Rød
28 Rød
Navnet, som uttales rø, kommer av ruð «rydning». Skrives 1593 Rud, 1667 og 1723 Røed, 1801 og senere Rød. — Kvansrød (underbruk) har usikker forklaring. Sophus Bugge gjetter på et oppr. Kvarnhusruð «Kvernhusrønningen». — Torkelsrød (underbruk) av mannsnavnet Torkel.
Oldtidsminner. På bnr. 2 finnes 3 gravhauger. Ved en befaring i 1932 ble de beskrevet omtrent slik: I en granskog ca. 300 m sydøst for husene ligger en haug, ca. 9 m i diameter. Inntil ca. 1912 skal haugen ha ligget helt urørt, men den ble da gravd ut av gårdens eier. Haugens indre var bygd av stein, hvorav det var noen flate heller. Ellers ble det bare funnet endel trekull. — Ca. 2 m lenger øst en gravhaug av størrelse 8,5 x 10 m; den er avlang, med et hull i midten etter skattegraving. — Ca. 15 m øst for foregående en haug, 7 m i diameter, bevokst med granskog. Nå fullstendig ødelagt.
Det er opplyst at det på bnr. 1 har vært oppbevart tre steiner som muligens kan ha arkeologisk interesse: en spinnestein, en større stein med hull i, og en stein som kan ha vært brukt til slegge eller øks. De forsvant da framhuset brant i 1955, men kommer trolig til rette igjen.
Bålag for bnr. 1: Den andre Rød-gården, Bergan-Ødegården i Skjee, Løverød, Skjelland og Vinnelrød; for bnr. 2 de samme, men Rise istedenfor Vinnelrød.
Skylden. Rød med de to underbrukene Kvansrød og Torkelsrød (i dag begge forsvunnet) var fra gammelt fullgård. Skylden synes opprinneig å ha vært fordelt slik: Rød 6 bpd. smør, Kvansrød 2 høns, senere 8 mk. smør, Torkelsrød 1 tylft huggenbord. I 1667-matrikkelen ble Rød med underbrukene satt ned til tredingsgård med skyld 1 skpd. 5 lispd. tunge. 1838: 5 daler 3 ort 6 skill. 1888 og 1904: 14 mark 10 øre.
| Antall bruk | Hester | Storfe | Ungfe | Sauer | Svin | Høylass | Utsæd | Fold | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1657 | 1 | 3 | 7 | 5 | 9 | 2 | |||
| 1667 | 2 | 2 | 8 | 4 | 8 | 48 | Sår 12 t, trær 4 t |
||
| 1723 | 1 | 2 | 10 | 8 | 34 | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre |
|||
| 1803 | 2 | 2 | 9 | 10 t | |||||
| 1820 | 2 | 2 à 3 | 10 à 11 | 10 t havre | |||||
| 1835 | 2 | 3 | 12 | 12 | ¾ t bygg, 13 t havre, 6 t poteter |
||||
| 1865 | 2 | 4 | 19 | 11 | 1 | 160 skpd. | 3/4 t hvete, ⅞ t rug, 1 ½ t bygg, 15 t havre, 10 t poteter |
5 à 6 | |
| 1875 | 2 | 5 | 13 | 10 | 3 | 3 | 1 1/4 t hvete, 1 3/8 t rug, 2 1/2 t bygg, 16 t havre, 68 skålpd. grasfrø, 7 t poteter |
Matrikulerte bruk
- 1838: 2
- 1888: 2
- 1904: 2
- 1950: 2
Antall personer
- 1711: 8
- 1801: 18
- 1845: 13
- 1865: 14
- 1891: 10
Andre opplysninger
- 1667: Skog til hustømmer. Ingen rydningsjord. Humlehage.
- 1723: Skog til husfornødenhet og ganske lite smålast. Fehavn hjemme. Middels jord til åker, men skarp til eng.
- 1803: Ikke skog til husbehov, men fôr til kreaturene.
- 1820: Skog neppe tilstrekkelig til husbehov. Tålelig havn.
