Endringer

Jeg følte meg ikke helt stø i pensumet presten hadde gjennomgått i løpet av sommeren og pugget litt når det bød seg en anledning.

Den store dag opprant og etter å ha iført meg all min nye stas reiste vi til kirken i nyforden; Hans kjørte. Det var uvanlig mange i kirken den dagen da det i tillegg til de vanlige kirkegjengere også var møtt frem foreldre og annen familie til konfirmantene. Jeg grudde meg.

Gudstjenesten begynte på vanlig måte, ledet av lærer Tveita som klokker, Albert Honerød som medhjelper og Wilhelm Berg som organist, og så skred presten inn.

Et stykke ut i gudstjenesten fant overhøringen sted. Hafstad var nok en fornuftig mann for han begynte med lette spørsmål og øket litt på vanskelighetsgraden etter hvert som vi følte oss tryggere, så det hele gikk veldig greit. Det var likevel en lettelse da det hele var over og vi kunne reise hjem til selskap og gjester.

Det var jo hyggelig å treffe igjen tanter, onkler samt fettere og kusiner, naboene så vi jo ofte, men det var jo artig å se dem nybarberte og i sin fineste stas til en forandring. Noen tale til konfirmanten ble ikke holdt ved middagen, det var ikke så vanlig dengang.

Etter middagen kveiket de fleste mannfolka pipa si med tobakk eller skråtobakk, og noen tok seg en sigarett eller sigar som var lagt frem for gjestene, så det ble litt av en røyksky i stua, men det var jo vanlig kos den gang. Det ble litt prat om høstens avlinger, politikk, hvalfangst etc. Damene flokket seg litt sammen og pratet om sitt.

Jeg tok en titt på gavebordet, og det var jo hyggelig å se så mange gratulasjonstelegrammer, mange med penger i, samt gaver som slipsnål fra onkel Jakop og tante Anna, pengebok, mansjettknapper o.l. Noen av dem har jeg fremdeles. Endelig opptelling av pengegavene viste at jeg hadde fått 105 kroner i alt, ikke dårlig! Etter en masse god mat til sent på kveld, håndtakket jeg gjestene for gaven og for at de hadde kommet til selskapet.

Ellers gikk nå høsten og første delen av vinteren med diverse stell av fjøs og stall, samt noe skogsarbeid. Håkon og jeg hadde forøvrig lært å melke og var til god hjelp for mor med morgenstellet.

Det ble ikke så mye uteliv bortsett fra noen basarer og ungdomsmøter hvor vi tittet nysjerrig på ungmøene, men var for blyge til å ta kontakt med noen av dem.

=== JULEN 1935 ===

Hitler og hans nærmeste nazi-bøller åpnet O.L. i Berlin 1. august. Norge slo Tyskland i fotball med 2 - 0.

Høstonna gikk greit det året, og kornet var så tørt og fint at vi tresket det direkte fra høyvogna, og det sparte oss for mye arbeid som ellers gikk med til å stable kornnekene bort om høsten og ta dem frem igjen den kaldeste tiden på låven, når rotter og mus hadde tatt sin andel, og så treske det. Far hadde sine tvil, men det gikk fint bare vi holdt øye med kornet og eventuelt ettertørket det bedre i kornbua.

Jeg tror ikke vi gikk noe særlig på dansefester, men vi deltok i mange av møtene Høyjord ungdomslag holdt på Haugar og stiftet diverse nye bekjenskaper der også. Dette medførte bl. a. til at småkranglingen mellom barn og ungdom ovenfor og nedenfor Brekka smuldret bort.

Ellers gikk livet mye sin vante gang med arbeid i fjøs, stall, låve og skog samt slakting og å holde veien åpen for utfart med Forden, lastet med slakt til Tønsberg.

===JULEN 1936 ===

Etter å ha takket vertskapet for nytten av bålet og en hyggelig prat, pakket vi sammen det som var igjen av nista, samlet sammen resten av høyet og begynte å laste opp doningen. Det ble mange tunge løft med tømmersaks og spak før vi hadde fullt lass og kunne spenne det fast med kjetting, og så bar det utfor diverse bakker og bratte kneiker. Med baksele og broddsko på hesten og skjæker med bremseanordning gikk det som regel bra, men noen ganger måtte vi spenne kjetting under meiene som ekstra brems. Hesten fikk høy mens vi losset tømmeret av på tømmervelta, og så dro vi geita opp

Etter hvert kom Oskar, Karl, Hans og jeg oss på plass inne i huset som var nokså romslig med stue, kjøkken og diverse soverom. Noe senere kom også Abraham Eriksen inn. Han var tømmerhugger i Haugbergskogene og hørte hjemme på Hogsrød i Andebu.

