole Olsen d.y.); den annen halvpart beholdt Ole Olsen d.e. selv (Blåsopp, se Bruk b.b). Ole Ellefsen hadde da altså tilbake halvparten av sitt opprinnelige bruk. Ole og Kari døde begge i 1829, og bruket gikk over til deres eldste sønn

Ole Olsen d.y. 1829-38. F. 1782, d. 1838. G. 1823 m. Anne Kirstine Kristoffersdatter, f. 1804. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Andrea, f. 1823, g. 1849 m. Hans Kristoffersen Møyland, bruker på Myre (se bnr. 5). 2. Ole, f. 1825, bruker på Myre (se bnr. 6). 3. Elen Marie, f. 1828, g. 1858 m. em. Halvor Pedersen Møyland. 4. Ingeborg Sofie, f. 1832, g. 1862 m. Hans Hansen Ødegården. 5. Anne Helene, f. 1835, g. 1855 m. Torkild Larsen Dyrsø, Stokke. 6. Kirsten Lovise, f. 1838, g. 1) 1874 m. em. Erik Kristoffersen Kjærås, 2) 1876 m. Martin Andersen Hasle i Ramnes. Ole Olsen d.y. eide en part til på Myre, nemlig de 7 ½ mk. smør som han i 1806 hadde kjøpt av Kristen Guttormsen. Ved skiftet etter Ole Olsen i 1840 ble hans hovedlodd utlagt hans enda umyndige sønn Ole (se videre bnr. 6), og ved auksjonsskjøte s.å. ble parten på 7 ½ mk smør solgt for 280 spd. til Peder Larsen Svensrød (se videre bnr. 8).

BRUK 1 b.a.: DIMLE

Dimle var husmannsplass, og antagelig er det vel dette som kalles «Myre-eie» el. «Myre-stuen» i 1600- og 1700-tallet. Men omkr. 1770 blir det skyldsatt og kommer i handelen.

I 1770 finner vi her Abraham Mathisen som tidligere hadde eid gård på Søndre Myre (se ovfr. Bruk 1 b). I 1771 ble det holdt skyldsetning på «jordstykket Dimle med Dimle-engestykket», som befantes å kunne fø 2 kuer og 4 sauer, og skylden ble satt til 2 lispd. tunge. Abraham må ha holdt Dimle unna da han solgte gården på Myre, for i 1772 selger han Dimle for 235 rdl. til

Kristen Amundsen 1772—76. Var fra Mørken i Ramnes, g. m. Mari Jansdatter, d. 1779, søster av Kristian Jansen på Skårbu i Hillestad. 2 sønner, Amund, f. ca. 1754, og Kristen, f. ca. 1760, g. 1783 m. Kirsti Knutsdatter fra Skår i Ramnes; kom til Mørken. Kristen Amundsens datter Oline, f. ca. 1762, ble g. m. Hans Knutsen Fjerklepp i Ramnes. Kristen Amundsen d. 1776; enken Mari overtok, d. 1779, 60 år gl. Ved auksjon i 1779 ble Dimle for 230 rdl. solgt til

Hans Guttormsen Berg 1779—91. D. 1802. G. m. Inger Kristensdatter fra Risås u. Vestre Berg i Ramnes. Barn f. på Dimle: 1. Grete Marie, f. 1780. 2. Mari, f. 1782. 3. Marte, f. 1788. 4. Kristen, f. 1791, skredder, d. 1816. 5. Anne Malene, f. 1798.

Imidlertid ser det ut til at det alt nå har vært to husstander på Dimle. Omtrent samtidig med Hans bor nemlig her

Amund Kristensen, sønn av ovennevnte Kristen Amundsen. Han ble g. 1779 m. Edel Mikkelsdatter Myre (datter av Mikkel Evensen Nordre Myre), f. ca. 1755. Barn: 1. Kristen, f. 1781, g. 1815 m. Mari Olsdatter Myre (dtr. av Ole Ellefsen); de kom senere til Østre Høyjord. 2. Mattis, f. ca. 1784. 3. Johan, f. 1787. Amund døde ca. 1790.

I 1791 deler Hans Guttormsen Dimle og selger en halvpart til hver av eierne av Nordre Myre, hver part for 155 rdl. Kjøperne var Kristen Mikkelsen og Hans Nilsen. Selv blir Hans nå husmann «uten jord» i Dimle, hvor han dør i 1802, 59 år gl. Edel Mikkelsdatter, enken etter Amund Kristensen, finner vi på Dimle i 1794, og i 1801 er hun «losjerende» her sammen med sønnen Mattis; hun døde på Dimle 1814, 59 år gl.

Kristen Mikkelsen beholdt sin part til han døde 1818; ved skiftet etter ham gikk den videre til arvingene og fra dem i 1822 til sønnen Mathias Kristensen, som nok har innlemmet parten i sitt bruk på Myre (se bnr. 3). Husmann Jens Nilsen, som dør på Dimle 1845, 73 år gl., har formodentlig vært på denne part.

Den annen part av Dimle eides altså av Hans Nilsen, som døde 1819. Hans enke, Susanne Halvorsdatter, som deretter bor på Dimle selger 182 denne halvdel til Nirild Torstensen, som i 1837 selger videre for 250 spd. til Guttorm Jensen Gran. Siden har parten hørt under Gran (s.d.). Fra ca. 1850 finner vi på denne part som «husmann uten jord», senere også kalt «inderst», Olaus Pedersen, f. 1827 på Buar i Arendalsogn, d. på Dimle 1899. G. m. Maren Olea Jensdatter, f. 1815 på Berge-eie, d. 1884. Barn: 1. Samuel, f. 1852. 2. Andrine Martine, f. 1855 (døvstum), drev skreddersøm for egen regning, d. 1907. 3. Paulette, f. 1859, g. 1881 m. sjømann Mathias Antonsen, f. 1860 på Rolighet i Ramnes.

BRUK 1 b.b. («Blåsopp»)

Ole Olsen d.e. 1800—31, hadde i 1800, som omtalt ovfr. (se Bruk 1 b), selv beholdt dette bruk (7 ½ mk. smør eller 1/16 av Myre). F. 1774 på Myre (sønn av Ole Nilsen), d. 1831. G. 1) 1796 m. Inger Amundsdatter, d. 1811, 30 år gl. 5 barn sammen, vokste opp: 1. Ole, f. 1800, d. 1820. 2. Abraham, f. 1804, d. 1825; ugift. G. 2) 1812 m. Inger Marie Kristoffersdatter fra Bångunnerød, d. 1821, 32 år gl. 4 barn sammen, bare 1 vokste opp: Inger Andrea, f. 1812. Ved skiftet etter Inger Marie i 1821 var boet i underbalanse. G. 3) 1821 m. Berte Jakobsdatter Kleppan, f. 1774. Ole solgte i 1824 halve Blåsopp + ? i et kvernebruk for 100 spd. til lensmann Erik Tor sen Lerskall. Ved auksjonsskjøte 1827 selges parten videre for 131 spd. til Ole Larsen Gran, som i 1831 for 100 spd. avhender den til Erik Hansen (hans personalia, se under bnr. 7).

To år etter Oles død, i. 1833, selges så ved auksjonsskjøte den annen halvpart for 159 spd. til Elias Olsen Sjue.I slutten av 1840-åra er Peder Olsen blitt eier av de to Blåsopp-partene, og han selger dem begge i 1850 til Kristian Kristensen. Fra nå av er de to parter forenet til ett bruk (se videre bnr. 1).

