Vestre Skorge

116. Vestre Skorge

(Også kalt Nordre Skorge)

Navnet uttales skø'rrje. Det skrives 1414 i Skorgo (Skorgho), 1587 Skorge, 1656 og 1723 Schorge, 1789 Skorge. Iflg. Rygh kommer det av gno. Skorga, som antagelig er navnet på elva som går til Goksjø, og dette navnet igjen kan henge sammen med gno. skor «skar, revne i fjell». Elva bryter jo også her gjennom et skar og danner fossefall. — I to middelalderdiplomer nevnes et bruk, 1320 kalt Skogroffrud, 1445 Skorgrofsrud. Navnet kan ha sammenheng med gårdsnavnet Skorge, og bruket har i så fall antagelig ligget ved Skorgeelva. Dette bruket skyldte da 2 øresbol til St. Stefans hospital i Tønsberg. Senere hører vi ikke mer om det.

Oldtidsminner. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorge er funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge (bnr. 1) ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug.

Skorge før delingen. Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.

Gården deles Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders. (I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart. Skogen ble dog først delt i 1671; til da hadde den vært sameie. Tilsvarende med fossene; om dem heter det i samme deledokument: «Og skal vestre og østre Skorges eiere og besiddere have hver sin foss som deres egne sauger og kverner nu står, men de andre fosser skal hver af dennem råde halvparten udi.»

Bålag: Som Østre Skorge (stort sett).

Skylden. Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dlr. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).

Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre militært standkvarter. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.

Husdyr, høyavling og utsæd  

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	2	13		4	2
1667	1	2	8	5	6		40 (pluss 6 i Skuggen)	10 t,  trær 4 t
1723	2	2	12		8		40	½ t blandkorn, 10 t havre
1803	5	3	9		8 à 10			13 ¾ t havre	2 à 3
1835	5	3	7		5			½ t bygg, 7 t havre, 4 ½ t poteter
1865	5	4	21		9		228    skpd.	1 t hvete, ⅜ t rug, 2 t bygg, 11 ¼ havre, 10 ½ t poteter	5 à 6 8 6 à 8 3 à 6 4 à 5
1875	5	7	17	9	13	3		2 t hvete, 1 t rug, 4 t bygg, 13 ½ t havre, 14 t poteter, 1/16 t vikker

Matrikulerte bruk.

• 1838: 5
• 1888: 10
• 1904: 14
• 1950: 20

Antall personer.

• 1711: 6
• 1762 (over 12 år): 10
• 1801: 21
• 1845: 14
• 1865: 35
• 1891: 39

Andre opplysninger.

• 1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.
• 1723: Skog til husbehov og kull.
• 1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.
• 1820: Har bekkekvern.
• 1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.

Vestre Skorge hadde både sag og en liten kvern. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.

I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.

Om selve skogen på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde i 1747 at den dels er «Bierge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbringe sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.

Eiere

Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal). Se nærmere under Brukere.

Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill. i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).

Brukere

Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. Anders Olssøn het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.

I 1593 heter oppsitteren Knut, og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.

I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.

Ved farens død hadde Hans Knutssøn alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, Knut Hanssøn, står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mot slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.

Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670. 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.

Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.

Bruk 1

Helge Mikkelssøn 1688—1701, f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under Skoli (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mer enn ca. 5 rdl.

Jakob Hanssøn (Østre Skorge), 1702—ca. 1718. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mer ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under Østre Skorge.

Hans Jakobsen ca. 1718—41, f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med

Nils Pedersen 1743—46. Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.

Knut Olsen 1746—48, var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.

I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.

Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men i fjor høst befantes 1) våningshusenes vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle lader, inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) Fehuset, som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen «Burvallen» var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, «Schuggen», er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges sag var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) Gjerdene er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) Skogen befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.

I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til Peder Rasmussen Lefsrød og Kristoffer Larsen Skjelland med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til Kristen Larsen Gjerstad. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.

I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl Knut Hansen Stubberød, sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til Peder Pedersen Øvre Holand for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.

I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.

Ole Olsen 1757—83. F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:

Ole Olsen V. Skorge .......... 2 huder

Jørgen Eriksen Ø. Skorge ..... 1 hud

Hans Hansen Ø. Skorge ........ 1 hud.

Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.

BRUK 1 a.

Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til Hundsrød i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.

BRUK 1 a. a.

Abraham Kristoffersen 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen Ole Abrahamsen, som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under Sletholt og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.

BRUK 1 a. b.

