Mellom Sønset

83 Mellom Sønset

Navnet uttales sø'nnsett og skrives 1374 Synnsætr, 1398 Synnylfssætr, 1593 Sundsett, 1667, 1723 og 1801 Sundset, 1865 Sundseth, 1888 og senere Sønset. Den opprinnelige form må ifølge O. Rygh være Sunnulfssetr, av mannsnavnet Sunnulfr og setr «oppholdssted».

Oldtidsminner. Det finnes gravhauger på Mellom Sønset. Østenfor hovedbygningen på Nordre Sønset (bnr. 1) ble det for mange år siden funnet et til— hugget redskap av stein.

Bålag: Sønset-gårdene, Sukke og Høyjordsenga; delvis Ruelsrød.

Sønset må ha vært delt i 3 allerede i middelalderen; i et diplom fra 1374 omtales nemlig en arvesak angående «Midgården i Synusæter» (Mellom Sønset), se ndfr.

Skylden var fra gammelt 1 skpd. korn, i 1667 økt til 1 skpd. 5 lispd. tunge, men sattes til tredingsgård, enda den tidligere hadde vært fullgård. 1838: 4 daler 13 skill. 1888 og 1904: 9 mark 70 øre.

Diplom dat. 17. juni 1374 (DN XI, 57), som omtaler en arvesak vedrørende Mellom Sønset.

Husdyr, høyavling og utsæd  

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	2	6	5	8	3
1667	1	2	8	3	8		34	Sår 11 t, trær 3 t
1723	2	1 ½	8		6		24	½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 8 t havre (Husmannen: 2 skj. havre)
1803	5	2	6					8 t
1835	4	3	12		8			⅛ t hvete, ⅝ t rug, 1 ⅛ t bygg, 15 t havre, 11 t poteter
1865	4	5	19		13	1	128 skpd.	⅞ t hvete, ½ t rug, 1 ¾ t bygg, 14 ½ t havre, 13 t poteter	5 à 6 10 6 à 8 3 à 4 5
1875	4	5		6	12			⅝ t hvete, ⅝ t rug, 2 ⅝ t bygg, 17 t havre, 15 t poteter

Matrikulerte bruk.

• 1838: 4.
• 1888: 4.
• 1904: 4.
• 1950: 6.

Antall personer.

• 1711: 5.
• 1801: 23.
• 1845: 24.
• 1865: 22.
• 1891: 20.

Andre opplysninger.

• 1667: Skog av gran til noe smått sag- og hustømmer. Intet rydningsland. Har humlehage.
• 1723: Skog til husfornødenhet, fehavn hjemme, noe rydningsland. Skarp jordart og meget tungdrevet.
• 1803: Skog og havn til fornødenhet.
• 1820: Havn til behov, dog skarp. Særdeles skarp jord. Skog til husbehov. Lider av flomvann. Tungvint jord.
• 1865: Lider av vannflom, inn- og utmark tungt beliggende. Alminnelig eller godt dyrket. Tilstrekkelig havn, men tungt beliggende og stenet grunn. Av gran og furu, tildels bjørk og bok, kan årlig selges skogsprodukter for 42 spd.

Kvern og sag

I 1685 omtales en kvernefoss på Mellom Sønset som takseres til ½ lispd. tunge. I 1723 nevnes igjen fossen, men, heter det:«findes nu ingen Kvern, men Leilighed til en ringe Flomkvern, som Opsidderne vil lade opbygge, halv Damstok med Gaarden Søndre Sundset». Og det ble bygd bekkekvern på Mellom Sønset, for det fortelles at Hans Fredriksen (ca. 1860) drev ei slik kvern; den hadde to kvernkaller og det kunne finsiktes på den.

Sag. Se under Søndre Sønset.

Eiere

I et diplom fra 1374 (D N XI, 57) omtales en sak angående denne gård mellom Petar Bjørnsson og Håvard Valsson. Det heter her at Håvard bekrefter at han har fått fullt oppgjør for det gods i Mellom Sønset [«i Miðgardenom i Synusætre»] som hans far og hans farbror Helge, hvem Håvard nå arvet, hadde solgt til Bjørn, Petars far.

