[[Fil:Library and Archives Canada (2).JPG|950px|Ruiner etter Halifax eksplosjonen.Foto fra Library and Archives Canada.]]
[[Fil:The Globe and Mail.jpg|950px|Håpløs situasjon etter smellet. Foto: The Globe and Mail]]
'''Eksplosjonen ble hørt og jordskjelvet følt over 30 mil unna, 12 mil unna falt ting ned fra hyller og hele 80 km unna ble vinduer knust. En jernbanevogn ble slynget 4 km av sted og en gutt havnet en halv km avgårde på vei til skolen. En del av ankeret på Mont Blanc ble kastet 3,75 km sydover og en 90 mm kanon havnet 3 km nordover fra katastrofesenteret, begge har fått egne minnesteder. Det haglet vrakdeler ned over hele byen og hele gater stod i brann pga. det ble brukt oljelamper med levende lys og det falt glødende metall ned over alt. På toppen av det hele var det flere kuldegrader og det begynte med snøvær den dagen, som etter hvert utviklet seg til en snøstorm,og gjorde forholdene ennå mye verre da det falt over det kom bortimot 40 cm snø.'''
===Etterspill===Det var blitt gjort heltemodig innsats fra skip og mannskaper på å slukke brannen ombord, men de ble blant de første som strøk med. Også brannkorpset på land gikk det hardt utover med 9 døde, og ikke mist brannbilen som var en av de første i sitt slag. Bare 2 timer etterpå ble det første møtet holdt i rådhuset.[[Fil:Bilde13.jpg|150px|høyre|Deler av akterstevn på Mont Blanc. Foto Ragnar og Marie Osmundsen]]
Store hjelpemannskaper kom raskt i gang med å gjennomsøk, det offentlige og militæret engasjerte seg kvikt, marinen bistod med flere skip og et amerikansk dampskip ble konvertert til hospitalskip da sykehusene var overfylte. Paradoksalt nok ble IMO`s styrmann en stund på sykehuset mistenkt for å være tysk spion og arrestert, fordi de syntes norsk lignet på tysk, men det ble ordnet opp etterhvert.
[[Fil:Mont Blanc Anchor Site.jpg|150px|høyre|Mont Blanc`s ankerstokk på land. Foto MMA/ Vaughan Collection MP 207.1.184.86 ]]
Militæret kom i høy beredskap da det en stund ble antatt at et fientlig angrep var på gang, og for å gjøre kaoset komplett, var det frykt for en potensiell eksplosjon nummer to.
I løpet av dagen neste dag kom det et dusin med redningstog inn til Halifax med hjelp fra Canada og Amerika. Hundrevis av telt ble satt i ruinene den første dagen.
Det er blitt beregnet at skadene utgjorde over 4 milliarder NOK etter dagens verdi.
[[Fil:90 mm Kanon Saugestad.jpg|150px|høyre|Vrakdel fra Mont Blanc. Del av 90 mm kanon. Foto Kjetil Saugestad/NRK ]]
13 des. 1917 startet rettsaken for å avgjøre skyldspørsmålet og 4 febr. 1918 ble D/S Mont Blanc gitt alt ansvar for hendelsen. Dette ble senere anket(19 mai 1919) til høyeste rett som (22 mars 1920) konkluderte med at begge skipene hadde lik skyld i tragedien, og ingen ble holdt personlig ansvarlig for tragedien.
Det er minnesteder over vrakdeler flere steder og det er et klokkemonument hvor det kimes hvert år 6 des. kl. 09.04.35, som også er til minne om de 2 kirkene som ble borte.[[Fil:IMG_9757 (2).JPG|150px|høyre|Falcland Island utgav i 2005 et frimerke om Halifax-eksplosjonen.]]
Massachusetts og Boston by har bidratt sterkt til gjenoppbyggingen og Halifax sendte i 1918 et juletre som takk, og etter 1971 har de hvert år sendt et stort juletre til Boston.
D/S IMO endte sine dager på Falkland øyene i 1921, forliste under navnet D/S Guvenøren etter å ha blitt solgt til Thor Dahl`s rederi til hvalfangst-virksomhet igjen. Vraket har der vært synlig helt opp til i våre dager. Falkland Island utgav i 2005 et frimerke om Halifax-eksplosjonen.
