783
redigeringer
Endringer
Formatering
'''128. Nomme'''
Navnet uttales no'mme, skrives i 1616 Naamme, 1664 Numme, 1723 og senere Nomme. Iflg. [[Norske Gaardnavne|O. Rygh]] må den opprinnelige form ha vært Nauma, vel et elve-navn, det samme som vi har i det gamle navnet på Numedalslågen og på Namsenelva (smlgn. at Numedal i Andebu uttales ''no`mmedæl'', A. G.). Det settes i forbindelse med det gno. ''naumr '' «trang», noe som vel kan passe på dette sted.
'''Oldtidsminner.''' Det er mange ''gravhauger '' på Nomme, særlig i Holmene, og det er gjort verdifulle oldtidsfunn der. Dette er utførlig beskrevet i boken «Vestfolds oldtidsminner», s. 248–53; her skal gis et utdrag derfra.
I beskrivelsen siteres først en avisnotis i «Verdens Gang» 15. aug. 1901, hvori det heter: «På samme eiendom (bnr. 9) finnes også en gammel begravelsesplass. Der ligger også en stor kjempehaug med flere hauger omkring. Den ene ble nylig oppgravd. Der var et smukt gravkammer med en vel forarbeidet trappeoppgang foran, men innholdet syntes fullstendig forvitret. Dog fant man en ring, innlagt med steiner. Den var ganske liten og har muligens vært benyttet til ørering eller annen lignende prydelse.» (Funnet er muligens identisk med Oldsaksamlingens nr. C 22845, gravfunn fra eldre jernalder.)
Beskrivelsen omtaler videre en undersøkelse skolebestyrer ''K. Hougen '' omtrent samtidig foretok av gravhaugene på Holmene og gjengir en lengere innberetning som han 20. aug. 1901 sendte ''professor Gustafson '' om dette. Innberetningen, som også er forsynt med situasjonsplaner, finnes arkivert i Oldsaksamlingen. Haugene fantes beliggende i gårdens utmark, et godt stykke fra husene, nær skrenten av en ås, som faller bratt ned mot et mindre dalføre. Det var skog omkring og til dels på haugene.
K. Hougen fant den gang på bnr. 9 hele 9 gravhauger av varierende størrelse, fra 2–3 og opptil 7–8 meter i tverrmål. Det hadde vært rotet eller gravd litt i de fleste haugene, og i noen av dem lå stein, jord, kullstykker og bein om hverandre. I et par av dem (nr. 1, 5 og 6) fantes omhyggelig opplagte gråsteinsmurer, som omsluttet og dekket den indre grav. Fra gravhaug nr. 5 sendte Hougen inn til Oldsaksamlingen følgende gjenstander: 1 glassperle, 2 små beinstykker med spor av ornamentering, 2 små stykker av en forarbeidet gjenstand av stein, 3 stykker av bronsebeslag, 2 jernstykker, samt noen beinstumper. (Dette funn, som visstnok er fra eldre jernalder, har i Oldsaksamlingen nr. C 22845.) Daværende eiers far skulle i sin tid like ved husene ha pløyd eller gravd opp en kjele eller krukke av et eller annet metall, som imidlertid senere er forsvunnet.
I 1903 ble det på Holmene utgravd en gravhaug, ca. 10 m lang, ca. 6 m bred og t m høy. Den lå i en fordypning oppe på et fjell. Det fremkom da et kvinnegravfunn fra vikingetiden, hvorav det vesentligste er gjengitt i en illustrasjon i Kulturbindet, s. 13 (Oldsakssamlingens nr. C 22812). Og i en gravhaug nord for foregående, likesom denne i en fordypning oppe på et fjell, ble det ved gravning gjort ytterligere et kvinnegravfunn fra vikingetiden (nr. C 22813). Om disse to funn finnes det i Oldsakssamlingens arkiv innberetninger fra skolestyrer ''S. H. Sørensen'', Sandefjord, datert 18. sept., 29. sept. og 5. nov. 1903.