Vi hører så intet om eierforholdet før i 1624; da eier oppsitteren Lars (Laurits) gården. I 1649 finner vi en ellers ukjent eier, Ole Anderssøn. Året etter har Anders Madsen kjøpt Mellom Sønset, og gården er nå i hans og deretter arvingenes eie til et godt stykke ut på 1700-tallet. Først kom den til Madsens enke, så til datteren Kirsten Andersdatter Toller (d. 1701) og så til dennes datter Karen Toller, g.m. generalløytnant Caspar Herman Hausmann (d. 1718). Ca 1710 må gården være blitt delt i to bruk. Karen Hausmann og medeieren Johan Albret Hvidt ("With), stiftsbefalingsmann i Kristiansand, selger i 1731 de to bruk til Anders Andersen og Gulbrand Halvorsen. Fra da av er brukerne på Mellom Sønset stort sett selveiere. Se ellers under Brukere.

Brukere

I 1593 og 1605 nevnes Ole. I 1611 og senere til 1631, da han døde, heter oppsitteren Lars (Laurits); i 1624 eier han sin gård og dessuten 6 lispd. mel i Vestre Holm i Våle. Neste bruker var Asbjørn, som var fra Undersvold i Lardal; d. 1638. Etterfølges av

Gulbrand Halvorssøn 1639—78, sønn av Halvor Berg i Andebu. Hustruen het visst Randi og var fra Døvle. I 1650 eide han 1 bpd. smør i Døvle og senere 19 ½ lispd. i Berg i Andebu og 1 lispd. i Nordre Kleppan. Gulbrand var lagrettesmann i 1670-åra. Han hadde 12 barn, hvorav 3 døde små. D. 1678, 66 år gl.; hustruen 1673, 40 år gl. Gulbrand etterfulgtes av sønnen Halvor Gulbrandssøn 1678—92. D. 1692, 40 år gl. Flere barn, hvorav 2 døde små. Lagrettesmann i 1690.

Jens Olssøn fra Skarsholt, muligens svigersønn av Halvor, er neste leilending, til ca 1710. Han har det vanskelig økonomisk og låner i 1707 68 rdl. av Nils Evensen Bugården. Ved denne tid er Mellom Sønset blitt delt i to; se videre Bruk 1 og Bruk 2.

Bruk 1

Peder Karlsen ca 1710—16. D. 1716. G.m. Sidsel Nilsdatter; datteren Mari f. her 1710. Enken satt med gården i noen år. Borger (Børge) heter neste bruker. Sønnen Hans er f. her 1724, datteren Mari 1727. Som ovenfor nevnt ble de to Mellom Sønsetbrukene i 1731 solgt til bønder. Bruk 1 blir for 60 rdl. kjøpt av

Anders Andersen 1731—33, første selveier. Lånte kjøpesummen av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Han solgte sin gård alt to år senere for 110 rdl. til

Jon Olsen 1733—65. F. på Nordre Ramnes, d. 1771, 72 år gl. Kom hit fra Søndre Stusrød i Ramnes. Med sin første hustru Gro Rasmusdatter, som døde 1731, hadde han barna: 1. Ole, f. ca 1728. 2. Anne, f. ca 1730, g. 1762 m. Torsten Kristensen fra Bleika i Ramnes. Jons annen hustru het Ingeborg; d. 1769, 70 år gl. Jon og Ingeborg hadde barna: 1. Barbro, f. 1735, g. 1760 m. Åsmund Jakobsen Nes. 2. Nils, f. 1738. 3. Sibille, f. 1742, g.m. følgende bruker Anders Hansen, se ndfr. Som sin forgjenger lånte Jon penger av prost Gerner, 80 rdl. i 1733; han betalte tilbake 1757 og lånte samtidig 60 rdl. av enken Anne Jensdatter Gran (betalt 1764). Jon Olsen solgte 1765 gården for 460 rdl. til svigersønnen

