Lille-Dal

95 Lille-Dal

Navnet. Til daglig kalt Vesle-Dal (utt. Ve’ssledæl). Skrives 1668 Dall, 1723 Dahl, 1801 og senere Dal. Kalles på 1600-tallet vanligvis Nordre Dal.

Bålag: Store-Dal, Einarsrød, Hynne, og fra gammel tid visstnok også Bøen, Kleppan og Lien.

Skylden. Lille-Dal, som nok engang må ha hørt sammen med Store-Dal, hadde 6 lisp. tunge i gammel skyld og ble regnet som ødegård. I 1667 ble skylden uforandret, men gården sattes ned til halv-ødegård. 1838: 2 daler 4 skill. 1888 og 1904: 4 mark 72 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Geiter	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	1	2	1	3	2
1667	1	1	3		3		10	Sår 3 t
1723	1		4		4		6	3 t havre 1 skj. bl.korn
	Husm.:		1
1803	1	1	2					2 t havre
1835	2	2	4		2			¼ t bygg, 3 t havre, 3 t poteter
1865	3	1	6		6			⅛ t hvete, ⅜ t bygg, 4 ¾ t havre, 5 ½ t poteter	3 à 4 6 3 à 4 4 à 5
1875	3	2	6	2	4			⅛ t hvete, ⅜ t bygg, 7 ½ t havre, 8 ½ t poteter

Matrikulerte bruk.

• 1838: 2
• 1888: 7
• 1904: 7
• 1950: 7

Antall personer.

• 1711: 2
• 1801: 4
• 1845: 27
• 1865: 20
• 1891: 15

Andre opplysninger.

• 1667: Skog av furu og gran til noe smått sagtømmer. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage.
• 1723: Skog til husfornødenhet og litt sagtømmer. Fehavn hjemme. Grunnlendt og mislig jordart.
• 1820: God havn. Skog betydelig til salg.
• 1865: Jorda av middels eller under middels beskaffenhet. Mere enn tilstrekkelig havn, men stenig grunn. Nok skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og bjerk kan årlig selges for 25 spd.

Sag.

Det har tidlig vært sag i Lille-Dal. I 1612 ble det skåret såpass som 600 bord der; de følgende år dog betydelig mindre, slik tendensen også ellers var ved sagene i Andebu. I 1643 var skuren igjen kommet opp i 600 bord, men snart etter ble saga nedlagt for en tid. Omkring 1660 er det igjen drift ved saga, og i åra 1661 og 62 ble det tils. skåret 780 bord. Det var brukeren Dagfinn som da selv skar her. Saga ble ikke priviligert ved sagbruksforordningen av 1688 og nevnes i de følgende årtier heller ikke blant de «reduserte» sager. Ca. 1780 og senere eier oppsitteren ½ i Einarsrød sagfoss. I 1820 oppføres likeledes Lille-Dal med anpart i denne, og i 1863 står et av brukene i Lille-Dal oppført med «anpart i tvende vandfald, hvorav dog intet med aargangsvand». Det var vel disse felles sagrettighetene Hans Nilsen Lille-Dal («Vesledæl’n») hadde i tankene da han tok ordet på det berømmelige folkemøtet i Lakskjønn-Hagan engang i 1890-åra. Lorens Berg hadde talt for oppløsning av unionen med Sverige. Vestledæl’n sa seg enig med Lorens og sluttet omtrent slik: «Se bare på sagæ oppi Ennærse,» sa han. «Dæn gongen Ennærse og Dæl hadde sag ihoppes, var det inte anæ enn kjæggel og spetakkel, men etterat di fækk hver si sag, har ælt sammen gått bra. Dæffær må det nå væræ på tide å komme bort ifrå dehænne ihoppeshaingæ med Sverige au.» Sterkt bifall fra den store forsamlingen.

Innhold

Eiere

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1625; da eies Lille-Dal, som så mange av eiendommene i Vestre Høyjord på den tid, av Gunde Lange; likeså i 1639, men den er nå pantsatt til rådmann Anbjørn Larssøn (Lauritssøn) i Tønsberg. Ida Lange løste gården inn, men avhendet den i 1650-åra til Preben v. Ahnen, som så ca. 1660 pantsatte Lille-Dal til Anders Madsen. Denne og deretter hans enke var så eiere. Like etter 1700 er Mads Gregersen, en brorsønn av Anders Madsen, blitt eier. Han solgte i 1731 Lille-Dal til kjøpmann Vincent Stoltenberg i Tønsberg; denne solgte fire år senere videre til sin svigerinne, Kirsten Jensdatter, enke etter Anders Gregersen. I 1759 ble Lille-Dal kjøpt av oppsitteren, Jakob Nilsen. Lille-Dals brukere var deretter stort sett selveiere til først på 1900-tallet, da så å si hele Lille-Dal kom på Treschow-familiens hender.

