Kolkinn
59 Kolkinn
Navnet, som uttales kø'llkjinn, skrives 1381 og 1398 Koldukin, 1593 og 1667 Kollekind, 1723 Kolkind, 1801 Kolchin, 1838 og senere Kolkinn. Den oppr. form må iflg. Rygh NG være Kaldakinn, som betyr «den kalde fjellsiden» (formen med -o- må være oppstått av en gl. kasusform Koldukinn); ved gården ligger en litt bratt ås. Navnet Kolkinn forekommer også i Stokke, i Ø. Eiker, Hole, Gjerpen og Gran.
Bålag: Stålerød bnr. 1 og 2, alle Torpgårdene, og Bråvollgårdene.
Skylden. Kolkinn var fra gammelt fullgård med 4 bpd. smør i skyld. I 1667 satt til tredingsgård, men skylden ble økt til 5 bpd. smør. Fossen ble i 1685 skyldsatt til 2 lispd. tunge. 1838: 5 daler 3 ort 10 skill. 1888 og 1904: 12 mark 83 øre.
| Antall bruk | Hester | Storfe | Ungfe | Sauer | Svin | Høylass | Utsæd | Fold | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1657 | 1 | 2 | 6 ( + 2 stuter) | 3 | 9 | ||||
| 1667 | 1 | 2 | 7 | 5 | 8 | 40 | Sår 11 t,
trær 4 t |
||
| 1723 | 1 | 2 | 12 | 8 | 38 | 1 skj. hvete,
2 skj. bl.korn, 12 t 6 skj. havre |
|||
| 1803 | 2,
( + 1 plass ) |
2 | 5 | 7 t | |||||
| 1820 | 2 | 2 | 7 | 6 t havre | |||||
| 1835 | 2 | 2 | 8 | 6 | ¼ t bygg,
8 t havre, 5 t poteter |
||||
| 1865 | 2 | 5 | 11 | 10 | 144 skpd. | ¾ t hvete, ⅝ t rug, |
6 à 8, 8, | ||
| 1875 | 2 | 3 | 13 | 2 | 9 | ¾ t hvete, ¾ t rug, |
Matrikulerte bruk.
- 1838: 2
- 1888: 2
- 1904: 2
- 1950: 6
Antall personer.
- 1711: 3
- 1801: 16
- 1845: 13
- 1865: 10
- 1891: 15
Andre opplysninger.
- 1667: Skog av furu og gran til noe sagtømmer; dog er en stor del derav av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
- 1700: Inn- og uthusene vel vedlikeholdt, åker og eng forsvarlig brukt og dyrket. Skogen ble avbrent for en 30 års tid siden og er ringe — bare til vedlikehold av hus og gjerder.
- 1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Middels jordart.
- 1803: Skarp jordbunn, skog til husbehov og havn for kreaturene.
- 1820: Tilstrekkelig havn. Skog noe til salg. Lider av flomvann.
- 1865: Jorda av middels eller noe over middels beskaffenhet. Nok havn til besetningene. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 76 spd.
Sag og kvern.
Kolkinnsaga nevnes første gang 1612. Den hadde betydelig skur hele 1600-tallet uti-gjennom, fram til 1640 gjennomsnittlig 5—600 bord årlig, i 1643 hele 1200 bord, og i 1661—62 tils. 2280 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom saga blant de «privilegerte» sager og fikk en bevilling på 1200 bord årlig skur; bevillingen ble fornyet i 1780 med samme antall bord, men ved fornyet bevilling i 1790 ble kvantumet satt ned til 720 bord. Oppsitterne eide og drev saga selv, og en tid utover eide de også halvparten i Bråvollsaga. I 1720-åra lå den årlige skur mellom 850 og 1200 bord.