Anders Hansen 1765-1801. F. 1734 på Berg i Høyjord, d. 1801, g. 1765 m. Sibille, datter av Jon Olsen; hun var f. 1742, d. 1804. Ekteskapet var barnløst. Anders solgte i 1800 2/3 av sin gård for 495 rdl. til Ole Nilsen; se videre bnr. 1. Enken døde i 1804, og den resterende 1/3 ble s.å. ved auksjon solgt til Anders Villumsen (se Bruk 1 a). Anders og Sibille hadde opprettet gjensidig testamente, hvori bl.a. var bestemt at først avdødes arvinger skulle ha 20 rdl. og ingenting mere. Under skiftet, som viste at boet sto i netto 1280 rdl., opplystes at pengene enda ikke var utbetalt til mannens arvinger. Disse krevde imidlertid nå halvdelen av arven. Dette førte til en langvarig arvestrid, som nære på var havnet i høyesterett. Saken endte dog med forlik, hvorved mannens arvinger fikk 1/3 av halvparten.

BRUK 1 a

Ved auksjonsskjøte av 1804 ble denne resterende 1/3 av Anders Hansens tidligere eiendom for 829 rdl. solgt til

Anders Villumsen 1804—06. F. 1766 på Aulesjord, d. 1831 på Orrevål i Vivestad. Hadde tidligere hatt gård et par år på Vestre Høyjord. G. 1802 m. Dordi (Dorthe) Madsdatter, f. på Østre Høyjord 1783, d. 1839 på Orrevål. Datteren Jøran var f. 1803 på Høyjord, g. 1831 m. Kristen Andersen, husmann på Bergan u. Orrevål; som enke bodde hun først på Steinbekk u. Orrevål, i 1878 fikk hun opphold av sønnen Lars Kristensen på Håvet u. Bjørndalen. Sønnen Villum var f. 1805 på Sønset, g. 1833 m. Ragnhild Karine Pedersdatter fra Nordby i Lardal, f. 1808; de kom til Øvre Orrevål. Anders Villumsen, som flyttet til Sulutvedt i Fon, solgte bruket i 1806 for 1200 rdl. til

Anders Mathiassen 1806—09. F. 1770 på Hynne, d. 1809, g. 1806 m. Kristine Kristensdatter, Mellom Sønset, f. ca 1786. Barn: Maren Andrea, f. 1807, g. 1) 1831 m. Hans Olsen Øde Fjell, Fon, f. 1799; 2) 1837 m. em. Ole Iversen Skjeau, f. på Aulesjord 1804; de kom til Valmestad og senere til Engrønningen u. Ektvedt. En sønn av Anders døde som barn. Etter Anders' død giftet enken seg igjen 1810 m.

Abraham Jørgensen 1810—22. F. 1780 på Aulesjord, d. 1822. 5 barn med Kristine, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Inger Olea, f. 1813, g. 1837 m. Ivar Mathisen fra Bjertnes i Lardal; de kom til Østre Høyjord, så til Skjeau og deretter til Nes (s.d.). 2. Anders, f. 1816. Etter Abrahams død innfridde enken 1823 halve jordegodset (hun giftet seg igjen s.å. 3. gang m. Hans Nilsen), som hun straks solgte til Ole Olsen Aulesjord; denne solgte igjen s.å. til Ole Levorsen (se videre bnr. 2). Den annen halvpart ble innfridd av Abrahams stedatter Maren Andrea Andersdatter, hvis mann, Hans Olsen Øde Fjell (se ovfr.) i 1832 for 200 spd. solgte igjen til Hans Fredriksen (se videre bnr. 3).

Bruk 2

Ole Eriksen står som bruker ca 1711-14. En datter, Mari, f. her 1714. De følgende år heter brukeren Jon; vi kjenner ikke mere til ham. I 1720-åra finner vi Asbjørn her. Som ovfr. nevnt ble Mellom Sønset-brukene i 1731 solgt til bønder. Bruk 2 blir for 60 rdl. kjøpt av

Gulbrand Halvorsen 1731-53, som altså ble første selveier. F. 1695, d. 1753, sønn av Halvor skredder på Sønset. G.m. Gunhild Sebjørnsdatter Valmestadrød, f. 1694, d. 1771. Barn: Jakob, f. 1733, se ndfr. Likesom sin nabo lånte han 60 rdl. av prost Gerner i Tønsberg. Sammen med sin svigerfar m.fl. solgte han i 1735 gods på Søndre Ektvedt. I 1745 ble det opprettet kontrakt mellom Østre Høyjord og Mellom Sønset om skjelne og dele mellom gårdene. Etter Gulbrands død hadde enken gården noen år til den i 1758 ble overtatt av sønnen

