299
redigeringer
Endringer
m
__TOC__'''102 Rismyr'''
Bnr. 3 ''Kenneth og gnrCecilie Venås Hansen'' 2011 — . 111Kenneth Hansen, bnrf. 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 11971 Ljøsterød, anleggsarbeider,58g. Gården har ca1999 m. 50 mål innmark og caCecilie Venås, f. 150 mål skog1977, mest barskogbarnehagelærer/pedagogisk leder, beliggende øst datter av Einar Venås, f. 1953 i Ramnes og nord for innmarkenEllinor Halvorsen, f. 1955 på Presterød. Barn: 1. Vilde f. Noen frukttrær og bærbusker1999. 2. Vårinn f. 2000. 3. Amelia, f. 2003.
Kristoffer Johannessen Brekke (se Brekke, Halvdel B, part b) solgte f 1830 ¼ mk15. smør i Rismyr for 100 spd07. 2013 - Solgt fra ''Egil Hågensen'' til''Anne-Sofie Heum og Erland Heum''
''Halvor Abrahamsen Pipenholt'' 1830—44=== Bruksnr. F. i Nesenga 1783, d. 1849. Nærmere om Halvor og hans familie24, se under Pipenholt (Nordre Trollsås). I 1833 fikk Halvor av Jakob Johannessen Brekke (se Brekke"Smørfatet 14" - 2, Halvdel A) kjøpt ytterligere en liten part av Rismyr for 23 spd. og en årlig avgift på 12 skill. Ved skiftet 1834 etter hustruen Berte Rasmusdatters død sto boet netto i 52 spd. Ved skjøte tgl0 mål. 1844 solgte Halvor bruket til sønnen===
''Berte Karine Gulliksdatter'' 1860—7720. F07. 1821, d. 1899. Hun var fra Kullerød i Andebu og enke etter Jakob Andersen som hadde hatt Brekke2015 -Dammen (se nærmere om dem under Brekke, gnr. 104, bnr. seksjon 4). Berte Karine solgte ved skjøte tgl. 1877 bruket er solgt til sønnen ''Kristian JakobsenKari Gåsholt'' og ''Gunnar Anders Gåsholt'', eieren av bnr. 2 (s.d.), som det senere har vært forenet med.
=== Bruksnr21. 5, Fjellbu 07.2015 - (skyld 2 øreseksjon 9). ===er solgt til ''Tove Hansen'' og ''Oddbjørn Hansen''
Utskilt fra bnr27. 3 i 194707. ''Arne Rismyhr'', sønn av Peder, satte opp hus her. Solgt 1958 2015 - (seksjon 6) er solgt til ''[[Andebu kommune]]Targeir Frøysnes'' til lærerbolig. I 1969 solgt til og ''Jan Roger NilsenMargit Ingjerd Frøysnes'', f. 1940, g. m. Reidun Sti, f. 1941.
[[Kategori:Gårdshistorie]]04.02.2016 - (seksjon 2) er solgt til ''Petter Johannessen''
=== Bruksnr. 13''Husmenn'' i Rismyr, se [[Brekke]], Rismyr nord ( 226 mål)Husmenn. ===
Utskilt fra bnr. 3 i mars 1999 av Egil Hågensen til tomtefelt for Andenu kommune.[[Kategori:Gårdshistorie]]
Navnet uttales ''ris'myr''. Betyr «myr bevokst med ris, kratskog». Skrives 1661 Risemyr, 1664 Rismyr, 1711 Rismyren, 1762 Rismyr, 1803 Riesmyhr, 1838 Riismyr, 1888 og senere Rismyr.
'''Bålag'''. For Øvre Rismyr: Gallis, Brekke, Dalen, Rismyr, Hønsvall; for Nedre Rismyr: Sti, Saga og Rismyr.
Rismyr fikk ikke særskilt ''skyld '' før langt inn på 1600-tallet. Den er 1649 18 mk. smør, og den ble uforandret i 1667. 1838: 2 daler 4 ort 16 skill. 1888 og 1904: 3 mark 20 øre.
