Struten
46 Struten
Navnet betyr egentlig «snute, noe som stikker fram».
Bålag: Taranrød, Våle, Døvle og Boroa (Berg).
Skylden. Strutens gamle skyld var 1 tylft huggenbord, i 1667 omgjort til 4 lispd. tunge. 1838: 2 daler 3 ort 15 skill. 1888 og 1904: 6 mark 48 øre.
| Antall bruk | Hester | Storfe | Ungfe | Sauer | Høylass | Utsæd | Fold | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1657 | 1 | 8 | 3 t | |||||
| 1723 | 1 | ½ | 3 | 3 | 8 | 3 t havre | ||
| 1820 | 1 | 1 | 3 | 2 à 3 t havre | ||||
| 1835 | 1 | 1 | 3 | 2 | ¼ t bygg, 3 t havre, |
|||
| 1865 | 1 | 2 | 6 | 5 | 48 skpd. | ¼ t hvete, ¼ t rug, |
6 6 | |
| 1875 | 1 | 3 | 4 | 2 | 4 | ¼ t hvete, ½ t rug, |
Matrikulerte bruk.
- 1838: 1
- 1888: 1
- 1904: 1
- 1950: 1
Antall personer.
- 1801: 7
- 1845: 5
- 1865: 12
- 1891: 6
Andre opplysninger.
- 1820: Tilstrekkelig havn. Skog til husbehov og betydelig til salg.
- 1865: Jorda mest av middels beskaffenhet. Noe tungbrukt, godt dyrket. Mer enn nok havn til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 60 spd.
Skjelnegang mellom Struten og Skjeau holdtes 22/8 1730.
Sag og kvern.
Struten hadde egen sag (oppgangssag), men den må være satt opp nokså sent. Iallfall kan den ikke sees å være nevnt før 1819, da det holdtes besiktelse på den: Saga hadde ett blad. Vassdraget var bare en bekk, men den ga nok vann i flomtider. Skogen var ikke av større vidde, men temmelig god. Fremmed tømmer ble ikke brakt dit, da de omliggende gårder hadde sager. Kvantumet som år om annet kunne skjæres, ble av lagrettet satt til 3 tylfter tømmer. — Senere hadde Struten del i vannsag på Taranrød.
I 1820 nevnes at Struten hadde bekkekvern i samme foss som saga.
Struten var på 1600-tallet og ut i 1700-åra underbruk under Taranrød og ble bygslet av Taranrød-folk. Gården hadde fremmede eiere, andre enn selve Taranrød, til ca. 1720, da den blir kjøpt av en Taranrød-bonde. I slutten av 1700-tallet opptrer Struten allerede som en selvstendig gård. Men oppsitterne er fortsatt av den gamle Taranrød-slekten.
Innhold
Eiere
Ca. 1660 er Anders Madsen blitt eier av Struten, og etter hans død var gården i Madseslektens eie til 1719, da den ble solgt ved auksjon til Ole Ditmansen N. Kverne i Arnadal, som i 1722 for 73 rdl. solgte videre til Hans Kristenssøn Taranrød. Dennes arvinger solgte snart det meste til sønn Ole Hansen. Senere er gården selveiergods. Se ellers under Brukere.
Brukere
Kristen Olssøn, sønn av Gamle-Ole Taranrød (se d.g.), var oppsitter i Struten fra ca. 1640 og utover. Han eide en betydelig part i Taranrød og byttet i 1650-åra gård med sin bror
Ole Olssøn ca. 1655—ca. 85. D. 1695, 97 år gl. Hadde mange barn og fikk det vanskelig økonomisk. Sønnen Arne, f. 1640, se under Taranrød. En annen sønn, Ole Olssøn d.y., overtok bygslingen etter faren, men d. alt 1701. Struten bygsles så av Ole og Hans Kristenssønner Taranrød (se d.g., hvor personalia finnes) inntil Hans Kristenssøn i 1722 kjøper Struten av Ole Kverne. Ved skiftet etter Hans i 1727 gikk Struten over til sønn
Ole Hansen 1727—52. Eide fra 1736 også halve Taranrød (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). Ole, som iallfall en del av tiden bodde i Struten, innløste etter hvert det meste av sine søskens arvelodder i gården. Hustruen Live d. 1750, Ole selv i 1753, og Struten gikk så over til sønn
Hans Olsen 1753—93. F. 1734, d. 1793, g. 1757 m. Barbro Kristensdtr. fra Bleika i Ramnes (søster av Jens Kristensen Taranrød), f. ca. 1723, d. 1809. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Live, f. 1758, g. 1789 m. Hans Kristensen Gran (se d.g., Bruk 1 c). 2. Ole, f. 1760, se ndfr. 3. Kari, f. 1768, g. 1793 m. Kristoffer Larsen fra Søndre Holt i Arnadal.
