Endringer

Jakob Ingebretssøn, som fikk to barn her: Anders, f. 1641, se ndfr., og Mari, f. 1644. Han var lenge eneoppsitter. D. 1680, 70 år gl. Jakob var lagrettemann først i 1670-åra, det samme var ca. 1680 sønnen Anders Jakobssøn, som overtok Bjuerød etter faren; han hadde da vært dennes medbruker i noen år. 5 barn nevnes: Gunder, som 1686 står som soldatreserve, videre Kari, f. 1672, Even, f. 1680, Jakob, f. 1682 (kom til [[Skatvedt]], se d.g.; se også ndfr., Bruk 2) og Anders, f. 1684; en sønn døde liten. Anders hadde i noen år en Ivar som medbruker; han fikk 1682 sønnen Ole. Anders døde 1687, 46 år gl. Gården blir nå delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2.

''Augrim (Odgrim) Larssøn'' ca. 1685—1718; sønnesønn av lensmann Jakob Kjærås. D. 1718. G.m. Mari Andersdatter fra [[Gravdal]]; også hun d. 1718. Han eide lodder i [[Kjærås]]-godset, bl.a. Innlaget (u. Haukerød) i [[Sandar]] og parter i [[Sem]] i samme bygd; dette godset solgte han til lensmann Jørgen Mellich på Haukerød. I 1699 kjøpte Augrim hele Nordre Haugen i [[Arnadal]] (2 bpd. smør) og 2 bpd. smør i Søndre Haugen i samme bygd; den siste part solgte han igjen i 1708 for 90 rdl. til Jens Kristensen Bjørkeskog i [[Våle]]. Sammen med broren Jakob eide han dessuten Nedre [[Holand]]; sin lodd her solgte Augrim i 1703. Ca. 1700 hadde han en Hans som medbruker. Augrim ble en velstående mann. I 1706 lånte han Hans og Steffen Håkonssønner Mørken 120 rdl. mot pant i deres gård, og Sjur Pedersen Bøen fikk i 1712 låne 34 rdl. av ham. Augrim og Mari hadde 9 barn, hvorav visst 8 vokste opp: 1. Anne, f. 1686. 2. Lars, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1690, d. 1705. 4. Henrik, f. 1692, se ndfr. 5. Ole, f. 1695, se ndfr. 6. Ragnhild, f. 1698. 7. Anders, f. 1701, se ndfr. 8. Jørgen, f. 1705. I 1704 fikk Augrim kjøpt sin halvdel av Bjuerød av Jørgen Pedersen Berg for 124 rdl. og ble dermed selveier; i 1708 kjøpte han også den annen halvdel av Svend Andersen for 180 rdl. og ble da altså eier av hele Bjuerød. Kapellan Michael Crøger i Andebu lyste i 1712 pengemangel vedk. Bjuerød på vegne av sin forlovede Else Jensdatter (dtr. av sogneprest Jens Pedersen), som anså seg odelsberettiget til gården. I 1719, året etter Augrims død, kjøpte eldste sønn, Lars Augrimsen ved auksjon hele Bjuerød etter faren. Han flyttet alt 1720 til Østre Gjekstad i Sandar og solgte Bruk 1 til broren Henrik, Bruk 2 (s.d.) til broren Ole; prisen var 168 rdl. for hvert av brukene.

''Erik Nilsen'' 1799—1831, f. 1772 i Rønningen u. [[Berg i Andebu]], d. 1845. 2 barn: 1. Nils, f. 1801, se ndfr. 2. Ole, f. 1803, d. 1820 på [[Søndre Holt]]. Med sin hustru ble altså Erik også eier av Søndre Holt, hvorhen de snart flyttet, og hadde denne Bjuerød-parten som underbruk. I 1831 solgte Erik parten (samtidig også Søndre Holt) for 300 spd. og opphold til sønnen

''Nils Eriksen'' 1831—46. Bodde på Søndre Holt (s.d.) og drev som faren denne Bjuerød-parten som underbruk. I 1846 skilte han ut den parten tilliggende andel i fossen med sag og mølle (Lnr. 3 b), som han s.å. for 100 spd. solgte til Ole Abrahamsen, eieren av hovedbruket (se bnr. 1); Bruk 1 a solgte han s.å. (samtidig med Søndre Holt) til Mikkel Mikkelsen. Se videre bnr. 2.

Ved skiftet etter Johannes Åsmundsen i 1796 gikk denne halvdel av Bruk 1 til sønnen Johannes, som da var bare 1 år. Parten ble nok da drevet av moren Else Mikkelsdatter og senere dennes mann Erik Nilsen, til den i 1815 ble overdratt til sønnen

''Johannes Johannessen'' 1815—28. F. 1795, g. 1822 m. Ingeborg Johannesdatter fra [[Herre-Skjelbred]], f. 1800. Barn f. på Bjuerød: 1. Elen Olea, f. 1823. 2. Ole, f. 1826. I 1815 innløste Johannes sin halvsøster Jøran Olsdatters arvelodd (¼ ) i gården fra dennes mann Paul Thorkildsen, Toten pr.gj., for 666 rbd. n.v. og i 1821 sin annen halvsøster Kari Olsdatters arvelodd (også 1 ¼ ) for 400 spd. fra dennes 2. mann Anders Eriksen Askjem; han lånte 1821 200 spd. av Anders og s.å. 94 spd. av stefaren Erik Nilsen. Johannes eide nå ⅜ av hele Bjuerød og 3/16 av sag- og kvernebruket. Han flyttet til Orrevål i [[Vivestad]] (derfra til Tveiten i [[Sem]]) og solgte i 1828 de ⅜ for 1220 spd. til eieren av Bruk 2, Abraham Jakobsen og s.å. sag- og kverneparten for 100 spd. til samme kjøper. Se videre Bruk 2 og bnr. 1.

''Augrim Larssøn'' (personalia, se Bruk 1) bygslet også denne halvdel ca. 1685— 99. Deretter til ca. 1704 var en Hans bruker på denne del; vi vet ellers ingenting om ham. I 1704 solgte Jørgen Pedersen Vestre Berg i [[Ramnes]] denne halvdel for 124 rdl. til

''Abraham Jakobsen'' 1801—40. F. 1777, d. 1840, g. 1806 m. Marte Nilsdatter Askjem, f. 1784, d. 1864. 8 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Ole, f. 1820, se ndfr. 2. Karen Anne, f. 1823, g. 1844 m. Mathias Hansen Brattås. Abraham kjøpte i 1801 også halve Solum i Arnadal, nabobruk til Bjuerød, og drev det som underbruk; det gikk videre til sønnen Ole. I 1828 kjøpte Abraham de ⅜ av gården og 3/16 i sag- og kvernebruket som Johannes Johannessen eide (se Bruk 1 b); dermed eide Abraham ⅞ av hele Bjuerød. Se videre bnr. 1.

''Abraham Jakobsen'' (personalia, se ovfr., Bruk 2) eide denne store eiendom (oppr. skyld 12 mark) til sin død i 1840. Dessuten hadde han altså halve Solum, og i 1836 kjøpte han også skogstykket «Skatvedt-sameiet» (gnr. 7, bnr. 11, s.d.); denne parten fulgte senere lenge Bjuerød. Ved skiftet etter Abraham i 1844 ble bnr. 1 for 3300 spd. utlagt sønnen