Oldsaksamlingens medarbeider ''Oddveig Brodabl '' forefant i 1932, ved en befaring på stedet, 11 gravhauger på bnr. 9, 11 på bnr. 12 og 2 på bnr. 14.
'''Bålag:''' [[Gjerstad]], [[Tveitan]], [[Sætra]].
'''Skylden.''' Nomme var i gammel tid ødegård med skyld 1 hud. Ble i 1667 satt til halvgard, og skylden økt til 15 lispd. tunge; senere ble isteden mest oppført den tilsvarende hudskyld, 1 ½ huder. 1838: 8 daler 4 ort 15 skill. 1888 og 1904: 23 mark 58 øre.
Husdyr, høyavling og utsæd.
*1865: Tilstrekkelig havnegang. De to hovedbruk kan årligårs selge skogsprodukter for 170 spd., de øvrige intet. Alle bruk har ved nok til husbehov.
Om ''skogen '' heter det i Larvik-grevens besiktelse av 1747 at den da besto av gran, or og asp, samt noe tollfuru på åsene. Granskogen er stor nok til husebygging, men enda ikke til sagtømmer, og disse trær bør derfor få vokse så de kan skjæres på gårdens privilegerte kvantumsag. Det bør brennes trekull av topp, tørre trær og vindfellinger, og det burde kunne leveres årlig 100 lester kull. Det finnes også en del små bokeskog, hvorav det kunne ytes årlig et par favne brenneved «til Herskabets Tieneste», men transporten ville antagelig bli for kostbar. Også noe eik finnes.
Om ''husebygningene '' sies i samme besiktelse av 1747: «Hans Iversens stuehus, nemlig hans enkes, er i måtelig god stand; ladene har hun flyttet i denne sommer, og kan derfor ei ennu være reisningsved derom. Fehuset er bygd nytt i sommer, og fattes reisningsved, hestestallen er god, og enken sier og at hun vil flytte den til en bedre tomt. Kristen Iversens stuehus er i god stand, alle uthusene er gamle, men dog ennu brukelige, når de betids blir forbedret på veggene, og forseet med reisningsved, som nu fattes.»
''Jernmalm på Nomme''. Fra Nomme og innover i Hedrum finnes jernmalmleier i en lengde av ca. 1900 meter. Omkr. 1690 begynte de å å bryte jernmalm på Nomme. Men greven hadde blant sine mange privilegier også enerett til all bergverksdrift i grevskapet, så oppsitteren fikk neppe noen inntekt av driften. Fogden formante på tinge almuen til flittig å kjøre malm fra Nomme ut til Fritzø verk, «dog for billig betaling». For en vending med 1 hest fikk bøndene 9, 10 og opptil 12 skill., med 2 hester gjerne 1 ort. Fogden lokket med at de jo kunne ta rujern oppover igjen til Hagneshammeren.
Jernmalmbrytningen på Nomme varte ikke lenge. På 1800-tallet ble det visstnok igjen skjerpet på Nomme, uten at det førte til drift. I senere år (1960–63 og fra 1973) har Norsk Hydro drevet nye undersøkelser med sikte på utvinning av den fosfatholdige jernmalmen, ifall deiene viser seg å være drivverdige. De siste undersøkelser (1976) tyder på at dette vil være tilfelle.
''Sager.''
Om «Øvre Snappe-sag», se under Gjerstad. Bøndene på Nomme hadde rett til 360 bords skur på denne saga for grunnleie.
Den egentlige ''Nomme-saga'', som oppsitteren selv benyttet, ble visstnok delvis brukt sammen med Gjerstad. Tarald sagmester nevnes 1663. I 1664 er saga blitt ombygd og satt i stand; ved besiktelsen fant man, da fallet var «gandsche ringe», at sagskatten til kongen ikke kunne settes til mere enn 4 ½ rdl. i året. I 1688 kom Nomme-saga blant de få sager som fikk skurprivilegium, med årlig kvantum 1680 bord. Utover i 1700-tallet ble det til dels skåret adskillig mere. I 1747 heter det dog at gården ikke har grov nok skog til å dekke kvantumet; dessuten er vannstanden ofte enten så liten at de ikke kan skjære av den grunn eller også er det for mye vann slik at bakvannet demmer opp for saghjulet.