Bruk 2. «Nordre Myre»

I 1699 finner vi, som tidligere nevnt, Myre delt i to bruk. Heromhandlede del («Nordre Myre», 2 bpd. smør) eides da av

Else Evensdatter Sukke ca. 1699-1705. Hun var datter av Even Torp og enke etter Ole Nilssøn Sukke; det heter at hun bruker Nordre Myre selv, og da nok som underbruk under Sukke (hennes øvrige personalia, se under Sukke). 1705 overlot hun både Sukke og Myre til barna. Myre ble brukt av sønnen Jakob Olsen Sukke, som 1707 flyttet til Vik i Sem og senere også kjøpte Aker og flyttet dit. Deretter overtok broren

Even Olsen Sukke 1708—26. Også Even bodde på Sukke (hans personalia, se under denne gård) og drev Myre som underbruk. Etter Evens død 1726 gikk Myre-bruket over til arvingene. Evens enke, Anne Ellefsdatter (som var hans 2. hustru) giftet seg igjen ca. 1729 med Asgaut Torstensen Sukke (hans personalia, se under Sukke; kom senere til Bøen), som i 1731 solgte hustruens arv til

Erik Hansen 1731—33. F. 1707 på Myre (sønn av Hans Jakobsen på nabo-bruket), d. 1733. G. m. Else, f. 1709, datter av ovennevnte Even Olsen i dennes 1. ekteskap. Deres sønn Even Eriksen finner vi senere på Vestre Høyjord og på Skaug. Erik, som også bodde på Myre, døde alt 1733, og enken Else Evensdatter giftet seg igjen ca. 1737 med

Morten Larsen ca. 1737—50. Var fra Tufte i Ramnes. Morten og Else fikk 5 barn, hvorav 4 levde opp: 1. Erik, f. ca. 1737, kom til Vestre Bjune i Ramnes, d. der 1801. 2. Marte, f. ca. 1739. 3. Lars, f. 1740, forsøkte 1764 forgjeves å få overtatt gården på odel. 4. Ole., f. 1746. Både Morten og Else døde 1750, begge 41 år gl., boet sto i netto 70 rdl. Ved auksjonsskjøte s.å. ble Nordre Myre solgt til

Ole Hansen 1752—57. F. på Gran 1725, g. 1748 m. Eline, f. 1723, datter av Even Olsen Sukke. Var først et par år på Sukke (s.d.), som han hadde kjøpt i 1750, men snart etter avhendet igjen. Personalia ellers, se under Gran, hvorhen han flyttet 1756. Som enkemann ektet han 1792 Sibille Guttormsdatter på Søndre Myre (se ovfr., Bruk 1 a.b) og døde der året etter. Ole lånte i 1750 108 rdl. av sogneprest Ole Mandal i Ramnes mot pant i Myre. Han solgte 1757 Nordre Myre for 236 rdl. til

Mikkel Evensen 1757-69. Var fra plassen Kotterød u. Botne prestegård. G. m. Berte Gulliksdatter Ilestad, f. 1724. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Edel, f. ca. 1755, g. m. Amund Kristensen Dimle (se ovfr., Bruk 1 a.b). 2. Kristen, f. 1760, overtok etter faren, se ndfr. 3. Gunhild, f. 1766, ugift, bodde en tid på Myre hos broren Kristen; d. på Ilestad 1822. Mikkel lånte 1758 200 rdl. av Peder Andersen Jerpekjønn mot pant i Myre. I 1767 kjøpte han ? i Sukke-saga for 60 rdl. Året etter delte han Nordre Myre, idet han solgte halvparten + ? i Sukke-saga og fossen for 350 rdl. til Paul Levorsen, som i 1770 selger videre til Ole Gulbrandsen (denne part videre, se ndfr., bnr. 2). Den annen halvpart beholdt Mikkel selv, men døde alt 1769, 49 år gl.; enken Berte overlevde ham helt til 1794, da hun døde 70 år gl. Ved skiftet etter Mikkel sto boet netto i 284 rdl.; av løsøret nevnes 1 kakkelovn, verd 7 rdl. (Denne part videre, se ndfr., bnr. 3).

Bruksnr. 1, Blåsopp (skyld 71 øre)

Dette bruk, som tidligere i endel år hadde vært delt i to parter (se ovfr., Bruk 1 b.b), var i slutten av 1840-åra igjen blitt forenet, med Peder Olsen som eier, og denne solgte i 1849 og 50 begge parter til

Kristian Kristensen, f. 1817, sønn av Kristen Guttormsen (se bnr. 7), g. 1837 m. Anne Kirstine Knutsdatter, f. 1805 i Ulebakken. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kirsten Lovise, f. 1837, g. 1862 m. Anund Hansen, Solbergstua i Fon. 2. Mathias, f. 1839, kom til Skår i Ramnes. 3. Karen Martine, f. 1845, g. 1865 m. Lars Kristoffersen Greåker i Botne. Kristian flyttet snart til Solberg i Fon og solgte Blåsopp ved skjøte av 1851 til

Abraham Gulliksen, f. 1826 på Ilestad, g. 1853 m. Dorte Karine Syversdatter fra Herre-Skjelbred, f. 1832. Flyttet til Lerstang i Ramnes og solgte alt 1852 bruket til

Anders Kristoffersen 1852-94. F. 1824 på Søndre Myre (sønn av Kristoffer Kristoffersen), d. 1906 på Gran (druknet i Granselva), gbr. og skomaker. G. 1) 1853 m. Anne Elisabet Eriksdatter fra Mellom Sønset, f. 1829, d. 1874. Barn: 1. Kristoffer, f. 1853, skomaker, g. 1881 m. Karen Sofie Larsdatter fra Kleppan; de kom til Nordre O i Vivestad. 2. Elen Lovise, f. 1856. 3. Edvard, f. 1859, skomaker, g. 1882 m. Josefine Martine Kristensdatter, Lerstang; kom 1892 til Tønsberg. 4. Hans, f. 1862. 5. Lars, f. 1865. 6. Anders Kristian, f. 1869, d. 1882. G. 2) m. Elen Sofie Jørgensdatter fra Askjemplassen, f. 1827. Anders kjøpte i 1875 også bnr. 7 (s.d.), som han solgte igjen 1892. Ved skjøte tgl. 1894 solgte Anders bnr. 1 for kr. 2500 til følgende bruker og flyttet til Gran.