===Enkeltepisoder[rediger]=== ====Ragnar Osmundsen om bakgrunn==== ''Hentet fra Øystein Rismyhr`s bind 2 " Bygdeliv i gamle dager".'' Ragnar Osmundsen forteller: [[redigerFil:Johan Martin Osmundsen. Bildet ble prisbelønnet -1891.jpg|150px|høyre|Iohan Martin Osmundsen. Bildet ble prisbelønnet -1891. Foto fra Øystein Rismyhr]]
Hentet fra Øystein Rismyhr`s bind 2 " Bygdeliv i gamle dager". Ragnar Osmundsen forteller:
Disponent for «Imo» var Richard Osmundsen, bosatt i Oslo, men opprinnelig fra Kodal. Onkelen til min far, Johan Martin Osmundsen, med samme navn som min far, var hovedaksjonær og selskapssjef. «IMO» var oppkalt etter han. Bokstavene IMO står for Ioan Martin Osmundsen. Tidligere ble navnet Johan skrevet med I.
Onkelen til Ragnars far, Iohan Martin Osmundsen døde i 1920. Dette prisbelønte bilde ble tatt i 1881. Min far, med samme navn, var også medeier. Han var mye i Oslo før hans onkel Iohan Martin Osmundsen døde i 1920, men reiste tilbake til Kodal etter hans død. Der drev han gården på Prestbyen like ved siden av Kodal kirke hvor jeg vokste opp forteller Ragnar, [[Fil:Prestbøen med saga 1961.jpg|150px|høyre|Prestbøen med saga 1961. Foto fra Øystein Rismyhr]] Gården har også et lokalt sagbruk. Bildet er fra 1961. Fars onkel Iohan bygde opp den gamle meierigården på Aagårdsplass i Sandefjord, og eide også flere forretningsgårder samt gårder i Stokke. Han var regnet som en holden mann på den tiden. Han eide også Christiania brødfabrikk i Pilestredet og Rosenbergkomplekset i samme område. En datter av Richard ble gift med Kristian Kolkinn, som eide gårdskomplekser i Oslo og bl.a. eide Flåtten-gården i Andebu. Fetteren til pappa, Richard Osmundsen, var ofte på besøk hos Hella og familien sin på Østre Hasås. Ragnar og Inger Marie Osmundsen.
gården har også et lokalt sagbruk. Bildet er fra 1961 Fars onkel Johan bygde opp den gamle meierigården på Aagårdsplass i Sandefjord, og eide også flere forretningsgårder samt gårder i Stokke. Han var regnet som en holden mann på den tiden. Han eide også Christiania brødfabrikk i Pilestredet og Rosenbergkomplekset i samme område. En datter av Richard ble gift med Kristian Kolkinn, som eide gårdskomplekser i Oslo og bl.a. eide Flåtten-gården i Andebu. Fetteren til pappa, Richard Osmundsen, var ofte på besøk hos Hella og familien sin på Østre Hasås. ====Ragnar og Inger Marie Osmundsen. Besøket i Halifax 2015.====[[redigerFil:Ragnar Halifax.jpg|350px|høyre|På museet i Halifax. Foto Inger Marie Osmundsen]]
''Sommeren 2015 reiste Ragnar til Halifax for å besøke det kjente museet .''''Sakset fra Øystein Liverøds bok bind 2 av bygdeliv i gamle dager: '' Hovedmotivet for å reise til Halifax, sier Ragnar, var at jeg visste at min far var involvert i ulykken. Vi avtalte med museumsdirektøren før vi reiste bortover, og ble tatt med på omvisning. Dessuten hadde direktøren samlet sammen en mengde dokumenter om ulykken for oss.
Han viste stor interesse for oss, for det var første gangen etterkommere etter Osmundsen-familien avla dem et besøk. Han viste fram et brev fra datteren til Richard Osmundsen med opplysninger om «Imo», blant annet bilder. Det siste brevet var datert så sent som fra 2000-tallet. Se et av brevene her: Gir bort maleri av D/S IMO til Sjøfartsmuseet.