- 1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn. Noe frostlendt. Nok skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 16 spd. på bnr. 1.
Sag og kvern.
I 1723 nevnes at gården har en ringe bekkekvern. Omtales også 1803 og 1820. Det ligger ennå flere gamle møllesteiner på bnr. 1.
I 1787 ble eieren Anders Iversen bevilget en bygdesag under Rød. Den ble besiktiget i 1819. Den hadde ett blad. Vassdraget var en høyst ubetydelig bekk. Skogen noenlunde god. Det årlige kvantum kunne ikke settes høyere enn til 2 tylfter tømmer. Se også ndfr. under bnr. 1 og 2.
Innhold
Eiere
Oppsitterne var leilendinger hele 1600-tallet og forbi 1700. Underbruket Kvansrød tilhørte Andebu prestebord, og resten var til ca. 1600 «bondegods», dvs. eides av fremmede bønder. Anders Tokenes på Nøtterøy eide 1617 og lenge utover mer enn halvparten i Rød, og den rike slekten på Borge i Skjee hadde en betydelig del (Jakob Borge i 1624 2 bpd. smør, Kristen Langjem i Hedrum, sønn av Rasmus Borge, senere 1 bpd. smør). I 1661 har sogneprest Jens Skabo ervervet hovedparten (5 bpd. smør, samt Torkelsrøds 1 tylft huggenbord) og dermed bygselretten; dette gikk senere over til etterfølgeren i embedet, presten Peder Jørgenssøn Christianstad, mens Kristen Langjems part ble overtatt av to arvinger på Allum og Steinsholt. Men i 1709 selger Christianstads sønn Jørgen Pedersen på Berg i Ramnes gården til en bonde som kom til å bo her, og senere er brukerne selveiere. Se ellers under Brukere.
Brukere
I 1593 og til 1604 heter oppsitteren Halvor, deretter til 1628 Gjurd; en sønn d. 1623. Klaus følger så til 1634; 4 barn nevnes. Deretter følger Tor til 1660, da han døde. Ser ut til å ha vært gift to ganger; hans siste hustru het Anne Larsdatter, d. 1657. 7 barn nevnes, hvorav iallfall 3 døde små. Bygslingen blir nå delt på to leilendinger, se Bruk 1 og Bruk 2.
BRUK 1
Lars Borgerssøn 1660—ca. 1715. Var fra Åsen, d. ca. 1717, g.m. Mari Pedersdatter, d. 1700. 2 barn nevnes, 1 d. liten; sønnen Nils var f. 1665, soldat 1691, d. 1717, visstnok ug. Lars var lagrettemann og dermed en ansett mann i bygda. Nils Torstensen, som kjøpte Rød i 1709, flyttet neppe hit fra Gjein før ca. 1715, og antagelig har da Lars bygslet denne halvpart noen år av ham.
BRUK 2
Nils bygsler denne halvpart ca. 1660—64, da han døde. G.m. Kari Jakobsdatter fra Nes, f. 1635, d. 1715. 2 barn: 1. Anne, f. 1661. 2. Elen, f. 1664. Enken Kari giftet seg igjen ca. 1667 m. en Torsten, som bygsler bruket til sin død i 1690. Enken Kari Jakobsdatter har så bygslingen til ca. 1705, deretter Anders Asgautsen til ca. 1715, da den nye eier Nils Torstensen selv overtar driften.