I 1816 holdtes en besiktelse av Nomme-saga for å få fastslått hvor stort kvantum årlig skulle kunne skjæres der. Denne saga (og kverna) lå visstnok ved Nommedammen. Befaringen viste at det var en av tømmer oppført én-bladet sag, med fornødne maski-nerier og trerenne. Dammen var i skrøpelig forfatning, dog brukelig, men vanskelig å vedlikeholde. Begge oppsitteres skoger er store av omfang, men har lite sagtømmer, og framdriften er vanskelig. Vannet demmes dels på egne, dels på Gjerstads og Tveitans enger, derfor kan ikke oppdemmingen bli for sterk, og det blir av den grunn lite vann til drift av saga. Lagrettet skjønnet at det årlig ikke kunne skjæres mere enn 8 tylfter 12-fots tømmer, nemlig 4 tylfter for hver av de to oppsittere.
Foruten denne saga hadde Nomme en tid enda ei sag, som lå i Nommebekken vest for husene på bnr. 12. Stedet kalles i dag «Bekksagdalen».
==Eiere==
Den første opplysning om eierforhold på Nomme har vi fra 1516. Da selger ''Hallvard Halkelsson '' på sin hustrus vegne 1 ½ øresbol i Nomme til ''Ivar Ivarsson''; om noen av disse også har vært oppsittere på gården, vet vi ikke.
I 1624 eies Nomme av Kari Hvitstein og ble da drevet som underbruk under hennes gård. Av Hvitstein-arvingene fikk Ellef Eskedal (g. m. Astrid Hvitstein) og Svend Rimstad (g. m. Mette Hvitstein) hver sin halvpart ( ½ hud) i Nomme. Disse to hadde sine parter ennå 1661. Ellef Eskedals jordegods gikk noen år senere over til kjøpmann Lauritz Paulssøn i Larvik, som i 1671 solgte sin ½ hud i Nomme til oppsitteren Ivar Svendssøn for 100 rdl. Ivar hadde visstnok arvet den annen halvdel, og Nomme er dermed selveiergård. Denne tilstand varte imidlertid ikke lenge. I 1693 ble Larvik-greven, stattholder Gyldenløve, eier av Nomme, som så var i Larvik-grevenes, senere i slekten Treschows eie helt til i 1880-åra, da noen av oppsitterne ble selveiere. Men enda er betydelige deler av Nomme (bnr. 1, 4 og 5, 6 (Nomme-Sætra) og 7 (Enden)) i Tresechow-slektens eie. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
Som før nevnt ble Nomme i første del av 1600-tallet drevet som underbruk under Hvitstein, og vi finner derfor ingen oppsittere nevnt i denne tiden.
''Ivar Svendssøn '' omtales som bruker første gang i 1656, da ca. 25 år gl. Han var sønn av Svend Rimstad, en av Nommes eiere, og dermed dattersønn av Ivar og Kari Hvitstein. G. 1) m. Mette Henriksdatter; med henne 4 barn: 1. Henrik, g. m. Idde Torgersdatter Berge. De, kom til Solberg i Sandar, Henrik døde der ung 1692; Idde giftet seg to ganger til, først med Torger Torstenssøn Trevland, så med Helge Trulssøn Haugan i Stokke. Henrik og Idde hadde sønnen Torger og datteren Dorthea, som ektet Hans Olssøn Vestre Kile i Stokke. 2. Svend, g. m. Mari Ingebratsdatter Torp i Andebu og bodde der; d. på Nomme ca. 1740 som føderådsmann hos stebroren Hans. 3. Kirsti, d. før 1712, g. m. Singdal Ibssøn Åsrum, d. 1697; Ivar Singdalsen Åsrum var deres sønn. 4. Mette, d. før 1712, gift to ganger; med en Hans hadde hun barna Mette, f. ca. 1688, Ole, f. ca. 1690 og Signe, f. ca. 1698, som alle var døde uten etterslekt før 1759, og med en Svend hadde hun sønnen Hans, f. ca. 1700, som en tid bodde i Saga under Trevland. Ivar Svendssøn var g. 2) m. Marte, datter av Nils Anundssøn Vestby i Kvelde og altså søster av Rasmus Hagnes. Med henne hadde Ivar ytterligere 9 barn: 5. Henrik. 