I 1816 var det besiktelse på saga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var tålelig godt, med tilstrekkelig vann høst og vår; men det hendte at saga måtte stå for overvann p.g.a. det dårlige fall. Vassdraget var mere enn tilstrekkelig for gårdens skog, der som ellers i prestegjeldet var uthugget, og den var ikke av betydelig vidde. Men det levertes ikke tømmer fra andre skoger p.g.a. de mange sager i nærheten. Hvis skogen ikke skulle forhugges, kunne den årlige skur ikke overstige 4 tylfter tømmer.
Det var oppgangssag fram til ca. 1875; da gikk de over til sirkelsag. Begge gårdene hadde saga sammen til 1910, da ble Sø'istua's part i saga kjøpt av Olaf Kolkinn. Saga brant i 1924; den ble bygd opp igjen på samme sted, nå med elektrisk drift. Olaf Kolkinn drev her en betydelig sagbruksvirksomhet helt til ca. 1950; senere har saga vært brukt som gårdssag.
Kverna på Kolkinn nevnes 1621 og 1770. I 1770 hadde den 1 par steiner og malte til husets behov. Den årlige avgift ble satt til 48 skill. Omtales også i 1820. Den ble siste gang satt opp ca. 1880 og ble brukt (av begge gårdene sammen) iallfall til 1910. Kverna hadde også korntørke. Den brant i 1924, sammen med saga.
Kolkinn var ryttergård i 1660- og 70-åra. Gården var offisersfrigård fra ca. 1680 til forbi 1720. I 1702 var den således utlagt oberstløytnant Ludwig, i 1715 og flg. år kaptein J. Schrader.
Innhold
Eiere
Ca. 1400 eide Kvelde prestebord ½ laups land i Kolkinn. Vi kjenner så ikke noe til eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren halve gården (2 bpd. smør), den andre halvdelen er delt mellom Ole (Oluff) Søndre Eide i Lardal og Torsten Ås i Sandsvær med 1 bpd. smør på hver; de er antagelig skyldfolk til oppsitteren. I 1635 eier Ole Eides enke Åse 2 bpd. Men etter 1650 har oppsitteren det hele, og senere er Kolkinn alltid selveiergods. Se ellers under Brukere.
Brukere
I 1593 og 1604 bor Ingebret her, i 1612 Søren.
Fra ca. 1615 til omkr. 1650 er Ole bruker på Kolkinn. Han kom aldri til å eie mer enn halvparten i sin gård (se ovfr.), men han hadde betydelige lodder i andre gårder: i Ellefsrød, Gjelstad i Kodal, Himberg i Høyjord og i Lilleby i Eiker. Ellefsrød må han ha benyttet som underbruk. Senere avhender han de nevnte lodder, bortsett fra lodden i Gjelstad, og kjøper til gjengjeld halve Bråvoll, som så er i Kolkinn-folkets eie til litt etter 1700. Ole Kolkinn var både velstående og ansett og var lagrettemann. Han d. i farsottåret 1651 og etterlot visst ikke barn. Ole etterfølges av
Ingebret Kristenssøn, som er bruker i 1650- og 60-åra. Han er sønn av Kristen Stålerød og g.m. Mari Rasmusdtr. fra Berg i Høyjord. Ingebret var med som takseringsmann ved matrikuleringen i 1660-åra. Var velsituert som sin forgjenger, innløste hele Kolkinn og eide dessuten Stein og halve Bråvoll. Også med hustruen Mari fikk han betydelige jordlodder: i Lefsrød i Ramnes og i Rånerød, Sørby, Voll og Jonsrud, alle i Våle. I alt gods til en skyld av ca. 8 bpd. smør. 5 barn som vokste opp: 1. Hans, f. 1654, var en kort tid medbruker på Stålerød (se d.g.), d. 1676. 2. Idde, f. 1657, ble g.m. Even Torps sønn Nils Evensen Skarsholt (se d.g.). 3. Kristen, f. 1659, bodde på Stålerød, d. 1685. 4. Mari, f. 1663, g. 1) m. Kristen Evenssøn Torp, 2) m. Svend Iverssøn Torp. 5. Rasmus, f. 1669, ble g.m. enken Anne Eriksdtr. på Skjeau og bodde der; ble bare 30 år gl. Ingebret d. alt 1670, 42 år gl. Hustruen Mari overlevde ham lenge, hun d. 1702, 69 år gl.; ved skiftet etter henne viste boet store midler, hele 482 r dl. netto (derav 70 rdl. i rede penger). Mari giftet seg igjen først på 70-tallet m.
