783
redigeringer
Endringer
'''67 Vestre Nøklegård'''
Også kalt ''Øvre Heia '' eller ''Andebu-Heia''.
'''Navnet''', se gnr. 56, Østre Nøklegård.
|
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3. *1888: 5. *1904: 5. *1950: 5.
'''Antall personer.'''
*1711: 4. *1801: 9. *1845: 14. *1865: 9. *1891: 8.
'''Andre opplysninger.'''
*1865: Det meste av jorda under middels eller dårlig beskaffenhet, noe av middels kvalitet. Mer enn nok havn til besetningene. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 50 spd.
Heia-saga eller Vestre Nøklegårds sag, på 1600-tallet også kalt «Øvre Ambjørnrød sag» (jfr. Torp: Sager), nevnes så vidt sees første gang 1635, men har sannsynligvis vært i gang tidligere også. I 1635 var skuren 240 bord, og i 1639 var den økt til det dobbelte, 480 bord. I de følgende år er antall skårne bord svært varierende. I 1660-åra brukte Torps og Trolldalens oppsittere saga sammen. I 1660—61 skar de tils. 1920 bord, men i 1667 heter det at saga er nedlagt, da den er blitt helt ødelagt av flommen og ikke kan bygges opp igjen på samme sted.
Heia-saga var i drift til 1953 og ble revet i 1972.
Ei lita ''bekkekvern '' nevnes i 1723.
==Eiere==
V. Nøklegård var en god skoggård og ettertraktet både av pengesterke bønder i bygda selv og av utenbygds forretningsmenn. I flere perioder kom gården derfor helt eller delvis til å bli eid av fremmede.
==Brukere==
''Jon'' er oppsitter fra 1637 til ca. 1650, uti 50-åra ''Kristoffer''; begge sies å være «forarmet». Deretter ''Halvor Torgersen'', d. 1677, ca. 60 år gl. Av barn nevnes sønnen Torger, f. 1668, d. 1698, og døtrene Lisbet, f. 1660, Kari, f. 1662, Randi, f. 1666, og Malene, f. 1671. Det bor i denne tid til dels flere familier samtidig på V. Nøklegård. ''Gunder'' finner vi her i 1660-åra, fra ca. 1670—90 ''Truls''.
Leiledning (kalles til dels «husmann») fra ca. 1740 til sin død 1763, 60 år gl., var''Peder Hansen'', g.m. Gunhild Sørensdtr., antagelig dtr. av ovennevnte Søren Kristensen og f. 1701. Av barn nevnes: 1. Anders, f. ca. 1729, ble husm. i Granasne (se [[Torp]], Husmenn u. Ambjørnrød). 2. Hans. 3. Mari, f. 1741. 4. Sibille, f. 1748, d. tidlig.
===Bruk 1===
''Lars Sørensen'' Ø. Gallis hadde eid denne halvdel til sin død 1762. Deretter gikk den over til arvingene, som i 1771 solgte til sønn ''Jesper Larsen'' (bodde på V. Hotvedt, Bruk 2, hvor personalia finnes). I denne tid var det flere leilendinger eller «husmenn» her, bl.a. midt i 60-åra søskenbarnet til Jesper, Gullik Kristensen, som senere overtok farsgården på [[Østre Gallis]] (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes), og deretter ovennevnte Peder Hansens sønn ''Hans Pedersen'', som med h. Mari i 1767 fikk sønnen Peder. Vinteren 1764 skjøt Hans en voksen ulv. I 1786 solgte Jesper bruket for 590 rdl. til
''Ole Kristensen 1766—89''. Ole hadde gård på [[Halum]] (se d.g., hvor personalia finnes) og bodde der. Ole d. 1789, og enken giftet seg igjen året etter m. Ole Hansen [[Struten]] (se d.g., hvor personalia finnes), som i 1797 solgte parten til Ole Kristensens sønn ''Kristoffer Olsen [[Hundsrød]]'' (se d.g., hvor personalia finnes). Denne solgte igjen i 1811 til to; se videre bnr. 5.