Henrik Olsen 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.

BRUK 1 b.

Jørgen Eriksen Østre Skorge (se om ham og de følgende brukere også under Østre Skorge) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var Erik Jørgensen som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren Ivars død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til Jakob Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre Hans Iversen og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.

Bruk 2

Hans Knutssøn ca. 1688—98. F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter Ivar Brynnilssøn, brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker Hans Torbjørnsen fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. En del av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn Peder Hansen medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, Alf Hansen, som deretter flyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. Hans Hansen (I) Østre Skorge (se om ham også under Østre Skorge) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen Peder Hansen, f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren Hans Hansen (II) Østre Skorge for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under Østre Skorge) lar fra 1806 sønnen Hans Hansen (III) bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.

Bruksnumre

Bruksnr. 1, Skuggen.

Ole Abrahamsen (Sletholt) 1811—45. Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under Sletholt, som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord- og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen

Ole Olsen 1845—77. F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839. Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se Tveitan, gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.

Olduf Olsen Skuggen.

Olduf Nikolai Olsen 1878—1941. F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.

Anders Tveitan 1943—64. F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under Sti (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.

Anders Døvle 1961 - 1964. F. 1902, d. 1967, g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle, f. 1929, g. m. Torbjørn Myhre. (A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje). Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.

Rolf Døvle 1964—2015. F. 1944, lastebileier, g. m. Edith Beate Lill Pettersen, f. 1943 i Lofoten. Barn: 1. Roar Døvle, f. 1964, samboer m. Liv Ragne Larsen, (A. Kim Roar 1989-2011, B. Ida f. 1993). 2. Erik Døvle, f. 1966, g. m. Mariann Hisdal. (A. Merete f. 1997, B. Lars Håkon f. 1999). Gården ble i 2015 solgt til sønn

Roar Døvle 2015-. Personalia se ovenfor.

Bnr. 1 og 16 har etter den opprinnelige bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.

Skuggen og Bakke

Marknavn: Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.

Oppdatering 2017

Eiendommen omfatter bnr. 16 i tillegg til bnr. 1 og gnr. 64 med bnr. 5,12,13,14,15 og 16. Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 718 mål hvorav 59 mål dyrket mark, 647 mål skog innklusive Bakke`s 290 mål og 13 mål annet areal. For gårdskart over kun bnr. 1, se "Skuggen".

• Bebyggelse: Sagbygning på 90 m2 satt opp i 1966, 250 m2 driftsbygning oppført i 1975 og ny garasje på 45 m2 i 1985. Våningshus påbygd 15 m2 i 1995.

• Drift: Er forpaktet bort.

• Div. 1946 var det opprettet kontrakt med daværende eier av Skuggen, Anders Tveitan om bygging av en skytterbane, som ble tatt i bruk i mai 1947. Den fikk 4 skiver og hadde hold på 100 m. Senere ble det utvidet med en 300 meters bane. Anlegget ble nedlagt i 1978.

Bruksnr. 2.

Anders Hansen (Østre Skorge) 1828—59. Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Müller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under Østre Skorge, bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.

Hans Andersen 1859—92. F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken Karen Dorthea noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.

Anton Olsen 1896—1908. F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908. Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.

(Hans) Anton Hansen 1908—35. F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.

Jørgen Eriksen Riis 1935—44. F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26 000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.

Vestre Skorge, bnr. 2 og 7, Tholf Berges gård.

Arne Gaasholt 1944—54. F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene Ansgar og Tholf Berge 1954- 1970, for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen. I 1970 overtok Tholf Berge hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier. Etter hans død overtok nevøen Erland Riis gården sammen med Kjersti Rismyhr.

Vestre Skorge bnr. 2

Erland og Kjersti R. Riis 1980 - . Erland, f. 1961, gårdbruker, sønn av Ove og Ragna Elfrida Riis, Fossheim Kodal, g. 1983 m. Kjersti Rismyhr Riis, f. 1962 i Sandefjord, datter av Birger Rismyhr, f. 1935, og Solveig Rismyhr, f. 1937 i Sandefjord. Barn: 1. Mari Riis, f. 1986 Kodal, førskolelærer, g. m. Kenneth Andersen, f. 1987, elektriker, bosted Kodal. 2. Vegard Riis, f. 1990 Kodal, tømrer, bosted Kodal. 3. Lisa Riis. f. 1996 Kodal, bosted Kodal.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. 50 mål). Frukttrær og bærbusker. Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.