Jakob Gulbrandsen 1758-80. F. 1733, d. 1780, g. 1757 m. Kristine Gulliksdatter, f. 1730, d. 1809 på Ilestad. Han lånte 1758 100 rdl. av Anders Pedersen Heia. Barn: 1. Kari, f. 1759, g. 1790 (d. 1797) m. em. Guttorm Hansen Herre-Skjelbred. 2. Mari, f. 1766. 3. Gunhild, f. 1768. 4. Sibille, f. 1772. 5. Guttorm, f. 1774. Jakob mottok i 1777 av sogneprest Peder Crøger boken «Guds Raad til Salighed»; den skrev seg fra den danske teolog Laurits Stistrups donasjon iflg. hans testamente. Etter Jakobs død løste enken ut de fleste av utleggshaverne og satt med gården noen år. Så ble den delt i to, se videre Bruk 2 a og Bruk 2 b.

BRUK 2 a

Knut Knutsen ervervet den ene halvpart, som han i 1794 solgte igjen for 270 rdl. til Jakobs sønn Guttorm Jakobsen. Denne solgte i år 1800 videre for 599 rdl. til Ole Pedersen Nordre Sønset, som avhendet den igjen 1802 for samme pris til

Levor Eriksen 1802—12, Kom hit fra Gran (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Kort før sin død i 1812 delte han bruket i to, idet han for 150 rdl. solgte den ene part til sønnen Erik Levorsen (se videre bnr. 4) og den annen for samme pris til sønnen Ole Levorsen (se Bruk 2 a.a).

BRUK 2 a.a

Ole Levorsen 1812-23. Han kjøpte i 1823 også halvdelen av Bruk 1 a (s.d.). Se videre bnr. 2, hvor Oles og familiens personalia finnes.

BRUK 2 b

Denne annen halvpart av Bruk 2 ble kjøpt av Abraham Kristoffersen, g.m. Mari Pedersdatter. De fikk 1795 sønnen Peder. Abraham solgte parten året etter for 432 rdl. til Kristen Jensen. I 1797 ble denne part ved auksjonsskjøte for 481 rdl. solgt til

Mads Nilsen 1797—1810. F. på Sukke 1759 (sønn av sersjant Nils Madsen), d. 1842, 83 år gl. G. 1781 m. Edel Rasmusdatter Hotvedt, f. 1757, d. 1833. Barn: 1. Nils, f. ca 1781, overtok gården, se ndfr. 2. Mari, f. 1785, g. 1809 m. Isak Jakobsen Gran. Mads solgte i 1808 halve gården for 100 rdl. til sønnen Nils og resten i 1810 for samme pris.

Nils Madsen 1810-32. F. ca 1781, g. 1810 m. Elisabet Fredriksdatter Gran, f. 1786, d. 1870. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Elen Marie, f. 1811, vevepike, d. ugift 1891 på Berg i Ramnes. 2. Mathias, f. 1814, kom til Østre Berg i Ramnes, d. der 1840. 3. Johan Kristian, f. 1822. 4. Else Sofie, f. 1825. Nils flyttet i 1832 til Østre Berg i Ramnes (d. der 1840) og solgte s.å. Sønset-gården for 500 spd. og opphold til svogeren Hans Fredriksen Gran, som samtidig også kjøpte halve Bruk 1 a (s.d.). Se videre bnr. 3.