Ivar Olssøn ca. 1672—1705. F. 1639 på Øvre Skjelland, d. 1717 på Haugtuft i Våle. Han og Mari fikk en sønn, Ingebret, f. 1673, d. 1697. Ivar giftet seg igjen m. Mari Jakobsdtr. Ø. Høyjord, f. 1676, d. 1735. De flyttet til Haugtuft i Våle. Kolkinn ble overtatt av en sønnesønn av Ingebret Kristenssøn,
Tor Kristensen 1705—50. F. 1681 på Stålerød (sønn av Kristen Ingebretssøn), d. 1750, g.m. Mari Olsdtr. Sukke i Høyjord, f. 1684, d. 1744. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1709, kom til Tolsrød (se d.g., hvor personalia finnes), deretter tilbake til Kolkinn (se ndfr.). 2. Ole, f. 1712, klokker, se ndfr. 3. Else, f. 1715, g. 1) 1750 m. em. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.), 2) m. Torger Tronsen Lerskall (se d.g.). 4. Nils, f. 1718, d. 1737. 5. Jakob, f. 1722, g. 1748 m. Kari Andersdtr. Haugberg, f. 1700; de kom til pl. N. Lasken u. Jarlsberg hovedgård. 6. Ivar, f. 1725, se Lerskall. Ved arv og kjøp ervervet Tor etter hvert hele Kolkinn, og også hans h. skaffet ham betydelige midler. Ved skiftet etter Mari Olsdtr. sto boet i hele 335 rdl. netto. Tor overdro i 1742 en part i gården for 70 rdl. til sønn
Ole Torsen 1742—50. F. 1712, d. 1781 i Gåserød, g. 1740 m. Sibille Larsdtr., f. 1715 i Slettingdalen, d. 1795 på Ruelsrød. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Lars, f. 1745, klokker, se Gåserød. 2. Sibille, f. 1748, g. 1778 m. Even Eriksen Ruelsrød (se d.g., bnr. 1). 3. Maren Katrine, f. 1752, g. 1784 m. em. Jakob Nilsen Vestre Hotvedt (se d.g., Bruk 1). 4. Tor, f. 1754, kjøpte i 1770-åra to parter av Gran (se d.g., Bruk 1 b). Ole Torsen kjøpte i 1750 Lerskall (se d.g.). S.å. ble han klokker i Andebu og flyttet til klokkergården Gåserød (se d.g.). Ole og hans søsken solgte året etter Kolkinn for 204 rdl. til bror
Kristen Torsen 1751—78. F. 1709, d. 1778. Hadde tidligere hatt gård på Tolsrød (se d.g., hvor alle personalia finnes). Kristen eide ca. 1754—60 halve Torp (se d.g., Bruk 2). Var meget godt situert og lånte ut penger til sambygdinger mot pant i gårdene. I 1773 solgte han halve gården til sønn Nils Kristensen (se Bruk 2). Ved skiftet etter Kristen sto boet i 717 rdl. netto. Enken Anne Olsdtr. solgte i 1780 den annen halvdel til sønn Abraham Kristensen (se Bruk 1).