Brukere

Den første oppsitteren vi hører om er Halle, som døde i 1629. Sønnen Dagfinn Hallessøn står som bruker fra ca. 1625 til han døde 1676, 72 år gl.; han betegnes flere ganger som «forarmet». Mange barn, hvorav iallfall en døde liten. Sønnene Åmund (Anund) og Halvor nevnes i slutten av farens levetid, men blir snart vekk. Åmunds kone døde i 1674 (av «blodsott»); av barn etter Åmund nevnes Åse, f. 1670, Gunhild, f. 1671, og Anne, f. 1673. Reier Jakobssøn Nes synes å ha bygslet Lille-Dal en tid rundt 1680.

I slutten av 1680-åra nevnes Ivar som bruker; i 1689 overlater han bygslingen av halve gården til Kristoffer Gulbrandssøn. Hele gården bygsles så av en Jakob (d. 1709) fra slutten av 90-åra til 1704. Anders Akselssøn Bøen (personalia, se Bøen, Bruk 2) fulgte etter ham fram til 1714, da Torsten Sørenssøn overtok, som brukte gården iallfall til forbi 1723; han var g.m. Randi Jørgensdatter, søster av Kristen Einarsrød.

I de følgende 10—15 år har vi ikke mange sikre opplysninger om brukerne, men de skifter raskt. Ca. 1740 finner vi Peder, g. m. Anne Eriksdatter; de fikk 1741 datteren Margrete. Noe senere nevnes i Lille-Dal Jørgen Mikkelsen (det var samtidig også en Jørgen på Store-Dal, s. d.); hans hustru het Marte og var visst fra Lakskjønn. Av barn nevnes: Margrete, f. 1751, og Mathias, f. 1775. I 1759 ble Lille-Dal med husmannsplassen Norendal for 200 rdl. kjøpt av

Jakob Nilsen 1759—88. Han ble altså selveier. Kom visstnok fra Vivestad. D. 1790, ca. 70 år gl., på Nordre O i Vivestad. Hustruen het Johanne. Av barn nevnes 1. Peder, f. 1747 på Langved, kjøpte 1788 bnr. 6 på Nordre O. 2. Else, f. 1749 på Sønset, g. 1777 m. Torger Olsen Ådne, f. 1737. 3. Nils, f. 1751 på Taranrød. Jakob lånte i 1759 180 rdl. av kommandørkaptein Jens Werner til Ackeleye; lånet innfridd 1778. I 1788 flyttet Jakob sammen med sønnen Peder til O og solgte s.å. Lille-Dal for 597 rdl. og samtidig 1/2 i Einarsrød sagfoss til Peder og Torsten Mathiassønner Klyve. Disse har åpenbart ikke bodd på gården. I 1793 gikk Torger Olsen Ådne på vegne av sin hustru Else Jakobsdatter (se ovfr.) til sak mot Peder og Torsten for å ta gården igjen på odel. Saken ble avgjort ved at Peder og Torsten betalte 160 rdl. i odelsløsning. Peder solgte i 1804 sin halvpart i gården og ¼ i Einarsrødfossen til broren Torsten. I 1794 hadde de bygslet bort Lille-Dal til

Søren Olsen 1794—98. Søren og hans første hustru Ingeborg hadde 4 barn her, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1790. 2. Anne, f. 1793. Søren giftet seg igjen m. Berte Halvorsdatter; med henne fikk han 3. Live, f. 1796. Søren Olsen skal være blitt sinnssyk og reist til Holla i Telemark. «Forpakter» etter Søren ble

Ole Olsen 1798—1806. F. ca. 1721, g. m. Ingeborg Hansdatter, f. ca. 1747, svigerinne av Anders Jakobsen på Svartebekk (Mellom Vivestad). Ved folketellingen i 1801 hadde de hos seg to barn, Anders, 16 år, og Hans, 13 år. Ole lånte i 1801 198 rdl. av gårdens eiere mot pant i sitt løsøre. Oles etterfølger som forpakter var i åra 1806—09 Anders Olsen. Deretter fulgte Paul Helgesen fra 1809—21; han hadde tidligere eid en part av Nes (se gnr. 93, Bruk 1 a.b, hvor personalia finnes) og kom senere til Hynne (se d.g., Bruk 2 a.a). I 1810 hadde Torsten Mathiassen Klyve for 4000 rdl. solgt Lille-Dal og samtidig ½ i Einarsrød sagfoss til kjøpmann Henrik Stoltenberg i Tønsberg. Ved auksjonsskjøte av 1821 ble Lille-Dal for 500 spd. + 60 spd. i omkostninger solgt til Nils ogKristoffer Hanssønner Vestre Gallis (s. d., Bruk i b). De delte 1823 gården mellom seg (delebrev av 13/5 1823), slik at Nils Hansen fikk den søndre del (se bnr. 1) og Kristoffer Hansen den nordre (se bnr. 2, Norendal).