Hans Olsen 1894-1907. F. 1844 i Vivestad, d. 1907, g. m. Laura Østensdatter, f. 1854 i Horten. Etter hans død gikk bruket til enken og arvingene, som ved skjøte tgl. 1909 for kr. 2400 solgte til Ole Olsen Myhre. Denne solgte videre to år senere til

Ingvald Jørgensen 1911—30, sjømann og gbr. Kom hit fra Høyjord, men var f. i Pisserød (Solberg) 1877, d. 1930. G. 1905 m. Inga Annette Larsdatter fra Hogsrød i Arnadal, f. 1887, d. 1968. 12 barn, hvorav 11 vokste opp: 1. Inger Martine, f. 1905, d. 1984, g. m. veiarb. Karl Langås, Våle (Barn: Ivar, Leif, Karin). 2. Klara Mathilde, f. 1907, d. 1984 g. 1928 m, snekker Hans H. Furuheim, f. 1902 i Rauland, bor på Myre (se ndfr., bnr. 20) (Barn: Halvor, Ingvar). 3. Hilda Marie, f. 1909, d.1994, g. 1934 m. Arthur Martinius Jansen, f. 1910 i Skåtøy, bor i Tønsberg (Barn: Irene, Liv Unni). 4. Jørgen, f. 1912, d.1989, overtok bruket, se ndfr. 5. Ingeborg Lovise, f. 1913, g. 1935 m. Ole Kjær i Våle. 6. Lars, f. 1915, d.1997, snekker, g. 1933 m. Signe Furuheim, f. 1911 i Rauland; bopel Råel i Slagen (Barn: Gunnar, agnhild, Turid). 7. Astrid Ingara, f. 1917, g. 1943 m. Ingvald Anton Jakobsen, Hasle i Fon, f. 1905 i Langemyr (Svindalen). 8. Hans Trygve, f. 1918, d. 2002), veiarb., g. 1944 m. Andrine Olava Moe, f. 1924; bopel Furulund, Høyjord (Barn: Brit, Torild, Trond, Tone, Vidar). 9. Ragnhild Helene, f. 1922, d. 1997), gm Olaf Madsen i Drammen (Barn: Rolf). 10. Ruth Kristine, f. 1924, g. m. gbr. Henry Hynne. 11. Ragnar, f. 1927, d. 1989, vulkanisør, g. 1949 m. Birgit Fulsås fra Bakerød i Vivestad, f. 1926; bopel Stokke. Etter Ingvald Jørgensens død ble bruket overtatt av enken Inga Jørgensen Myhre, som i 1951 for kr. 5000 solgte det til sønnen

Jørgen Myhre 1951—89. F. 1912, d. 1989, ugift.

Trond Myhre 1990-2008, f 1951- g 1972 m Elisabeth Andersen 1949-datter av Erling Andersen og Ragnhild Bakkeland. Barn: 1. Mette f. 1973 gm. Svein Widar Smedsrud. (Barn: 1. Anniken f. 1996, 2. Helene f. 1999.) 2. Kjetil f. 1976, gm. Therese Bu. (Barn: 1. Kaja 2004, 2. Nikolai 2008.)

Erling Jahre Mustaparta 2008-


Bnr. 1 har ca. 25 mål innmark og ca. 25 mål skog, mest gran, beliggende vest for husene. Ingen hage. Utveien var i eldre tid nærmest bare en sti nordvestover til gårdsveien ved Myre, og var neppe kjørbar unntagen om vinteren. Skoleveien gikk sydover, gjennom skogen opp til Søndre Myre.

Bygningene består i dag av våningshus, skjul og garasje. Uthuset ble revet for noen år siden. Våningshuset, som tidligere var en sikkert meget gammel, lav tømmerbygning, er ombygd av nåværende eier Jørgen Myhre. På gården finnes en gammel hustuft, men ingen nålevende kan huske at det har bodd folk der.

Marknavn: Hansetangen (et jordstykke).

I dag er all innmark bortforpaktet, og det er ingen dyr på gården. Før hadde de gjerne et par kuer og kalver. Hest har de aldri hatt på gården, men nåværende eier har traktor. Vann ble innlagt i 1963.

Bruksnr. 2

Fradelt fra Bruk 2 (s.d.) i 1768, da Mikkel Evensen solgte halve Nordre Myre til Paul Levorsen, som i 1770 for 350 rdl. solgte videre til

Ole Gulbrandsen 1770—75. D. 1775, 54 år gl. I 1771 var han og Ole Sjue-stua for retten, tiltalt for brennevinssalg. De benektet at de hadde holdt krohus eller solgt brennevin og ba seg frikjent. Vitnene uteble, saken ble utsatt, og vi vet ikke hva resultatet ble. Ole var g. m. Ingeborg Torgersdatter. Datteren Anne f. 1772 på Myre. Ved auksjonsskjøte etter hans død ble bruket for 205 rdl. solgt til

Hans Nilsen 1775—1807. D. 1819, 76 år gl.; var av Taranrød-slekt. G. 1) m. Inger Helvig Olsdatter, f. 1750 på Kullerød u. Andebu pgd., d. 1784. 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 1. Fransine, f. 1777, g. 1802 m. em. Mattis Pedersen Herre-Skjelbred. 2. Nils, f. 1779, bruker på gården, se ndfr. G. 2) 1786 m. Susanne Halvorsdatter fra Skog i Våle, f. 1749. 2 barn sammen: 1. Ingeborg, f. 1787, d. 1804. 2. Halvor, f. 1792, d. 1809. Som ovfr. nevnt, kjøpte Hans i 1791 også halve Dimle. Hans Nilsen tok opphold i 1807 og solgte bruket for 500 rdl. til sønnen Nils; han holdt igjen Dimle, hvor enken Susanne bodde etter hans død.

Nils Hansen 1807—16. F. 1779, d. 1816. G. 1807 m. Mari Jensdatter Gran, f. 1785, d. 1858. Barn: 1. Hans, f. 1807, d. 1820. 2. Inger Kirstine, f. 1813, g. m. Hans Larsen Hasle i Ramnes. 3. Nils, f. 1816, bruker på gården, se ndfr. Enken Mari giftet seg igjen 1818 med en slektning,

Nirild (Niri) Torstensen 1818-44. F. 179 i Trolldalen, d. 1853; hustruen Mari d. 1858, 73 år gl. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Helene, f. 1821, g. m. Endre Pedersen Gunnerød i Ramnes, f. ca. 1818 i Efteløt i Sandsvær. 2. Tale Johanne f. 1827, g. 1848 m. Ole Pedersen Gunnerød, f. 1823 på Lindsholm i Lardal. 3. Ingeborg Marie, f. 1830, g. 1853 m. Even Andersen Sukke i Fon. Nirild kjøpte i 1812 halve Bångunnerød av faren Torsten og solgte det igjen 1839; i 1823 kjøpte han halve Dimle for 200 spd. av enken Susanne Halvorsdatter, og solgte det igjen 1837 for 250 spd. til Guttorm Jensen Gran. I 1840 kjøpte han fra boet etter Ole Olsen d.y. for 65 spd. et havn- og skogstykke, som han umiddelbart etter solgte videre for samme pris til stesønn Nils Nilsen. I 1842 solgte Nirild en part av gården for 300 spd. samt part i Sukke-saga til stesønnen, og i 1844 solgte han resten med gjenstående part i Sukke-saga til samme kjøper for 600 spd.

Nils Nilsen 1844-80. F. 1816, g. 1) 1850 m. Rise Marie Hansdatter fra Gurann i Botne, f. 1820, d. 1871. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Maren Olava, f. 1855, g. 1877 m. Mathias Kristian Johannessen, Søndre Sørum i Våle. G. 2) 1874 m. Elen Andrine Olsdatter fra Lønn i Vivestad, f. 1830, d. 1908; ingen barn sammen. Nils Nilsen var Andebu Sparebanks første kasserer (1863-68); hans godtgjørelse var 10 spd. pr. år, dessuten skulle han ha i sportler av låntagerne 4 skill, for hvert låneandragende og for hver vekselobligasjons fornyelse. Nils var ivrig haugianer. I 1879 kjøpte han gård på Nordre Sørum i Våle og flyttet dit, og ved skjøte av 1880 solgte han Myre til følgende bruker. D. på Sørum 1901.