Bruksnumre

Bruksnr. 1, «Oppigården» (skyld mark 2,80)

Dette er de 2/3 av Bruk 1 som Anders Hansen i 1800 solgte til

Ole Nilsen 1800-33. D. 1834, 66 år gl. G. 1799 m. Anne Abrahamsdatter Søndre Sønset, f. 1774, d. 1836. 5 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole, f. 1806, overtok gården, se ndfr. 2. Nils, f. 1814, hadde gård på Sjue i Høyjord (s.d., bnr. 7, hvor personalia finnes). Ole Nilsen solgte gården i 1833 for 200 spd. og opphold til eldste sønn

Ole Olsen 1833—87. F. 1806, d. 1887. G. 1828 m. Mari Larsdatter Søndre Sønset, f. 1803, d. 1874. 7 barn: 1. Andreas, f. 1829, kjøpte gård på Mørken i Ramnes; d. der 1904. 2. Ole, f. 1831. 3. Elen Lovise, f. 1833, d. ugift 1923 på Reine i Ramnes. 4. Andrine Marie, f. 1836, g. 1860 m. Hans Olsen Nordre Sønset (s.d., bnr. 3); de flyttet 1882 til Reine. 5. Anne Sofie, f. 1839, d. 1850. 6. Lars, f. 1842. 7. Nils f. 1845, overtok gården, se ndfr. Ole Olsen lånte i 1833 330 spd. av broren Nils og noe senere 200 spd. av Sjøkadetkorpsets fond i Fredriksvern. Sammen med Ole Levorsen på bnr. 2 kjøpte han i 1847 bnr. 5 på Berg i Høyjord. Ole Olsen var kjent som en dyktig snekker, laget stoler, bord, skjenker o.l. Etter hans død sto gården lenge i arvingenes navn, men den ble faktisk drevet av sønnen

Nils Olsen 1887—1917. F. 1845, d. 1928 på Reine. G. 1844 m. Inga Marie Sørensen, f. 1864 på Gulli i Sem, d. 1887. Ingen barn. Etter hustruens død styrte søsteren Elen Lovise huset for ham. Nils fikk skjøte på gården av de øvrige arvinger i 1917 for kjøpesummen kr. 8000 og flyttet til Reine. Han solgte Sønset-gården s.å. for kr. 23000 til Hjalmar og Olaf Trolldalen, som året etter for kr. 26000 solgte videre til

Henrik Møyland 1918-20. F. 1894 på Ruelsrød, d. 1941, g. 1917 m. Anna Ellingbø, f. 1894 i Kodal, d. 1965. I 1919 ble utskilt bnr. 5, «Granbakken» (s.d.). Møyland overtok 1922 forpaktningen av Ramnes prestegård og flyttet dit. Han solgte Sønset (skjøte utstedt først 1926) for kr. 32000 til

kaptein H.G. Melsom, Tønsberg ca 1920—44. Han kjøpte i 1930 også bnr. 2 (s.d.). I 1941—42 holdtes offentlig utskiftning på Mellom Sønset-gårdene. Etter Melsoms død satt enken Marie Govenius Melsom i uskiftet bo til 1951, da hun skjøtet bnr. 1 og 2 som gave til sin datterdatter Ragnhild Marie Hodne (senere gift Reber); denne eier nå også bnr. 4 (s.d.).

Under disse utenbygds eiere har følgende vært forpaktere (bestyrere): Hartvig Flåtten ca 1920; Mathias H. Flåtten 1922-34 (g.m. Marie Sofie Hansen; barn: 1. Einar, f. 1925. 2. Margit Reidun, f. 1927. 3. Elfi Helene, f. 1929. 4. Marna Sofie, f. 1932); Olsen Nauen, Sem (v/ bestyrer Georg Johansen Torp); Erling Kollnes. Senere har jorda vært leid bort til forskjellige, f.t. (1977) til Jørgen Hallenstvedt, Heimdal.

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,36. Eiendommen har 154 mål innmark og 350 mål skog. Bebyggelsen består av våningshus, gammelt, men restaurert, ombygd uthus, bryggerhus med bestyrerbolig, redskapshus, vognskjul med potetkjeller, hønsehus.

Bruksnr. 2 (skyld mark 1,56)

Oppsto 1823 ved sammenslåing av halve Bruk 1 a og Bruk 2 a.a (se disse).