Bruk 1
Abraham Kristensen 1780—1822. F. 1754, d. 1831, g. 1791 m. Sibille Kristensdtr. N. Slettingdalen, f. 1766, d. 1832. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristen, f. 1792, se ndfr., bnr. 2. 2. Kristoffer, f. 1795, se ndfr. 3. Ingebret, f. 1797, kom til Torp (se d.g., Bruk 3), se også ndfr. 4. Anne, f. 1802, g. 1829 m. Kristen Abrahamsen Ådne (se d.g.). Ved to kjøp, 1798 og 1805 (se under Bruk 2), kjøpte Abraham ytterligere to parter, slik at han i åra 1805—11 var eier av hele Kolkinn. Sin i 1780 ervervede halvdel solgte han i 1811 for 800 rdl. til sønnen Kristen Abrahamsen (se videre bnr. 2). Av den annen halvdel solgte Abraham 1815 en tredjepart til sønnen Kristoffer, en annen tredjepart til sønnen Ingebret, som i 1822 solgte den videre til Kristoffer. Endelig solgte Abraham s.å. sin siste tredjepart til samme Kristoffer, som derved ble eier av halve Kolkinn (se videre bnr. 1). Samtidig tilsa Kristen og Kristoffer Abrahamssønner sine foreldre opphold av Kolkinn, hver for det halve.
Bruk 2
Nils Kristensen 1773—82. Hadde kjøpt denne halvdel av sin far for 400 rdl. Overtok 1782 broren Oles gård på Langebrekke (se d.g., hvor alle personalia finnes), og Ole kjøpte Kolkinngården for 395 rdl.
Bruksnumre
Bruksnr. 1 (skyld mark 6,32)
Kalles Nordistua.
Kristoffer Abrahamsen 1822—33. F. 1795, d. 1833, g. 1833 m. Maren Sofie Olsdtr. Gusland, f. 1805, d. 1876. Barn: Anne Sofie, f. 1833. Boet etter Kristoffer sto i 911 spd. netto. Gården ble utlagt den umyndige datter Anne Sofie Kristoffersdatter. Hun døde imidlertid allerede i 1841, og eiend. gikk over til moren, som i 1834 hadde giftet seg m. em.
Lars Henriksen 1834—67. F. 1785 på Haugberg, d. 1873 på Kolkinn. Hadde tidligere hatt gård på Taranrød (se d.g., Bruk 2, hvor alle personalia finnes) og på Torp (se d.g., bnr. 5). Lars kjøpte i 1857 fra Ellefsrød for 80 spd. jordstykket Bergan (gnr. 60, bnr. 4, s. d.) som tidligere hadde vært husm.plass på Ellefsrød; det har siden fulgt bnr. 1. I 1867 solgte Lars eiend. til yngste sønn
Olaus Larsen 1867—74. F. 1845 på Kolkinn, d. 1874, g. 1869 m. Else Marie Nilsdtr. Skarsholt, f. 1846, d. 1925. 2 barn, som begge d. små. Enken, som satt i uskifte, giftet seg igjen i 1877 m.
Lars Johan Henriksen 1877—1917. F. 1847 på Torp, d. 1921. Barn: 1. Hans Olaf, f. 1878, se ndfr. 2. Elise Marie, f. 1881, g. 1904 m. Thorvald Kristiansen Nedre Gjermundrød (se d.g., bnr. 1). 3. Johanne Otilie, f. 1886, g.m. Olaf Trolldalen, se Taranrød, bnr. 2 og Døvle, bnr. 16 og 18. 4. Henrik, f. 1888, se Gravdal, bnr. 3. Lars Johan Kolkinn solgte i 1917 bnr. 1 og gnr. 60, bnr. 4 for kr. 15 000 + husvær m.v. (deriblant et skogstykke til egen rådighet) til sønn
Olaf Kolkinn 1917—65. F. 1878, d. 1970; ug. Overtok i realiteten gården allerede i 1906. Drev ved siden av gårdsbruket sagbruk og trelastforretning og hadde betydelige interesser i hvalfangst og skipsfart. Deltok aktivt i bygdas kommunale liv; var 1923—34 og 1938—40 medl. av formannskapet, derav 1923—25 og 1929—34 som viseordf., 1930—36 form. i styret for Andebu Elverk. Medl. av representantskapet i Tønsberg og Oplands Bank A/S. Kjøpte i 1910 gnr. 58, bnr. 18, i 1912 Kolkinn, bnr. 4, i 1925 bnr. 5 og i 1935 gnr. 58, bnr. 25 (se disse nr.). I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Kolkinn skjenket i 1952 den nye klokken i Andebu kirke; han skjenket også et legat hvis avkastning skal brukes til videre utdannelse for ungdom fra Torp skolekrets. Han solgte gården i 1965 til brorsønns-sønn
Bjørn Kristian Kolkinn 1965—2017. F. 1942, skogagronom, g. 1966 m. Magnhild Berit Aardal, f. 1943 på Bjønnes, Nøtterøy. Barn: 1 Else Merete f. 1967, gartner, g. 1990 m. Eirik Myhre, f. 1959 på Skallevold i Sem, bygningssnekker. Bor i kårboligen på gården. (Barn: 1. Henriette f. 1991, 2. Susanne f. 1993.) 2. Synøve f.1969, bosatt i Sandefjord, sambo. m. Kai Ole Nesset. (Barn 1. Celina, f. ?, bosted Sandefjord).
