117
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Brukere: Om Ivar Svendssøns datter Mette og hennes barn.
Som før nevnt ble Nomme i første del av 1600-tallet drevet som underbruk under Hvitstein, og vi finner derfor ingen oppsittere nevnt i denne tiden.
Ivar Svendssøn omtales som bruker første gang i 1656, da ca. 25 år gl. Han var sønn av Svend Rimstad, en av Nommes eiere, og dermed dattersønn av Ivar og Kari Hvitstein. G. 1) m. Mette Henriksdatter; med henne 4 barn: 1. Henrik, g. m. Idde Torgersdatter Berge. De, kom til Solberg i Sandar, Henrik døde der ung 1692; Idde giftet seg to ganger til, først med Torger Torstenssøn Trevland, så med Helge Trulssøn Haugan i Stokke. Henrik og Idde hadde sønnen Torger og datteren Dorthea, som ektet Hans Olssøn Vestre Kile i Stokke. 2. Svend, g. m. Mari Ingebratsdatter Torp i Andebu og bodde der; d. på Nomme ca. 1740 som føderådsmann hos stebroren Hans. 3. Kirsti, d. før 1712, g. m. Singdal Ibssøn Åsrum, d. 1697; Ivar Singdalsen Åsrum var deres sønn. 4. Mette, d. før 1712, visstnok ggift to ganger; med en Hans hadde hun barna Mette, f. i Kveldeca. 1688, mannens navn kjenner vi ikke; 4 barn: Ole, f. ca. 1690 og Signe, f. ca. 1698, som alle var døde uten etterslekt før 1759, og med en Svend hadde hun sønnen Hans, Mette og Signef. ca. 1700, som en tid bodde i Saga under Trevland. Ivar Svendssøn var g. 2) m. Marte, datter av Nils Anundssøn Vestby i Kvelde og altså søster av Rasmus Hagnes. Med henne hadde Ivar ytterligere 9 barn: 5. Henrik. 6. Hans, bruker på gården, se ndfr. 7. Kristen, bruker på gården, se ndfr. 8. Anders. 9. Nils, bruker på gården, se ndfr. 10. Søren, kom til Vestrum i Kvelde. 11. Mette, d. 1719, g. m. Ivar Brynnilsen Åsrum. 12. Gunhild, g. m. Jan Justsen Gåsholt. 13. Ivar, kom til Øvre Bjørndal. Ivar Svendssøn ble altså snart helt ut selveier og drev visst betydelig skogbruk. Men han hadde stor familie og vanskelig for å klare seg. Alt 1667 har Anders Madsen 40 rdl. til gode hos ham; som avdrag på det leverte Ivar 200 små granbord. Han resterer stadig med skattene, og i 1689 pantsetter han Nomme for 100 rdl. til sognepresten i Hedrum, Vilhelm Dop. Denne fordring transporterer Dop ved årsskiftet 1690–91 til stattholder Gyldenløve, og et par år etter er denne blitt eier av Nomme. Denne forverring av Ivars økonomi hadde nok ikke minst sin bakgrunn i følgende uheldige skoghistorie, som L. Berg gjengir slik:
Gården Farmen tilhørte grev Gyldenløve. Det var tvist om skogdelet mellom Nomme og Farmen, og i slutten av 1680-åra hadde Ivar Nomme hugd adskillig i et skogstykke som senere viste seg å tilhøre Farmen. 2. feb. 1689 ble det holdt ekstrarett i skogen (ved «flekte-eken»), og Ivars skadehugst ble da taksert til 90 rdl. 14. juli 1690 satte skriver Georg Orse atter rett ved skjelne-eken til pådømmelse av saken. Ivar fremholdt iherdig at det var «mishugst, skjedd av misforstand og vankundighet». Og «udi aller dybeste underdanighet» ba han om at «nåde og mildhet, ikke retten, måtte nådigst ansees». Men dommen ble ikke mild. Han skulle betale for skadehugst etter taksten 90 rdl., bøter for landnam 45 rdl., endelig i omkostninger 27 rdl., tils. 162 rdl. Det må være mere enn Nomme var verdt. Ivars «undskyldninger og underdanigste forhåbninger» kunne ikke skriveren befatte seg med, men henviste ham til greven. Muligens fikk han noe avslag, skjønt grevens daværende foged Johannes Mogenssøn var en hardhjertet flåer, som en tid etter måtte settes av.
Utskilt fra bnr. 8 i 1949 og av Ole A. Clementz solgt til sønnen Rolf Clementz 1949 –. F. 1925.
==Husmenn==