Rismyr, som i 1629 kalles «et lidet stykke eng», senere «ødegård» eller «plass», var til ca. 1650 underbruk under Hønsvall, og også de senere eiere av Brekke har brukt deler av gården som underbruk (england, hamn) langt nedover i tiden. I 1702—03 heter det uttrykkelig at gården står «øde», 1712—19 står den oppført som «ødestående». Gamle folk forteller at Rismyr opprinnelig skal ha vært seter under Haughem i Sandar; dette kan ha vært på den tiden (først i 1720—åra) da brødrene Mattis og Are Hanssønner hadde kjøpt halve Brekke og dermed part i Rismyr, men før Are enda var flyttet til Brekke (se Brekke, Eiere og brukere). Først i 1751 står det uttrykkelig nevnt at det holdes husdyr og såes korn i Rismyr.
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |
|}
'''Matrikulerte bruk'''.
* 1838: 6. * 1888: 4. * 1904: 4. * 1950: 5.
'''Antall personer'''.
* 1711: 3. * 1801: 10. * 1845: 15. * 1865: 25. * 1891: 20.
'''Andre opplysninger'''.
* 1803: Jordsmonnet er skarp sand med stengrus i bunnen. Brukerne må «løve og skave til hjelp».
* 1865: Jorda av annen og tredje klasses bonitet, dels alminnelig, dels dårlig dyrket. Årligårs kan selges av gran, bok og bjerk for 9 spd.
__TOC__
== Eiere ==
Etter Knut Hønsvalls død i 1653 ble Rismyr delt mellom Mikkel Brekke og Jon Vaggestad, sønn av Knut. I lang tid framover var det nå oppsitterne på Brekke og Vaggestad som eide det meste av Rismyr, og dettes beboere var lenge inderster, husmenn eller leilendinger. Først et godt stykke utpå 1700-tallet finner vi de første selveiere, men de hadde til dels vanskelig for å klare seg. Under oppstykkingen av Brekke og ved kjøp og salg av parter av denne gård medfulgte enda langt ut i 1800-åra forholdsvise andeler i Rismyr, og så sent som i 1830—40-åra hadde Brekke husmenn i Rismyr (se [[Brekke]], husmenn).
I 1653 eier Mikkel Hanssøn Brekke og Jon Knutssøn Vaggestad hver 9 mk. smør i Rismyr, altså hver sin halvdel. Ca. 1705 finner vi følgende eierfordeling: Mikkel Brekkes arvinger en fjerdepart, Lars Hønsvall en fjerdepart, Rasmus Vaggestad og Jon Ivarssøn Vaggestad en fjerdepart hver. Ca. 1740 har Isak Torp (senere Hasås) kjøpt Torsten Mikkelsens fjerdepart, Are Brekke har visstnok overtatt Lars Hønsvalls tidligere del, videre eier enken Marte Svartsrød (datter av Rasmus Vaggestad og tidligere g. m. Ole Brynnildsen Svartsrød) og Ivar Jonsen Vaggestad hvor sin fjerdedel. I 1750 selger Isak Hasås (tidligere Torp) sin part tilbake til Torsten Mikkelsen som nå bodde i Rismyr (se ndfr. under Brukere); Marte solgte 1753 sin part til sønnen Svend Olsen, som allerede bodde i Rismyr, vel som leilending, og altså nå ble selveier (se ndfr.). Ivar Vaggestad døde i 1753; hans part i Rismyr gikk først til enken og de tre døtre, deretter til svigersønnen, lensmann Tor Trulsen Bjørnum i Sandar, fra ham igjen 1757 til broren Truls Trulsen på Vaggestad. Mikkel Torstensen, sønn av Torsten Mikkelsen, solgt 1757 sin fjerdepart til Ole Andersen Brekke, g. m. Kari Mikkelsdatter og altså svoger til Torsten Mikkelsen. Ole bodde i Rismyr som selveier fra 1758 og utover (se under Brukere).