Ole Levorsen 1823-78. F. 1795 på Gran, d. 1878. G. 1817 m. Sibille Elisabet Jakobsdatter, f. 1786 på Sjue, d. 1854. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Johan, f. 1820, se ndfr. 2. Maren Elisabet, f. 1822. 3. Lars, f. 1824, se ndfr. 4. Marte Helene, f. 1827, se ndfr. Om Ole Levorsens møte med bjørnen, se Kulturbindet, s. 199. Sammen med Ole Olsen på bnr. 1 kjøpte han i 1847 bnr. 5 på Berg i Høyjord, og i 1878 kjøpte han også en part av Østre Høyjord (gnr. 80, bnr. 19, s.d.). Etter Ole Levorsens død ble gården i mange år eid og drevet av tre ugifte barn,

Johan Olsen, Lars Olsen og Marte Helene Olsdatter 1878—1924. Johan var f. 1820, d. 1893, Lars f. 1824, d. 1904, og Marte Helene f. 1827, d. 1924. I 1927 solgte dødsboet etter Marte Helene bnr. 2 og gnr. 80, bnr. 19 for tils. kr. 7000 ved frivillig auksjon til kaptein H.G. Melsom, Tønsberg. De to eiendommer danner senere en enhet sammen med bnr. 1 (s.d.) og med samme eiere som dette.

Bruksnr. 3, «Nedistua» (skyld mark 3,36)

Oppsto 1832 ved sammenslåingen av Bruk 2 b og halve Bruk 1 a (se disse), som begge ble kjøpt av

Hans Fredriksen 1832-83. F. 1805 på Gran, d. 1883. G. 1833 m. Elen Olea Jakobsdatter fra Mellom Firing i Ramnes (faren Jakob Åsmundsen var fra Nes i Høyjord), f. 1805, d. 1879. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Lorents Kristian, f. 1835, overtok etter faren, se ndfr. 2. Elias Crøger, f. 1838, d. 1909 i Holmestrand. G. 1868 m. Elen Karine Kjeldsdatter fra Vivestad-enga, f. 1844, d. 1935 i Holmestrand. De hadde lenge gård på Hotvedt i Våle. Hans Fredriksen var en ualminnelig nevenyttig mann. Foruten å drive jorda og skogen og bekkekverna var han snekker og tømmermann og boret vannrør, og det var han som ca 1850 laget den nye prekestolen til Høyjord kirke. Hans deltok også meget i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1848—51 og 1856-59, medlem av Andebu Sparebanks styre 1865—66 og 1869 og av dens forstanderskap 1863—69. Arvingene skjøtet i 1883 gården for kr. 6400 til sønnen

Lorents Kristian Hansen 1883—1905. F. 1835, d. 1919. G. 1883 m. Karen Johanne Hansdatter, f. 1861 i Ramnes, d. 1946 på Lasken i Slagen. 11 barn, hvorav 10 vokste opp: 1. Elen Olea, f. 1883, d. 1925, g.m. Ole Peter Røsland, Skotte i Sem, f. 1878. 2. Hans Kristian, f. 1884, overtok gården, se ndfr. 3. Mathias Georg, f. 1886. 4. Johan, f. 1888. 5. Gunda Marie, f. 1891. 6. Klara Lovise, f. 1893, g. 1916 m. arb. Marinius Larsen, Tbg., f. 1893 i Sandefjord. 7. Inga Elise, f. 1895. 8. Horgen, f. 1898. 9. Asta Alvilde, f. 1900, styrte huset for broren Hans Kristian i Slagen. 10. Ingar Leonard, f. 1904.

Nedistua på Mellom Sønset

Lorents Hansen var styremedlem i Andebu Sparebank 1891-1905, forstanderskapsmedlem 1880-96. I 1905 solgte han bnr. 3 for kr. 4200 + opphold til sønnen

Hans Kristian Lorentsen 1905-27. F. 1884, ugift. I 1922 ble utskilt bnr. 6, «Mellemskogen» (s.d.). Hans Lorentsen flyttet til Lasken i Slagen og solgte 1927 gården for kr. 21500 til Anton Kristoffersen Reva 1927-29. F. 1878, d. 1934. Hadde tidligere bodd på Reva i Fon (personalia, se Ramnes bygdebok) og på Vestre Høyjord. Ved auksjonsskjøte av 1929 ble gården for kr. 14250 solgt til Martin Tidemansen, som i 1932 solgte videre for kr. 16000 til

hvalskytter Severin Ellefsen 1932-46. F. 1886, g. 1912 m. Marthine Tidemansen, d. 1974. Barn: 1. Else, f. 1912, g.m. Rolf Henrik Bergh, f. 1912, ekteskapet oppl.; bopel Åsgårdstrand. 2. Anton, f. 1914, overtok gården, se ndfr. 3. Marthine, f. 1917. g.m. Ragnar Hem, f. 1917, d. 1976; bopel Åsgårdstrand. Severin Ellefsen solgte i 1946 gården for kr. 36000 (hvorav for løsøre kr. 11000) til sønnen