Bruksnr. 1, Lille-Dal (skyld mark 1,80)

Nils Hansen Lille-Dal

Nils Hansen 1823—49. F. 1777 på Berg i Høyjord, d. 1864 i Lille-Dal. G. 1822 m. Mari Kristoffersdatter (som da tjente på Lille-Dal), f. 1800 på Bergan i Skjee, vokste opp i Solli i Sandar, d. 1878. 8 barn: 1. Elen, f. 1824, g. 1846 m. Johan Jakobsen Lien (Plassen), f. 1822 (se gnr. 94, bnr. 5, hvor personalia finnes). 2. Hans, f. 1828, overtok gården, se ndfr. 3. Mathias, f. 1830, d. ca. 1863; kom til Gravdal (Søndre Holt) i Stokke, g.m. Kristiane Jensdatter Gravdal. 4. Kristen, f. 1833, overtok bnr. 5 på Lille-Dal, se ndfr. 5. Anne, f. 1835, d. 1908 på Li i Slagen; g. 1862 m. snekker Nils Olsen Lie, f. 1835, d. 1922. 6. Gunhild, f. 1838, visstnok sykelig; d. 1897, ugift. 7. Helene, f. 1841, g. 1865 m. Ole Olsen Langebrekke, den kjente bygdespillemann; de flyttet til Dyrsø i Arnadal. 8. Andrine, f. 1845, d. 1895, g. 1875 m. Paul Larsen, f. 1824 på Hynne; de kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). Ved skjøte av 1849 solgte Nils gården til eldste sønn

Hans Nilsen Lille-Dal ("Vesledæl’n")

Inger Andrea Andersdatter

Hans Nilsen 1849—1905. F. 1828, d. 1908 i Høgenhall (Lakskjønn), g. 1850 m. Inger Andrea Andersdatter, f. 1829 på Bakke i Andebu, d. 1928 på Borgen i Arnadal, nær 100 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Elen Martine, f. 1850, d. 1916, g. 1874 m. Karl Johan Johansen fra Heia, f. 1843, d. 1929; de kom først til Dyrsø, kjøpte senere Øvre Borgen i Arnadal. 2. Nils, f. 1852, d. 1933, tømmermann, senere byggmester i Tønsberg, g. m. Hella Olava Heian, f. 1843, d. 1926; drev også Lille-Dal noen år, se ndfr. 3. Andreas, f. 1856, d. ca. 1930, g. m. Maren Andrea Olsdatter fra Skjelbred i Stokke, f. 1861, d. 1944; hadde først bnr. 6 i Lille-Dal (Norendal), se ndfr., kjøpte senere gård på Råen i Undrumdal. 4. Inger Sofie, f. 1858, d. 1921, g. m. Nicolay Evensen, Mosserød i Sandar, f. 1856, d. 1938. «Vesledæl'n», som Hans Nilsen kaltes til daglig, var en gløgg, allsidig begavet og usedvanlig driftig mann og en særpreget personlighet, som var kjent langt utover bygdegrensene. Han hadde alltid mange jern i ilden. Foruten å være gårdbruker drev han stor byggevirksomhet og leverte laftede «ferdighus» utenbygds (om dette, se Kulturbindet, s. 164); han skal også ha vært med på skipsbygging. Vesledæl'n drev også mye med hestehandel og var derfor stadig ute og reiste. Ellers hadde han ry som «naturdoktor» både for folk og for fe. Særlig kjent var «Vesledalens hestekur», som helt til våre dager har vært solgt pa apotekene i Tønsberg. Mot hoste og gikt brukte han et oppkok av forskjellige urter og bær. Medisinene hans skal være i salg også utenfor Norges grenser. Kona hans, Inger Andrea, satte igler på folk. Det går en mengde historier om Vesledæl’n. De fleste av dem er å finne i Ragnar Bergs bok «Av samme rot» (Tønsberg 1975), og de skal derfor ikke tas med her. I slutten av 90-åra lot han sønnen, byggmester i Tønsberg Nils Hansen (se ovfr.) overta gardsdriften, uten at denne dog fikk hjemmel på gården. Hans bodde så i ei lita laftestue han satte opp ved Lille-Dal og flyttet til slutt til Høgenhall - I 1850 ble utskilt bnr. 3, i 1860 bnr. 4 og 5 (se disse nr.). Ved auksjonsskjøte av 1905 ble bnr. 1 for kr. 4300 solgt til