I den følgende tid er det fortsatt overveiende ætlinger av den gamle Brekke-slekten som, riktignok til dels gjennom kvinneledd, står som eiere og brukere av Rismyr. I 1761 heter det i fogedregnskapene om Rismyr at Ivar (?) Vaggestad og Are Brekke hver bruker en fjerdedel til «høyland», mens den annen halvpart er «forsynt med beboere» (hermed menes nok Svend og Ole). I 1764 sier det uttrykkelig at Svend bor i ''Øvre '' Rismyr og Ole i ''Nedre '' Rismyr, begge som selveiere. Se også under Brukere. Også i årene utover er det nå bare to av Rismyrpartene som er brukt og dyrket av beboerne, mens de øvrige parter brukes av eierne som underbruk under deres «paaboede gaarder».
Truls Trulsens part (se ovfr.) gikk videre til svigersønnen Peder Hansen Holtan, som i 1782 solgte igjen til Truls' bror, lensmann Tor Trulsen Bjørnum, denne igjen to år etter til en annen bror, Tolf Trulsen Vaggestad, hvis sønn Truls Tolfsen så i 1811 solgte de 4 ½ mk. smør til brukeren Anders Johannessen (se under Brukere). — Mikkel Torstensen solgte 1764 sin fjerdepart (se ovfr.) til Torger Aresen Brekke, som året før også hadde fått kjøpt parten ''Huken '' av skyld 2 mk. smør (om Huken, se nærmere under bnr. 3). Torger solgte 1765 for 220 rdl. disse tils. 6 ½ mk. smør i Rismyr til Ole Simensen Vestre Gallis, men Torger og broren Hans hadde fortsatt småparter i Rismyr. Ole solgte igjen året etter de 6 ½ mk. for 260 rdl. til broren Jakob, som bodde i Nedre Rismyr. Mere om denne part, se under Brukere.
De ovenfor nevnte småpartene til Torger og Hans Aressønner Brekke gikk senere over til Hans' sønn, Johannes Hansen Brekke og fra denne til enken Pernille og sønnen Jakob Johannessen Brekke og dennes brødre (se under Brekke). Jakobs bror Kristoffer solgte i 1830 ¼ mk. smør i Rismyr for 100 spd. til Halvor Abrahamsen Pipenholt, og i 1833 solgte Jakob selv en liten part i Rismyr til samme Halvor for 23 rdl. og en årlig avgift på 12 skill, (se ndfr., Rismyr, bnr. 4). Jakob Johannessen solgte i 1834 (sammen med ½ hud i Brekke) ¼ mk. smør i Rismyr til broren Simen Johannessen, som året etter solgte videre til Jørgen Mikkelsen Prestbyen; denne Rismyr-parten gikk da sammen med det senere nedlagte bruk på Brekke (se under [[Brekke]], gnr. 104, bnr. 3).
De øvrige småpartene av Rismyr som ikke gikk over i selveie, ble fortsatt hørende til Brekke og inngikk i forskjellige bruk under denne gård.
Om parten ''[[#Huken|Huken]]'', se ndfr. under Nedre Rismyr (bnr. 3).
== Brukere ==
Beboerne i Rismyr på 1600- og først på 1700-tallet var lenge mest arbeidsfolk som hadde fått bygd seg hus og tjente sitt brød hos andre som dagarbeidere eller håndverkere. Senere finner vi også husmenn (under Brekke) og leilendinger, og først i midten av 1700-tallet de første selveiere. Men hele tiden, helt fram til ca. 1800, hører vi at folkene i Rismyr har det vanskelig økonomisk, de er «forarmede» og de slipper for det meste å betale skatt. I 1791 heter det at de to som da bor i Rismyr, «ernærer seg av arbeide, da stedet ikke engang kan føde 1 ko(?)». Til tider har det nok bodd adskillige familier samtidig der, og mange bare kort tid.
''Anders'' nevnes som beboer i Rismyr 1624—48; han kalles først «husmann», senere «ødegårdsmann». Omtrent samtidig bor ''Mattis '' her. Han har 3 døtre, Ingerid, Kari og Mari (den siste dør 1657); bøter 1 daler for slagsmål. I 1660-og 70-åra finner vi ''Torger'' (har døtrene Berte og Anne), ''Elling'' (sønnen Andor) og ''Jon'' (døtrene Anne og Gunhild).