Vi kom tidlig på plass i skogen og været var klart og fint, men kaldt hele uka, - som gikk veldig fort, og så kjørte vi hjem til Myhre lørdag ettermiddag med doning påsatt transportkasse. Selv om det hadde vært en slitsom uke, ble det en del skisport i løpet av helgen.

Så var det Håkons tur til å være med Hans i skauen igjen mens jeg var hjemme og tok del i slakting, fjøsarbeid, vedhugging, brøyting, snømåking etc., så tiden gikk fort til det var min tørn igjen.

Opplegget var mye det samme som forrige gang med historier og prat om kveldene etter en lang og slitsom dag i skauen. Nå var Abraham Eriksen blitt mer pratsom og fortalte bl.a. om alle jentene han hadde. Hans sa straks at han måtte få dem med til oss, slik at vi kunne holde fest. Jo, det var nok i orden det, og han delte ut Anna, Asora, Margit, Harda osv. ,og han mente at Harda passet for meg. Det ble aldri noen fest, men jeg traff Harda vel et år senere da Abraham hadde flyttet til Fossheim som han hadde kjøpt av Trygve Ravndal.

Far og mor utstyrte meg med Amerika-kiste, sportsdress med to par bukser og diverse annet tøy. Jeg fikk også splitter ny DBS sykkel, av merket “ World” til kr. 125,-, og følte meg vel beslått til å bryte opp fra hjemmet.

Den 1. april lastet vi utstyret opp på Forden. Hans kjørte oss, og far var med. Vi kom til Fossnes tidlig på formiddagen og hilste på fjøsmesteren, Fosse, samt Kristiansen og Kleven som jeg skulle arbeide sammen med. Noe senere kom også den andre nybegynneren, Ingvald Grødum, som nylig hadde kommet til Østlandet fra Jæren da hans foreldre flyttet til Barkåker. Grødum og jeg ble innkvartert i etasjen over fjøsmesteren med familie og fikk beskjed om å mønstre i fjøset kl 04.45 neste morgen, skamtidlig!

I løpet av dagen ble vi også tatt med på en introduksjonsrunde til de ulike avdelinger vi senere skulle arbeide ved.

Skolen hadde ca. 20 melkekyr samt diverse ungdyr og ikke å forglemme avlsoksen “Lotus”, bestyrerens yndling. Skolen hadde også 6 sauer i en stor binge i fjøset.

Første fasen i husdyrrøkt var i fjøset, og alle kuene ble melket for hånd, litt av en jobb. Både Grødum og jeg kunne melke fra før, så den saken var grei, men jeg husker at fjøsmesteren forbedret min teknikk til fordel for både kuene og meg. Kyrne ble vanligvis melket to ganger om dagen, unntatt de som nylig hadde kalvet, de måtte også melkes midt på dagen.

Morgenstellet begynte med foring med halm og høy og deretter melking mens kuene åt. Vi var gjerne fem som melket, da fjøsmesteren også tok sitt tak, og vi var ferdig ved 7-tiden. Melken fra hver ku ble båret ut i melkebua, tømt gjennom sil med filter ned i store

spann eller dunker. Når morgenmelkingen var over, ble melken kjørt med hest og vogn til meieriet på Sem av skoleelevene som tok det på tørn. Skolen hadde også sitt eget meieri som ble bestyrt av fru Kirkerud, kona til stallmesteren.

Etter 30 minutters frokost fortsatte vi i fjøset med fóring av hele budskapen i fjøset, og nå fikk de rotfrukter, kraftfor, dvs. soyamel, maismel eller spesielle kraftforblandinger tilsatt sildemel, benmel, alt i forhold til hvor mye melk de ydet. Fjøset hadde innlagt automatisk vanning, så dyrene kunne drikke når de ville. Og så måtte hvert dyr børstes og strigles, og det satte de stor pris på, man kunne tydelig se hvordan de nøt det. Siste del av formiddagsstellet var å fjerne møkk fra båsene og ha på sagflis eller torvstrø, samt melke for 2. gang dem som nylig hadde kalvet. Da var klokken ca.12, og så var vi fri til langt ut på ettermiddagen før neste stell som foregikk på lignende vis. Vi var ferdige for dagen ved 7-tiden.

Alle dyrene hadde navn på plate med diverse data montert over båsen, og hver måned ble melken til hver enkelt for en dag veiet og testet for fettinnhold, som kunne variere mellom 3,5 til 4,0%. Jeg husker en premieku som het “Fauna” og presterte å melke 4.000 kg i året og med høy fettprosent, noe helt spesielt dengang. Kun kalver etter slike kuer ble påsatt til melkekyr, hvilket tjente til sterk forbedring av kurasen. Bøker om husdyrlære viste at rundt 1870 kunne kuene yte ca. 1.000 kilo melk i året, men forskning og god oppfølging av föring og ytelse hadde ført til en økning av melkeproduksjonen.