Even Kristiansen 1905-11. F. 1881 i Lardal, d. 1951, g. 1903 m. Karen Marie Olsdatter Aulesjord, f. 1882, d. 1961. Barn: 1. Jens Kristian, f. 1903, d. 1974, hvalf. og bygningssnekker, g. 1929 m. Karoline Otilde Stålerød, f. 1904; bopel Stålerød, se d.g. gnr. 47, bnr. 13). 2. Ole, f. 1905, hvalf., g. 1929 m. Petra Martine Skaug, f. 1909; kjøpte et bruk på Sjue (se gnr. 74, bnr. 8, hvor personalia finnes), kom senere til Vines (Valmestadrød), gnr. 75, bnr. 2 (s. d.). 3. Lars f. 1907, hvalf., g. 1935 m. Kristine Nilsdatter Sukke, f. 1914, hadde gård på Nordre Sønset (gnr. 82, bnr. 3, s.d., hvor personalia finnes). 4. Maren (tvilling), f. 1910, g. 1932 m. Hjalmar Skjauff, f. 1905; personalia, se Skjeau, gnr. 92, bnr. 1.5. Andrine, f. 1910, g. 1940 m. fjøskar Trygve Holm, f. 1910 i Romedal; bor på Nøtterøy. 6. Ellef, f. 1912, d. 1968, skogs- og sagbruksarb., g. 1941 m. Karin Andrea Løverød, f. 1918 i Sandar; bodde lenge på «Presterød» (Nedre Prestegården), de siste åra i Andebu. 7. Harald, f. 1914, d. 1977, g. 1942 m. Oddrun Berg, f. 1919 på Berg i Andebu; en tid gårdsbest. på Torp, forpaktet senere bl. a. Nordre Slettingdalen og kommunens eiendom Vestby i Andebu, bodde de siste åra på Gravdal. 8. Ellen Marie, f. 1917, g. 1937 m. bygningssnekker Arne Skaug, f. 1915; de kom til Nordskogen (se gnr. 77, Ladegårdsrydningen, hvor personalia finnes). 9. Sofie, f. 1920, g. m. kjøpmann Hans Sperre, Sandefjord. 10. Ivar, f. 1925, g. 1949 m. Inger Aslaug Frellumstad, f. 1924 i Sem; bopel Hvitstein i Fon. — Even Kristiansen kjøpte i 1905 også bnr. 3 (s.d.). Ved skjøte av 1911 solgte han bnr. 1 og 3 for tils. kr. 7500 til frk. Charlotte Wankel. Even fortsatte imidlertid som forpakter til 1925, da han kjøpte Vines (Valmestadrød, gnr. 75, bnr. 2 og 9, s.d.). Ved skjøte av 1913 solgte Charlotte Wankel og godseier I. Wankel bnr. 1 og 3 samt bnr. 4 og 6 (se disse nr.) for tils. kr. 23 500 til W. F. Treschow, som i 1923 ved verge adv. Trygve Rynning for kr. 23 853 solgte de nevnte eiendommer til faren, godseier F. M. Treschow. Denne solgte igjen videre i 1952 til sønn brukseier G. A. Treschow. Eiees i 2017 av Mille Marie Treschow.

Forpaktere etter 1911

Even Kristiansen (se ovfr.) 1911—25.

Hans Bøe 1925—28. Var fra Lunde i Telemark. Kjøpte 1928 bnr. 4 i Lakskjønn (s. d.) og flyttet dit.

Johannes Skautvedt 1928—46. Var fra Brunlanes. Kjøpte deretter 1946 Nes-Bergan (se Nes, gnr. 93, bnr. 4, hvor personalia finnes).

Lille-Dal, brukseier Mille Marie Treschow.

Kristian Vassbotten 1946—ca. 53. Fra Hedrum, f. 1887, d. 1969; hustruen Marie var f. 1884, d. 1968. Barn: 1. Jostein, f. 1914, ugift; bopel Sandar. 2. Sigurd, f. 1915, g. 1946 m. Gunhilde Hunsbet, f. 1918; bopel Klavenes, Sandefjord. 3. Ragnar, f. 1917, g. 1942 m. Inger Mathisen, f. 1922; bopel Sandefjord. 4. Kristine, f. 1922, g. 1941 m. Karsten Hansen, f. 1920; bopel Sandefjord. 5. Kåre, f. 1924, ugift; bopel Lille-Dal. — Vassbotten kjøpte senere et hus ved Steinsdammen i Andebu og flyttet dit.

Kåre Vassbotten ca. 1953—56. Sønn av foregående, ugift.

Karsten Hansen 1956—67. Fra Sandar; svoger av foregående.

Finn Røyne 1967 —. F. 1947, g. m. Mai-Britt Furuheim, f. 1952.

Bnr. 1 har etter opprinnelig bygdebok 42 mål innmark og hadde ca 1000 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelsen består av våningshus, bygd nytt ca. 1926, uthus bygd nytt ca. 1920, og skjul. Kunstgjødsel vært brukt siden ca. 1910. Har hatt hestevandring; senere kjøpt elektrisk motor til tresking med videre. I 1959 boret man etter vann sammen med de omliggende eiendommer, og vann ble så innlagt samme år.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 2 kuer og 3 ungdyr. Avling: Ca. 1800 kg korn, 50 å 80 t poteter, foruten høy.

Oppdatering 2017

Eiendommen har nå i følge NIBIO totalt ca. 250 dekar, der skog utgjør 240 dekar og innmark 8 dekar.

Bruksnr. 2, Norendal (skyld 40 øre)

Opprinnelig var dette halve (nordre) Lille-Dal, den halvdel som ved delingen i 1823 gikk til Kristoffer Hansen (den annen halvdel gikk til broren Nils Hansen, se ovfr., bnr. 1).