''Rasmus Olssøn'', som også var ''eier '' av en part i Rismyr, bor der i 1680-åra. G. m. Ingeborg Jonsdatter Østre Vaggestad, d. 1720. Barn: 1. Marte, f. 1681, g. m. Ole Brynnilsen Svartsrød. 2. Berte, f. 1683, g. m. Mattis Hansen Haughem. Rasmus overtar senere et av brukene på Østre Vaggestad; han døde 1738, 86 år gl. — ''Ole skredder'' døde i Rismyr 1681. (Om ''husmenn '' i Rismyr i den følgende tid, se [[Brekke]], husmenn.) — I 1701 nevnes som boende i Rismyr ''Svend Hermansen'' (sønnen Henrik), og 1711 ''Nils Rasmussen'' (d. 1716; hustru og 1 barn).
I åra 1712—30 heter det gjennomgående at Rismyr er «ødestående».
I Larvikgrevens beskrivelse av 1751 heter det at det i Rismyr er «tvende Leilendinger, som sig der opholder»; leilendingene er sannsynligvis Svend Olsen og Torsten Mikkelsen (om disse, se ndfr.). Også i den følgende tid er det bare to av Rismyrpartene som brukes av beboerne; de blir nå snart selveiere, men er «husarme og fattige».
=== Bruk 1 (Øvre Rismyr). ===
''Anders Johannessen'' 1831—48. F. 1783, g. 1847 m. Gunhild Olsdatter fra Anholt i Skjee. Datteren Sibille f. 1848. Anders hadde allerede i 1811 av Truls Tolfsen Vaggestad for 700 rdl. kjøpt dennes fjerdepart i Rismyr (4 ½ mk. smør) og eide da fra 1831 to fjerdeparter (9 mk. smør) eller halve Rismyr. Ved skjøte tgl. 1848 selger Anders hele sin eiendom for 900 spd. til
''Helge Hansen '' 1848—71. Helge var fra Hagan under Haughem, kom til Rismyr fra Hasås; f. 1820, d. 1886 (om hans slekt, se L. Berg, Sandeherred, s. 209). G. 1. gang m. Marte Marie Andersdatter Østre Gallis, f. 1827, d. 1854; 2. gang 1863 m. Inger Olea Pedersdatter fra Pisserødplassen, f. 1822, d. 1869. Barn: 1. Hella, f. 1846, g. 1871 m. Gullik Olsen Napperød i Sandar. 2. Edvard, f. 1849, overtok bnr. 2 (s.d.). 3. Anders, f. 1852, overtok bnr. 1 (s.d.). 4. Marte Marie, f. 1863, g. 1886 m. Anders Anton Larsen Hvitstein; de kom til Ljøsterød. I 1871 delte Helge gården mellom sønnene Anders og Edvard (se bnr. 1 og bnr. 2).
=== Bruk 2 (Nedre Rismyr). ===
''Torsten Mikkelsen'' ca. 1742—55. Torsten hadde tidligere hatt et bruk på Brekke og part i Rismyr, men solgte i slutten av 1730-åra disse sine eiendommer og flyttet ca. 1742 til Rismyr (mere om Torsten og hans familie, se [[Brekke]], Bruk 1). Hustruen Marte Pedersdatter døde i Rismyr 1743; Torsten giftet seg igjen med Siri Eriksdatter, d. 1755, 61 år gl. Torstens fjerdepart i Rismyr hadde Isak Torp (senere Hasås) kjøpt. I 1750 kjøper imidlertid Torsten parten tilbake av Isak for 58 rdl. og blir dermed selveier; pengene låner han av Lars Sørensen Østre Gallis. Etter Torstens død 1755 gikk hans part i Rismyr først over til sønnen ''Mikkel Torstensen'' (mere mer om ham, se [[Brekke]], Bruk 1), som to år senere for 80 rdl. solgte den til
''Ole Andersen'' 1757—64. Ole, som i åra forut hadde hatt det bruket på Brekke som Torsten Mikkelsen i sin tid eide, var gift med Torstens søster Kari Mikkelsdatter i dennes 2. ekteskap (mere mer om Ole, se [[Brekke]], Bruk 1). Kari døde i Rismyr 1763.
