Ragnvald Myhre
- BARNDOM OG UNGDOM
Har valgt å dele original-manuskriptet på samme måte som gjort under i Hvalfangst og Krig. V/(Odd H. Kolkinn).
- HVALFANGST OG KRIG
FORORD
Den 30. september, 1939, reiste jeg ut på hvalfangst med Flk.“ Vestfold” til Sydishavet. Da vi var på veien hjem etter avsluttet fangst, ble Norge den 9. april,1940 invadert av Tyskland, og alle norske skip ble derfor anmodet om å gå til nøytral, britisk eller fransk havn. Etter å ha vært innom New York og Halifax, gikk Kokeriet i konvoi til Liverpool. Der ble alle hvalfangerne avmønstret og sendt til London for registrering hos norske myndigheter. Da vi hadde gått uvirksomme der noen uker, tok flere av oss med glede imot tilbud om arbeid ute på landet.
En kveld i slutten av november var jeg i Evesham på kino, og fikk tilfeldigvis se på nyhetsfilmen at Norge hadde åpnet en treningsleir for Flyvåpnet i Canada. Dette var noe for meg og samme kveld skrev jeg søknad til Militærmisjonen i London om opptak i Flyvåpnet. Det ble lang ventetid på svar så jeg purret og ventet igjen, men pga. usikker postgang under all blitzbombingen, fant jeg det best å reise ned til London og da ordnet alt seg i flygende fart. Dagen etter ankomst, den 6. juni,1941, ble jeg innrullert i Flyvåpnet med tjeneste nummer 5103.
Etter en kort rekruttskole i London, ble jeg postet til Den 1. norske jagerving, registrert som 331(N) Squadron i Royal Air Force, og forlagt på RAF Station Catterick, Yorkshire. Skvadronen ble etter kort tid overført til Castletown i N-Skottland og derfra til RAF Station Skeabrae, Orknøyene, hvor vi ankom den 21. september samme år. Det var der jeg begynte å skrive litt om dagliglivet på den forblåste øya og ser at dagboken ble åpnet den 20. november, med et resymé av det som hadde hendt siden jeg reiste hjemmefra to år tidligere.
Riktignok var det etter gjeldende regler for militære i krig forbudt å skrive dagbok, men det var noen av oss som noterte hendelser fra dagliglivet uten militær betydning. Krigen var ved den tid bare to år gammel og hadde stort sett bare vært nederlag og tap av land, soldater og krigsmateriell. De fleste av oss var optimister til tross for all tilbakegang og skulle det verste hende, kunne det jo være greit for familien å få vite noe om livet ute, uansett det endelige utfall.
Det ble noe glissent mellom notatene første tiden, men etterhvert som krigen skred frem og ble mer offensiv, ble det faktisk skrevet litt hver dag. For å sette det hele i et visst perspektiv, har jeg gjort mange sidesprang og nevnt noe av det som hendte på fronter langt utenfor de operasjoner som direkte angikk oss. Det er kanskje naturlig at meget av dagboken beskjeftiger seg med tiden fra invasjonen i Normandie og felttoget videre gjennom resten av Frankrike, Belgia, Holland og Tyskland til den endelige seier over Nazi-Tyskland den 8. mai, 1945.
Da denne beretning ble påbegynt vel 55 år etter at det hele fant sted, har jeg i tillegg til egne notater, støttet meg på diverse litteratur om den annen verdenskrig hvilket førte til at det ble mange hopp frem og tilbake i tid og sted.
Billingstad, våren 1998.
(Verket består av ca. 300 boksider og det har vært nødvendig å dele det i de følgende deler for teknisk å kunne få det inkludert i den nye bygdeboka/v. Odd H. Kolkinn)
- GJENSYN MED SLAGMARKENE I NORMANDI