Kristen Jakobsen 1880—1909. F. i Stein 1843, g. 1865 m. Olava Andrine Iversdatter, f. i Stein 1846, d. 1908. Kristen hadde tidligere hatt gård på Sukke i Andebu (s.d., hvor videre personalia finnes). Kristen solgte gården ved skjøte av 1909 for kr. 12 000 til sønnen

Ingvald Kristensen 1909—52. F. 1877, d. 1962. G. 1909 m. Hedvig Constanse, fra Nedre Grette i Sem (datter av Hans Kristian Hanssen), f. 1882, d. 1972. 10 barn: 1. Aslaug, f. 1910, g. 1929 m. murer Erling Hansen fra Rove i Fon, f. 1907; se Sukke bnr. 14. 2. Hans, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 3. Knut, f. 1914, telexsjef, under krigen sambandsoffiser i den norske marine, g. 1946 m. Åse Christensen fra Tønsberg, bopel Tønsberg. 4. Solveig, f. 1916, g. 1935 m. hvalf. Håkon Ingolf Dahl, f. 1911, bopel Nøtterøy. 5. Einar, f. 1917, verktøymaker, g. 1946 m. Anne Gallis, f. på Gulli i Andebu 1923, bopel Bærum. 6. Håkon, f. 1919, formann, under krigen skytter i handelsmannen; g. m. Åse Olsen fra Oppegård, bopel Nøtterøy. 7. Ragnvald, f. 1920, teknisk sjef i Luftforsvaret, under krigen i skvadron 332 i Royal Air Force, med på invasjonen på Kontinentet i 1944. G. m. Else Øyen fra Kristiansund N., bopel Asker. 8. Ivar, f. 1922, kokk til sjøs, d. 1947 (ved bilulykke), 9. Harry (tvilling), f. 1923, fortoller, g. m. Ragnhild Haugen fra Slagen; bor der. 10. Arne, f. 1923, verkstedarb., ugift, bopel Nøtterøy. Ingvald Myhre var medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1918—29; medlem av skolestyret. I 1952 solgte han gården for kr. 70 000 (hvori løsøre for kr. 25 000) og fritt husvære for seg og hustru, ni.v. til sønnen

Hans I. Myhre 1952—82. F. 1912, d.1993, g. 1951 m. Helga Sjue fra Åsgårdstrand f. 1917, d. 2009. 5 barn: 1. Ivar f. 1954, se ndfr. 2. Mona, f. 1956, gm. Vidar Westby (barn: Jeanett f.1986). 3. Inger Elise f. 1958 gm. Johan Brekke (barn: Erik Johan 1983). 4. Synnøve f. 1959, gm. Tollef Sverdrup (barn: Elise og Helene f. 1991, Sunniva f. 1997). 5. Kristin f. 1961, gm. Leif Waaler (barn: William 1994, Michal 1998, Elisabeth 2001),

Ved utbruddet av 2. verdenskrig kom Hans I. Myhre fra hvalfangst til England og gikk inn i handelsmannen. Ble torpedert 1942 med «Kosmos 2» på vei fra Halifax til Murmansk med krigsmateriell, men ble reddet. Senere med W. Wilhelmsens «Talabot» til Malta med forsyninger og ammunisjon; de måtte da senke båten ved kaia for at den ikke skulle bli bombet, ellers ville hele flåtebasen gått i lufta. Senere torpedert med «Gabon» ved Vest-Afrika, gikk deretter med «Dageid» i Stillehavet for den amerik. marinen og var bl.a. med ved invasjonen av Malaya i 1945.

Ivar Myhre 1982—2009. F 1954, g. 1984 m. Kristine Gundersen Stokke, f. 1960. Barn: 1. Hans Ingvald, 1984. 2. Jan Magnus, f. 1987. 3. Fredrik, f. 1992, 4. Mathias f. 1996, 5. Cathrine f. 1997. - Import av fjøsinnredninger mm.

Hans Ingvald Myhre 2009— . F. 1984. samboer med Marte Trevland, helsesekretær. F.1988, datter av Gunn og Morten Trevland fra Trevland i Kodal, barn: 1. Helmine, f. 2012, Tønsberg.


Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 5,07. Gården har ca. 170 mål innmark og ca. 100 mål skog. Våningshuset bygd 1930, uthuset 1920. Besetning (ca. 1950): 2 hester, 15 kuer, 2 okser, 5 ungdyr, 10 griser, 20 høns.


Bruksnr. 3

Fradelt fra Bruk 2 (s.d.) i 1768, da Mikkel Evensen beholdt denne halvpart selv. Etter hans død 1769 gikk gården over til enken

Berte Gulliksdatter 1769—82. I 1782 tok hun opphold (d. 1794) og overdro gården til sønnen

Kristen Mikkelsen 1782—1818. F. 1760, d. 1818. G. 1797 m. Ingeborg Kristoffersdatter Sjue, d. 1833, 64 år gl. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Marte Kristine, f. 1802. 2. Mathias, f. 1811, overtok gården, se ndfr. Kristen kjøpte i 1791 også halve Dimle for 155 rdl. Han hadde også fortsatt part i Sukke-saga og fossen. Ved skiftet etter Kristen i 1818, som viste en netto på 407 spd., ble løsning av godset, såvel i Myre som i Dimle utlagt sønnen Mathias (om Dimle, jfr. bnr. 9). Mathias skulle for dette gi 500 spd. og opphold til moren. Han var imidlertid enda bare 7 år gl. og hadde som formynder Ole Pedersen Sønset. Gården ble nå drevet av Kristens enke, Ingeborg Kristoffersdatter, til 1832, da den gikk over til sønnen

Mathias Kristensen 1832—81. F. 1811, d. 1881, g. 1836 m. Olea Larsdatter Søndre Sønset, f. 1814, d. 1860. Barn: 1. Elen Johanne, f. 1837, g. 1872 m. Lars Pedersen Svensrød. 2. Kristian, f. 1843, sjømann, g. 1868 m. Elen Andrea Nilsdatter Høyjord, f. 1838. Mathias lånte i 1832 190 spd. i Norges Bank mot 1. pr. pant i gården. Skifteretten i boet etter Mathias Kristensen solgte i 1884 gården for kr. 9200 til

Jakob Tidemandsen 1884—1924. Var av Lille-Dal-slekt, f. 1857 på Hallenstvedt. G. m. Maren Olava Abrahamsdatter fra Vegger, f. 1857. En datter, Sofie. Jakob var medlem av formannskapet 1908—13. Ved skyldsetning 1897 ble utskilt bnr. 9 (s.d.), og i 1907 bnr. 12 (s.d.). Jakob flyttet 1924 til Stokke og solgte gården for kr. 28750 til

Ole Jørgensen 1924—51. F. 1886 i Langesund. G. 1914 m. Klara Unset fra Rendalen, f. 1895. Barn: 1. Lars, f. 1916, cand. real. 1948, studieopphold i utlandet, militær grad: sanitetskaptein. Lektor i Tromsø o.a.st. Rektor Hosle realskole, Bærum, 1967, rektor Østerås skole, Bærum 1971. G. m. Annemarie Kristine Therkelsen Nyborg, f. 1924 i Tamdrup, O. Jylland, sosionom, kurator ved Nic Waals inst., Oslo. 2. Toralv Unset, f. 1918, murer, g. m. Aslaug Krogstad, f. 1915. Bopel Fjellbo (Myre). 3. Magnhild, f. 1928, g. m. John Opsahl, bopel Tønsberg. Ved skyldsetn. 1929 ble utskilt bnr. 17 (s.d.) og i 1933 bnr. 18 (s.d.). Ole Jørgensen ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården i 1925, men fikk kjøpt den tilbake året etter for kr. 22290. Ved skjøte tgl. 1951 solgte han gården for kr. 74000 (hvorav for løsøre kr. 16000) til Håkon Sundby. Denne solgte igjen for kr. 58000 til Odd Roth og John Tjora, som i 1956 for kr. 80000 avhendet den videre til

Finn Trevland 1956- . F. 1924 på Sem, sønn av ysterieier Sverre Trevland. G. m. Magnhild Gunhilde Fevang, f. 1925 på Borgen i Stokke. Barn: 1. Sverre Einar, f. 1949, g. m. Gro Gulliksen, f. 1953, bopel Høyjord. 2. Elisabeth, f. 1962.

Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 3,88. Gården har ca. 115 mål innmark og ca. 150 mål skog. Våningshuset bygd ca. 1860, uthus 1929, bryggerhus ca. 1900, hønse- og grisehus 1927. Besetning (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer, 1 okse, 3 ungdyr, 40-60 griser, ca. 400 høns.

Bruksnr. 4 («Nordigården»)

Opprettet 1856 og ble bestående av Jakob Klausens opprinnelige part (se Bruk 1) samt halvparten av Kristoffer Kristoffersens part (se Bruk 1 a.b).

Jakob Klausen (om ham se ellers ovfr., Bruk 1) fortsatte på dette utvidede bruk til 1868, da han gikk konkurs og måtte gå fra gården, som ved auksjon ble solgt året etter (tgl. først 1881) til

Andris (Andreas) Sørensen 1869—97. F. i Ødegården 1833, g. 1) 1866 m. Kristine Andrine Henriksdatter Sukke, d. s.å., 22 år gl. G. 2) 1870 m. Karen Marie Kristoffersdatter, f. i Kullerød 1844, d. 1932 på Borgheim i Skjee. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Karl Severin, f. 1870. 2. Kristian, f. 1875. Kjøpte 1921 Søndre Grønvoll (u. Aulerød) i Sem, solgte igjen 1931 og flyttet til Vik. 3. Johan, f. 1878. 4. Karoline Amunda, f. 1881, g. 1921 m. Tørje Tørjesen Rosvik, f. 1871 i Vegårdshei, bopel Sannidal. 5. Josefine Amalie, f. 1883, g. 1916 m. Erik Galta, Ruelsrød, f. 1883. Andris Sørensen solgte gården ved skjøte av 1897 for kr. 6000 til

Klaus Jakobsen 1897—1910. F. 1842 på Myre (sønn av Jakob Klausen, se Bruk 1 og ovfr.), g. 1873 m. Elen Andrine Johansdatter, f. i Ødegården 1849. De hadde tidligere hatt et bruk på Ruelsrød (s.d.). Barn: 1. Olufine Marie, f. 1873. 2. Amunda Johanne, f. 1878, g. 1900 m. Lars Antonsen, bruker på Myre, se ndfr., bnr. 5 og 7. 3. Jakob, f. 1883, sjømann. 4. Karoline Annette, f. 1886, g. 1911 m. Thorvald Edvardsen, bruker på Myre, se ndfr., bnr. 9. 5. Ragna, f. 1893, g. 1916 m. Anders Iversen Skjeggerød, f. 1880. 6. Johan, f. 1896, g. 1923 m. Margit Otilde Edvardsdatter Myhre, f. 1902. Klaus solgte gården 1910 for kr. 7000 til

Hans Olsen 1910—38. F. 1876 på Myre (sønn av Ole Olsen, se bnr. 6), d. 1945. G. 1900 m. Inga Olette Hansdatter, f. 1875 på Myre, d. 1958. De bodde først noen år på Sjue. Barn: 1. Hilda Marie, f. 1900, g. 1920 m. matros Ingvald Markus Thorvaldsen (Marthinsen), Sukke i Andebu, f. 1894; jfr. bnr. 19 (Åsly). 2. Otilde Helene, f. 1902, g. 1926 m. gårdsbest. Dagfin Nordbotten, f. 1896 i Bremanger. 3. Karen Alvilde, f. 1904. 4. Hilmar, f. 1906, overtok gården, se ndfr. 5. Helga Inanda, f. 1909, g. 1932 m. Magnus Hjermestad, f. 1907 i Elverum. 6. Margit Sofie, f. 1912, g. 1935 m. gbr. Kristian Markus Ås, f. 1907 på Tveiten i Sem, bopel Sem. 7. Ingeborg, f. 1915, g. 1946 m. skipstømmerm. Syvert Gunnarsen, f. 1911 i Vivestad, bor der. Hans Olsen flyttet til Åsly (se bnr. 19) og solgte ved skjøte tgl. 1938 gården for kr. 16000 (hvorav kr. 4000 for medfølgende besetning og løsøre) til sønnen

Hilmar Myhre 1938— . F. 1906, g. 1936 m. Marta Gran, f. 1909. Barn: 1. Hans, f. 1938, g. m. Bjørg Elisabeth Gran, f. 1940. 2. Lars Johan, f. 1940. 3. Harald, f. 1942, g. m. Vigdis Hundstuen, f. 1945. 4. Inger Marie, f. 1944, g. m. Yngvar Sulutvedt, f. 1944. 5. Øivind, f. 1946, g. m. Thorhild Severinsen, f. 1950. 6. Solveig, f. 1947, g. m. Jon Lembecker, f. 1941; bopel Slagen. 7. Jorunn, f. 1949, g. m. Hans Erik Gjersøe, f. 1944; bopel Bakke, Våle. Ved skyldsetn. ble i 1939 utskilt bnr. 19 (s.d.), i 1944 bnr. 20 (s.d.).

Bnr. 4 har en matrikkelskyld på mark 2,98. Gården har 75 mål innmark og 135 mål skog, mest granskog, beliggende øst for gården. Hage med 30 kirsebærtrær, 3 epletrær og endel bærbusker. Bebyggelsen består av hovedbygning, bygd ca. 1740, uthus ca. 1870, bryggerhus, hønsehus og smie.

Før riksveien ble bygd i 1886, var adkomsten til gården fra Sukke mølle opp om Sukkehaugen til Heimdal, så over Sukkeskogen fram til gamle Holan bru, videre øst veien til Myre opp «tønna» over Myrehaugen sydover om Gran. Nå går veien opp fra Gran skole.

Vann ble innlagt i fjøset 1870, forbedret 1919 og 1942, i framhuset 1919 og 1941. Grasfrø avles til eget bruk. Gården hatt hestevandring. Treskemaskin og rensemaskin hadde man sammen med to naboer, senere leides ambulerende treskeverk.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: Hvete ca, 1400 kg, havre ca. 3000 kg, poteter ca. 100 t.