Nils Torstensen 1709—43, sønn av ovennevnte Torsten, kjøpte Rød i 1709 for 160 rdl. F. 1671, d. 1750. Hadde hatt Gjein i Skjee noen år, og de eldste barna er f. der. Flyttet til Rød ca. 1715. G. 1) m. Else Jakobsdatter fra Østre Høyjord, f. 1678, d. ca. 1710 på Gjein, hvor det var skifte etter henne året etter. 3 barn: 1. Marte, f. 1702, g. 1) m. Paul Kristoffersen Østre Rom i Slagen, 2) m. Kristen Jakobsen Ø. Rom, 3) m. Jens Jørgensen Sjøbubakken u. Jarlsberg i Sem. 2. Anne, f. 1705, d. 1740, g.m. Jakob Kristensen Mellom Horntvedt i Skjee. 3. Kari, f. 1709, g.m. em. Lars Nilsen Pinsle i Sandar, se også Berge. G. 2) m. Anne Kristoffersdatter Vestre Hallenstvedt, f. 1694. 9 barn sammen, hvorav 6 vokste opp: 4. Else, f. ca. 1712, g.m. Ellef Gundersen Åsen. 5. Idde, f. ca. 1715, g.m. Amund Olsen Stålerød, f. 1713. 6. Torsten, f. 1717, se ndfr. 7. Kristoffer, f. 1728, se ndfr. 8. Hans, f. 1730, se ndfr. 9. Kristen, f. 1734, g.m. Marte Pedersdatter, kom til Søndre Berg i Våle. I 1743 overdro Nils og øvrige loddseiere størsteparten av Rød til eldste sønn
Torsten Nilsen 1743—50. F. 1717, g. 1744 m. Kristine Abrahamsdatter Bærevar, f. 1725, d. 1753 på Vennerød. 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Nils, f. 1748, g. 1775 m. Mari Amundsdatter; fikk gård på Gryte i Skjee. Torsten d. alt 1750, kort etter faren. Enken giftet seg igjen året etter m. Rasmus Larsen, f. 1724 på Møyland. De fikk på Rød en sønn som døde etter få dager. Rasmus flyttet til Vennerød og solgte 1753 Rød-parten for 250 rdl. til Torstens bror Kristoffer Nilsen; se videre bnr. 1. Resten av Rød ble s.å. overtatt av en annen bror, Hans Nilsen; se bnr. 2.
Bruksnr. 1 (skyld mark 9,27)
Kalles Nordistua
Kristoffer Nilsen 1753—82. F. 1728, d. 1811, g. 1754 m. Marie Nilsdatter fra Døvle i Arnadal, f. 1727, d. 1803. 8 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Idde, f. 1754, se ndfr. Andreas Nilsen Tveitan i Sem lånte i 1779 100 rdl. av Kristoffer. Ved to skjøter, 1778 og 1782 overdro Kristoffer for tils. 500 rdl. + opphold sine ⅔ av Rød til svigersønnen
Anders Iversen 1782—1833. F. 1756 på Bjørndal, d. 1835, g. 1778 m. Idde Kristoffersdatter Rød, f. 1754, d. 1837. Anders' slekt har bodd på gården til i dag. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Mari, f. 1779, g. 1802 m. Kristoffer Mikkelsen Anholt i Skjee. 2. Anne, f. 1780, g. 1) 1812 m. Gulbrand Kristensen, se ndfr., bnr. 2; 2) 1832 m. Nils Iversen (om begge, se Rød, bnr. 2). 3. Nils, f. 1783, se ndfr. 4. Marte, f. 1785, g. 1817 m. Ole Mikkelsen Hvitstein. 5. Ivar, f. 1788, g. 1825 m. Berte Olsdatter Hvitstein; de hadde gård på Sommerstad (s. d.), se også ndfr. 6. Kristoffer, f. 1790, g. 1816 m. Edel Marie Hansdatter Kvelde i Hedrum; bodde på Kvelde. 7. Marie, f. 1796, visst d. 1823 på Sommerstad. I 1787 ble Anders Iversen bevilget en bygdesag under denne gård. I 1791 kjøpte han også Sommerstad (s. d.) for 850 rdl. I 1807 solgte han Sommerstad for 1000 rdl. til sønn Ivar Andersen og s.å. halvdelen av Rød-bruket for 500 rdl. til sønn Nils Andersen. Boet etter Anders viste en meget stor netto, hele 2389 spd.
Nils Andersen 1807—33. F. 1783, d. 1833, g. 1819 m. Maren Elisabet Iversdatter Bjørndal, f. 1792, d. 1825. 3 barn som alle døde små. Faren arvet da Nils' part, som han straks solgte til en annen sønn, Kristoffer Andersen Kvelde. Etter Anders' død ble hans halvpart i 1836 for 800 spd. utlagt den tredje sønn, Ivar Andersen, som s.å. også kjøpte Kristoffers halvpart for 1000 spd.