Året etter selger Ole bruket tilbake til ''Mikkel Torstensen'' for 99 rdl. og flyttet visst deretter vekk. Parten er i de følgende år stadig i handelen. Mikkel selger igjen straks etter til ''Torger Aresen Brekke'', som i 1765 overdrar dette bruk og parten Huken (mere om Huken, se under bnr. 3), tils. 6 ½ mk. smør, for 220 rdl. til ''Ole Simensen Vestre Gallis''; fra denne igjen går den 1766 for 260 rdl. til broren ''Jakob Simensen''. Han selger videre alt det følgende år for 280 rdl. (merk den stadig stigende pris!) til
''Henrik Paulsen'' 1802—14. F. 1776, d. 1814. G. 1808 m. Mari Larsdatter. En datter døde som spebarn. Skiftet etter Henrik viste en netto på 756 rbd. n.v. Av løsøret merkes: 1 kakkelovn (20 daler) 1 kirkeslede (6 daler), 1 jevndøgnsverk (6 daler), 1 kubbestol (1 daler), 1 gevær (3 daler), 1 blå kjole (7 daler). Dette tyder på betydelig bedret økonomi. Enken Mari giftet seg igjen 1815 med em. Ola Evensen Vestby i Hedrum og flyttet dit. Henriks søster Barbro giftet seg samme år med følgende bruker,
''Ivar Johannessen'' 1815—46. Ivar var fra Sætra under Vestre Hasås, sønn av Johannes Iversen. F. ca. 1786, d. på Møkkenesåsen i Skjee 1859. G. 1815 m. Barbro Paulsdatter (søster av foregående bruker), f. 1779, d. 1838. Ivar ble eier av hele bruket i og med hustruens arv og ved kjøp 1816 fra Ole Vestby, mannen til enken etter hennes bror Henrik. Ivar og Barbro hadde to barn som vokste opp: 1. Johan Martin, f. 1818, overtok bruket. 2. Maren Andrea, f. 1821. Ved skiftet etter Barbro viste boet netto 910 spd. Ivar giftet seg 2. gang 1839 m. Kristine Toresdatter fra Kleppanmoen i Andebu, f. 1812. De hadde 6 barn sammen: 1. Berte Gurine, f. 1840. 2. Tore, f. 1842. 3. Ivar Johan, f. 1845, senere bruker. 4. Gunhild Marie, f. 1847. 5. Karen Sofie, f. 1849. 6. Hella Olava, f. 1854. Ivar Johannessen kjøpte i 1833 fra Vestre Hasås for 50 spd. en part kalt «Teigen» (også kalt «Huken»); det var et jordstykke på østsida av Gallisvannet, grensende mot sør til Nedre Rismyr og skyldsatt til 2 mk. smør. Det benevnes senere gnr. 111, bnr. 2 ([[Vestre Hasås]], se også d.g.), men følger senere alltid Rismyr, gnr. 102, bnr. 3 og har samme eiere som dette. Ivar overdro ved skjøter av henholdsvis 1846 og 1854 Bruk 2 og Teigen (Huken) til sønnen Johan Martin Iversen og flyttet selv 1855 til Møkkenesåsen i Skjee, hvor han døde fire år senere: skifte etter ham 1861. Enken overlevde ham. Se videre bnr. 3.
== Bruksnumre ==
=== Bruksnr. 1 (Øvre Rismyr). ===
''Anders Helgesen'' 1871—97. F. 1852, d. 1898; ugift. Ved delingen av bruket i 1871 hadde Anders fått den ene halvpart (se ovfr. Bruk 1). Ved skjøte tgl. 1897 overdro Anders bruket for kr. 2600 2 600 til Jørgen Riis og flyttet til sin bror Edvard på Berge, hvor han døde året etter.