Bruksnr. 5 («Vestigården») (skyld 96 øre)

Utskilt i 1856 av Jakob Klausen, som solgte denne del (jfr. ovfr., Bruk 1 a.b og 1 a.a) til

Hans Kristoffersen 1856—92. F. i Møylandhagen 1819, d. på Myre 1892. G. 1849 m. Karen Andrea Olsdatter Myre, f. 1823, d. 1894. Barn: Karen Olava, f. 1853. Enken Karen Andrea, som satt i uskiftet bo, solgte bruket i 1892 for kr. 1600 til eneste arving, datteren Karen Olava Hansdatter, som i 1874 hadde giftet seg med

Brede Anton Larsen 1892. F. 1852 i Mørken i Ramnes, d. 1892. Han og Karen Olava hadde 5 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Lars, f. 1875, overtok bruket, se ndfr. 2. Hans Kristian, f. 1878, d. 1895. 3. Edvard, f. 1882. 4. Nils. f. 1888. Etter Brede Antons død 1892 beholdt enken Karen Olava Hansdatter bruket, som s.å. av Anders Kristoffersen også fikk kjøpt bnr. 7 (s.d.). Hun døde 1898. Bnr. 5 og 7 danner fra nå av en enhet. Etter Karen Olavas død hadde sønnene bruket i fellesskap, inntil to av dem, Edvard og Nils, ved skjøte av 1907 solgte bnr. 5 og 7 for tils. kr. 3426 til eldste bror,

Lars Antonsen 1907—18. F. 1853, d. 1918. G. 1900 m. Amunda Johanne (dtr. av Klaus Jakobsen Myre, se bnr. 4), f. på Ruelsrød 1878, d. 1926. Barn: 1. Anton, f. 1901, overtok etter faren, se ndfr. 2. Karen Andrea, f. 1903, ugift. 3. Kristian f. 1906, d. 1933; ugift. 4. Elen Olava, f. 1910, ugift. 5. Jenny Lovise, f. 1913, ugift. 6. Berta, f. 1916, ugift. Ved skylddeling 1910 ble utskilt bnr. 13 (s.d.), i 1913 bnr. 14 (s.d.) og i 1917 bnr. 15 (s.d.). Etter Lars' død hadde enken

Amunda Johanne Klausdatter eiendommen til sin død. Ved skifteskjøte av 1927 fra boet etter henne og Lars ble bnr. 5 og 7 for kr. 10625 solgt til eldste sønn

Anton Larsen Myhre 1927—68. F. 1901; ugift. Kjøpte 1968 et hus på Gran og flyttet dit sammen med søstrene Jenny og Berta. Myre-gården solgte han 1969 til Johan Reinskau, f. 1933, g. m. Gerd Arthurson fra Skjee, f. 1938.

Bnr. 5 og 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,43. Gården har jo mål innmark og 60 mål produktiv skog. Våningshuset er bygd ca. 1800, uthuset 1939, hønse- og grisehus 1934; bryggerhus. Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 2 ungdyr, 20 griser, 500 høns.

Bruksnr. 6 («Østigården») (skyld mark 1,47)

Ved skiftet etter Ole Olsen d.y. i 1840 (jfr. Bruk 1 b) ble hans hovedlodd utlagt hans sønn

Ole Olsen 1840—94. F. 1825, d. 1894. G. 1866 m. Hella Andrea Hansdatter fra Østre Jerpekjønn i Fon, f. 1836, d. 1918. De fikk 5 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Ole, f. 1866, overtok etter faren, se ndfr. 2. Inger Olea, f. 1868, d. 1885. 3. Karen Andrine, f. 1870, d. 1885, 4. Hans, f. 1876, bruker på Myre, se bnr. 4. Ved skjøte av 1895 fra Oles enke og arvinger ble bruket for kr. 3500 solgt til sønnen

Ole Olsen 1895—1946. F. 1866, d. 1954. G. 1891 m. Martine Martinsdatter, f. 1866 på Huflåtten i Arnadal, d. 1947. Barn: 1. Olaf, f. 1892, kom til Bångunnerød (s.d.). 2. Hans Kristian, f. 1894, maskinist, g. 1925 m. Gunvor Marie Rivelsrød, f. 1904. 3. Mathias, f. 1896, g. 1919 m. Karen Marie Hansdatter Gran, f. 1896. 4. Aksel, f. 1899, sjømann, g. 1930 m. Randi Hillestad, f. 1906 i Bærum. 5. Ole, f. 1902, overtok etter faren, se ndfr. 6. Harald, f. 1905, d. 1929, hvalf.; ugift. 7. Lars, f. 1911, d. 1932. Ole Olsen skilte i 1900 ut og solgte bnr. 10 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1909 kjøpte han også bnr. 11 (s.d.). I 1946 solgte Ole bnr. 6 og 11 for tils. kr. 12 000 samt fritt hus, opphold, tilsyn og pleie for seg og sin hustru på livstid, verdsatt til kr. 2000 for 5 år, til sønnen

Ole O. Myhre 1946— . F. 1902, g. 1926 m. Olga Gjertine Ingvaldsdatter Gran, f. i Tønsberg 1904. Bodde tidligere på Gravdal. Barn: 1. Arne, hvalf., f. 1926, d. 1963; g. 1954 m. Ruth Dahl, f. 1936. 2. Kaare, f. 1929, arb. på Jarlsø, g. m. Marit Johansen, f. 1936; bor på Nøtterøy. 3. Ole, f. 1940, arb. på Volvo, g. m. Berit Møyland, f. 1942; bopel Møyland.

Bnr. 6 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,67. Gården har 50 mål jord og 150 mål skog. Våningshuset bygd 1911, uthuset glt. Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr. 1 gris, 25 høns

Bruksnr. 7, Rønningen (skyld 47 øre)

Utskilt 1821 fra Bruk 1 a.a (s.d.) og av Jakob Jørgensen solgt for 100 spd. til

Kristen Guttormsen 1821-31. D. 1831, ca. 59 år gl. G. 1815 m. Karen Marie Kristoffersdatter, f. 1790 på Skjeggestad i Ramnes. 5 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristian, f. 1817, bruker på Myre, bnr. 1 (s.d.). 2. Rise Andrea, f. 1826. Ved Kristens død var boets passiva større enn aktiva, men broren Kristoffer, som hadde en betydelig sum tilgode, reduserte denne med 25 spd., slik at det ble balanse. Enken Karen Marie, som fikk utlagt bruket, giftet seg igjen 1833 med

Erik Hansen 1833—56. Var fra Gjellesåsen i Arnadal, f. ca. 1782, d. 1871. Han og Karen Marie hadde sønnen Hans, f. 1834. Ved skjøte av 1856 (tgl. 57) solgte Erik bruket til Hans Nilsen Lilledal, som i 1857 solgte videre til

Kristian Guttormsen Gran 1857—75. F. på Gran 1822; øvrige personalia, se under Gran. Kristian bodde på Gran og hadde heromhandlede bnr. 7 som underbruk. Kom siden til Sukke (s.d.). Han solgte bruket ved skjøte av 1875 til

Anders Kristoffersen 1875—92. Bodde på bnr. 1 (s.d.), hvor også hans personalia finnes. I 1892 solgte Anders bnr. 7 for kr. 600 til enken Karen Olava Hansdatter på bnr. 5. Fra nå av danner bnr. 7 en enhet med bnr. 5; se videre under sistnevnte bnr.

Bruksnr. 8, Solvang (skyld 92 øre)

(Kaltes tidligere Myreenga.)

