9 144
redigeringer
Endringer
==Bruksnr. 1 (skyld mark 7,55)==
''Abraham Jakobsen '' (personalia, se ovfr., Bruk 2) eide denne store eiendom (oppr. skyld 12 mark) til sin død i 1840. Dessuten hadde han altså halve Solum, og i 1836 kjøpte han også skogstykket «Skatvedt-sameiet» (gnr. 7, bnr. 11, s.d.); denne parten fulgte senere lenge Bjuerød. Ved skiftet etter Abraham i 1844 ble bnr. 1 for 3300 spd. utlagt sønnen
''Ole Abrahamsen '' 1844—97. f, 1820, d. 1897, g. 1847 m. Elen Kirstine Amundsdatter, f. 1823 på Rønneberg i Hof, d. 1890. Barn: Elise Marthine, f. 1848, g. 1877 m. sogneprest i Årdal i Sogn Lars Christian Østvold, f. 1835 i Høyland pr.gj., d.1903; Østvold hadde tidligere vært annenlærer på den høyere almenskole i Sandefjord. Elise Marthine d. 1879 i barselseng da datteren Marthine Kristiane ble født. Årdal menighet kostet et maleri av prestefruen. Det henger i sakristiet i Årdal kirke. Hun ligger begravet i Andebu. Ole Abrahamsen kjøpte i 1846 av naboen Nils Eriksen Bjuerød dennes ⅛ i sag- og kvernefossen. Året etter solgte han halvdelen av Solum-parten til Kristian Prebensen Crøger for 1800 spd. og i 1865 ble resten solgt til samme kjøper. Ole Abrahamsen var en ansett mann i bygda. I presten Otterbechs ordførertid var han viseordfører i åra 1850—53 og 1858— 61. Han var styremedlem i Andebu Sparebank fra starten i 1863 til 1868 og forstanderskapsmedlem 1863—69. Var også en av stifterne av [[Andebu Landboforening]] og dens første viseformann 1867—69. Ole Abrahamsen, som kalte seg «proprietær», drev også Bjuerød-mølla og hadde interesser i skipsbransjen. Han var den eneste i bygda som med sin familie fikk adgang til «de kondisjonertes» krets, idet han ble buden i selskap både hos presten og hos lensmannen. Og Bjuerød var den eneste bondegård i Andebu som hadde særskilt «folkekjøkken» for tjenestefolkene. Ole hadde til stadighet 2 tjenestegutter, husbestyrerinne (husjomfru) og 3 tjenestepiker (kokke, stuepike og budeie).
Familien hadde også omgang med byfolk; det viser folketellingen av 1891, da var to bydamer på besøk på Bjuerød: frøken Laura Zernichow, f. 1875 i Peru, datter av skipsreder og skipsfører P. Zernichow på Vallø, og frøken Aasta Seeberg, f. 1874, datter av møbelhandler Seeberg i [[Tønsberg]]. Disse damene var antagelig venninner av Oles datterdatter Marthine, f. 1879, som besteforeldrene hadde tatt til seg da hennes mor var død. Marthine, som var enearving etter Ole Abrahamsen og hustru, giftet seg med Jakob Østvold, antagelig en slektning av hennes far. Etter Oles død gikk gården en tid i handelen. Den ble solgt til Anton Olausen Berg og dennes svoger Carl Martin Christiansen. Christiansen var f. 1863 i [[Rygge]] i Østfold, g.m. Johanne Marie Olafsdatter, f. 1869. De fikk på Bjuerød barna: 1. Klara Johanne, f. 1902. 2. Johan Edvard, f. 1906. I 1902 ble utskilt bnr. 4, i 1904 bnr. 5 (se disse nr.). Anton O. Berg ble umyndiggjort 1905. Christiansen, som senere kom til Gran (bnr. 5, s.d.) og [[Nøklegård]] (s.d.), solgte 1906 bnr. 1 samt gnr. 7, bnr. 11 (s.d.) til ovennevnte Jakob Østvold, som s.å. avhendet disse eiendommer for kr. 16 000 til Mentz Kjølberg. Denne solgte gnr. 7, bnr. 11 til Olaf Skatvedt og avhendet 1907 Bjuerød til
''Johannes Hansen Gromstul og sønn Hjalmar Johannessen '' 1907—17.
