==Bruk 1==
''Henrik Erikssøn 1649—91. '' D. 1691, 78 år gl. Av barn nevnes tvillingene Edel og Ingrid, f. 1652, og sønnen Erik, f. 1653. Som sin bror Kristen var han lagrettemann. Etter hans død gikk bygslingen over til sønnen
''Erik Henrikssøn 1691—1708. '' F. 1653, d. 1710. G.m. Live Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1652, fikk med henne 1 ½ bpd. smør i denne gård i medgift, som han i 1703 for 64 rdl. solgte til svogeren Anders Nilsen Skjelland. 6 barn nevnes, hvorav 1 døde liten, de øvrige var: 1. Mads, f. 1676, se ndfr. 2. Kirsti, f. 1678. 3. Mari, f. 1681. 4. Barbro, f. 1687, g.m. Kristen Nilsen, Gjerpen i Undrumsdal. 5. Lisbet, f. 1690, g. 1) m. Jakob Larsen Jare, Mellom Klopp i Ramnes, 2) m. Peder Sørensen fra Sjue i Vassås. Erik flyttet til Mellom Klopp og Askjem-bruket ble bygslet av sønnen
''Mads Eriksen 1705—12. '' F. 1676, g.m. Sibille Kristoffersdatter fra Hundsrød. Barn: 1. Edel, f. 1707, g. 1734 m. Jakob Guttormsen Tveiten i Sem, f. ca. 1701. 2. Henrik, f. 1709. 3. Erik, f. 1712, kom til Østre Høyjord (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes). 4. Lars. Mads flyttet 1712 til Søndre Heian i Ramnes, hvor både han og Sibille døde noen år senere.
I 1707 hadde kapellan ''Michael Crøger'', senere sogneprest, kjøpt hele Askjem av sin tilkommende svigerfar, presten Jens Pedersen, for 500 rdl. Men Crøger hadde ikke penger å betale med, og han måtte pantsette gården til hr. Jens. Det ble bestemt at så lenge sistnevnte levde, skulle Crøger ha gården som kapellansete uten å svare renter av pengene. Ved svigerfarens død skulle så Crøger fravike gården til fordel for enken eller arvingene. Han bodde nå på Askjem til hr. Jens døde i 1715 og han selv overtok presteembetet. Askjem tilfalt svigermoren, enkefru Karen Winther, som hadde gården til sin død i 1741, bodde der en tid som på et slage enkesete, og også beholdt det meste av sin manns øvrige eiendommer. Ved skiftet etter henne hadde boet en netto på 1381 rdl., en etter datidens forhold svær sum; Askjem ble taksert til 700 rdl. Løsøret ble solgt på auksjon for 255 rdl.
Imidlertid har det også i Karen Winthers tid vært bygselmenn på begge bruk. På heromhandlede del finner vi fra 1715 og utover Helge Halvorsen, muligens fra Kjærås. To barn nevnes: Halvor, f. 1723, og Elen, f. 1725.
I 1742 ble Askjem kjøpt av
premierløytnant, senere kaptein og major ''Joseph Friderich Rothe''. I forbindelse med kjøpet lånte han s.å. 1000 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Skjee og i 1746 250 rdl. av samme. Rothe hadde bodd på Askjem allerede iallfall fra 1724. G.m. Anne Magdalene, datter av presten Jens Pedersen. 5 barn blir født her: 1. Karen, f. 1724. 2. Maria Dorothea, f. 1726, g. 1752 m. premierløytnant, senere kaptein Johan Ernst Welding på Søndre Heian i Ramnes. 3. Else, f. 1732. 4. Michael, f. 1733. 5. Friderich. I sin selvangivelse («Forklaring om min Tilstand») i anledning ekstraskatten i 1744 oppgir han som formue: Askjem, anslåes til 450 rdl., Østre Flåtten, 230 rdl., halve Nordre Haugan, 120 rdl., videre sølv til en verdi av 25 rdl. Men hva gjelden angikk, så var han «formedelst bemeldte Jordegodses Indkiøb og den Modgang jeg har haft paa Heste og Creature», nu skyldig 1600 rdl. Løytnantgasjen var 100 rdl.; av den skattet han 1 %. Så situasjonen var åpenbart ikke helt bra for den gode løytnant. Vi finner ham fra ca. 1760 og utover som pensjonert major på Klåstad i Stokke. I 1756 selger han Askjem til to bønder, Mikkel Nilsen og Halvor Gulbrandsen (hans halvdel, se under Bruk 2) for tils. 1200 rdl.
I juni 1760 holdtes på Askjem i anledning de to nye eieres overtagelse av hver sin halvdel av gården, en åbotsbesiktelse for å vurdere bygningenes tilstand, hva som måtte repareres og fordelingen av utgiftene på de to eiere. Denne grundige besiktelse er i det vesentlige gjengitt i Kulturbindet, s. 414—15. Her skal bare tilføyes at i den nye framhusbygnings vestre, tidligere uinnredede del hadde Mikkel Nilsen opprettet og bekostet en likedan stue med kakkelovn og to par vinduer, tilsvarende det Halvor Gulbrandsen hadde innredet.