Kristoffer Hansen 1823—40. F. 1780 på Berg i Høyjord, d. 1840, g. 1806 m. Tonette Torsdatter fra Bøen, f. 1786, d. 1842. Kom hit fra Vestre Gallis. 9 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1812, overtok bruket, se ndfr. 2. Anders (senere også kalt Andreas), f. 1815. 3. Tollef (Tolli), f. 1820; bor 1847 på Hallenstvedt. 4. Samuel, f. 1824, g. 1850 m. Anne Helgesdatter Einarsrød, f. 1823; de kom til Kleppan (se gnr. 91, bnr. 6, hvor personalia finnes). 5. Gunhild Marie, f. 1827. 6. Elias, f. 1830, skomaker og gbr., g. m. Andrine Lovise Hansdatter, f. 1833 på Vestre Høyjord; de kom til Nordre Ås i Fon. Ved skiftet etter Kristoffer sto boet i netto 696 spd.; jordegodset ble taksert til 360 spd.). Gården gikk nå over til enken Tonette Torsdatter; hun døde alt to år etter, og Norendal gikk for 260 spd. over til eldste sønn

Hans Kristoffersen 1842—47. F. 1812, d. 1847, g. m. Maren Andrea Olsdatter Store-Dal, f. 1813, d. 1862. Barn: 1. Elen Martine, f. 1835, g. 1857 m. Ole Osmundsen Gusland, f. 1832; de hadde gård, først i Gusland (s.d., hvor personalia finnes), deretter på Herre-Skjelbred (bnr. 13) og til slutt i Hundestuen i Ramnes. 2. Kristian, f. 1838, se ndfr. 3. Trine Marie, f. 1840, g. 1865 m. Ulrik Walter Heltberg (svensk), f. ca. 1840; bodde i Tønsberg. 4. Ole, f. 1843, kom til Sukke i Høyjord(se d.g., bnr.1). 5. Elen Olea, f. 1846, g. 1869 m. Hans Kristian Hansen, f. 1850 i Trolldalen; de kom til Kjærås (s. d.). Etter Hans Kristoffersens død ble bnr. 2 utlagt enken Maren Andrea Olsdatter 1847—62. Ved skiftet etter henne i 1863 ble Norendal utlagt eldste sønn Kristian Hansen, som 1864 ektet Gunhild Martine Andreasdatter Herre-Skjelbred og flyttet til bnr. 13 på d.g. (s. d., hvor personalia finnes). Kristian solgte s.å. Norendal til Mathias Olsen Einarsrød, som i 1881 solgte det videre til Larvik-firmaet Bugge & Co. Dette firma skilte i 1883 ut og solgte til Tideman Helgesen størsteparten av eiendommen (se bnr. 6), slik at det av bnr. 2 bare ble tilbake rettigheten (1/8) i Åletjønndammen. Bugge & Co. gikk konkurs, og konkursboet har visstnok i 1892 solgt bnr. 2 (sammen med andre eiendommer) til trelasthandler L. M. Christensen, Tønsberg. Ved auksjonsskjøte av 1911 (skatteauksjon) ble parten for kr. 500 solgt til godseier F. M. Treschow, som i 1952 solgte til sønn brukseier G. A. Treschow. — Husene er nå revet.

Bruksnr. 3 (skyld 3 øre)

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 1 i 1850 og av Hans Nilsen solgt til Kristian og Ole Olssønner Borge, som i 1879 solgte det tilbake til Hans Nilsen. I 1883 skilte denne fra bnr. 3 ut bnr. 7 («Åsane», s.d.). I 1905 solgte Hans Nilsen bnr. 3 for kr. 55 til Even Kristiansen, som nå ble eier av bnr. 1. Bnr. 3 følger senere bnr. 1, med samme eiere som dette.

Bruksnr. 4, Snippen (skyld 22 øre)

Denne part (den sydøstre del av Lille-Dal) ble i 1860 utskilt fra bnr. 1 og ved skjøte s.å. av Hans Nilsen solgt til

Ole Larsen 1860—83. F. 1808 i Siljan, d. 1892, g.m. Anne Margrete Syvertsdatter, f. 1795 i Lardal (Sandsvær?), d. 1884. Ole solgte bnr. 4 i 1883 for kr. 900 pluss husvære (verdsatt til kr. 12 årlig) til stesvigersønnen

Gullik Eriksen Snippen (Gullik «Skott»)

Gullik Eriksen 1883—98. F. 1828 i Stulen-stua, tømmermann, d. 1902 i Lille-Dal; hadde tidligere hatt bnr. 5 på Lakskjønn (s. d., hvor personalia finnes). Jfr. også ndfr. under Skotte-tomta. Gullik solgte ved skjøte av 1898 bnr. 4 for kr. 1200 til svigersønnen

Anton Kristiansen 1898—1912. F. 1863 på Dyrsø i Arnadal, d. 1954, sjømann. G. 1) 1893 m. Anne Sofie Gulliksdatter, f. 1866, dtr. av foregående bruker, d. 1915 i Hagen u. Andebu prestegård. Barn: Kristian, f. 1895, g. m. Elise Nesengen, f. 1896; de kom til Kullerød (s. Andebu prestegård). G. 2) 1918 m. Elise Mathilde Berg, f. 1890, d. 1975; ingen barn. Anton flyttet til Hagen u. Andebu prestegård og solgte ved skjøte av 1912 Snippen for kr. 2000 til godseier I. Wankel, Kambo pr. Moss. Denne solgte året etter videre til W. F. Tresckow. Fra denne gikk parten i 1923 til faren, godseier F. M. Treschow, som i 1952 solgte den til sønn brukseier G. A. Treschow.