''Jørgen Eriksen Riis'' 1897—1910. F. 1858, d. 1940 på Fossheim, sersjant, senere furer; drev også som skomaker for egen regning og hadde skomakersløyd på skolene. G. 1886 m. Lisa (Elise) Andrea Larsdatter fra Gurijordet i Arnadal, f. 1858, d. 1937. Samtidig med at han overtok dette bruk, kjøpte Jørgen av sin far, Erik Jørgensen, gnr. 104, bnr. 3, [[Brekke]], (s.d.; der også Eriks personalia), som ble nedlagt som eget bruk og senere har dannet en enhet sammen med det heromhandlede bruk. Jørgens og Lisas barn: 1. Erik Aleksius, f. 1887, d. 1945 på Fossheim, småbruker og snekker, g. m. Oliva Tjærandsen fra Hystad i Sandar, f. 1892. Se Fossheim ([[Trevland]]). 2. Inga Andrine, f. 1888, g. 1912 m. skredder Kristian Mathiassen Hasås, f. 1887, bopel Haukerød. 3. Laura Jørgine, f. 1889, ugift. 4. Emilie Marie, f. 1892, g. m. sjømann Thomas Engvik, Hedrum, f. 1888. 5. Lars, f. 1894, sjømann, bygningssnekker, g. 1918 m. Sigrid Ingeborg Iversdatter Sti, f. 1897. 6. Thora Elise, f. 1896, g. m. Arthur Hansen, Sandefjord. 7. Ingrid, f. 1899, g. 1921 m. Thoralf Brudal, Sti, senere Sandar. Jørgen Riis flyttet til Fossheim (Trevland) ca. 1906 og gården ble noen år drevet av
''August Johansen'' ca. 1906—08. F. 1864, d. 1908, visstnok svensk, g. m. Lena Elise Kristiansdatter, f. 1878. Barn: 1. Gerda Marie, f. 1898, d. 1929, g. m. Karl Berntsen, Hedrum. 2. Torbjørn Johannes, f. 1900, styrm., kom senere til Røsland i Sem og Jonsrud i Våle; g. 1930 m. Ruth Helfrida Hultgren, f. 1900 i Tønsberg. 3. Berte Sofie, f. 1901, g. 1928 m. Anton Christensen, Sti. 4. Alf Edvin, f. 1904, d. 1974, g. 1928 m. Borghild Berntsen, Hedrum. 5. Bergljot Erika, f. 1906, d. 1937; g. 1926 m. hvalf. Hjalmar Hvitstein, f. 1903. August og Lena Elise hadde tidligere bodd i Sommerro. Enken ble gift igjen med Nils Nilsen Lohne, som kjøpte Sommerro (Gjelstad) 1915; sønn Nils, f. 1910. — Jørgen Riis solgte ved skjøte tgl. 1910 bnr. 1 og gnr. 104, bnr. 3 for tils. kr. 8000 til
''Karl Svendsen'' ca. 1909—15. F. i Sverige 1872, g. m. Anne Marie Hansdatter Berge, f. 1873. Karl kom hit fra Oppistua på [[Berge ]] (mere mer om ham og familien under denne gård, gnr. 105, bnr. 4); senere kom han til Sandar og kjørte postverkets Goksjørute fra 1918 til 1936. Sønnen Trygve fortsatte som landpostbud etter faren. Barn f. i Rismyr: 1. Astrid, f. 1909. 2. Trygve, f. 1914. I 1915 ble gården for kr. 30 000 solgt til
''Ingvald Hasås'' 1915—58. F. i Brudal 1892, d. 1961, sønn av Karl Sørensen Hasås og hustru Karen; g. 1917 m. Anna Matilde Hansdatter fra Løkje i Skjee, f. 1896. Barn: 1. Ruth, f. 1917, g. 1955 m. meieriarbeider Øyvind Vestly, Bugården. 2. Knut, f. 1922, telefonarbeider, g. 1947 m. Anna Slettingdalen, Rømminga; bosatt Lahelle. Ingvald Hasås hadde kommunale tillitsverv. Han solgte gården 1958 for kr. 60000 60 000 til
''Helmer Skogly'' 1958— 1958—1985. F. 1917 i Sør-Aurdal, Valdres, d. 1997, g. m. Astrid Olaug Almestrand, Norderhov, f. 1918, d. 2004. Barn: 1. Helge, f. 1939, g. m. Randi Smedsrud, f. 1944; bopel Rismyr. 2. Grete, f. 1943, g. m. Ola Gullstein, Geilo, f. 1933; bopel Geilo. 3. Inger, f. 1950, g. m. Harald Hoff, Sandefjord, f. 1948; bopel Sandefjord. 4. Arild, f. 1954, g. m. Hilde Rolstad, f. 1956; bopel Sandefjord.