Marknavn: Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, en del høner. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.

Oppdatering 2017

Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 635 mål hvorav 126 mål dyrket mark, 498 mål skog og 11 mål annet areal.

• Bebyggelse: Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Vedskjul revet 1987.
• Drift Fangdam anlagt i 2003. (Bnr. 7 er innlemmet i bnr. 2).

Bruksnr. 3 (skyld 10 øre)

Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har Ivar Larsen Bjørndal parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi Ole Olsen her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper Gustav Skorge dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under Østre Skorge). Utgjør ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål dyrkbart.

Hanna Skorge 1942 - 1985.

Karin Ida Rismyhr 1985 - 1986.

Gunnar Rismyhr 1986 - .

Bruksnr. 4 (skyld 89 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Abraham Olsen Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.

Inger Sverstad Mathisen 1968 - 1978.

Ole Knutsøn Mathisen 1978 - .

Bruksnr. 5, Enga (skyld 13 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til Martin Olsen (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren Ole Olsen, f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.

Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934. 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan,

Ragnar Tveitan 1971 - 1992, f. 1934, g. m. Reidun Feen, Stokke, f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964, g. m. Jostein Aasen. (A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002). 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,

Gnr. 216, bnr. 5 Enga fra NIBIO

Bent Gunnerød og Jonny Georg Carlsen 2006 - 2013. F. 1979, og f. 1979. Thor Ragnar Skorge 1992 - 2006. Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,

22.11.2013 - solgt til Geir Hermund Moen

20.03.2017 - solgt til Rolf Hageland

Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. Besetning (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slettingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde Jakob Kristoffersen, f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.

Oppdatering 2022

• Drift: Bnr. 5 utgjør i 2017 ifølge NIBIO 45 mål hvorav 34 mål skog. Nå utgjør dette bnr. sammen med bnr. 11 (Burvall), 21 og 28 ett bnr. 5. Dette nye bruket har nå 100 da skog og 10 da jord.

Bruksnr. 6, Holmen (skyld 7 øre)

Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker Søren Olsen Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabeleksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879. 4. Marie, f. 1883.

Enken giftet seg igjen med Johan Thorsen, f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen Oskar Sørensen for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av Ingvald Anton Iversen Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn Ivar Iversen for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til Erling Thorsen, som igjen 1953 solgte til Oddvar Klingen for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til Martha Natvig Pedersen for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til Lily Wardenær for kr. 8500. I 1967 solgt til Christian Fredrik Fjellangen og i 1969 til Randi Wike.

I 1983 kjøpte Gunnbjørn Tveitan bnr. 6. og la det inn under bnr. 12 som har eide fra før, og der han bor.

Holmen omfattet 9 à 10 da.

Bruksnr. 7. (skyld mark 4,64)

Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen

Hans Henriksen 1810—37(—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.

Hans Olsen 1837 (—41) — 44. F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.

Johan Abrahamsen (Hellenessetra) 1844—46. Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.

Ole Abrahamsen (Sletholt) 1846—53. (Om Ole, se ellers Sletholt og Skuggen.) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.

Anders Olsen 1853—77. F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Athilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til Liverød (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på Trevland (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner

Karl Anton og Ole Andersen 1877—82. Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til

Nils Johannessen (Ljøsterød) 1882—83. Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.

Trine Dorthea Andersdatter 1883—86. Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren

Ole Andersen 1886—ca. 1900. Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren

Ninius Andersen ca. 1900—27. G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til

Anton Eriksen Skorge 1927—31. Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken

Hella Andersdatter 1931— 35, som i 1935 selger for kr. 15 000 til

Erik Dalen 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til

Einar Klavenes 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til

Tholf Berge 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.

Erland Riis 1980 - f. 1961, g. m. Kjersti Rismyhr, f. 1962 Barn: 1. Mari 1986. 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.

Marknavn: Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.

Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, (skyld mark 1,55) - Harabakken.

Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).

En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til

Abraham Larsen (Gjerstad) 1882—95. F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til

Anton Eriksen 1895—1931. F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Kristian Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.

Hella Eriksen 1931—57. Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen

Anders Eriksen 1958—69. F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; d. 2016, bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken Martha Eriksen gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn

Arnfinn Skorge 1977 —83. F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.

Gudrun Elisabeth Mathisen 1983 - 1985.

Kjell Jacobsen 1985 - 1996.

Magnar Jacobsen 1996 - . Overtatt hele bruket/eiendommene unntatt bebyggelsen som har fått bnr. 25.

Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. Avling: 460 kg hvete, 800 kg havre.

Eiendommene utgjør i 2017 ifølge NIBIO 94,2 mål hvorav ca. 60 mål skog.

Bruksnr. 9 (skyld mark 1,70)

Anders Iversen, sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren Jakob Iversen på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen Hans Larsen, f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror Ivar Larsen Bjørndal 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til Gustav Skorge for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken Hanna og senere til Gustavs datter Karin (se Østre Skorge, bnr. 1).

Karin Ida Rismyhr 1985 - 1986.

Gunnar Rismyhr 1986 - .

Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål jord.

Bruksnr. 10, Dalene (skyld 8 øre)

Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av Kjetil Kristoffersen Klopprønningen. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. Olaves Klopprønningen, som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.

Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til Aron Nilsen. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren

Karen Helene Dalene 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru Othilie Bjelke (d. 1972), som i 1959 overdro parten for kr. 1200 til sin datter

Astrid Marie Bjelke Jørgensen 1959 - 1976.

Olav Jørgensen 1976 - 1982.

Eva og Bjarne Andersen 1982 - .

Dalene er på ca. 5 mål innmark.

Bruksnr. 11, Burvall (skyld 40 øre)

Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til

Olduf Skuggen 1888-1895, som snart må ha solgt det tilbake til Ivar Larsen Bjørndal, for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til

Ragne Gulliksdatter Lefsrød, 1895-1899, (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til

Ingvald Olsen (Enga) 1899-1913, som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til

Oskar Bernhard Sørensen, 1913-1957, og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen

Lars Holmen, 1957-1975, overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til

Torbjørn Bertling Hansen, Sandefjord, 1975-1981.

Kolbjørn Hasås, 1981-1983.

Ragnar Tveitan, 1983-1992.

Thor Ragnar Skorge, 1992-.

Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etter at Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.

Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 64 mål hvorav ca. 62 mål skog.

Bruksnr. 12, Rønningen (skyld 51 øre)

Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til Aron Nilsen Dalene (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen Anton Aronsen for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.

Anton Aronsen 1897 - 1944, f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.

Astrid og Anna Skorge. 1944 - 1965. De solgte bruket 1965 til,

Einar Tveitan, som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,

Gunnbjørn Tveitan, 1973 - , f. 1937, el. ingeniør, g. m. Charlotte Tveitan f. Pettersen 1941 i Sandefjord, datter av Solveig og Karl Pettersen, Sandefjord. Barn: 1. Bjørn Normann Tveitan, f. 1964 Uddevalla, lærer, g. m. Marianne Tveitan, f. Rom 1965. (barn: Bjørnar, f. 1983). 2. Bente, f. 1965 Uddevalla var g. m. Gjørn Roger Gjelstad. (barn: Bjørn Niclas f. 1994). 3. Boo Teddy, f. 1972 i Uddevalla, var g. m. Linn Renate Corneliussen. (3 barn: Benedicte f. 1996, Henriette f. 1997, Jonas f. 2003).

Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av marknavn kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. Besetning (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.

Ifølge NIBIO er eiendommen i 2017 ca. 30 mål.

Bruksnr. 13 (skyld mark 1,21)

Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til Anton Eriksen Liverød og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.

Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.

Bruksnr. 14, Høymyra (skyld 6 øre)

Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til Anton Eriksen Liverød, som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.

Bruksnr. 15, Haslestad (skyld 26 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Anton Eriksen Liverød, som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.

Bruksnr. 16, Åsli (skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til Olduf Skuggen for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.

Bruksnr. 17, Oddelia (skyld 33 øre)

Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. 11) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer A. H. Andersen for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til Anton Olsen Tveitan, f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til Kolbjørn Hasås, f. 1916, d. 2003, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954, d. 2018; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.

Ingebjørg Østbu 1998 -. F. 1947 g. m. Terje Østbu, f. 1948.

Bruksnr. 18, Brettum - Lefsrødveien 76 (skyld 4 øre)

Utskilt 1935 fra bnr. 2. Hans Anton Hansen eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til Anders Thorvaldsen Bångunnerød, f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn Arne Sandbekk, f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.

18.07.1974 - Solgt til Arne Sandbekk

04.02.2005 - Solgt til Margit Sandbekk

07.07.2015 - Solgt til Mariann Kverne og Jan Erik Rismyhr

Bruksnr. 19, Klevenskogen (skyld 25 øre)

Utskilt 1948 fra bnr. 1. Thorbjørn Klavenes solgte parten i 1958 til Arne O. Osmundsen og Ernst Osmundsen, og videre til Johan Martin Osmundsen i 1998.