I novbr. 1760 ble det så mellom de to eiere opprettet en delingskontrakt m.h.t. huse-bygningene, samt åker og eng m.v. Ifølge den skulle Mikkel Nilsen i de nye framhus-bygninger ha de nordre værelser, og da hans kjøkken og kammers var litt større, gir han 5 rdl. til Halvor Gulbrandsen, som skal ha de søndre værelser.
''Mikkel Nilsen 1756—85. '' F. 1725 på Øvre Skjelland (slekten var fra Nord-Gjone, se L. Berg, Hedrum, s. 418 ff). D. 1788 på Østre Flåtten. G. 1753 m. Kari Hansdatter Huseby i Våle, f. 1723, d. 1780. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kari, f. 1754 på Skjelland, g. 1775 m. Jakob Abrahamsen Bjuerød (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Hans, f. 1756 på Skjelland, se ndfr. 3. Nils, f. 1759, g.m. Elen (Eli) Nilsdatter fra Solli i Sandar; de kom til Østre Flåtten (se d.g., bnr. 1). 4. Mari, f. 1762. 5. Else, f. ca. 1765, g. 1785 m. Ole Abrahamsen Bjuerød (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). 6. Anne, f. 1767. Mikkel løste i 1763 for 180 rdl. inn odelsretten til halve Askjem fra sogneprest Peder Crøgers sønner Peder Crøger jr. og Michael Crøger. I 1756 solgte han gården til presten Crøger, men fikk kjøpt den tilbake året etter for 1495 rdl. (men ved takst i 1780 ble gården vurdert til bare 1000 rdl.!). Mikkel var meget godt situert, og han lånte ut betydelige beløp både til sambygdinger og utenbygds bønder mot pant i gårdene. Ved skiftet etter hustruen Kari Hansdatter ble gården taksert til 1200 rdl., og boet viste en netto på hele 2410 rdl. (utestående fordringer var på 1568 rdl.). Blant løsøret var 6 sølvspiseskjeer, verdi vel 8 rdl., 1 sølvstøp, vel 5 rdl., 1 hvitt steinkrus m. sølvhank, 4 ½ rdl., 1 stue slagur i malt kasse med minutt- og dagviser 16 rdl., 6 religiøse bøker. Mikkel solgte nå halve gården til sønn Nils Mikkelsen, som imidlertid i 1782 makeskiftet parten til broren Hans, mot dennes gård på [[Østre Flåtten]] (se d.g., bnr. 1, hvor Nils' personalia finnes). I 1785 fikk så Hans av faren kjøpt også resten av Bruk 1 for 498 rdl.
''Hans Mikkelsen 1782—95''. F. 1756, d. 1832 på Vølen i Skjee. Hadde tidligere hatt bnr. 1 på Østre Flåtten. G. 1) 1785 m. Olea Hansdatter Sommerstad, f. 1769. 12 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1786, se ndfr. 2. Kari, f. 1788, g.m. Lars Olsen Søndre Stavnum i Stokke. 3. Mikkel, f. 1790, se ndfr. 4. Hans, f. 1792, se ndfr. 5. Ingeborg Marie, f. 1798, g. 1822 m. Ingebret Ingebretsen Undrum, se ndfr., Burk 1 b.b. 6. Kristoffer, f. 1803, g. 1823 m. Helene Marie Hansdatter Ratnsum i Skjee, f. 1803; de kom til Nordre Vølen. 7. Anders, f. 1805, g. 1826 m. Karen Johanne Jakobsdatter Vennerød; de overtok Søndre Vølen etter faren. 8. Abraham, f. 1807. 9. Karen, f. 1810. 10 Helene Marie, f. 1812, g. 1837 m. Ole Eriksen Nes i Høyjord (se d.g., bnr. 9). G. 2) 1821 m. Olea Hansdatter Østre Kile, f. 1770; ektesk. barnløst. Hans Mikkelsen kjøpte i 1795 Søndre Vølen i Skjee for 2500 rdl. og flyttet dit, men beholdt foreløbig Askjem-gården. Men så i 1807 solgte han halvparten ( ¼ av Askjem) til eldste sønn Nils Hansen (se Bruk 1 a), i 1820 en fjerdepart (? av Askjem) til sønn Hans Hansen (se Bruk 1 b.a) og i 1824 siste fjerdepart (? av Askjem) til svigersønn Ingebret Ingebretsen (se Bruk 1 b.b).