6. Hans, bruker på gården, se ndfr. 7. Kristen, bruker på gården, se ndfr. 8. Anders. 9. Nils, bruker på gården, se ndfr. 10. Søren, kom til Vestrum i Kvelde. 11. Mette, d. 1719, g. m. Ivar Brynnilsen Åsrum. 12. Gunhild, g. m. Jan Justsen Gåsholt. 13. Ivar, kom til Øvre Bjørndal. Ivar Svendssøn ble altså snart helt ut selveier og drev visst betydelig skogbruk. Men han hadde stor familie og vanskelig for å klare seg. Alt 1667 har Anders Madsen 40 rdl. til gode hos ham; som avdrag på det leverte Ivar 200 små granbord. Han resterer stadig med skattene, og i 1689 pantsetter han Nomme for 100 rdl. til sognepresten i Hedrum, Vilhelm Dop. Denne fordring transporterer Dop ved årsskiftet 1690–91 til stattholder Gyldenløve, og et par år etter er denne blitt eier av Nomme. Denne forverring av Ivars økonomi hadde nok ikke minst sin bakgrunn i følgende uheldige skoghistorie, som L. Berg gjengir slik:
Gården Farmen tilhørte grev Gyldenløve. Det var tvist om skogdelet mellom Nomme og Farmen, og i slutten av 1680-åra hadde Ivar Nomme hugd adskillig i et skogstykke som senere viste seg å tilhøre Farmen. 2. feb. 1689 ble det holdt ekstrarett i skogen (ved «flekte-eken»), og Ivars skadehugst ble da taksert til 90 rdl. 14. juli 1690 satte skriver Georg Orse atter rett ved skjelne-eken til pådømmelse av saken. Ivar fremholdt iherdig at det var «mishugst, skjedd av misforstand og vankundighet». Og «udi aller dybeste underdanighet» ba han om at «nåde og mildhet, ikke retten, måtte nådigst ansees». Men dommen ble ikke mild. Han skulle betale for skadehugst etter taksten 90 rdl., bøter for landnam 45 rdl., endelig i omkostninger 27 rdl., tils. 162 rdl. Det må være mere enn Nomme var verdt. Ivars «undskyldninger og underdanigste forhåbninger» kunne ikke skriveren befatte seg med, men henviste ham til greven. Muligens fikk han noe avslag, skjønt grevens daværende foged Johannes Mogenssøn var en hardhjertet flåer, som en tid etter måtte settes av.
Men det heter i 1694 at Ivar Nomme «er forarmet på grunn av en kostbar prosess, og kan ikke svare kgl. rettigheter av sin gård», og i 1699 må han pantsette en del av sin besetning for kjøpmannsgjeld. Ivar døde i 1711, vel 80 år gl. Det ble holdt et kostbart gravøl (20 rdl.). Ved skiftet etter ham året etter ble besetning (bl. a. 3 hester og 10 kuer) og løsøre (her nevnes en liten kakkelovn i kammerset, 4 rdl.) taksert til hele 260 rdl. Men skatterestanser og gjeld var så betydelig at det til fordeling ble bare 23 rdl. Etter Ivars død ble Nomme noen år drevet av enken
''Marte Nilsdatter '' 1711–20. I 1720 delte hun gården, lot sønnen Hans bygsle den ene halvdel (se Bruk 1) og bygslet den annen selv (se Bruk 2). I 1726 sees Marte å ha forært Kvelde kirke ei ku. Hun døde 1729.