====BRUK 2 b====
''Hans Kristensen'' d.y. 1766—94. Han bodde her. F. 1731 på Ø. Gallis, d. 1799, g. 1769 m. Anne Jakobsdtr. fra Heia, d. 1790, 41 år gl. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1771, se ndfr. 2. Idde, f. 1773. 3. Anders, f. 1775, se ndfr. 4. Anne, f. 1777. 5. Jakob, f. 1779, se ndfr. 6. Søren, f. 1787. Hans solgte bruket i 1794 for 200 rdl. til sønn
==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1 (skyld 55 øre)===
''Hans Jakobsen'' 1847—59. F. 1818, d. 1859, g. 1852 m. Karen Sofie Sørensdtr., f. 1825 i Nomme-Sætra, d. 1889. 4 barn: 1. Johan, f. 1852, se ndfr. 2. Inger Sofie, f. 1854, g.m. Johan Martin Hansen Granasne, f. 1858 (se Torp, bnr. 13, hvor personalia finnes). 3. Ivar Kristian, f. 1856, se ndfr. 4. Hanna, f. 1859. Ved skiftet etter moren Idde Knutsdtr. i 1854 fikk Hans også bnr. 4 (s. d.). Enken Karen Sofie fikk uskiftebevilling. Hun giftet seg igjen i 1865 m.
===Bruksnr. 2 (skyld 47 øre)===
''Jakob Torgersen'' 1847—72. F. 1821 på V. Nøklegård, gbr. og smed, g.m. Helvig Nilsdtr., f. 1814 på Hvåra i Hvarnes. Barn: 1. Tollef (Tolli), f. 1843, d. 1855. 2, Nils, f. 1852. 3. Ole, f. 1858. Jakob kjøpte i 1854 også bnr. 3 (s. d.) av sin far Torger Olsen. Han hadde også en liten landhandel og bakeri; se Kultur-bindet, s. 214. Se videre bnr. 3, som bnr. 2 senere følger.
===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,06)===
Oppsto da Torger Olsen i 1854 solgte denne halvdel av sin eiend. til sønn Jakob Torgersen (personalia, se bnr. 2, som Jakob eide fra før). Ved auksjonsskjøte tgl. 1872 ble bnr. 2 og 3 solgt til ''Jakob Torgersen'' Bjørkedalen (personalia, se [[Trolldalen]], bnr. 2). Dennes enke Anne Sørine Jensdtr. solgte ved skjøte tgl. 1874 bnr. 2 og 3 til ''Kristian Kristiansen'', som s.å. solgte videre til kammerherre ''F. W. Treschow''. Brukene har senere vært i familien Treschows eie.
Senere skogbetjenter og skogbestyrere, se ndfr.
Bnr. 2 og 3 hadde i 1865 tils. 48 mål jord av under middels eller dårlig beskaffenhet, nok havn og skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kunne de årlig selge for 11 ½ spd. De holdt 3 kuer, sådde ? 1/8 t hvete, ¼ t bygg, 3 t havre og satte 3 t poteter.
===Bruksnr. 4 (skyld mark 1,18)===
Ved skiftet etter Torger Olsens første h. Idde Knutsdtr. i 1854 ble denne halvdel av Torgers eiend. utlagt stesønnen ''Hans Jakobsen'', eieren av bnr. 1 (s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 4 følger senere bnr. 1, hvortil henvises.
===Bruksnr. 5 (skyld mark 1,88)===
Fortsettelse av Bruk 2 a (se ovfr.).
Parten ble i 1811 kjøpt av'' Kristen Olsen'' Halum og ''Henrik Kristensen'' Haugberg. Kristen Olsen m.fl. solgte bnr. 5 i 1866 til kjøpm. ''H. L. Prebensen'', Larvik, som i 1872 solgte videre til ''Johannes Jørgensen '' (personalia, se S. [[Søndre Slettingdalen]], Bruk 2 a). Denne avhendet i 1874 eiend. ved makeskifte til kammerherre ''F. W. Treschow''. Bruket har senere vært i familien Treschows eie.
