Endringer

Andre opplysninger. 1661: Skog til brenneved og gjerdefang. 1667: Skog til noe hustømmer og smålast. Intet rydningsland. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart. 1803: Skog til husbehov og havn for kreaturene. 1820: Skog ikke tilstrekkelig til husbehov. Havnen er måtelig og fast utilstrekkelig. Gården i god drift; stundom utsatt for flomvann. 1865: Jorda av litt under middels beskaffenhet. Gården noe tungbrukt, men godt dyrket. Havnegangen ikke tilstrekkelig til nåværende kreaturhold, men godt beliggende, av stenig grunn. Nok skog til husbehov. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 18 spd.

Allerede først på 1600-tallet hører vi om sag på Bjuerød, og lenge utover i århundret var det to sager på gården, vestre og østre. Den vestre saga hadde i 1612 en meget høy skur, 1200 bord, men senere minket skuren her jevnt, til den i 1636 var nede i 180 bord. I 1643 heter det at saga står øde, og i 1645 er den nedlagt. Den østre saga, som mest kaltes Askjem-saga, da den ble brukt av oppsitterne på Askjem, har i 1615 en skur på 780 bord, senere går den noe opp og ned, men saga har ganske jevn drift lenge utover. I 1661 og 62 ble det her skåret tils. 1320 bord. Ved en besiktelse i 1688 heter det om denne saga at «den er et meget ringe bruk. Vannet er lite, og kan ei ha noe fall av rennen på hjulet. Intet tømmer i gårdens skog og utilstrekkelig fra omliggende skoger til husenes vedlikehold». Fra 1696 og utover nevnes Bjuerød-fossen (sag og kvern) blant «ødeliggende og meget forringede fosser». Og i 1723 heter det at det i noen år ikke har vært noen sag i drift på gården, men at oppsitteren er villig til å få satt saga i stand. I 1741 fikk så brukeren sagbevilling på 720 bord årlig skur, og saga (og kverna) kom snart i gang igjen, for i 1743 inngår Ole Augrimsen kontrakt med to naboer på Gravdal ang. «et nyt sag- og qvernebrugs opbygning i gaarden Biuerøds underhørende sagfos». I 1816 holdes besiktigelse på «Bjuerød's priviligerte sag». Det heter da at saga er i god stand og har ett blad. Vassdraget er «en såkalt elv», som gir fornødent vann høst og vår og ellers i flomtider, men ei ellers. Skogen ikke av synderlig vidde, men temmelig god. Gården Askjem leverer stundom noe tømmer, men denne gårds skog er ei av noen betydning og dessuten medtatt i den senere tid. Fra fremmede skoger ellers leveres intet. I betraktning av hva de besiktigede skoger kan tåle å levere, anså lagrettet det årlige skurkvantum for å være 12 tylfter. — Saga nevnes også i 1820 og 1865. Se ellers ndfr. under bnr. 5, Bjuerød bruk.

Jakob Ingebretssøn, som fikk to barn her: Anders, f. 1641, se ndfr., og Mari, f. 1644. Han var lenge eneoppsitter. D. 1680, 70 år gl. Jakob var lagrettemann først i 1670-åra, det samme var ca. 1680 sønnen Anders Jakobssøn, som overtok Bjuerød etter faren; han hadde da vært dennes medbruker i noen år. 5 barn nevnes: Gunder, som 1686 står som soldatreserve, videre Kari, f. 1672, Even, f. 1680, Jakob, f. 1682 (kom til [[Skatvedt]], se d.g.; se også ndfr., Bruk 2) og Anders, f. 1684; en sønn døde liten. Anders hadde i noen år en Ivar som medbruker; han fikk 1682 sønnen Ole. Anders døde 1687, 46 år gl. Gården blir nå delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2.