Bnr. 4 har ca. 19 mål innmark og ca. 80 mål skog. Husene restaurert 1956, vann innlagt 1959. Ingen besetning.

Forpaktere i Snippen

Thorvald L. Dahl var visstnok forpakter her til han i 1929 kjøpte Plassen (Lien, gnr. 94, bnr. 5, s. d., hvor personalopplysninger finnes).

Kristian Vassbotten fra Hedrum fulgte deretter til ca. 1933; hadde tidligere vært i Høyjords-Enga. Etter noen år flyttet han til Sandar og kom 1946 som forpakter til bnr. 1 på Lille-Dal (s. d. hvor personalia finnes).

John Upsahl ca. 1933—46. Var fra Setesdalen og hadde tidligere hatt Nedre Prestegården (s. d.). Han flyttet til Slagen og etterfulgtes av

Hans Røyne 1946—57. Personalia, se Einarsrød, bnr. 1.

Håkon Janshaug 1957—ca. 65. Han flyttet deretter til «Haugar» hvor han var pedell i noen år og bygde så hus på Moa-feltet i Høyjord; flyttet senere til Lasken, Sandefjord.

Ca. 1960 brant uthuset i Snippen. Siden har jorda vært drevet sammen med bnr. 1 og 3. Våningshuset bortleies nå som feriested.

Bruksnr. 5 (skyld 13 øre)

Denne part (den sydvestre del av Lille-Dal), som i 1863 utgjorde 9 mål jord og noe skog, ble utskilt 1860 fra bnr. 1 og av Hans Nilsen solgt til broren

Kristen Nilsen 1860—91, som satte opp husene her. F. 1833 i Lille-Dal, d. 1891. Arbeidet som tømmermann. Skal ha vært med i den Dansk-tyske krig 1863—64, men ble syk under tjenesten og ble sendt hjem igjen. G. m. Inger Martine Hansdatter, f. 1843 i Lien, d. 1911. Barn: 1. Hans, f. 1871, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1875, d. 1894. 3. Nils, f. 1882, d. 1931, skogs- og jordbruksarb.; arb. også som skomaker og salmaker. Bodde lengste tiden på Stålerød (Lykkja); ugift. Etter Kristens død satt enken noen år i uskiftet bo; i 1897 solgte hun bruket for kr. 500 til eldste sønn

Hans Kristensen 1897—1924. F. 1871, d. 1950 på Døvle. Drev lenge med skogsarbeide og tømmerfløting. G. 1897 m. Andrine Lovise Olsdatter, f. 1853 på Vestre Hallenstvedt, d. 1930. Barn: Hilmar Anton, f. 1898, d. 1973 på Døvle; ugift. Hans Kristensen var litt av en bygdeoriginal, flink til å fortelle, og det går enda mange historier om ham. Kristensen solgte 1924 bnr. 5 for kr. 5000 til godseier F. M. Treschow, som i 1952 overdro parten til sønn G. A. Treschow. Da Hans solgte bruket, fikk han lov til å bo der så lenge han ønsket og bruke jorda der. Ca. 1931 bygde han hus på Døvle-havna og flyttet dit; også sønnen Hilmar bodde der. Da Hans flyttet, ble bruket nedlagt som forpakterbruk, og jorda har senere vært drevet sammen med bnr. 1 og 3.

Våningshuset er modernisert og tjener nå som skogassistentbolig.

Bruksnr. 6, Norendal (skyld mark 2,06)

Av det opprinnelige Norendal (bnr. 2) er dette den største part, som ble utskilt fra bnr. 2 i 1883 og av Larvik-firmaet Bugge &C Co. solgt til

Tideman (Timan) Helgesen 1883—90. F. 1828 i Lille-Dal, d. 1905 på Store-Dal, g.m. Anne Martine (Marte) Iversdatter, f. ca. 1829 på Anholt i Stokke, d. 1883. Tideman hadde tidligere bl. a. vært husmann i Hynne-Enga (se Hynne, Husmenn, hvor øvrige personalia er inntatt). Ved kontrakt tgl. 1884 solgte Tideman all skog av eiendommen til uthugst på 5 og 7 år til kjøpmann Johan Anton Hansen for kr. 1500. Kontrakten ble forlenget i 1887. Ved skjøte av 1890 solgte Tideman bnr. 6 for kr. 2800 til

Andreas Hansen 1890—99. F. 1856;personalia, se ovnf., bnr. 1. I Norendal ble f. barna: Anton, f. 1893, Olav 1895, Johanne Marie, f. 1897. Ved auksjonsskjøte av 1899 ble bnr. 6 for kr. 2200 solgt til

