9 144
redigeringer
Endringer
ingen redigeringsforklaring
'''Sag og kvern.'''
[[Fil:067 000 Heia med saga 1957 028.jpg|400px|mini|høyre|Heia mens saga enda står, tatt 1957, Foto: Widerøe.]]
Heia-saga eller Vestre Nøklegårds sag, på 1600-tallet også kalt «Øvre Ambjørnrød sag» (jfr. Torp: Sager), nevnes så vidt sees første gang 1635, men har sannsynligvis vært i gang tidligere også. I 1635 var skuren 240 bord, og i 1639 var den økt til det dobbelte, 480 bord. I de følgende år er antall skårne bord svært varierende. I 1660-åra brukte Torps og Trolldalens oppsittere saga sammen. I 1660—61 skar de tils. 1920 bord, men i 1667 heter det at saga er nedlagt, da den er blitt helt ødelagt av flommen og ikke kan bygges opp igjen på samme sted.
I 1705—06 ble likevel saga gjenoppbygd, da muligens på et annet sted. Den hører da til de «uprivilegerte» sager; hadde halv damstokk med Hellenes-Sætra («Nedre Heia»). I 1720 var skuren 630 bord, i 1721 460 bord, i 1722 var den 540 bord, og i 1724 200 bord. Saga nevnes også i 1763; eiere var da Lars Sørensen og Kristen Sørensen. I 1741 fikk Lars Sørensen sagbevilling på 1200 bord årlig skur, og saga har nå åpenbart fått et nytt oppsving.
I 1816 var det besiktelse på V. Nøklegårds sag: Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk av betydning, med fullt vann i flomtiden. Skogen var av ganske stor vidde, men temmelig medtatt i senere år. Allikevel fantes der ennu godt sagtømmer. Fremmede skoger leverte ikke, for vannet strakk ikke til, da der ikke var demning. I betraktning av gårdens godhet ansatte lagrettet det årlige kvantum som kunne skjæres uten at skogen ble uthugget, til 10 tylfter tømmer.[[Fil:067 000 Heia med saga 1957 028.jpg|200px|mini|høyre|Heia mens saga enda står, tatt 1957, Foto: Widerøe.]]
Heia-saga var i drift til 1953 og ble revet i 1972.