Bjørn Kolkinn seilte i mange år i tankfart fra han var 16 år, før han tok utdannelse for å ta over gården etter Olaf. Har alltid vært interessert i gammelt og har totalrenovert sin sjeldne Henry J 1953 model, som nå er kommet på museum i Sørumsand. Har også bevart det gamle preget på bruket både ute og inne og hedret de gamle sliterne på Kolkinnsaga fra 1929 med et treff i 1985. Se artikkel i Tbg. Blad 25 juli. med tilhørende bilder Bilde av arbeiderne fra 1929., og Bilde av skur`n fra 1929.
Else Merete Kolkinn Myhre 2017-.
Bnr. 1, 4 og 5 samt gnr. 58, bnr. 18 og 25 og gnr. 60, bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,15. Gården har 108 mål jord og 570 mål skog, mest barskog, noe bjørk og bok og enkelte barlind; beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage, det vokste vill humle ved den gamle kjona. Merker etter kullbrenning, og det ble også brent tjære med gryte nede ved saga. Grasfrø brukt fra ca. 1890; det ble da sett på som en raritet. Forrige eier gravde ca. 2000 m grøft og var en av de første som begynte å lukke grøfter med drensrør. Det kostet til å begynne med 7 øre pr. favn å få kastet opp grøft, senere 10 øre. Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1880, rest., uthus bygd 1896, påbygd, redskapshus bygd 1920, ved- og vognskjul, sirkelsag, to garasjer, ny forpakterbolig; tidligere smie (falt ned ca. 1930) og kjone, revet ca. 1900. Den gamle bebyggelsen lå lenger syd enn nå. Vannledning lagt da husene ble bygd, omlagt og forbedret i 1939, borevann fra 1950. Første slåmaskin i 1886, den var da en sjeldenhet. Hestevandring til 1920, da det ble kjøpt el. motor. Oppr. treskemaskin og rensemaskin sammen med bnr. 2, fra 1910 alene; eget treskeverk i 1936.
Marknavn. (I innmarken): Ringdæl, Bærjænn, Storengbakken, Vesl'eng. (I utmarken): Kølæbånn, Veslemyr, Storemyr, Blekkemyr — fra den tok de tidligere griseblekker, kokte dem sammen med litt mjøl til en grøt, som grisene likte veldig godt.
I nødsåra (ca. 1812) ble det stjålet et stort almetre som sto på eiendommen. Det ble tatt en natt og skulle nok brukes til mat. Olaf Kolkinn kunne fra sin barndom huske at stubben etter dette treet da enda sto der. — På gården ei stor furu, 5—6 m³.
Antikviteter: Rosemalt skap fra først på 1800-tallet, flintelåsgevær, sukkersaks, gl. kjøreredskap, gl. dokumenter.
Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8—9 kuer, noen ungdyr og stuter, 2 griser. Avling: 1000 à 1200 kg hvete, ca. 500 kg vårrug, ca. 2000 kg havre, ca. 30 t poteter.
Dogcart`n Se Roll-Up av hundevogna her.
En liten minihistorie i forb. m. Bjørn Kolkinn`s restaurering av Dogcart`n som han overtok etter Karl Andebu(Hest) og som tidligere hadde vært eid av C.H. Møyland(Andebu), bestefar til Kjell Møyland og oldefar til Hallvard og Kristian som er skuespillerne. Til venstre er det "Krestoffer Annebu" skal kjøre sokneprest Parelius Frost,med langpipe, til Høyjord kjærka, og til høyre kjører han Dr. Frost på legebesøk til en med vondt i magen og har med klyster.
Oppdatering 2016
Sør i skogen er ca. 54 da fredet som naturvernområde. Størstedelen er åpen myr - Stormyr- og utgjør en del av Nordre Skarsholttjønn naturvernområde. Til omlegging av fylkesvei ble det på 1970 tallet avstått ca. 3 da til veigrunn. Gården inkludert gnr. 58, bnr. 18 har 69,6 mål dyrket mark, 594,2 mål skog og 10,7 mål annet areal i følge jordregisteret.
Bruksnr. 2 (skyld mark 5,53)
Kalt Sø'istua.
Kristen Abrahamsen 1811—53. F. 1792, d. 1862, g. 1820 m. Else Pedersdtr. Vike, f. 1796, d. 1880. Barn: 1. Karen Sofie, f. 1820, g. 1851 m. Lars Eriksen, Fossnes, f. ca. 1811 på Nordby i Våle. 2. Abraham, f. 1824, se ndfr. 3. Peder, f. 1833, se Døvle, bnr. 2. Kristen solgte gården i 1853 til sønn
Abraham Kristensen 1853—58. F. 1824, d. 1903 på Gulli, g. 1866 m. Berte Johanne Nilsdtr. Skarsholt, f. 1841, d. 1894. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils Kristian, f. 1867, ysterieier og bankier, se Gulli, bnr. 5. 2. Elen Marie, f. 1873, d. 1958, lærerinne ved Herslebs skole, Oslo; bosatt Oslo. 3. Anton, f. 1877, se Åsen, bnr. 1. Abraham Kristensen solgte i 1898 bnr. 2 for kr. 10 800 til
Ole Olsen 1898—1942. F. 1863 på Berg i Andebu, d. 1942, g. 1899 m. Maren Katrine Mathiasdtr., f. 1866 i Øvre Heia (V. Nøklegård), d. 1933. Ved siden av gårdsbruket drev Ole også med slakting og var sagmester på Kolkinnsaga. Barn: 1. Karen Elise, f. 1900, d. 1971 i Slagen, husholderske; ug. 2. Otmar, f. 1902, se ndfr. 3. Mathias, f. 1904, d. 1982, styrmannseksamen i 1929. Var til sjøs under Andre verdenskrig, overlevde to torpederinger, ug., bodde i Slagen. 4. Kristian, f. 1907, d. 1979, hvalf. og båtsmann. Var til sjøs under Andre verdenskrig, ug., bopel Slagen. En av dem var med på å hente opp overlevende fra hvalkokeriet Terje Viken som ble senket i Atlanterhavet i 1941. En av dem de reddet var Abraham Ellefsrød. I 1905 ble utskilt bnr. 3, i 1912 bnr. 4 og i 1925 bnr. 5 (se disse nr.). Ved skifteskjøte av 1943 ble bnr. 2 for kr. 24 000 solgt til sønn
Otmar Kolkinn 1943—1990. F. 1902, d. 1990; g. 1935 m. Magnhild Næss, f. 1914, d. 1983. Otmar drev endel år som murer. Barn: Harald, f. 1937, se nedenfor.