Ole Kristiansen 1899—1911. F. 1876 på Herre-Skjelbred (se gnr. 78, bnr. 13), d. 1952 i Tønsberg; han var sønn av Kristian Hansen Norendal. G. 1902 m. Nilla Olava Nilsdatter Store-Dal, f. 1868 på Nøklegård, d. 1912. Barn: 1. Gunda Martine, f. 1903, g. 1929 m. gårdsarb. Halvor Torkildsen Solberg, Asker, f. 1890 i Lårdal, Telemark. 2. Kristian, f. 1904, d. 1956 i Tønsberg; ugift. 3. Maren Oline, f. 1905, g. m. reparatør Neptun Nilsen, d. 1962; bopel Narverød. — Ole K. Norendal var senere nokså meget på flyttefot; han bodde bl. a. i Våle, Skien og flere steder i Andebu. Drev med gårdhandel, også i Andebu. Han solgte bnr. 6 i 1911 for kr. 7100 til godseier I. Wankel, Kambo pr. Moss, som i 1913 solgte videre til W. F. Treschow. Denne solgte i 1923 (ved verge adv. T. Rynning) til faren, godseier F. M. Treschow, som i 1952 overdro eiendommen til sønnen brukseier G. A. Treschow.

Forpaktere i Norendal

Johan Larsen Hovet 1914—20. F. 1877 på Vestre Håvet (Bjørndalen) i Vivestad. Kom senere til Søndre Langved, bnr. 4 (ytterligere personalopplysninger, se Ramnes Bygdebok II, s. 963).

Matias Josefsen 1920—21. F. 1881, g. m. Sigrid Samuelsen; datteren Solveig Magnhild f. her 1921.

Paul Jacobsen 1922—ca. 26. Var fra Lardal.

Halvor Hansen Bøe ca. 1926—ca. 32. Sønn av Hans Bøe (se bnr. 1). F. 1903, g. m. Gunvor Olsen, f. 1907. Sønnen Hans Odd f. her 1928. Halvor Bøe bygde så hus på Tolsrød, men solgte det snart etter og flyttet til Tenvik på Nøtterøy.

Jorda er nå bortforpaktet som tilleggsjord og husene revet.

Oppdatering 2017

Eiendommen har i følge NIBIO gårdskart 700 dekar skog.

Bruksnr. 7, Åsane (skyld 8 øre)

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 3 i 1883 og av Hans Nilsen for kr. 400 solgt til Lars Andrisen Bøen, som da også eide Plassen (Lien, se gnr. 94, bnr. 5); hans personalia, se Store-Dal, gnr. 97, bnr. 1. Bnr. 7 følger senere gnr. 94, bnr. 5, med samme eiere som dette.

Bruksnr. 8, Snippestua (1,6 dekar)

Ragnar Sørhaug 1982-. Han kjøpte en part av Mille-Marie Treschow i 1982 og en mindre part (bruksnr. 15) i 1985. Ragnar Sørhaug, f. 1956, g. 1980 m. Bjørg Tveiten, f. 1960, fra Larvik. Hennes foreldre er Arne, f. 1925, og Mary Tveiten, f. 1922, bosatt i Andebu. Ragnar og Bjørg har 2 barn: 1. Ann Karin, f. 1985, student og samboer med blekkenslager Thomas Skar, f. 1982. De bor på Vear i Stokke. 2. Mai Elin, f. 1987, er revisor og bor sammen med Frode Halvorsen Fjellheim, f. 1984. De bor i Andebu.

Bruksnr. 9, Vesledalsveien 10 (2 dekar)

Denne part ble skilt ut fra bnr. 5 av Mille-Marie Treschow i 1982 og solgt til

Mona Madeleine Gran Nilsen 1982 - 1996. Se personopplysninger under Lakskjønn, bnr. 13. Hun solgte til

Rolf Nilsen 1996 - 2012. Eiendommen overdras til

Marit Ingun Vadder, Wichman Kjersti Nilsen Von og Øyvind Rolf Nilsen og selges samme år til

Torill Aasheim 2012 -

Bruksnr. 10 (1,2 da)

Fradelt av Mille-Marie Treschow fra bnr. 5 i 1982 og solgt til Kåre Smidsrød 1986. Eiendommen selges til Dagny Emelie Hansen Lyngmo 1994 og videre til Andre Meidell i 1996. - Eiendom er uten bygninger.

Bruksnr. 11, Vesledalsveien 11 (1,2 da)

Fradelt bnr. 5 av Mille-Marie Treschow 1982 og solgt til

Siri Gjertine Skadberg Pollestad og Kjell Gunnar Pollestad 2005–2015.

Benedikte Obreque-Cardenas og Erland Pablo Obreque-Cardenas 2015–

Bruksnr. 12, Vesledal (1,6 dekar), Vesledalsveien 12

Kåre Wasbotten 1982–2014. Han kjøpte denne parten av Mille-Marie Treschow. Kåre Wasbotten er f. 1924 i Sandar, d. 2022 i Andebu sentrum, er pensjonist (se også under forpaktere i Lille-Dal). Han solgte eiendommen til

John Olaf Stålerød 2014–.