Bestyreren, Morten Låhne, var ofte innom fjøset og slo av en prat, og selvfølgelig måtte han beundre og diskutere sin yndling, premieoksen “Lotus”, en svær rugg som også sto høyt i kurs som avlsokse.

Den 28.11.37. fylte far 60 år med et hyggelig lag hvor familie, venner og naboer deltok. Jeg var heldig og fikk litt ekstra fri på ettermiddagen, slik at jeg fikk være med på litt av feiringen. Jeg har fremdeles det fine pennesettet far fikk i gave fra en av gjestene. Spaserstokken med sølvhåndtak brukte han visst aldri. Einar brukte den da han som pensjonist ble alvorlig syk.

Det hadde kommet mye regn i løpet av høsten, og dammen for Fossnesmølla var breddfull. Den frøys til, og snart hadde vi den fineste skøyteis der. I pausene fra arbeidet midt på dagen var jeg der ofte alene og gikk på skøyter i timevis. Husmannen Marius hadde jobben med å skjære is der, var så imponert at han spurte om jeg tenkte å konkurrere med Ballangrud, som den tid var en av våre skøytestjerner. Jeg kan ikke huske at noen av arbeidskameratene mine tok del i skøytesporten, men vi dro alle til Tønsberg en kveld det var stort skøytestevne på Gressbanen.

Senere kom det også snø, og hvilepausen midt på dagen ga anledning til mange fine skiturer omkring i terrenget, noen ganger sammen med Aslaug og Agnes fra kjøkkenet da de også hadde litt fri midt på dagen.

Litt av julen ble feiret hjemme på Myhre, og jeg husker jeg gikk på ski begge veier over bl.a. Stulen, Granskauene, Dimle, Myhrehaugen, ned Tønna og hjem. Resten av jula ble feiret på Fossnes hvor det var stille og rolig da de fleste elevene var reist hjem for julen, bortsett fra de med lang vei fra andre kanter av landet. Vi som var igjen hadde det hyggelig sammen om kveldene i selskapsrommet ved siden av spisesalen.

Jeg kan ikke huske at vi markerte overgangen til det nye året med noe spesielt samvær, så vi entret antagelig året 1938 stille og rolig.

Adolf Hitler i Tyskland og hans folk hadde i løpet av året oppført seg som noen simple bøller, særlig overfor jødene som var blitt lagt for hat, bare fordi de var jøder. Vi diskuterte ofte dette, og det var tydelig en anti-Hitler ånd ved skolen, men Morten Låhne var nok sterkt pro tysk og forble det også da Norge ble invadert og okkupert av Tyskland vel to år senere. Han ble forøvrig nazist under krigen, uten å være medlem av N.S.

Stalin har også vært meget aktiv med sine myrderier i dette året. Krig pågår i Spania samt mellom Kina og Japan.

=== ÅRET 1938 ===

Plutselig en dag forsvant begge gårdsguttene, helt uventet, med sitt pikk og pakk, ingen visste hvor eller hvorfor. Spioner ?.

Jeg følte meg noe ensom på stedet, men ble etterhvert kjent med distriktet og noen på de nærmeste gårdene. Ikke ante jeg at jeg hadde en kusine som bodde i Stokke. Det var Maren Olava, datter til onkel Olaf og Sofie Myhre.

Den 7. juni var det festlig tilstellning i en idyllisk lund i utkanten av Stokke sentrum for å feire Flaggdagen i vakkert sommervær, - været var alltid vakkert dengang!

Det var i den tiden store forhandlinger hadde pågått i München mellom Mr. Chamberlain, England, M. Daladier, Frankrike, Herr Hitler, Tyskland og Signore Mussolini, Italia om Sudét-området, som Hitler krevde innlemmet i Tyskland. En loddspleis jeg var med på brukte vi navnet på disse fire politikere. Forhandlingene endte med at England og Frankrike atter ga etter for Hitlers krav og sviktet Tsjekkoslovakia fullstendig.

Hitlers hærer marsjerte inn i Sudétområdet den 10. oktober.

=== SVEISER PÅ SKATVEDT. ===

Jeg husker ikke hva ungdommen omkring i nærmeste område foretok seg i anledning inngangen til det nye året, men pga. “Munn-og-klovsjuken,” med pålagte restriksjoner for sammenkomster, antar jeg at vi feiret kvelden på en eller annen hytte eller hjemme alene moro.