Denne part (7 ½ mk. smør), som ved skiftet etter Ole Olsen d.y. i 1840 ble utlagt sønnen Ole (se ovfr. Bruk 1 b, slutten), ble ved auksjonsskjøte s.å. for 280 spd. solgt til

Peder Larsen Svendsrød 1840—59. Hadde bnr. 8 som underbruk. Peders personalia, se under Svensrød. Etter hans død 1859 gikk bruket over til sønnen

Lars Pedersen Svendsrød 1859—84. Også han hadde bnr. 8 som underbruk; Lars' personalia, se under Svensrød. Ved makeskifteskjøte av 1884 fra Lars Pedersen gikk bruket for kr. 2400 over til

Kristian Johan Karlsen 1884—1902. F. 1845 i Sem, d. 1902. G. m. Hella Severine Hansdatter. Bruket ble ved skjøte fra skifteretten solgt for kr. 1575 til

W. N. Hodnebø 1903—11. Lærer på Gran skole 1894—1911. F. 1858 i Søndeled, g. m. Ingeborg Taraldsdatter Wroldsen, f. 1863. Hodnebø fikk i 1903 tgl. et dokument, hvoretter han erklærer at han har forandret brukets navn til Solvang. Kjøpte også bnr. 13 (s.d.). Solgte 1911 bnr. 8 og 13 for tils. kr. 3000 til

Thorvald Marthinsen 1911—32. Trelasthandler, kom hit fra Sukke i Andebu sogn (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Ved auksjonsskjøte av 1933 ble bnr. 8 og 13 for kr. 11 500 solgt til følgende bruker. Marthinsen d. 1956 på Furulund i Ramnes.

Julius Sundseth 1933—60. F. 1886 på Sønset, d. 1960, g. 1919 m. Augusta Sofie Strøm, Sukke, f. 1895 i Båhuslen, Sverige. Barn: 1. Eugen, f. 1920 på Ilestad, ugift, bor her. 2. Dagmar, f. 1921 på Vold (Myre), g. m. aluminiumsarb. Rolf Pedersen. Holmestrand. 3. Ludvig, f. 1923 på Kjønnerød, reparatør på Kaldnes mek. Verksted, bopel Tønsberg, gift der. Ved Sundseths død gikk eiendommen 1960 over til enken, Augusta Sundseth.

Bruksnr. 9, Dimle (skyld 5 3 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1897 og ved skjøte tgl. 1901 av Jakob Tidemandsen for kr. 1000 solgt til

Edvard Thorsen 1901—12. F. i Lardal 1865, d. 1912. G. m. Maren Mathilde Tidemandsdatter, f. på Hynne 1862. Barn: 1. Thorvald, f. 1887, overtok etter faren, se ndfr. 2. Anne Martine, f. 1897. 3. Eline Olava, f. 1899. 4. Margit Otilde. f. 1902, g. 1923 m. Johan Klausen Myhre, f. 1896. Edvard kjøpte i 1901 også bnr. 10 (s.d.). I 1912 solgte han bnr. 9 og 10 for tils. kr. 5000 til sønnen

Thorvald Edvardsen 1912—16. Flyttet snart til Gran (se gnr. 9, bnr. 5, hvor hans og familiens personalia er inntatt). Ved skjøte tgl. 191 solgte Thorvald bnr. 9 og 10 for tils. kr. 6600 til

Andebu kommune 1916— . Var en tid lærerjord til bruk for læreren ved Gran skole. I senere år forpaktet av Augusta Sundseth og sønnen Eugen (se bnr. 8).

Bruksnr. 10, Haugen (skyld 6 øre)

Utskilt 1900 fra bnr. 6 og ved skjøte tgl. 1901 solgt av Ole Olsen til Edvard Thorsen, eieren av bnr. 9 (s.d., hvor hans personalia finnes). Ved skjøte tgl. 1912 solgte Edvard bnr. 9 og 10 til sønnen Thorvald Edvardsen (hans personalia, se Gran, gnr. 9, bnr. 5), som igjen i 1916 solgte videre til Andebu kommune. Parten var, som bnr. 9, en tid lærerjord til bruk for læreren ved Gran skole. I senere år vært forpaktet av Augusta Sundseth og sønnen Eugen (se bnr. 8).

Bruksnr. 11 (skyld 20 øre)

Utskilt ca. 1901 fra bnr. 8 og av Kristian Johan Karlsen for kr. 500 solgt til Ole Olsen, som i 1946 solgte videre til sønnen Ole O. Myhre (om ham og hans far, se bnr. 6). Bnr. 11 danner en enhet med bnr. 6.

Bruksnr. 12, Vold (skyld 10 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1907 og av Jakob Tidemandsen for kr. 700 solgt til Jørgen Olsen (tidligere på Vestre Høyjord, se gnr. 81, bnr. 2, hvor hans personalia finnes), som i 1931 solgte videre for kr. 7000 til

Emil Andersen 1931—66. Hvalf.arb., sjømann, f. 1902 i Fjellenga (Ødegården) i Andebu, g. 1924 m. Olga Marie, f. Eriksen, fra Kongslund i Ramnes, f. 1905. Barn: 1. Egil, f. 1925, sjømann, g. m. Janna Terp fra Danmark, bor på Husøy. 2. Rolf, f. 1930, sjømann, g. m. Inger Johanne Dale fra Onsøy, bor i Fredrikstad. 3. Elfi, f. 1931, g. m. Sigurd Svartangen, bopel Tønsberg. 4. Arve, f. 1934, g. m. Gerd Haugerød fra Andebu, bor på Husøy. 5. Anne Lise, f. 1940, g. m. Kjell Lauritsen fra Stokke, bor på Nøtterøy.

Emil Andersen har vært bosatt i forskjellige kommuner; nåværende bopel Tønsberg. Eiendommen Vold solgte han i 1966 til lærer Kristian Haaland, ansatt ved Høyjord skole.

Bnr. 12 er på 9 mål. Der er hovedbygning, et mindre bygg med oppholdsrom og vedskjul med grisehus. Emil Andersen kostet meget på husene og på grøfting av jorda. I 1950 plantet han 115 frukttrær, mest epler. Springvann innlagt fra en olle oppe i skogkanten.

Bruksnr. 13, Solvangsåsen (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 5 i 1910 og ved skjøte tgl. 1911 av Lars Antonsen Myhre for kr. 340 solgt til lærer W. N. Hodnebø (om ham, se bnr. 8). Bnr. 13 danner senere en enhet med bnr. 8 (s.d.). I 1926 ble herfra utskilt bnr. 16 (s.d.).

Bruksnr. 14, Gran skole (skyld 5 øre)

Utskilt fra bnr. 5 i 1913. I 1968 solgte Andebu kommune eiendommen til Audun Anglevik og Erling Knutsen.

Bruksnr. 15 Gran skoletomt (skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 5 i 1917. I 1968 solgt av Andebu kommune til Audun Anglevik og Erling Knutsen.

Bruksnr. 16, Bjerke (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 13 i 1926 og solgt til

kjøpm. Hans Marthinsen 1926—31. F. 1902 på Sukke i Andebu (sønn av Thv. Marthinsen), g. m. Agnes Dorthea Næss fra Berg i Høyjord, f. 1908. Barn: 1. Torbjørn, f. 1928, driver motorverksted på Ørsnes ved Tønsberg; g. m. Synøve Olsen, Sem. 2. Solveig, f. 1937, g. m. Tor Karlsen fra Tønsberg; de bor i Slagen. Solgte eiendommen og forretningen 1931 til broren

Thorleif Marthinsen 1931—52. F. 1905 på Sukke i Andebu; kjøpm. og rutebil-sjåfør. G. m. Ragnhild Rivelsrød, f. 1907. Barn: 1. Arne, f. 1925, se ndfr. 2. Ruth, f. 1929, g. m. Jens Bøhle, Ramnes. 3. Bjørg, f. 1936, g. m. industriarb. Rolf Gundersen, Geithus; bor der. Marthinsen var medlem av formannskapet 1946-47, 1956—59 og 1968—71. Flyttet i 1952 til «Furu» (se Sukke, bnr. 7) og solgte Bjerke til sønnen

kjøpm. Arne Marthinsen 1952—74: F. 1925, g. m. Else Rohve, f. 1929. Forretningen ble nedlagt i 1971, og Arne Marthinsen flyttet til «Krona» (se Sukke, bnr. 14), Eiendommen ble i 1974 solgt til byggmester Hans O. Gran, f. 1929, g. m. Solveig Jonassen fra Ramnes, f. 1935.