Anton Ellefsen 1946- . F. 1914, g.m. Martha Haugan, f. 1919. Barn: 1. Signe, f. 1941, g.m. Halvar Svinsholt, f. 1943; bopel Ramnes. 2. Anna Marthine, f. 1948, g.m. Knud Billmann Thorgersen, f. 1944; bopel Nøtterøy. Eiendommen ble overdratt til barnebarnet

Ole Anton Svinsholt 1998 - . F. 1970, snekker og travtrener, samb. m. ridelærer Evy Karine Nilsen, f. 1971 i Tromsø av foreldre Elsa og Kåre Nilsen. To barn: 1. Linnea Svinsholt, f. 2003. 2. Elise Svinsholt, f. 2010. Ole Anton har eget firma - Svinsholt snekkerservice. Kjerneinteresser er hest og dyr.

Bnr. 3 har 73 mål innmark og 330 mål skog (hvortil kommer 143 mål som Anton Ellefsen for et par år siden kjøpte fra Søndre Sønset, da denne gården ble oppdelt). Skogen består av tre deler, hvorav den største delen ligger i sydvest, langs Bergsvannet, ca 2 km fra husene. Et myrstykke på ca 9 mål, som ligger i skogen og kalles «Høymyra,» var tidligere dyrket og ble drevet som innmark til ca 1920; nå gjengrodd med skog. Tidligere ble skogen brukt til beite, og man hadde også sommerfjøs; nå beites mest i innmarken. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Inntil 1886 gikk den gamle hovedveien Høyjord—Andebu kirke like forbi gården. Den var svært bakkete, men ble brukt som byvei også lenge etterat den nye hovedveien var ferdig. Skolebarna brukte en sti østover til elva og en klopp over denne. Senere ble her anlagt gårdsvei, som nå brukes av Søndre og Mellom Sønset-gårdene.

Bnr. 3, Nedistua

Våningshuset bygd ca 1845, uthuset glt., ombygd 1934, videre has vedskjul, vognskjul, smie og garasje; det har vært kjone på gården. Kunstgjødsel i bruk fra ca 1900, grasfrø fra omtrent samme tid. Separator likeså, men det meste av melken ble levert til Sukke ysteri. For ca 120 år siden gikk de fem søndre gårdene sammen om å anlegge springvannsledning (se også Søndre Sønset). Stokker ble boret for hånd på stedet til ledningen, som var ca 600 meter lang. I senere år begynte ledningen å svikte, og i 1959 skaffet eieren av bnr. 3 sin egen vannforsyning ved boring og elektrisk pumpe. Hestevandring var i bruk til 1932, da det ble anskaffet elektrisk motor til tresking og vedkapping. I 1933 kjøpt eget treskeverk.

Det var svært gode granneforhold i Sønset-grenda. I et knipetak kunne en alltid regne med hjelp fra naboene. Ved begravelser, f.eks., hjalp alle til med forberedelsene. Av dugnadsarbeid («dunning») var det kardedunning og filledunning som holdt seg lengst.

Marknavn: Høymyra, Massetraet. - Det fins merker etter tjærebrenning og kullmiler.

Besetning (ca 1950): 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: Ca 5000 kg korn, ca 8000 kg poteter, ca 10000 kg turnips.

Oppdatering 2015

• Bebyggelse Tidligere hønshus er gjort om til kårbolig i 2005-06. Våningshus på 120 kvm er restaurert i 2013. Ny driftsbygning på 170 kvm satt opp i 2002 med plass til 10 stallbokser, toalettanlegg, tørkerom og oppholdsrom. 2010 ble hytte på festetomt nr. 1 kjøpt fra Randi Johanne Berget.