I 1754 reiste Hans Olsen (ved formynder Tor Gulbrandsen Våle) rettssak mot farbroren Fredrik Hansen Taranrød. Fredrik hadde nektet Hans å få innløse hans (Fredriks) andel i Struten, dessuten brukte Fredrik uten bygsel Hans Olsens og hans søskens parter i denne gård. Etter vidløftige forhandlinger kom det i 1756 til forlik, hvoretter Hans skulle få bruke hele Struten inntil Fredrik kunne få innløst for Hans (på grunnlag av dennes formentlig bedre odelsrett) den halvdel av Taranrød som Jens Kristensen eide. — I virkeligheten var det (etter Fredriks død) Jakob Nilsen, sønn av en annen farbror, Nils Hansen, som ble eier av Jens' halvdel.
Hans Olsens arvinger solgte i 1794 Struten for 395 rdl. til sønnen
Ole Hansen 1794—1812. F. 1760, d. 1837, g. 1750 m. enken Anne Kristensdtr. fra Halum (se d.g.), f. 1757, d. 1836. 3 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole, f. 1791, se ndfr. 2. Hans, f. 1796, g. 1826 m. Oline Andersdtr. Ø. Hotvedt, f. 1805; de kom til Aulesjord (se d.g., bnr. 3). Ole solgte gården i 1812 for 500 rdl. og opphold til sønn
Ole Olsen 1812-53. F. 1791, d. 1869, g. 1819 m. Idde Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1793, d. 1886. 4 barn: 1. Ole, f. 1820, seminarist, kom til Bråvoll (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Anne Sofie, f. 1826, g. 1847 m. gbr. Nils Olsen Sjue (se d.g., bnr. 7). 4. Hans, f. 1830, glassmester, d. 1867 i Struten; ug. Ole Olsen solgte Struten i 1853 til sønn
Kristen Olsen 1853-80. F. 1822, d. 1880, g. 1852 m. Gunhild Sofie Ingebretsdtr. Torp, f. 1830, d. 1903. 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Inger Olava, f. 1855, d. 1880 i Struten; ug. Fikk sønnen Kristian Henriksen f. 1887 d. 1937. Se nedenfor 2. Inga Sofie, f. 1859, g. 1) 1879 m. Nils Anton Mathiassen Møyland, 2) 1893 m. Thorvald Nilsen Møyland (se d.g., bnr. 2, hvor alle personalia finnes). 3. Helene (Hella) Andrine, f. 1864, g. 1882 m. Anton Johansen Søndre Sønset (se d.g., bnr. 1). Kristen Olsen var blant stifterne av Andebu Landboforening i 1867 og var 1869—77 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Etter hans død satt enken Gunhild Sofie Ingebretsdatter i uskifte til sin død. Ved skifteskjøte av 1903 ble gården for kr. 12 000 solgt til Kristian Henriksen (personalia, se Vestre Haugan). Ved tv.auksj.-skjøte tgl. 1907 ble Struten for kr. 8000 solgt til
Hans Larsen Kjærås 1907—57. F. 1885 på Kjærås, d. 1967. G. 1) 1907 m. Gunda Antonsdtr. Møyland, f. 1885, d. 1914. 4 barn: 1. Agnes Martine, f. 1908, g. 1931 m. Kristian E. Ødegården (se Andebu prestegård, bnr. 5, hvor personalia finnes). 2. Lars, f. 1909, se ndfr. 3. Nils Anton, f. 1911, g. 1944 m. Alfhild Wegger, se Hegereid (Møyland, bnr. 12). 4. Sigurd, f. 1913, g.m. Magnhild Skjelland, se Haug (Våle, bnr. 2). G. 2) 1918 m. Karoline Hansine Bjuerød, f. 1896, d. 1950. 1 barn sammen: 5. Gudrun Sofie, f. 1918, g. 1938 m. Olav Berg, se Berg i Andebu, bnr. 9. Ved skjøte tgl. 1957 solgte Hans Kjæraas gården for kr. 28 000 (hvori løsøre for kr. 2500) til sønn
Lars Kjærås 1957—1982. Hadde overtatt driften allerede i 1940. F. 1909, g. 1934 m. Signe Skjelland, f. 1912. Barn: 1. Grete Irene, f. 1936, g.m. pelsdyrrøkter Arvid Ruggesæter, f. 1934; personalia, se Gravdal, bnr. 10. 2. Liv, f. 1945, g.m. bilmek. Sverre Henriksen fra Basberg i Slagen, f. 1942; bosatt Basberg. 3. Hans Anders, f. 1950, forp. gården. Har sønnen Mads Andre` f. 1985 med Astrid Thornæs 1950-2010 og dattereren Siv Anette f. 1993 med Monika Bjørnsrud f.1963. Lars Kjærås var 1947—49 form. i Andebu Landbrukslag.