''Johannes Hansen '' var f. 1844 i Ytre [[Sandsvær]], d. 1928. G. 1) m. Nikoline Andrine Hansen fra Sandsvær. 5 barn sammen: 1. Ole Hagbert, f. 1869 på Lakjeld i Botne, d. 1936, g.m. Anne Abrahamsen Godal, Gjerpen, f. 1874, d. 1962; de bodde på Dal i Ramnes. 2. Anna, f. 1875 på Boserød i Sandsvær, d. 1947, g.m. Kristen Kristiansen, f. 1862 i Sandsvær, d. 1926. 3. Kristian (Langebrekke), f. 1877 i Sandsvær, d. 1959, veivokter i Sem, g.m. Oline Marie Olsdatter Hensrød, f. 1876, d. 1963. 4. Hjalmar, f. 1880, se ndfr. 5. Nevton, f. 1883, d. i Amerika i ung alder. G. 2) m. Ovidia Karoline Løver, f. 1866 i Lardal, d. 1933. Johannes og Ovidia hadde 3 barn sammen: 6. Hansine, f. 1896, g.m. gbr. Hans Kjærås, Struten, f. 1885. 7. Hilda, f. 1897, g.m. Hans Kristian Kjærås, f. 1898. 8. Karen, f. 1898, g.m. Ole Andersen (svensk), bor i Sverige. — Etter salget av Bjuerød i 1917 hadde Johannes Bjure i noen år et bruk på Ramski (Vestre Kile) i [[Ramnes]].
''Hjalmar Johannessen '' Bjure var f. 1880, d. 1961, g. 1907 m. Maren Karine Olsdatter Listul fra Luksefjell, f. 1882, d. 1974. Barn: 1. Nikoline Josefine, f. 1907, d. 1960, ugift. 2. Emma Karoline, f. 1909, g. 1934 m. fyrbøter Hans Johansen, f. 1900 i Arnadal; bopel Brunstad, Stokke. 3. Ole, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 4. Johan, f. 1916, ug., bor i Andebu. Johannes Hansen og Hjalmar Johannessen Bjure solgte gården i 1917 for kr. 50 000 til d'hrr. Sperre og Svendsen, som straks etter solgte videre for kr. 60 000 til Anders Skjeggerød. Denne avhendet i slutten av året Bjuerød for samme pris til Johan A. Nøklegård, som umiddelbart etter for kr. 102 000 solgte videre til skipsreder Gullik Jensen, Tønsberg. I 1918 ble utskilt bnr. 9 og ro (se disse nr.). Ved auksjonsskjøte tgl. 1921 ble Bjuerød for kr. 55 000 solgt til ovennevnte
''Hjalmar Bjure '' 1921—53. Hans og familiens personalia, se ovfr. Han solgte gården i 1953 for kr. 30 000 til sønn
''Ole Bjure '' 1953—79 f. 1912, g. 1939 m. Helene Gjermundrød, f. 1917. Barn: 1. Anny, f. 1939, g.m. møbelsnekker Svein Bettum, Søby i [[Våle]]. 2. Ragnhild, f. 1944, g.m. Harald Viken, Åbol, Sandefjord. Ole Bjure kjøpte i 1972 også bnr. 3 (s.d.). Bnr. 1 og 3 ble i 1979 kjøpt av Harald Viken, gbr. og kontorsjef, f. 1942 i Tynset, og Ragnhild Viken f. 1944 i Tønsberg.
Bnr. 1 har 200 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også en del bok og bjerk, beliggende syd og vest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avlet på gården siden århundreskiftet. Det er merker etter tjærebrenning. Utveien gikk tidligere inn på den gamle bygdeveien fra Vestre Andebu.
Det store våningshuset visstnok bygd på 1700-tallet '''(foto, se Kulturbindet, s. 407)''', uthuset glt. Hjalmar Bjure bygde nytt fjøs. Ny driftsbygning oppført i 1979; nytt våningshus ferdig 1981. Ellers haes skjul og bryggerhus. Tidligere 2 stabbur ved siden av hverandre; nå revet. Den gamle smia, som hadde flistak, ble revet ca. 1922. Separator vært i bruk siden sist i 1800-tallet. Har hatt heste-vandring; elektrisk motor anskaffet 1923, treskeverk fra samme tid. Nytt trykkvannanlegg innlagt i 1954. Vannrettigheter til saga består fortsatt, men i det senere benyttet elektrisk motor. Endel av jorda nylig drenert. Besetning (ca. 1950): 3 hester, 15 kuer, 10 ungdyr, 3 griser, 100 høns.
==Bruksnr. 2 (skyld 59 øre)==
Dette er det tidligere Bruk 1 a (s.d.), etterat andelen i fossen med sag og mølle var solgt fra i 1846 til Ole Abrahamsen.