===Bruk 1===
''Hans Iversen '' 1720–-45. F. ca. 1684, d. 1745. Fikk bygselseddel 1720. G. m. Kari Iversdatter Østre Skorge, f. 1692 på Øvre Holand. 4 barn: 1. Ivar, overtok bruket, se ndfr. 2. Nils, d. 1751, 27 år gl. 3. Henrik, kom til Nedre Skjelland i Andebu. 4. Else, d. 1754, 23 år gl. Hans Iversen skjøt en bjørn først i august 1742. Vel skiftet etter ham i 1746 sto boet i netto 182 rdl., derav løsøre for 140 rdl. Jordegodset i Østre Skorge (ca. 5 skinn) ble delt mellom sønnene, mens enken fikk utlagt godset i Øvre Holand (ca. 10 mk. smør). Nomme-bruket ble overtatt av enken
''Kari Iversdatter '' 1746–55. I 1755 overdro hun bygslingen til eldste sønn
''Ivar Hansen '' 1755–73. I bygselseddelen sto bl. a. at «de bord han skjærer skal selges til Fritzø sagbruks forvalter for sedvanlig betaling». G. 1755 m. Berte Iversdatter Åsrum. 3 barn: Helvig, Ivar og Mari. Også Ivar var bjørnejeger, han skjøt en bjørn høsten 1745. Ivar døde 1773, 50 år gl. Barna var da enda små, og enken Berte overlot 1774 bygslingen til følgende bruker og giftet seg igjen året etter med Just Olsen Hvitstein.
''Torsten Ellefsen '' 1774–98. F. 1740 på Trevland, d. 1814. Faren Ellef Hansen bodde på Trevland, Svindalen og Vestre Reppeskål. Torsten hadde eid Svindalen før han bygslet Nomme og hadde dessuten bodd noen år på Liverød. Et par år etter han hadde overtatt bygselen, fikk han betenkeligheter, da han «fant mer å rydde her enn han maktet å overkomme», og ba om å få overlate bygselen til Fredrik Larsen Ormestad i Sandar, som han hadde funnet var «en flittig og duelig mann». Imidlertid fikk Fredrik av sin mor tilbud om å overta en part i Ormestad og slo til. Torsten overtok så selv bygselen på Nomme, enda han hadde vanskeligheter med grevens folk, da han visstnok hadde forgått seg med skoghugst. Torsten overdro bygselen til sønnen Ole i 1798 og tok opphold. Han var g. 1) 1765 m. Else Rasmusdatter fra Vestre Freberg i Sandar, f. 1744, d. 1773. Barn: 1. Kari, f. 1766. 2. Ole, f. 1768, se nedenfor. 3. Søren, f. 1770, kom til Nomme-Sætra. Torsten ble g. 2) 1776 m. Helvig Svendsdatter fra Kroken i Sandar, f. 1747, d. 1812. Barn: 4. Ellef, f. 1778, kom til Snappen (se under Gjerstad).
''Ole Torstensen '' 1798–1836. F. 1768, d. 1842. G. 1800 m. Marte Brynnilsdatter Svartsrød, f. 1751, d. 1845. Ingen barn. Neste leilending var
''Halvor Iversen '' 1836–83. Fikk bygselbrev 1836 med vilkår bl. a. å gi Ole Torstensen og hustru opphold. Halvor var f. 1811 i Søndre Slettingdalen, d. 1891, g. 1831 m. Sibille Nilsdatter Ljøsterød, f. 1806, d. 1896. 9 barn: 1. Gunhild Marie, f. 1831. 2. Inger Marie, f. 1832, g. m. Ole Kristensen Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 19). 3. Maren Kristine, f. 1835. 4. Maren Olea, f. 1838, d. 1846. 5. Helene, f. 1841, g. m. Jakob Kristensen Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 19). 6. Ivar, f. 1844, bruker på gården (se bnr. 2). 7. Maren Olea, f. 1848. 8. Karen Anne, f. 1851, g. m. Hans Anton Kristensen Tveitan (se gnr. 126, bnr. 1). 9. Nils f. 1853, bruker på gården (se bnr. 3).
Ved skyldsetning av 1882 lot kammerherre F. W. Treschow fra dette bruk utskille to like parter, som han ved skjøter tgl. 1883 solgte til Halvor Nilsens to sønner, Ivar (se videre bnr. 2) og Nils (se videre bnr. 3). Prisen for hver part var kr. 4900. Resten av bruket beholdt Treschow selv (se bnr. 1).