Ivar Andersen 1836—43. F. 1788, d. 1843. Hadde tidligere bodd på Sommerstad (personalia, se d.g.), som han også eide, foruten part i Hanedalen og Løverød. Skiftet etter ham ble holdt på Rød i 1845. Boet viste en meget stor netto, nemlig 4200 spd. Rød-gården ble utlagt sønn
Anders Iversen 1845—1902. F. 1828 på Sommerstad, d. 1905, g. 1848 m. Inger Andrea Helgesdatter Rise, f. 1828, d. 1898. 10 barn: 1. Ivar, f. 1849, d. 1910, g. 1849 m. Andrea Marie Kristiansdatter Mellom Holt, f. 1855, d. 1928; kjøpte 1871 halve Gjerla i Skjee for 3300 spd. 2. Hans, f. 1851, d. 1931, g.m. Andrine Helgesdtr. fra V. Hotvedt, f. 1844, d. 1926; de hadde gård på Rise i Skjee. 3. Berte Johanne, f. 1854, d. 1919, g. 1879 m. Kristoffer Hansen, f. 1855 på Herre-Skjelbred; de kom til Nordre Haugan (se d.g.). 4. Johan, f. 1856, emigrerte til Minnesota 1888. 5. Helene, f. 1859, d. 1940 på Rød; ug. 6. Anton, f. 1861, d. 1885; ug. 7. Nils Kristian, f. 1863, d. 1947, g.m. Andrine Olava Iversdatter, f. 1864 på Prestbyen, d. 1937; han var en tid jernbanearb. i Australia, kom senere til Vestre Brekke i Sem. 8. Ole, f. 1866, d. 1870. 9. Martin, f. 1868, d. 1870. 10. Ole Martin, f. 1870, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1902 solgte Anders for kr. 22 000 til sønn
Martin A. Rød 1902—47. F. 1870, d. 1949, g. 1902 m. Lena Marie Olsdatter Vestre Gallis, f. 1877, d. 1949. 9 barn: 1. Agnes, f. 1903, g. 1926 m. Bredo Sommerstad, f. 1898; se Øvre Skjelland, bnr. 3. 2. Hella, f. 1905, d. 1995, g. 1928 m. kjøpm. og gbr. Hans Kristian Andersen Skjelbred, Skjee, f. 1900, d. 1974. 3. Inger, f. 1907, g. 1931 m. Kristian Olsen Kjærås, f. 1902; se Døvle, bnr. 1. 4. Anna Othilde, f. 1909, g. 1940 m. Kristian Iversen, f. 1911 i Skjee; se Gravdal, bnr. 8. 5. Borghild, f. 1911, g. 1934 m. Hans Sommerstad; se Askjem, bnr. 4. 6. Anders, f. 1913, se ndfr. 7. Ole, f. 1915, d. 1999, g.m. Magnhild Horntvedt fra Skjee, f. 1920, d. 2006; de har gård på Rise i Skjee. 8. Helga, f. 1917, d. 1999, g. 1943 m. Lars Andersen Årholt, f. 1919 i Stokke, d. 2001; de kom til Allum i Hedrum. 9. Synnøve, f. 1920, g. 1947 m. Gunnar Larsen Brekke, Kodal (se d.g.), f. 1918. Ved skjøte tgl. 1947 solgte Martin A. Rød gården for kr. 60 000 (hvorav for løsøre kr. 20 000) + fritt hus for selgeren og hustru, m.v. til sønn
Anders Rød 1947—82. F. 1913, d. 2006, g. 1947 m. Mary Halvorsen, Hvitstein, (se bnr. 10), f. 1924, d. 2017. 3 barn: 1. Marianne, f. 1949, g.m. gbr. Ole Ludahl, Mjølløst, Sandar. 2. Haldis, f. 1953, g.m. statsaut. revisor Johan Svendsen, Ramnes. 3. Martin, f. 1959, se nedenfor. Anders Rød har vært medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1970—77.
