Endringer

Vi kom tidlig på plass i skogen og været var klart og fint, men kaldt hele uka, - som gikk veldig fort, og så kjørte vi hjem til Myhre lørdag ettermiddag med doning påsatt transportkasse. Selv om det hadde vært en slitsom uke, ble det en del skisport i løpet av helgen.

Så var det Håkons tur til å være med Hans i skauen igjen mens jeg var hjemme og tok del i slakting, fjøsarbeid, vedhugging, brøyting, snømåking etc., så tiden gikk fort til det var min tørn igjen.

Opplegget var mye det samme som forrige gang med historier og prat om kveldene etter en lang og slitsom dag i skauen. Nå var Abraham Eriksen blitt mer pratsom og fortalte bl.a. om alle jentene han hadde. Hans sa straks at han måtte få dem med til oss, slik at vi kunne holde fest. Jo, det var nok i orden det, og han delte ut Anna, Asora, Margit, Harda osv. ,og han mente at Harda passet for meg. Det ble aldri noen fest, men jeg traff Harda vel et år senere da Abraham hadde flyttet til Fossheim som han hadde kjøpt av Trygve Ravndal.

Plutselig en dag forsvant begge gårdsguttene, helt uventet, med sitt pikk og pakk, ingen visste hvor eller hvorfor. Spioner ?.

Jeg følte meg noe ensom på stedet, men ble etterhvert kjent med distriktet og noen på de nærmeste gårdene. Ikke ante jeg at jeg hadde en kusine som bodde i Stokke. Det var Maren Olava, datter til onkel Olaf og Sofie Myhre.

Den 7. juni var det festlig tilstellning i en idyllisk lund i utkanten av Stokke sentrum for å feire Flaggdagen i vakkert sommervær, - været var alltid vakkert dengang!

Det var i den tiden store forhandlinger hadde pågått i München mellom Mr. Chamberlain, England, M. Daladier, Frankrike, Herr Hitler, Tyskland og Signore Mussolini, Italia om Sudét-området, som Hitler krevde innlemmet i Tyskland. En loddspleis jeg var med på brukte vi navnet på disse fire politikere. Forhandlingene endte med at England og Frankrike atter ga etter for Hitlers krav og sviktet Tsjekkoslovakia fullstendig.

Hitlers hærer marsjerte inn i Sudétområdet den 10. oktober.

=== SVEISER PÅ SKATVEDT. ===

Jeg husker ikke hva ungdommen omkring i nærmeste område foretok seg i anledning inngangen til det nye året, men pga. “Munn-og-klovsjuken,” med pålagte restriksjoner for sammenkomster, antar jeg at vi feiret kvelden på en eller annen hytte eller hjemme alene moro.

Da herskapet kom tilbake fikk jeg også litt fri, som kompensasjon for arbeidstiden i julen, og da tilbragte jeg sikkert den tiden hjemme på Myhre. Med en månedslønn på 65 kroner måneden var det vel ikke så mye annet jeg kunne foreta meg. Det var bra is på Ilestadvannet og fint skiføre, og da hadde man jo alltids noe fore. Vi hadde som regel en brukbar skibakke for hopping oppe ved Svendsrød, men vi hoppet sjelden stort mer enn 15 meter i den.

Jeg måtte også sørge for at hestene var riktig skodd til enhver tid, hvilket ble utført av smeden på Sem. Hjemme på Myhre var det far og Hans som skodde hestene selv. Hesteskoene ble festet med søm, som hadde hode tilpasset hullene i skoen, etter at hestens høver i noen grad ble formet med hammer og kniv samt renset. Sømmene eller spikrene ble banket gjennom ferdige hull i skoen og ytterkant av hoven og bøyd på yttersiden. På vinterskoene ble det slått inn noen spesielle brådder. For å få gjort arbeidet måtte en kar holde hestens ben i passende stilling, og det fant den seg som regel i, uten å være urolig. Hjemme var det ofte min jobb å holde benet, men en dreven smed tok hestebenet mellom sine og gjorde jobben alene.

Fritiden ble brukt til litt av hvert, ikke minst til å pugge litt engelsk og lese bøker, enten kjøpt eller lånt. Jeg tror ikke at jeg noengang var på bibliotek og lånte bøker. Jeg gjennomførte også storparten av et korrespondansekurs i Elektrisitetslære i svakstrøm og et i Motorlære, samt leste alt det jeg kom over om fly. Det ble også brukt en del tid på å pugge trafikkregler, for jeg var nå gammel nok til å ta førerkort på bil. Jeg hadde kjørt både den gamle og den nye Forden så mye at jeg regnet med å kunne bestå prøven.

Når vær og føre tillot, møttes flere av oss på ski om kveldene. Noen kvelder var jeg borte hos Gislerud på Skatvedt hvor jeg kjente Hans, Arthur og Ola. Jeg pratet også endel med Gislerud selv. Han var gammel hvalfanger og hadde mistet en hånd ved et uhell tilsjøs, men han var driftig med så mangt og gjorde mer med en hånd enn mange gjorde med to. Han drev kyllingoppdrett og noe gartneri ved siden av gårdsbruket og var bl.a. den første som lanserte gryteferdige kyllinger, - det slo godt an. De så langt mer delikate ut enn kylling med noe blodige fjær som måtte ribbes bort, hvilket medførte mye søl.

Den 1. mai åpnet kronprins Olav og kronprinsesse Märtha den norske paviljongen på verdensutstillingen i New York. Kronprinsparet var på en “Good Will Tour” i USA. Stort fremmøte av norskamerikanere.

Senere på våren ble det en del gårdsarbeid på meg, bl.a. lukking av dreneringsgrøfter på noen av jordene eller traene, som det het i bygda. Bache-Wiig var ekstra opptatt med gartneriet sitt og hadde nå fått en gårdsgutt som sammen med meg gjorde mye av våronna på gården.

Den nye karen var riktig en børste. Jeg husker han satte sats av melasse og gjær, og da den var ferdig laget han destillasjonapparat av tre hermetikkbokser av ulik diameter, loddet på rør og dermed var apparatet klart. Det hele virket fint, men produktet var ikke av helt bra kvalitet. Med litt essens for grønn chatreuse blandet inn, smakte det ikke så aller verst. Riktignok kostet en flaske Dobbeltrensent kr. 3,75, men likevel pågikk det en del hjemmebrenning i både by og land i 30-åra.

Bache-Wiig hadde en fin jordbæråker, men hadde store problemer med å høste den da han var fargeblind, så han måtte få hjelp av Paula som var leid inn for sommeren.

Han hadde etterhvert kommet til at fjøset lønte seg dårlig og planla nå å legge mer vekt på gartneridrift, så han mente det var best for meg å søke ny stilling i god tid. Jeg sluttet allerede 1. august, og så flyttet jeg hjem foreløpig. Far var ikke fornøyd med tingenes utvikling, men jeg hjalp til hjemme allerede første morgen etter hjemkomst med høstonna, og jobbet noe for Erling, bl.a. malte vi hytta til konsul Waalmann på Sjue. Jeg så også på noen stillinger som sveiser, bl.a. én på en gård med stort, nytt moderne fjøs i nærheten av Moss. Stillingen var bra betalt, men jeg hadde liten lyst til å fortsette som sveiser, målet var å få hyre til sjøs, helst på hvalfangst selvfølgelig.