''Arild Skogly'' og ''Hilde Skogly'' 1985–. Arild, f. 1954, sjømann og g. m. Hilde, f. Arild og Hilde har barna: 1. Anders Skogly, f. 1983 i Kodal, verksmester. 2. Christian Skogly, f. 1985 i Kodal, samboer m. Hanne Irene Pettersen, f. 1989 i Kodal. Gnr. 102, bnr. 1 og gnr. 104, bnr. 3, [[Brekke ]] (s.d.) har en samlet matrikkelskyld på mark 2,50. Gården har ca. 70 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende nord og øst for innmarken, mest barskog. Hage med frukttrær og bærbusker. Etter 1950 er det fraskilt endel en del boligtomter og ca. 1975 er et større areal av utmarken regulert til boligformål.
I gammel tid gikk gårdens utvei til kjøreveien fra Gallis over Rismyr og Brekkeskogen, som bruktes som byvei av noen gårder. Senere var det utvei til roteveien forbi Svartsrød. Idag utvei ned til riksveien som går forbi Fossheim.
[[Fil:306.009.000.jpg|mini|250px|Sagskogen, gnr. 306, bnr. 9 fra NIBIO gårdskart]]
Framhusbygningen skal være ca. 200 år gammel; en gråsteinspipe ble revet 1951. Gården har ellers uthusbygning, bryggerhus i kjelleren, ved- og vognskjul, grisehus; før også smie. Vannledning innlagt første gang 1939. Gården har hatt hestevandring. Treskeverk og elek. motor kjøpt 1938. Tidligere bekkekvern.
'''Marknavn''': Tomtejordet, Regnjordet, Danielkroken, Bokerotæ, Lykkene (nordøst for gården, her merker etter flere tomter), Setoæ (navnene påsatt av Ingvald Hasås), Vennæ, Dælenåsen, Damasen. Merker etter kullbrenning.
'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, ungdyr, 3—4 griser, 10 høns. '''Avling''': Hvete ca. 1500 1 500 kg, havre ca. 3000 3 000 kg, poteter 80 À à 100 t, 1 mål kålrot.
====Oppdatering 2018====
*'''Bebyggelse:''' Framhus restaurert i 1985-90. Nytt tilbygg gir samlet grunnflate 160 kvm. Redskapshus fikk tilbygg 1995 og får grunnflate 340 kvm.
*'''Areal:''' Jordareal forpaktet bort fra 1990. I forbindelse med utbygging av Rismyrfeltet på slutten av 70-tallet ble 102/1 og 102/2 samordnet. Hovedbruket heter nå Sagskogen, gnr. 106, bnr. 9. Kommunen byksler 106/65, 106/73 og 106/85 til Rismyrfeltet, totalt 118 da.