Martin Rød 1982- . F. 1959, ug.
10.04.2024 - solgt til Ole-Gunnar Rød
Bnr. 1 har 250 mål jord og 300 mål skog, mest barskog, men også en del bok og bjørk, og beliggende øst og nord for husene. Har vært privat utskiftning mellom bnr. 1 og 2. Hage med epletrær og bærbusker. Har hatt humlehage, og det vokser ennå mye humle i Kvennhusdalen. Grasfrø avles på gården, også litt til salg. Merker etter kullbrenning. I tidligere tid visst utvei også østover forbi Vinnelrød. Det gamle framhuset, som brant ned i 1955 etter lynnedslag, var en stor 2-etasjes bygning, bygd ca. 1800. Ingenting av løsøret ble reddet. Nytt lavere framhus satt opp kort etter brannen. Uthuset bygd 1905, videre has bryggerhus med vedskjul, smie, utkjeller med redskapsrom, sag (bygd 1925). Det vites ikke når gården først fikk innlagt vann. Ny vannledning og ny el. pumpe 1925. Istedenfor hestevandring ble fossen brukt som drivkraft ved hjelp av maskinstenger lagt helt fra fossen og opp på låven. I 1923 anskaffet el. motor til tresking og vedkapp. Gården har hatt vannsag alene (oppgangssag); de siste rester revet for ca. 20 år siden.
Marknavn: Sagbakken, Kirruhauen.
Antikviteter: I det gamle framhuset strøk flere gamle ting med ved brannen, bl.a. en kiste fra 1764 og en fra 1804 merket E.M.H.H., en stol fra 1826 og en Totenklokke. Et glt. vannledningsbor has, videre endel gl. dokumenter og skjøter.
Besetning (ca. 1950): 3 hester, 4 kuer, 8 ungdyr, 2 griser.
Avling: 50 t hvete, 20 t bygg, 150 t havre, ca. 100 t poteter. I mange år stort salg av høy, 40—60 tonn årlig.
Bruksnr. 2 (skyld mark 4,83)
Kalles Sø'istua
Hans Nilsen 1753—1806. F. 1730, d. 1813, g. 1757 m. Mari Jonsdatter Haugberg, f. 1732, d. 1820. 2 barn nevnes, hvorav 1 døde liten; den andre var Abraham, f. 1766. Hans kjøpte i 1764 det ene bruket på Rise av oberstløytnant Duus, men solgte det igjen året etter til Henrik Iversen Bettum (fra Bjørndal). I 1806 solgte Hans Rødgården (⅓ av Rød) for 2000 rdl. og opphold til
Gulbrand Kristensen 1806—30. Hadde vært tjenestegutt hos Hans Nilsen. F. 1779 på Tolsrød, d. 1830, g. 1812 m. Anne, f. 1780, dtr. av ovennevnte Anders Iversen på bnr. 1. 5 barn, 1 d. liten, de øvrige var: 1. Maren Olea, f. 1813, d. 1827. 2. Idde, f. 1815, g. 1840 m. Kristen Nilsen, se ndfr. 3. Karen Kristine, f. 1817, g. 1861 m. gbr. Jens Eriksen, Nedre Orrevål i Vivestad, f. 1827 i Rollag. 4. Andrea, f. 1822. Ved skiftet etter Gulbrand viste boet en pen netto, 1094 spd., og det var uten gjeld. Gården taksertes til 750 spd. Enken Anne Andersdatter giftet seg igjen 1832 m.