===Bruk 2===
Ivar Svendssøns enke ''Marte Nilsdatter '' fortsetter bygslingen av denne halvpart til sin død i 1729. Bruket ble nå for en tid delt i to, idet to av Ivars sønner, Kristen og Nils, bygslet hver sin ¼ . Vi behandler de to deler hver for seg:
====BRUK 2 a.====
''Kristen Iversen '' var f. ca. 1685 og drev denne fjerdepart for seg 1729–41. G. m. Dorte Torsdatter fra Asbjørnrød i Hedrum. Ingen barn. Overtok 1741 også den annen fjerdepart (se ndfr.).
====BRUK 2 b.====
Broren Nils Iversen ''drev denne fjerdepart fra 1729 til han døde 1736, ca. 44 år gl.; han kjørte i isen på Nomme''-elva og druknet. G. m. Berte Olsdatter fra Søndre Odberg i Hvarnes. 2 barn, Ivar og Marte. Enken giftet seg igjen kort etter med ''Halvor Nilsen '' fra Tveitan, som drev parten 1737–41, da han flyttet til Mo i Kvelde. Bygslingen av denne ¼ gikk så over til ovennevnte ''Kristen Iversen'', hvorved Bruk 2 igjen er forenet.
===Bruk 2 (fortsettelse)===
''Kristen Iversen '' bygsler så halve Nomme fra 1741 til han døde 1759, 74 år gl. Enken giftet seg igjen s.å. med
''Ole Torstensen '' 1759–67. F. 1737 på Brekke (sønn av Torsten Mikkelsen), d. 1767. Ved skiftet etter ham sto boet i netto 116 rdl. Enken Dorte Torsdatter, som levde til 1782 og ble 75 år gl., avsto ved mannens død bygslingen til
''Lars Nilsen '' 1767–92. F. på Gjønnes i Hedrum ca. 1744, d. på Nomme 1792. G. 1767 m. Marte Iversdatter Bjørndal, f. 1740, d. 1828. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ivar, f. 1770. 2. Nils, f. 1772, bruker på gården, se ndfr. 3. Mari, f. 1775. 4. Inger Marie, f. 1781, g. 1812 m. Rasmus Larsen fra Vasbotten u. Nes i Kvelde. 5. Helene, f. 1784, g. 1806 m. Anders Andersen Gjerstad d.y. Etter Lars' død ble gården en tid bygslet av enken
''Marte Iversdatter '' 1792–1801. Hun avsto 1801 bygslingen til sønnen
''Nils Larsen '' 1801–40. Bygselbrevet, utstedt av kanselliråd Schwingel i 1801, sikret bl. a. opphold for Nils' mor og bror. Nils var f. 1772, d. 1845. G. 1806 m. Else Kristensdatter fra Nordre Slettingdalen i Andebu, f. 1779, d. 1830. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Lene Andrea, f. 1808, d. 1839, g. 1835 m. Just Olsen Hvitstein. 2. Kristen, f. 1811, bruker på gården, se ndfr. 3. Marte Marie, f. 1818, g. 1839 m. Ole Jakobsen Søndre Hellenes i Hvarnes. 4. Lars, f. 1822. Nils avsto 1840 bygslingen til sønnen Kristen og tok opphold.
''Kristen Nilsen '' 1840–51. F. 1811, g. 1840 m. Idde Gulbrandsdatter fra Rød i Andebu, f. 1815. De fikk 1843 datteren Elen Lovise. Kristen flyttet 1851 til Rød, hvor han døde 1869; hustruen levde helt til 1899. Elen Lovise var død i 1862, bare 18 år gl. På Nomme etterfulgtes Kristen som leilending 1851 av Peder Arnesen 1851–81, som tidligere hadde vært i Tveitan-Heia; hans og familiens personalia, se under Tveitan (gnr. 126, bnr. 2). Peder fortsatte som leilending (på bnr. 5) også etterat Bruk 2 var delt i 1881 (se videre bnr. 4 og 5).