Arne Ruggesæter 1982–1989.
Torleif Hem 1989–.
Struten har 80 mål innmark og 600 mål skog, mest barskog, beliggende nord og vest for innmarken. I skogen merker etter rydninger hvor det har vært sådd rug. I delet mot Andebuskogen er det rester etter hustomt. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt. (den ene halvdel meget gammel og oppsatt av rundt tømmer), uthus bygd 1918 og senere påbygd, bryggerhus satt opp 1829, vedskjul. Gården har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1927. Treskemaskin og rensemaskin ble kjøpt i 1908. Vann til fjøset ble fra gammelt ført inn i ledning av trestokker. I 1949 lagt vannledning av jern til framhus og uthus; naturlig trykk.
I nærheten av tunet står et stort gammelt eiketre. I skogen en stor brisk, 12,5 m høy og ca. 20 cm i tverrmål i brysthøyde.
Marknavn: Kongelægdæ, Amerikæ, Milebånn, Kjonetrae.
Antikviteter: Høgsetestavle, utlånt til Vestfold Fylkesmuseum. Glt. rosemalt skap, gl. rosemalt rokk, glt. sølv smykkeskrin med inskripsjon (forlovelsesgave 1825 fra Hans Olsen Struten (senere Aulesjord) til Oline A. Hotvedt), laget av en gullsmed i Tønsberg.
Besetning (ca. 1950): 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 50 høns. Tilsådd areal: 14 mål bygg, 14 mål havre, 4 mål poteter, 3 mål kålrot.
Bruksnr. 2 Struten, Boroaveien 19 - (4,3 Mål)
06.06.1989 - Etablert for Arne Ruggesæter fra bnr. 1
05.12.1989 - Overdratt til Esben Wike
17.08.1993 - Solgt til Tommy Lønn og Brita Bergan Lønn
15.08.2001 - Solgt til Grete Irene Ruggesæter og Per Roger Wang
6.08.2021 - solgt til Alexander Midttveit Bollingberg og Malin Jacob
Bruksnr. 3 Utgått - (78,0 Mål)
Utgått matrikkelenhet. 06.10.1989 - Overført til gnr. 243 Våle ved Jan Vestby.
31.10.1988 - Etablert for Arne Ruggesæter fra bnr. 1
Bruksnr. 4 Taranrød - (363,0 Mål)
31.10.1988 - Etablert for Arne Ruggesæter fra bnr. 1
06.10.1989 - Solgt til Leif Taranrød og følger Taranrød gnr. 4, bnr. 1
Husmenn
Hans Olsen bortbygslet i 1768 til Torsten Nilsen, som bodde på Taranrød, jordstykket Dammen (navnet antagelig etter en dam i nærheten til bruk for kvern og sag på Taranrød). Torsten skulle rydde opp jordstykket og sette det i stand. Årlig avgift skulle være 1 ort 12 skill, de 3 første år, senere 3 rdl. Torsten var g. 1) m. Anne Olsdtr. fra M. Jerpekjønn i Ramnes, d. 1762, 32 år gl.; de hadde sønnen Ole, f. 1755. G. 2) 1764 m. Johanne Kjeldsdtr. fra Ø. Bakke i Ramnes; de fikk 3 barn, hvorav 2 d. små, datteren Anne f. 1768. Alle barn var visst f. på Taranrød.
Imidlertid kom det protester mot bortbygslingen fra eierne av Taranrød-gårdene, som mente at delet gikk der hvor denne plassen skulle bygges. Det er derfor uvisst om det i det hele tatt ble noen husmannsplass her, og vi hører heller ikke senere om husmenn i Struten.