Bnr. 5 hadde i 1865 20 mål jord av middels beskaffenhet, rikelig havn og skog til husbehov; dessuten kunne av skogsprodukter av gran og furu årlig selges for 27 spd. De holdt 1 ku, sådde ? 1/8 t hvete, ? 1/8 t bygg, 1 t havre og satte 1 t poteter. [[Fil:067 005 En søndagstur til Heia012.jpg|500px|høyre|Preken i Heirønningen]]
===Bruksnr. 6===
===Bruksnr. 7 Heirønningen===
Heirønningen ble utskilt fra hovedbølet ca. 1917 og etablert som et eget nytt gårdsbruk, beliggende like ved det nedre Heivannet. Det ble bygd nytt både framhus og uthus, og iflg. en eiendomstakst av 1933 hadde eiend. da 25 mål innmark.[[Fil:067 005 En søndagstur til Heia012.jpg|200px|mini|Preken i Heirønningen]]
Som leilending hos Treschow flyttet ca. 1920 inn her
''Oskar Jensen Heia '' ca. 1920—ca. 50. F. 1882 i Rennesik u. Støland i Hvarnes (hvor faren Jens Hansen Heia da var husm.), d. 1952, g. 1910 m. Elise Kristiansdtr. fra Hvitsteinrønningen, f. 1890, d. 1980. Hadde tidligere bodd på Gjerstad og på Tveitan. Barn: 1. Ragnhild, f. 1910 på Gjerstad, g. 2. gang m. skogsarb. Hjalmar Hvitstein, f. 1903, d. 1980; bosatt Kodal. Jfr. [[Hvitstein]], bnr. 18. 2. Hallgjerd, f. 1913 på Gjerstad, g.m. slakter Asbjørn Olsen fra Stokke, f. 1909; bosatt Sandefjord. 3. Valborg, f. 1916 på Tveitan, g. 1938 m. gbr. Severin Moe, Sandar, f. 1915. 4. Aasmund, f. 1919 på Tveitan, skogsarb.; personalia, se Fjelltun ([[Nomme]], bnr. 18).
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 1 gris, noen høns.
===Bruksnr. 8===
(Fritidseiendom)
04.06.2007 - Solgt fra Mille-Marie Treschow til ''Trygve Trøim''.
===Bruksnr. 9===
Omkr. århundreskiftet er alle brukene på V. Nøklegård slått sammen til ett, som ble drevet av Treschows tjenestemenn. Disse har vært følgende:
*''Anton Olsen '' var skogassistent (formann) 1902—18. F. 1867 i Hvarnes, d. på V. Nøklegård 1945; ug.*''Sverre Hødal '' var skogbetjent deretter en kortere tid. F. 1892, g.m. Asta Hødal, f. 1892; sønn Odd Nygård f. her 1918.*Skogbetjent ''Erling Reinemo '' var her ca. 1924—30. F. 1894, g.m. Maren Otterstad, f. 1893. Barn f. her: 1. Arne, f. 1924. 2. Anne Marie, f. 1926. 3. Erik, f. 1928.*''Arnfinn Trøim '' var skogbestyrer 1930—57. Var fra Larvik. F. 1900, d. 1978, g. 1927 m. Margit Hansen fra Hamar, f. 1896. Videre personalia, bl.a. om barna, se [[Liverød]], bnr. 2, som Trøim kjøpte 1 i 1957.*''Finn Strand'', skogassistent 1958—81. Fra Larvik, f. 1925, g.m. Anna-Lise Omsland fra Brunlanes, f. 1932. Flyttet til Hedrum.
Gnr. 67, bnr. 1—5 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,14. Hadde ca. 1950 25 mål jord og en betydelig skogvidde. Våningshus og bryggerhus gml., ombygd, særskilt hus for eieren brukseier Treschow, peisestue, uthus. '''Besetning ''' (ca. 1950): 1 hest, 2 kuer, 2 ungdyr, 1 gris, 2 sauer, 20 høns.