''Peder Arnesen'' 1851–81, som tidligere hadde vært i Tveitan-Heia; hans og familiens personalia, se under Tveitan (gnr. 126, bnr. 2). Peder fortsatte som leilending (på bnr. 5) også etterat Bruk 2 var delt i 1881 (se videre bnr. 4 og 5).
===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,73)===
Opprettet 1882 ved fradeling fra Bruk 1 (s. d.) og ved skjøte, tgl. 1883, av kammerherre F. W. Treschow for kr. 4900 solgt til Halvor Iversens eldste sønn
''Ivar Halvorsen '' 1883–1917. I salget inngikk havnerett i selgerens tilbakeværende skog. Selgeren på sin side forbeholdt seg rett til å foreta all slags arbeider vedrørende fløting og tømmerdrift samt enerett til jakt. Kjøperen skulle svare årlig tiende til Larviks grevskaps jordeboks kasse med 50 øre. Ivar og broren Nils (se bnr. 3) inngikk 1884 føderådskontrakt med sine foreldre. Ivar var f. 1844, d. 1924 på Hvitstein. G. m. Anne Marie Torsdatter, f. i Kvelde 1846, d. 1927. 7 barn: 1. Anne Severine, f. 1869, g. 1891 m. skipstømmer-mann Bertel Kristiansen, f. på Tveitan 1864, bruker på Nomme (se bnr. 3). 2. Hans Torvald, f. 1872, fabrikkart»., Sandar. 3. Karl Severin, f. 1874; kom til Sandefjord. 4. Ingvald Anton, f. 1876. 5. Nils, f. 1880; både Ingvald og Nils kom til Sandefjord. 6. Maren Sibille, f. 1882, g. 1) 1903 m. Bernhard Holt, Hvarnes, 2) 1922 m. Lauritz Nilsen Hvitstein. 7. Anders, f. 1885, overtok etter faren, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1917 solgte Ivar Halvorsen bruket for kr. 8500 med forbehold om husvær, brenne m. v. til sønnen
''Anders Iversen '' 1917–24. F. 1885, d. 1924. G. 1921 m. Maren Abrahamsdatter Trevland, f. 1888. Barn: Arne, f. 1922, utdannet som agronom og har gård på Nøtterøy.
Anders ble slått i hjel av lynet sankthansaften 1924, mens han sto i døren med sin lille sønn på armen; sønnen klarte seg. Enken, som fikk uskiftebevilling, solgte bruket s.å. til ''Jens B Jensen'', som imidlertid ikke fikk konsesjon og reiste til Sandar. Jensen solgte 192, for kr 24 000 til ''Nils H. Bøe '' (visstnok fra Telemark), som også flyttet til Sandar Ved auksjonsskjøte av 1926 ble bnr. 2 for kr. 16000 solgt til en sønn av Anders Pedersen (om ham, se bnr. 12).
''Mathias A. Nomme '' (personalia, se bnr. 12). I 1928 skiller han ut en betydelig part, «Solli» (bnr. 17, s. d.)., som ble lagt inntil Mathias' gård bnr. 12. Resten av garden med husbygninger selger så Mathias i 1930 for kr. 9000 til broren Anders A. Nomme, som i 1934 for samme pris selger videre til
''Hjalmar Jøransen '' 1934-50. F. 1897, g. m. Astrid Antonsen fra Haugene i Hedrum f. 1901. Var sjømann og hadde tidligere bodd på Tveitan og i Enden 2 barn Gunvor og Arne. Han flyttet med familien til Sandar og solgte gården 1950 for kr. 23 500 (hvorav for løsøre kr. 6500) til ''Karl Ludvig Høgman '' Ved skjøte tgl. 1956 ble bruket for kr. 23 000 solgt til
lege ''Ragnvald Rishovd'', Holmestrand, 1956-71. Han plantet til en del av innmarken og anvendte husene til hytte. Hovedbygningen brant engang i 1960-åra p.g.a lynnedslag, men ny bygning ble oppsatt. Rishovd d. 1971, men familien eier fortsatt garden.