Nils Iversen 1832—49. F. 1808 i S. Slettingdalen. Han og Anne hadde ingen barn sammen. Nils flyttet til Nordre Tuften i Vivestad og solgte Rød ved skjøte tgl. 1849 til
Kristen Nilsen 1849—69. F. 1811 på Nomme, d. 1869, g. 1840 m. Idde Gulbrandsdatter Rød, f. 1815, d. 1899. Hadde tidligere bygslet et bruk på Nomme (se d.g., Bruk 2). Barn: Elen Lovise, f. 1843, d. 1862. Ektefellene, som dermed var blitt barnløse, opprettet gjensidig testamente, og enken Idde Gulbrandsdatter satt så med gården til 1891, da hun for kr. 10 400 og husvær (årlig verdi kr. 60) solgte den til
Hans Johan Jørgensen 1891—1937. F. 1861 på Kjærås, d. 1940, g.m. Henriette Marie Hansdatter Bettum, Skjee, f. 1868, d. 1939. Reiste til Australia i 17-års-alderen og arbeidet der i ca. 15 år på anlegg og jernbanebygging. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Hans Kristian, f. 1894, d. 1955, g. 1918 m. Maren Hansdatter Skjelland, f. 1892 på Gulli, d. 1982; de kom til Nordre Føyn, Nøtterøy. 2. Inga Marie, f. 1897, d. ca. 1936, g. 1924 m. landmand, agronom Nils Jacobsen, f. 1897 i Danmark; de reiste til Canada. 3. Hjalmar, f. 1899, ug., dro til Amerika, arb. der bl.a. som lekteskipper, d. ca. 1946. 4. Hilda Andrine, f. 1902, d. 1946. 5. Jenny Kristine, f. 1905, d. 1990, g.m. Christian Stefferud, Oslo, f. 1899, d. 1973; bosatt Oslo. 6. Jørgen, f. 1908, se ndfr. 7. Gunda, f. 1912, d. 1986, g.m. hvalf., fabrikkarb. Ole Sørensen Enge, f. 1904; bosatt Sandefjord. Ved skjøte tgl. 1937 solgte Hans J. Rød gården for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 3500) og opphold til sønn
Jørgen Rød 1937—72. F. 1908, d. 1980, g. 1942 m. Ruth Gallis, f. 1912, d. 1995. Barn: Solveig Marie, se ndfr. Gården ble i 1972 overtatt av datter og svigersønn
Ole Aadne 1972—2007. F. 1940, d. 2009, gbr. og snekker, g. 1966 m. Solveig Marie Rød, f. 1944, konsulent ved Vennerød skole, Stokke. Barn: 1. John Harald, f. 1967, doktor/konsulent i økonomisk strategi, bosted Oslo. 2. Jørg Sigbjørn, f. 1973, se ndfr. 3. Tom Rudi, f. 1977, elektroingeniør med spesialfelt automasjon, bosted Sandefjord. Ole Aadne var formann i Andebu ungdomslag 1960-67. Fra 1971 medlem av kommunestyret og formannskap i flere perioder, samt leder av Andebu Høyre. Formann i Andebu idrettslag 1983-87.
Solveig Rød Aadne var sekretær i Andebu Idrettslag 1983-1987, en rekke år medl. av Andebu kulturstyre og overligningsnemnd, i perioden 1999 – 2007 medl. av kommunestyret. Hun var sekretær, seinere nestleder i Andebu skolers musikkorps fra 1983–1989. Sekretær, seinere leder i Vestfold krets av Norges Musikkorps Forbund 1988-2000. Fra 1996-2008 h. h. v. sekretær, nestleder og leder av Andebuhallen A/S. Fra 2004–2010 hovedtillitsvalgt i fagorganisasjonen KFO, seinere kalt Delta og fra 2008 leder av Andebu Røde Kors. Gården ble overdratt til sønnen,
Jørg Sigbjørn Aadne Rød 2007 -. F. 1973, fagkonsulent Norgesfór Vestfoldmøllene, g. 1998 m. Laila Røsholt, f. 1974 i Lardal, kokk på SIV, fra 2014 Signo, dtr. av Bjørg, f. Sogn 1948, og Trond Røsholt, f. 1944. Barn: 1. Johan Olaf, f. 1999. 2. Ole Jørgen, f. 2001. 3. Jan Kristian, f. 2005.