===BRUK 1 a===
''Nils Hansen 1807—ca. 1810''. F. 1786, d. 1810, ugift. Faren arvet ham og overdro bruket 1913 til nesteldste sønn Mikkel Hansen 1813—17. F. 1790, d. 1817, g. 1813 m. Kari Olsdatter Bjuerød, f. 1792, d. 1868. 2 barn: 1. Hans, f. 1815, se ndfr. 2. Mikkel, f. 1817, d. 1878, kom til Søndre Holt, se bnr. 1. Enken giftet seg igjen 1819 m. Anders Eriksen (se Bruk 1 b.b). Arvingene etter Mikkel hadde nå gården til ca. 1836, da den ble overtatt av Mikkel Hansens sønn
Hans Mikkelsen ca. 1836—46''Mikkel Hansen 1813—17. '' F. 18151790, d. 18461817, g. 1837 1813 m. Berte Andrea Eriksdatter NesKari Olsdatter Bjuerød, f. 18161792, d. 18671868. 5 2 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. MathiasHans, f. 1842 (tvilling)1815, se ndfr., bnr. 1. 2. EdvardMikkel, f. 18421817, se ndfrd.1878, kom til Søndre Holt, se bnr. 1 og 3. 3Enken giftet seg igjen 1819 m. Anders Eriksen (se Bruk 1 b. Andreas, fb). 1845, lærer og kirkesanger i Høyjord 1867—70; dArvingene etter Mikkel hadde nå gården til ca. 18731836, ug. Etter Hans' død da den ble gården utlagt enken Berte Andrea, som i 1850 giftet seg igjen m.overtatt av Mikkel Hansens sønn
''Hans Mikkelsen ca. 1836—46.'' F. 1815, d. 1846, g. 1837 m. Berte Andrea Eriksdatter Nes, f. 1816, d. 1867. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mathias, f. 1842 (tvilling), se ndfr., bnr. 1. 2. Edvard, f. 1842, se ndfr., bnr. 1 og 3. 3. Andreas, f. 1845, lærer og kirkesanger i Høyjord 1867—70; d. 1873, ug. Etter Hans' død ble gården utlagt enken Berte Andrea, som i 1850 giftet seg igjen m.''Kristoffer Iversen 1850—67''. F. 1819 på Skjelland. Berte Andrea og han fikk 4 barn: 1. Hans, f. 1850, d. 1883 i Tønsberg, tekniker, g. 1880 m. Mina Katrine Eriksdatter Rivelsrød, f. 1844; bopel Tønsberg. 2. Johan Aschjem, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1893. 3. Anton Aschjem, f. 1856, kjøpmann i Tønsberg. 4. Hella Andrine, f. 1860, ug., bodde i Tønsberg, stelte for sin far og for broren Johan, hvis hustru døde tidlig av tuberkulose. Johans to barn døde også av tuberkulose. Hella var en dyktig tegner. Ved skiftet etter Berte Andrea i 1867 ble gården utlagt Kristoffers stesønner Mathias og Edvard Hanssønner. Se videre bnr. 1.
====BRUK 1 b.a====
''Hans Hansen 1820—39. '' F. 1792, g. 1818 m. Torber (Torborg) Olsdatter, f. ca. 1791. 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Helene Marie, f. 1821. 2. Hans, f. 1824. 3. Maren Olea, f. 1826. Hans Hansen flyttet til Rømminga i Skjee og solgte i 1839 bruket for 1000 spd. til Halvor Andersen Stålerød (se d.g.), som i 1844 for 700 spd. og opphold solgte videre til sønn Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se Stålerød, bnr. 3). Denne avhendet i 1857 bruket til eieren av Bruk 1 b.b (se ndfr.), Andreas Andersen. Se videre bnr. 2.
====BRUK 1 b.b====
''Ingebret Ingebretsen 1824—26''. F: 1794 på Nordre Undrum i Sem, g. 1822 m. Ingeborg Marie Hansdatter Vølen (dtr. av Hans Mikkelsen d.e., se ovfr.), f. 1798. Sønnen Johan f. her 1823. Ingebret solgte igjen 1826 til
''Anders Eriksen 1826—27. '' F. 1793 på Berg i Andebu, d. 1827. G. 1819 m. Kari Olsdatter, f. 1792, d. 1868, enke etter Mikkel Hansen (se Bruk 1 a). 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Olea, f. 1823, g. 1847 m. em. Ole Eriksen Nes (se d.g., bnr. 9). 2. Andreas, f. 1826, se ndfr., bnr. 2. Enken Kari Olsdatter giftet seg 3. gang m.
''Ole Pedersen 1829—52''. F. 1802 på Stålerød, d. 1870 (bror av Halvor Pedersen Møyland, se d.g.). Ingen barn i dette ektesk. Ole eide 1847—52 også Møylandhagen (se Møyland, bnr. 3), som han hadde kjøpt av broren Halvor. Han solgte Bruk 1 b.b i 1852 til stesønn Andreas Andersen. Se videre bnr. 2.
Vi går nå tilbake til delingen av Askjem i 1649 og tar for oss det annet hovedbruk.