Etterat «Solli» er fraskilt, har eiendommen en matrikkelskyld på mark 1 73 Den er pa 30 mal innmark (det meste tilplantet) og ca. 90 mål skog.
Opprettet 1882 ved fradeling fra Bruk 1 (s. d.) og ved skjøte tgl. 1883 av kammerherre F. W. Treschow for kr. 4900 solgt til Halvor Iversens yngste sønn
''Nils Halvorsen '' 1883–93. F. 1853, g. m. Maren Severine Torsdatter Hvitstein, f. 1862. Barn: 1. Anna Olea, f. 188y, g. 1904 m. Ingvald Augustsen Gjelstad (se gnr. 122, bnr. 2). 2. Hanna Sofie, f. 1888. 3. Tor, f. 1891, d. 1906. 4. Maren Susanna, f. 1895, d. 1909. Nils solgte gården ved skjøte av 1893 til følgende bruker og kjøpte noe senere et bruk på Hvitstein (Hushaugen, se gnr. 125, bnr. 8). Han skilte s.å. ut Kirkeroa (bnr. 13, s, d.).
''Bertel Kristiansen Kristianse''n 1893–1902. Skipstømmermann, f. på Tveitan 1864, g. 1891 m. Anna Severine, f. 1869, datter av Nils Halvorsens bror Ivar (se bnr. 2). 7 barn f. i Kodal, hvorav 5 vokste opp: 1. Albert, f. 1891. 2. Agnes Marie, f. 1893. 3. Signe Bertine, f. 1900. 4. Ivar, f. 1902. 5. Einar, f. 1907. Bertel solgte i 1902 gården for kr. 5800 til følgende bruker og flyttet senere med familien til Sandar.
''Hans Martin Hansen '' 1902–51. F. 1867 på Tveitan (sønn av Hans Larsen), d. 1951. Hadde tidligere vært i Klopprønningen (se gnr. 126, bnr. 12, hvor også hans og familiens personalia finnes). I 1907 ble utskilt Sagløkka (bnr. 16, s. d.). Hans Martin kjøpte i 1908 bnr. 13 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1952 ble bnr. 3 og 13 av Hans Martin Hansens arvinger for kr. 4500 solgt til medarvingen, sønnen
''Lars Nomme '' 1952–56. F. 1894, d. i Sandefjord 1967. G. m. Gjertrud Kristiansdatter Tveitan, f. 1897. De hadde tidligere bodd på flere steder, bl. a. på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 9, hvor familiens personalia finnes) og i Heia. De flyttet senere til Sandar og bodde ikke på Nomme; Oskar Torbjørnsen hadde tilsyn med gårdsdriften. Ved skjøte tgl. 1956 solgte Lars Nomme bnr. 3 og 13 for kr. 20000 til
''Olav Jørgensen '' 1956 –. F. 1911, bor i Sandar, g. m. Astrid Bjelke.
Bnr. 3 er på ca. 60 mål innmark og ca. 100 mål skog. Det er merker etter tjærebrenning og kullmiler, og det finnes malmårer på eiendommen. Innmarken er nå tilplantet med skog.
Da Lars Nomme solgte til Olav Jørgensen, holdt han unna en parsell på ca. 10 mål, som han delte opp i 6 hyttetomter, en til hver av de 6 barna. Han beholdt også en tomt til seg selv ned mot Svartoa.
===Bruksnr. 5 (skyld 78 øre)===
Utskilt fra Bruk 2 (s. d.) i 1881.
''Peder Arnesen '' (se Bruk 2) fortsatte som leilending til han døde i 1887, 85 år gl. Han etterfulgtes som bygselmann av sønnen
''Anders Pedersen '' 1888–91. Ved skylddeling av 1890 ble som bnr. 12 utskilt størstedelen av bnr. 5 og ved skjøte tgl. 1891 av kammerherre F. W. Treschow for kr. 7000 solgt til Anders Pedersen. Mere om Anders, se bnr. 12. Resten, som fortsatt benevnes bnr. 5, består av skog og har hele tiden siden vært i Treschow-familiens eie.