''Augrim (Odgrim) Larssøn'' ca. 1685—1718; sønnesønn av lensmann Jakob Kjærås. D. 1718. G.m. Mari Andersdatter fra [[Gravdal]]; også hun d. 1718. Han eide lodder i [[Kjærås]]-godset, bl.a. Innlaget (u. Haukerød) i [[Sandar]] og parter i [[Sem]] i samme bygd; dette godset solgte han til lensmann Jørgen Mellich på Haukerød. I 1699 kjøpte Augrim hele Nordre Haugen i [[Arnadal]] (2 bpd. smør) og 2 bpd. smør i Søndre Haugen i samme bygd; den siste part solgte han igjen i 1708 for 90 rdl. til Jens Kristensen Bjørkeskog i [[Våle]]. Sammen med broren Jakob eide han dessuten Nedre [[Holand]]; sin lodd her solgte Augrim i 1703. Ca. 1700 hadde han en Hans som medbruker. Augrim ble en velstående mann. I 1706 lånte han Hans og Steffen Håkonssønner Mørken 120 rdl. mot pant i deres gård, og Sjur Pedersen Bøen fikk i 1712 låne 34 rdl. av ham. Augrim og Mari hadde 9 barn, hvorav visst 8 vokste opp: 1. Anne, f. 1686. 2. Lars, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1690, d. 1705. 4. Henrik, f. 1692, se ndfr. 5. Ole, f. 1695, se ndfr. 6. Ragnhild, f. 1698. 7. Anders, f. 1701, se ndfr. 8. Jørgen, f. 1705. I 1704 fikk Augrim kjøpt sin halvdel av Bjuerød av Jørgen Pedersen Berg for 124 rdl. og ble dermed selveier; i 1708 kjøpte han også den annen halvdel av Svend Andersen for 180 rdl. og ble da altså eier av hele Bjuerød. Kapellan Michael Crøger i Andebu lyste i 1712 pengemangel vedk. Bjuerød på vegne av sin forlovede Else Jensdatter (dtr. av sogneprest Jens Pedersen), som anså seg odelsberettiget til gården. I 1719, året etter Augrims død, kjøpte eldste sønn, Lars Augrimsen ved auksjon hele Bjuerød etter faren. Han flyttet alt 1720 til Østre Gjekstad i Sandar og solgte Bruk 1 til broren Henrik, Bruk 2 (s.d.) til broren Ole; prisen var 168 rdl. for hvert av brukene.

''Johannes Johannessen'' 1815—28. F. 1795, g. 1822 m. Ingeborg Johannesdatter fra [[Herre-Skjelbred]], f. 1800. Barn f. på Bjuerød: 1. Elen Olea, f. 1823. 2. Ole, f. 1826. I 1815 innløste Johannes sin halvsøster Jøran Olsdatters arvelodd (¼ ) i gården fra dennes mann Paul Thorkildsen, Toten pr.gj., for 666 rbd. n.v. og i 1821 sin annen halvsøster Kari Olsdatters arvelodd (også 1 ¼ ) for 400 spd. fra dennes 2. mann Anders Eriksen Askjem; han lånte 1821 200 spd. av Anders og s.å. 94 spd. av stefaren Erik Nilsen. Johannes eide nå ⅜ av hele Bjuerød og 3/16 av sag- og kvernebruket. Han flyttet til Orrevål i [[Vivestad]] (derfra til Tveiten i [[Sem]]) og solgte i 1828 de ⅜ for 1220 spd. til eieren av Bruk 2, Abraham Jakobsen og s.å. sag- og kverneparten for 100 spd. til samme kjøper. Se videre Bruk 2 og bnr. 1.

''Augrim Larssøn'' (personalia, se Bruk 1) bygslet også denne halvdel ca. 1685— 99. Deretter til ca. 1704 var en Hans bruker på denne del; vi vet ellers ingenting om ham. I 1704 solgte Jørgen Pedersen Vestre Berg i [[Ramnes]] denne halvdel for 124 rdl. til

Dagens eier Viken har vært ....

Dette er det tidligere Bruk 1 a (s.d.), etterat andelen i fossen med sag og mølle var solgt fra i 1846 til Ole Abrahamsen.

Bnr. 2, samt gnr. 3, bnr. 2 og 4, har en samlet matrikkelskyld på 63 øre. Eiendommen har ca. 35 mål jord og ca. 15 mål skog. Hage med endel frukttrær og bærbusker. Vann første gang innlagt ca. 1900; nytt anlegg senere sammen med en nabo fra Askjemsiden. Ingen besetning i 1950. Husene på bnr. 2 er nå revet.

Tidligere kalt Bjuerødrønningen.