Harald Kolkinn 1990—2018, f. 1937, d. 2020, ug. Han var sjømann i 15 år, deretter arbeidet han på Sølvvarefabrikken i Tønsberg
Jon Arve Knippen 2018–
Bnr. 2 har 90 mål jord og 500 mål skog, mest barskog, men også en god del lauvskog, og beliggende syd for gården. Skogen bruktes også som havn. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus glt.,rest. 1920, uthus bygd i 1890-åra, uthuset falt ned vinteren 1988 og er ikke gjenoppbygd, bryggerhus, vedskjul (som tidligere har vært smie), tidligere kjone, revet for ca. 70 år siden. Jorda har i mange år vært bortleid.
Vannledning av trerør til fjøs, stall og framhus lagt ca. 1880, omlagt til jernrør ca. 1910 og til kopperrør til framhuset i 1949, forbedret 1952. Mens de gamle uthusene sto, skal det ha vært hestevandring med et stort trehjul, senere hestevandring av jern. El. motor kjøpt 1936, før det leid motor. Eget treskeverk.
Marknavn. I innmarken: Åstrae (her skal det ha ligget hus), Hølmengæ (ved Stålerødvannet, det skal ha bodd en smed her), Hamperoæ, Setoæ, SaVennæ, Mællomvennæ, Fillehølmen (nyere navn). I utmarken: Vasshågæåsen, Smedælen.
Antikviteter: Kiste fra 1818, bemalt med roser i Vestfold-mønster (har tilhørt eierens oldefar, Ole Torsen Lerskall), hjørneskjenk fra 1838, 2 banketrær, et fra 1856 og et fra 1881, mangletøy, linbrotto, gl. mynter.
Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 15 høns. Avling: 1500 kg hvete, 3000 kg havre, 3—4000 kg poteter, noen år litt kålrot. I følge jordregisteret har gården 66,7 mål dyrket mark, 519 mål skog og 4,8 mål annet areal.
Bruksnr. 3, Holmen (skyld 43 øre)
Dette jordstykke på ca. 8 mål ble utskilt fra bnr. 2 i 1905 og i 1907 for kr. 1250 solgt til Halvor Johansen Stålerød. Parten følger senere Stålerød, bnr. 5.
Bruksnr. 4, Kolkinn bruk (skyld 50 øre)
Dette stykke på ca. 40 mål av havnehagen på bnr. 2 ble utskilt derfra i 1912 og solgt til Olaf Kolkinn. Parten følger senere bnr. 1.
Bruksnr. 5, Sagtomten (skyld 2 øre)
Utskilt 1925 fra bnr. 2 og for kr. 300 solgt til Olaf Kolkinn. Parten følger senere bnr. 1.
Bruksnr. 6, Haugen (skyld 3 øre)
Utskilt fra bnr. 1 i 1945 og solgt til "Vestre Andebu Badstuenevnd, som bygde badstue her; den var i drift til ca. 1967. I 1967 overtatt av Torp krets av Andebu Sykepleieforening, som i 1971 solgte parten til Vestre Andebu Velforening.
Husmenn
Den eneste husmann vi kjenner til på Kolkinn, er Kristen Kristensen, som hadde en plass her først på 1800-tallet; han var bror av Ole og Abraham Kristenssønner, som hadde hver sin gård på Kolkinn. Kristen var f. 1752 på Kolkinn, d. 1814, g. 1799 m. Mari Nilsdtr., f. ca. 1771. 4 barn: 1. Anne, f. 1799, g. 1853 m. Kristian Mikkelsen, Taranrød, f. ca. 1817. 2. Nils, f. 1803, se Lien i Høyjord, Bruk 2 a. 3. Ole Martin, f. 1806, bodde først i Hogsrød, g. 1843 m. Berte Marie Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1813; de kom senere til Rastad i Sem, hvor Ole Martin d. 1856. Se også Nedre Gjermundrød. 4. Ivar, f. 1811, se Herre-Skjelbred, Bruk 1 b.b.a.