• Drift Kjøpt 18 da innmark og 384 da skog fra bnr. 1. Solgt 45 da innmark til Bjørn E. Gran, gnr. 9, bnr.1

Bruksnr. 4, kalt «Hællankeren» (skyld mark 1,02)

Denne ene halvpart av Bruk 2 a (s.d.) solgte Levor Eriksen i 1812 til sønnen

Erik Levorsen 1812—30. F. 1792 på Gran, g. 1) 1816 m. Else Johannesdatter, f. 1788 på Moland, d. 1835 på Herre-Skjelbred. Erik og Else hadde 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Johan, f. 1822, kom til Tuften (Kvernstua) i Vivestad, d. 1879. 2. Anne Lisbet, f. 1829, g. 1853 m. Anders Kristoffersen Myre. G. 2) 1836 m. Grete Sofie Martinsdatter Valmestadrød, f. 1815. Erik og Grete Sofie fikk 3 barn: 3. Elias, f. 1836 på Herre-Skjelbred, d. 1904 på Sønset. 4. Maren, f. 1839 på Berg i Høyjord. 5. Mathias, f. 1841 i Lille-Dal. Erik Levorsen flyttet i 1830 til Herre-Skjelbred (bnr. 13) og bodde senere også på Berg i Høyjord og i Lille-Dal. Han solgte i 1830 Sønset-gården til

John Johannessen 1830—51. Kom visst hit fra Vivestad. D. 1858, 74 år gl. G.m. Sibylle Mathiasdatter, f. i Lardal, d. 1867, 87 år gl. Lånte 1833 100 spd. av Oplysningsvesenets Fond. Tok opphold 1851 og solgte gården til sønn

Johannes Johnsen 1851-86. F. 1817 i Vivestad, d. 1886. G. 1850 m. Anne Sofie Hansdatter Søndre Sønset, f. 1818, d. 1901. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Johan, f. 1851, tømmermann, g. 1884 m. Inga Mathilde Mathiasdatter, f. 1866. 2. Sofie Mathilde, f. 1858, d. 1926, styrte huset hos broren Hans. 3. Hans,, f. 1861, se ndfr. Johannes Johnsen ledet det store reparasjonsarbeid ved Høyjord kirke ca 1850. Johannes' enke Anne Sofie Hansdatter (som ikke hadde hjemmel) solgte i 1894 gården for kr. 3000 (heri innbefattet selgerskens bruksrett for livstid, verdsatt til kr. 700) til sønn

Hans Johannessen 1894—1944. F. 1861, d. 1944, snekker, ugift. Han var den siste som virkelig brukte jorda på bnr. 4. Dødsboet etter ham ved skifteretten solgte i 1951 gården for kr. 16500 til Kristian Solheim, som i 1953 for kr. 17000 solgte videre til en datter av H.G. Melsom,

Aasta Norland 1953—74. Gården ble i 1974 overtatt av datteren Ragnhild Reber, som også eier bnr. 1 og 2 (se disse nr.).

Bnr. 4 har ca 30 mål innmark og ca 100 mål skog. Det har ikke vært dyr på gården siden 1920-åra. Da hadde de 1 hest, 2-3 kuer og et par ungdyr.

Bruksnr. 5, Granbakken (skyld j6 øre)

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 i 1919 og av Henrik Møyland for kr. 11000 solgt til kjøpmann Carl Bjørnskau, Tønsberg. Videre som gnr. 84, bnr. 1.

Bruksnr. 6, Mellemskogen (skyld 20 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1922 og av Hans Lorentsen ved skjøte av 1924 for kr. 4500 solgt til kjøpmann Carl Bjørnskau, Tønsberg. Videre som gnr. 84, bnr. 1.

Husmenn

I 1723 sies at Mellem Sønset har 1 husmann, som sår 2 skj. havre og før 1 naut. Vi finner ikke navngitt noen husmann som sikkert kan stedfestes særskilt til denne gård. Imidlertid hører vi et par ganger om beboere på Sønset-eie, som kanskje kan ha vært husmenn under Mellom Sønset: Lars, som i åra 1682-8& får barna Mari, Kari og Jakob; Hans, som i 1693 får datteren Inger.