Da herskapet kom tilbake fikk jeg også litt fri, som kompensasjon for arbeidstiden i julen, og da tilbragte jeg sikkert den tiden hjemme på Myhre. Med en månedslønn på 65 kroner måneden var det vel ikke så mye annet jeg kunne foreta meg. Det var bra is på Ilestadvannet og fint skiføre, og da hadde man jo alltids noe fore. Vi hadde som regel en brukbar skibakke for hopping oppe ved Svendsrød, men vi hoppet sjelden stort mer enn 15 meter i den.

Jeg måtte også sørge for at hestene var riktig skodd til enhver tid, hvilket ble utført av smeden på Sem. Hjemme på Myhre var det far og Hans som skodde hestene selv. Hesteskoene ble festet med søm, som hadde hode tilpasset hullene i skoen, etter at hestens høver i noen grad ble formet med hammer og kniv samt renset. Sømmene eller spikrene ble banket gjennom ferdige hull i skoen og ytterkant av hoven og bøyd på yttersiden. På vinterskoene ble det slått inn noen spesielle brådder. For å få gjort arbeidet måtte en kar holde hestens ben i passende stilling, og det fant den seg som regel i, uten å være urolig. Hjemme var det ofte min jobb å holde benet, men en dreven smed tok hestebenet mellom sine og gjorde jobben alene.

Fritiden ble brukt til litt av hvert, ikke minst til å pugge litt engelsk og lese bøker, enten kjøpt eller lånt. Jeg tror ikke at jeg noengang var på bibliotek og lånte bøker. Jeg gjennomførte også storparten av et korrespondansekurs i Elektrisitetslære i svakstrøm og et i Motorlære, samt leste alt det jeg kom over om fly. Det ble også brukt en del tid på å pugge trafikkregler, for jeg var nå gammel nok til å ta førerkort på bil. Jeg hadde kjørt både den gamle og den nye Forden så mye at jeg regnet med å kunne bestå prøven.

Når vær og føre tillot, møttes flere av oss på ski om kveldene. Noen kvelder var jeg borte hos Gislerud på Skatvedt hvor jeg kjente Hans, Arthur og Ola. Jeg pratet også endel med Gislerud selv. Han var gammel hvalfanger og hadde mistet en hånd ved et uhell tilsjøs, men han var driftig med så mangt og gjorde mer med en hånd enn mange gjorde med to. Han drev kyllingoppdrett og noe gartneri ved siden av gårdsbruket og var bl.a. den første som lanserte gryteferdige kyllinger, - det slo godt an. De så langt mer delikate ut enn kylling med noe blodige fjær som måtte ribbes bort, hvilket medførte mye søl.

Den 1. mai åpnet kronprins Olav og kronprinsesse Märtha den norske paviljongen på verdensutstillingen i New York. Kronprinsparet var på en “Good Will Tour” i USA. Stort fremmøte av norskamerikanere.

Senere på våren ble det en del gårdsarbeid på meg, bl.a. lukking av dreneringsgrøfter på noen av jordene eller traene, som det het i bygda. Bache-Wiig var ekstra opptatt med gartneriet sitt og hadde nå fått en gårdsgutt som sammen med meg gjorde mye av våronna på gården.

Den nye karen var riktig en børste. Jeg husker han satte sats av melasse og gjær, og da den var ferdig laget han destillasjonapparat av tre hermetikkbokser av ulik diameter, loddet på rør og dermed var apparatet klart. Det hele virket fint, men produktet var ikke av helt bra kvalitet. Med litt essens for grønn chatreuse blandet inn, smakte det ikke så aller verst. Riktignok kostet en flaske Dobbeltrensent kr. 3,75, men likevel pågikk det en del hjemmebrenning i både by og land i 30-åra.

Bache-Wiig hadde en fin jordbæråker, men hadde store problemer med å høste den da han var fargeblind, så han måtte få hjelp av Paula som var leid inn for sommeren.

Han hadde etterhvert kommet til at fjøset lønte seg dårlig og planla nå å legge mer vekt på gartneridrift, så han mente det var best for meg å søke ny stilling i god tid. Jeg sluttet allerede 1. august, og så flyttet jeg hjem foreløpig. Far var ikke fornøyd med tingenes utvikling, men jeg hjalp til hjemme allerede første morgen etter hjemkomst med høstonna, og jobbet noe for Erling, bl.a. malte vi hytta til konsul Waalmann på Sjue. Jeg så også på noen stillinger som sveiser, bl.a. én på en gård med stort, nytt moderne fjøs i nærheten av Moss. Stillingen var bra betalt, men jeg hadde liten lyst til å fortsette som sveiser, målet var å få hyre til sjøs, helst på hvalfangst selvfølgelig.