Eiendommen er på 2 mål. Der er inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Hovedbygningen er på to etasjer, med butikken i første etasje. I en annen bygning er garasje, vedskjul, hønsehus og grisehus. Vann tok man tidligere ved elektrisk pumpe fra brønn ved elva, siden 1952 fra boret anlegg på Solvangs grunn.

Bruksnr. 17, Furuheim (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1929 og av Ole Jørgensen solgt til

Hellik H. Furuheim 1929—37. F. 1866 på Roheim i Bø i Telemark, d. 1937. I lengere tid bosatt i Rauland. Kom til Høyjord i 1920 og hadde Nordre Bångunnerød noen år. G. m. Birgit Halvorsdatter, f. 1875 på Selstad i Åmotsdal, d. 1954. Barn: 1. Hans, f. 1902, se ndfr., bnr. 20. 2. Halvor, f. 1903, se ndfr., bnr. 18.3. Ingeborg, f. 1905, g. m. fabrikkarb. Rolf Åsen, Åsgårdstrand. 4. Anne, f. 1907, g. m. hvalf., murer Kristian Lakskjønn, Slagen. 5. Liv, f. 1909, g. m. skomaker Oskar Olsen, Sem. 6. Signe, f. 1911, g. 1933 m. fabrikkarb. Lars Ingvaldsen Myhre, f. 1915, bopel Slagen. 7. Gunhild, f. 1914, g. m. verkstedarb. Hilmar Jørgensen, Hogsnes. 8. Åsne, f. 1916, g. m. truckfører Leif Johansen, Slagen. 9. Aslaug, f. 1917. 10. Gudrun, f. 1920, g. m. sjåfør Thorbjørn Hvam (død); bopel Fon. Etter Hellik Furuheims død ble bruket overtatt av enken

Birgit Furuheim 1937-50; d. 1954. Hun solgte 1950 eiendommen til

Håkon Ingolf Dahl 1950—60. F. 1911, hvalf., g. 1939 m. Solveig Myhre, f. 1916. Barn: 1. Ruth, f. 1936, g. 1954 m. hvalf. Arne Myhre, f. 1926, d. 1963. 2. Ingegjerd, f. 1938, g. 1960 m. Ragnar Backe, Flår i Undrumsdal. Dahl flyttet 1960 til Nøtterøy og solgte eiendommen til Erik Sjuve fra Åsgårdstrand, f. 1882, d. 1969; han var g. m. Maren Olise, f. 1889.

Bruksnr. 18 Solli (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1933 og av Ole Jørgensen solgt til

Halvor Furuheim 1933—58. F. 1903 i Rauland, g. 1) m. Karoline Kristine Skaug, f. 1910, d. 1937. Barn: 1. Annie, f. 1931, d. 1977; g. m. salgskonsulent Odd Johansen; bopel Hogsnes, Sem. 2. Leif, f. 1934, flyver, g. m. Aud Bredland, bopel Sola. 3. Arne, f. 1937, stuert, g. m. ekspeditrise Anne Margrethe Skaug; bopel Andebu. G. 2) m. Gudrun Gran, f. 1912, d. 1964 i Slagen. Barn: 4. Hellik, f. 1947, ingeniør, bopel Larvik. 5. Birgit, f. 1951, g. m. pølsemaker Kåre Kvernsmyr, bopel Andebu. Furuheim solgte Solli i 1958 til Halvdan Jakobsen, f. 1885 i Sørøysund, d. 1966; hustruen Margit f. 1911, fra Sauherad. Furuheim flyttet til Løveid i Slagen; eiendommen der solgte han igjen i 1969 og satte så opp hus på Døvlehamna («Flatin»). Furuheim giftet seg 3. gang 1971 m. Martha Rivelsrød, f. 1918. Han flyttet så til Askjem og solgte «Flatin» til sønnen Arne Furuheim. Eiendommen er på 1,4 mål. Huset ble oppført 1934. Hage med frukttrær.

Bruksnr. 19, Åsly (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 4 i 1939 og av Hilmar Myhre uten vederlag overlatt far Hans Olsen Myhre . Denne d. 1945, og eiendommen ble så overtatt av enken Inga Myhre (om dem, se ovfr., bnr. 4); hun d. 1958. Åsly ble i 1968 kjøpt av svigersønnen Ingvald Marthinsen, f. 1894 på Sukke i Andebu, g. 1920 m. Hilda Marie Myhre, f. 1900. Han hadde tidligere hatt gård på Sollerød i Undrumsdal. Eiendommen er på 1,5 mål. Hans og Inga Myhre bygde huset. Hage med frukttrær og bærbusker. Vann innlagt etter boring på naboeiendommen.

Bruksnr. 20, Bjerkely (skyld 5 øre).

Utskilt fra bnr. 4 i 1944 og av Hilmar Myhre solgt til Hans Furuheim 1944— . F. 1902, tømmermann, g. 1928 m. Klara Mathilde Myhre, f. 1907. Barn: 1. Halvor, f. 1928, d. 1952, g. m. Aud Siljan, f. 1932. 2. Ingvar, f. 1944, g. m. Randi Skaug, f. 1949; bopel Bjerkely, Høyjord. Eiendommen er på henved 2 mål. Huset ble bygd i 1949 og har to leiligheter.

Dimlestua

For en tid tilbake sto det på Dimle ei lita stue som de kalte Dimlestua. Der bodde den svenskfødte Magnus Andersen, en flink gråsteinsmurer. Han var f. 1849, d. her i Dimlestua 1935. Se også Andebu pgd., Husmenn (under Kullerød) Hadde sønnen Karl Andersen, som var hestekar på Andebu prestegård og populært kalt «Karl Andebu»; en ualminnelig dyrekjær mann. Magnus hadde også en datter, Olava, hvis datter Ingeborg (f. i Kristiania 1904) i 1927 ble g. m. gbr. Jørgen Sønset (d. 1972).

Husmenn

I 1666 hører vi at ei jente er død på Myre-eie, og i 1680-åra nevnes flere ganger Johan Myre-eie (eller Myre-stua); i 1684 får han datteren Anne, i 1686 og 88 sønnene Kristen og Truls. I 1723 bor Torsten Helgesen på Myre-eie; i 1728 er en gammel kvinne død der, og i 1734 har husmannen Ole mistet et barn. Erik Jensen Myre-eie og h. Mari Olsdatter får 1759 og 61 sønnene Jens (personalia se Ruelsrød, Husmenn) og Ole. Det ser ut til at det da har vært flere husmenn samtidig på Myre, for i 1761 hører vi også om Ole Torstensen Myre-eie (eller Myre-plassen) og h. Anne; de får det året sønnen Helge, i 1767 får de sønnen Ole, 1768 datteren Mari. De er her ennå 1771; Anne d. 1774, og Ole oppholder seg deretter «snart på Stulen, snart på Gjersø i Arendalsogn». 1769 nevnes husmannen Knut Kristoffersen som har vært i klammeri med Abraham Mathisen, eieren av Bruk 1 b (s.d.). Marte Knutsdatter «Myre-stuen» d. 1773, 36 år gl.

Om senere husmenn på Myre, se ovfr. under Dimle (Bruk 1 b.a).