Bnr. 2 har 175 mål jord og ca. 100 mål skog, mest barskog, beliggende sydøst for husene. 50 mål jord nydyrket i 1920—30-åra. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Har hatt humlehage. Avl av grasfrø til eget behov og litt til salg. Merker etter kullbrenning. Ny utvei bygd i 1942; tidligere gikk den om Nordistua og derfra felles vei ned til hovedveien. Den gamle gjennomfartsveien til Bergan og Bettum i Skjee går over eiendommen. Tunet lå i gamle dager visstnok lenger mot sydøst. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1860, rest. 1940, uthus bygd 1914, bryggerhus, skjul, hønsehus, gl. smie. Vannledning innlagt ca. 1910; boret og lagt inn trykkvann i 1951. Har hatt hestevandring. Treskemaskin m.v. ble helt til 1925 drevet av vassturbin i bekken; kraften ble overført til uthusene ved hjelp av wire med trinse- eller hjulstilling midtveis. Deretter en tid bensinmotor, og i 1935 ble kjøpt el. motor til drift av treskeverk m.v. Eget treskeverk kjøpt i 1940.
Marknavn: Stubberu, Stakken, Sommærsfjøsvennæ.
Antikviteter: Salmebok fra 1812 og Hauges fra 1867. — Noen dokumenter fra 1800-tallet.
Besetning (ca. 1950): 3 hester, 12 kuer, 18 ungdyr, 5 grisepurker, 20 høns. Besetningen senere redusert, da man er gått mere over til kornproduksjon og høysalg. En tid oppdrett av pelsdyr, ca. 70 dyr, men avviklet 1950.
Avling: 25 t hvete, 100 t havre, 75 t poteter.
Oppdatering 2015
Ole Aadne overtok i 1999 hjemgården Vestre Hallenstvedt (se bnr. 8) som er på 350,9 mål, herav 71,5 mål dyrka mark og drives sammen med Rød. Eiendommene er på totalt 659 mål, herav 244 mål jord, 389 mål skog og 26 mål annet.
- Bebyggelse: Ny kårbolig bygd i 1974, det gamle våningshuset restaurert og påbygd. Bryggerhuset er innredet til musikkstudio. I driftsbygningen er fjøset ombygd til gårdsverksted i 2005. Nytt kyllinghus ble oppført i 2001 og påbygd seinere.
- Drift: Jordveien grøftet og planert i årene 1945-1964. Vært med på senkning av Sprena. Første traktor, en Fordson Major 1947-mod., ble kjøpt 1948, selvbinder 1945, Aktiv skurtresker innkjøpt 1958. Vesentlig korndrift, men tidvis også noe oljevekster, erter og bønner.
Husmenn
Vi kjenner navnet på én husmannsplass på Rød, Stubberød (i dag navn på et jorde). De husmenn som nevnes har vel bodd her.
Gjest er på Røds-eie ca. 1770, g.m. Margrete (Mari?); de fikk 1769 datteren Sibille, 1771 sønnen Søren. — Anders Røds-eie, g.m. Marie, nevnes 1772; de får da sønnen Isak.
Jakob Simensen oppføres i folketellingen 1801 som «husmann med jord» og nevnes uttrykkelig som boende i Stubberød. F. 1741 på Gallis, d. 1802, 61 år gl., g.m. Kari Larsdatter, f. 1742 på Unneberg i Sandar, d. 1818, 75 år gl. Sønnen Nils Jakobsen ble g. 1803 m. Live Sivertsdatter fra pl. Enden u. Nomme, f. 1781; de fikk 1805 en sønn, som døde s.å. Flytter til Bergan-plassen i Skjee ca. 1806, hvor de får 4 barn, deretter til Skarsholt (se bruk 2a) hvor sønnen Hans Kristian ble f. 1822.
Søren Martiniussen bor på Røds-pl. fra ca. 1811 og en tid utover. Var fra Gryte i Skjee, g. 1811 m. Kari Jakobsdatter (vel dtr. av Jakob Simensen). De fikk 1812 sønnen Martinius, 1814 datteren Karen Marie, g. 1837 m. Nils Guttormsen Rønningen u. Berg (se d.g., bnr. 4), og 1817 sønnen Jakob.