Bruksnr. 20, Odden

Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,

Kolbjørn Hasås 1958 - 1998

Ingebjørg Østbu 1998 -

(Eier også bnr. 17.)

Bruksnr. 21, ( 0,5 mål)

Utskilt fra bnr. 6 i 1963 til Lilyan Wardenær og s.å. videre til Einar Tveitan. Overtatt av Ragnar Tveitan 1971 og Thor Ragnar Skorge i 1992.

Bruksnr. 22, ( utgått )

Utgått matrikkelenhet. Sammenføyet med bnr. 8

Bruksnr. 23, Burvall (3,6 mål)

Utskilt i 1980 fra bnr. 11 til Torbjørn B. Hansen og solgt til Richard Larsen 1987.

Monica Eftedal og Jarl Erlandsen Bruun 1993 - 1997.

Kenneth Hansen 1997 - 1998.

Siv Anita Jacobsen og Martin Nilsen 1998 - .

Bruksnr. 23, Feste nr. 1 Skorgedalen - (1,2 mål)

Utskilt 1989 fra bnr. 23 til Richard Larsen

Gravdal Blikkenslagerverksted 1989 - 2001.

Tommy Bø Holtan 2001 - ?

Thorbjørn Gåsholt ? -

Bruksnr. 24, Oddlien 2 (10,1 mål)

Utskilt 1983 fra bnr. 1 til Kolbjørn Hasås. Overtatt av Ingbjørg Østbu 1998.

Bruksnr. 25, Harabakken

Tun utskilt fra bnr. 8 i 1985. Areal ca 5 mål.

Gudrun Elisabeth Skorge 1985 - 1994, f. Mathisen 1939.

Reidar og Reidun Heian 1994 -. Reidar er landpostbud, f. 1955 i Sandar, sønn av Einar Heian, f. 1932 i Ramnes, og Anna Kristine Larsen, f. 1930 i Sandar. Reidun er apotekteknikker, f. 1960 i Våle, datter av Gunnar Simonsen, f. 1926, og Gunvor Mathisen, f. 1931 i Sandar. Reidun og Reidar ble g. 1980 og har barna: 1. Øyvind, f. 1980, g. m. Tabi Rosida fra Indonesia. 2. Anette, f. 1982, g. m. Håkon Semb. 3. Andre, f. 1983, g. m. Sara Kristina Lingmalm fra Sverige. 4. Morten, f. 1986. 5. Lene, f. 1988, g. m. Christoffer Østebø fra Talgje i Rogaland. 6. Fredrik, f. 1992, g. m. Rebekka Andersen.

Bruksnr. 26, (2,5mål)

Utskilt 1991 fra bnr. 1 til Rolf Døvle og 1993 overtatt av sønn Roar Døvle.

Bruksnr. 27. Knatten (1,4 mål)

Tun utskilt fra bnr. 12 i 1996 til Gunnbjørn Tveitan.

Bo Teddy Tveitan 1996 -, f. 1972. var g. m. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003.

Bruksnr. 28. (6,9 mål)

Utskilt 1997 fra bnr. 12 til Gunnbjørn Tveitan og overtatt av s. å. av Thor Ragnar Skorge.

(Garasjeplass med INFO-tavle ved elva).

Husmenn

Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet Kleiveskogen.)

I Burvall finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.

Anders nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.

Hans Levorsen, f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692–1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697.

Hans Hansen 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.

I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.

Knut Olsen 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.

Søren Eriksen 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.

Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» Mattis Olsen, f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og Even Gundersen, f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».

Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter Basteroa. Her bodde fra ca. 1815 husmannen Hans Johannessen, f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.

Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord»

Hans Mathias Kristensen, fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall

Hans Kristian Hansen, fra Bjørndal, f. 1841 på Bjuerød, d. 1897, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. 1846 på Hvitstein, d. 1930 på Nanset, Hedrum. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870, d. 1888. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ingvald Martin, f. 1877. 5. Ole, f. 1880, d. 1891. 6. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 7. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 8. Anders Mathias, som overtok Gjerstad-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).

I Skuggen finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført Kristen Skuggen, og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies Hans Hansen og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.

Aron Nilsen kalles husmann før Dalene (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.

I 1877 finner vi en husmann Hans Jørgensen, f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.