Bruksnr. 13, Vesledal (3 dekar), Vesledalsveien 15

Eiendommen ble utskilt av Mille - Marie Treschow i 1984 fra bnr. 1. Hun selger den til

Hans Røyne 1985-1986. Andel av eiendommen blir overdradd til sønn og svigerdatter

Finn og Mai Britt Røyne 1986-2008. De selger til sønnen

Hans Halvor Røyne 2008-2013. F. 1974, samboer med Jeanette Adelén Myhre, f. 1975. De har barna Emil André Myhre Røyne, f. 2010, og Nicolay Myhre Røyne, f. 2011. Foreldre til Jeanette er Wigdis og John Myhre. Wigdis, f. 1958, bor i Stokke. John, f. 1953, bor i Vang i Valdres. Jeanette har barna Aleksander, f. 1998, og Glenn Andreas, f. 2004, med Knut Elgesem. Hans Halvor er sjåfør og Jeanette selvstendig næringsdrivende. Hun hadde hundepensjonat her. De selger eiendommen til

Renate og Ingve Bjørnevik 2013–2016. De flytter hit fra Os ved Bergen. Renate, f. Kristoffersen 1983 i Porsgrunn. Hun er sykepleier. Foreldre er Einar og Grete (f. Sandvik) Kristoffersen, f. 1953 og 1955. Bosted Kragerø. Ingve A. H., f. 1976 i Bergen, selvstendig næringsdrivende med kennel. Foreldre er Norunn, f. Handeland 1950, og Magne Bjørnevik, f. 1942. Renate og Ingve har 3 barn: 1. Daniel Andre Bjørnevik, f. 2007 i Stavanger. 2. Norunn Linnea Bjørnevik, f. 2011 i Bergen. 3. Sarah Michelle Bjørnevik, f. 2014 i Andebu. Ingve driver kennelen "Andebu Hundehotell" med egen internettside andebuhundehotell.no.

Ole Weyer Tveitan og Tone Brønstad 2016–

Bruksnr. 14, Vesledalsveien 7

Utskilt fra bnr. 4 i 1984 av Mille-Marie Treschow og solgt til

Finn Røyne 1986 som samme år overdro eiendommen til

Hans Røyne 1986 - 2001 som solgt til

Bjørn Einar Stange og Evelyn May Stokke 2001 - 2004. Han selger til

Sissel Helene Lunde 2004–2016.

Sindre-Andre Strømslund 2016–

Bruksnr 15

Utskilt 1984 fra bnr. 1 av Mille-Marie Treschow og solgt til Ragnar Sørhaug i 1985.

Bruksnr. 16, Dalsroa (1,5 da)

Fradelt av Mille-Marie Treschow i 1987 og solgt til

Egil Rønnning 1987–2003. Han solgte eiendommen til

Hans Halvor Røyne 2003–2008. Han selger igjen til

Finn Røyne 2008–2015.

Dick Englund og Rita Englund 2015–2020.

Anniken Smedsrud og Jostein Pettersen Røisgård 2020–

Husmenn

I 1723 har Lille-Dal en husmann, som sår 4 skjepper korn og før 1 ku, men vi kjenner ikke navnet hans, og vi vet ikke hva plassen heter. Muligens dreier det seg om Norendal, for i 1759 kjøpte Jakob Nilsen, som vi hørte ovfr., Lille-Dal med «husmannsplassen Norendal». Men det skal også (under bnr. 1) ha vært en husmannsplass som het Skotteløkka eller Skotteplassen (se ndfr.). Folketellingen i 1801 nevner ikke husmannsfolk i Lille-Dal. I 1828 betegnes Helge Jakobsen som «husmann» i Lille-Dal; han hadde tidligere hatt gård i Lakskjønn (s. d., hvor personalia finnes), kom senere til Lien (s. d., Bruk 2 b) og til slutt til Jonstang i Ramnes. I folketellingen av 1845, hvor personenes navn ikke er inntatt, oppgis Lille-Dal å ha 2 «husmenn uten jord». I 1865 finner vi 1 husmann uten jord, bøkker Erik Evensen, g. m. Anne Malene Kitilsdatter, f. på Kongsberg (d. 1867); de var da begge 69 år gamle og bodde nok i Skotte-plassen (se ndfr.). En sønn av Erik var Gullik Eriksen Snippen (se ovfr., bnr. 4). Erik Evensen hadde tidligere vært husmann i Søndre Slettingdalen (s. d., hvor personalia finnes) og i Stulen-stua (s.d.). Han hadde en bror som het Gunnar Evensen Hotvedt (i Andebu).

Skottetomta (Skotteplassen).

Nordenfor Lille-Dal ligger Skottetomta, hvor Gullik Skott bodde i gamle dager. Tuftene er nå knapt nok synlige. Om Gullik Skott (Gullik Eriksen), se ovfr., bnr. 4, og Lakskjønn, bnr. 5, hvor hans og familiens personalia er inntatt. Gullik Eriksens dattersønn Kristian Hagen, Kullerød, f. 1895, forteller at Gulliks far, Erik Evensen, må ha vært husmann i Skotteplassen, for han bodde der. Erik var antagelig innflytter (fra Telemark?); han gikk vanligvis i knebukser og hvite hoser. Navnet kan muligens være tatt med fra det stedet han kom fra, og Skotteplassen i Vesledal-skogen kan ha fått navnet på den måten.