=== Bruksnr. 2 (Øvre Rismyr). ===
''Edvard Helgesen'' 1871—75. F. 1849, d. 1898 på Berge. Ved delingen av Bruk 1 (s.d.) i 1871 hadde Edvard fått den ene halvpart. Ved skjøte tgl. 1875 kjøpte Edvard et av brukene på Berge; se nærmere om ham og hans familie under denne gård ([[Berge#Bruksnr._3_.28Hagan.29.|gnr. 105, bnr. 3]]). Gården på Rismyr solgte han til ''Kristian Jakobsen'' 1875—1910. F. 1849 i Brekke-Dammen (s.d.), d. 1929. Var også skipstømmermann. G. m. Inger Andrea Johansdatter fra Fevang i Sandar, f. 1849, d. 1943. Barn: 1. Inger Marie, f. 1877, g. m. Hans Kristian Raumen fra Løkje i Skjee. 2. Berta Amagda, f. 1883, g. m. nedennevnte bruker Johan Andreassen Rismyhr. 3. Jakob, f. 1887, d. 1936, g. m. Konstanse Marie Iversen, Torrestad, f. 1892, d. 1969; de hadde gård på Nedre Torrestad. Kristian kjøpte i 1877 av enken Berte Karine Gulliksdatter bnr. 4 (s.d.), og ca. 1890 kjøpte han av Håvald Svartsrød skogstykket Sagskogen som var kommet fra Nedistua Trevland. Både bnr. 4 og Sagskogen (gnr. 106, bnr. 9) har senere fulgt gården. Kristian Jakobsen brøt ca. 1890 opp mye jord, det sies ca. ⅓ av den nåværende gård. Han kjørte også gjødsel fra stallene i Sandefjord opp til Rismyr. Kristian overdro i 1910 gården for kr. 6500 samt husvær til svigersønnen
''Kristian Jakobsen'' 1875—1910. F. 1849 i Brekke-Dammen (s.d.), d. 1929. Var også skipstømmermann. G. m. Inger Andrea Johansdatter fra Fevang i Sandar, f. 1849, d. 1943. Barn: 1. Inger Marie, f. 1877, g. m. Hans Kristian Raumen fra Løkje i Skjee. 2. Berta Amagda, f. 1883, g. m. nedennevnte bruker Johan Andreassen Rismyhr. 3. Jakob, f. 1887, d. 1936, g. m. Konstanse Marie Iversen, Torrestad, f. 1892, d. 1969; de hadde gård på Nedre Torrestad. Kristian kjøpte i 1877 av enken Berte Karine Gulliksdatter bnr. 4 (s.d.), og ca. 1890 kjøpte han av Håvald Svartsrød skogstykket Sagskogen som var kommet fra Nedistua Trevland. Både bnr. 4 og Sagskogen (gnr. 106, bnr. 9) har senere fulgt gården. Kristian Jakobsen brøt ca. 1890 opp mye jord, det sies ca. ⅓ av den nåværende gård. Han kjørte også gjødsel fra stallene i Sandefjord opp til Rismyr. Kristian overdro i 1910 gården for kr. 6 500 samt husvær til svigersønnen
[[Fil:102.002.001.jpg|mini|Johan A. Rismyhr og h. Berta Kristiansdatter.]]
''Johan A. Rismyhr'' 1910-58. F. 1883 i Tjølling, kom fra Stavnum i Stokke, d. 1965. Gikk underoffiserskole. Hadde kommunale tillitsverv. G. 1910 m Berta Amagda, f. 1883, d. 1965, datter av ovennevnte bruker Kristian Jakobsen. Barn: 1. Arthur, f. 1912, g. 1936 m. Maren Gurine Martinusdatter Liverød, f. 1916. 2. Arnhild, f. 1913, g. m. Alf Vik, bopel Folahavna, Vesterøya 3. Kolbjørn, f. 1915, sagarbeider; g. m. Ester Pettersen fra Bodø. 4. Solveig, f. 1917, g. m. murer Henry Torp, Bugården. 5. Øivind, f. 1919, sjømann. 6. Olav, f. 1921, d. 1957, sjømann, g. 1948 m. Laila Konstanse Johansen, f. 1926 i Fredrikstad. Enken gift igjen med Osvald Gaasholt, Hedrum. 7. Erna, f. 1924, g. m. Olaf Engen, Skjervøy. 8. Rudolf, f. 1926, sagarbeider, g. m. Solveig Sletting-dalen; bopel «Løvås» (ved Gallis-vannet).
'''Marknavn''': Milemyrstykkene, Kølæbånn, Busteløngnekræ (ryddet av Kristian Jakobsen), Ryggen, Busteræbben, Larsrønningen (her har det muligens vært tomt, eller en Lars har ryddet den), Sa'skauen, Riisbakke og Hælvorbakke (bakker i veien som disse to brukerne har opparbeidet).
'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, ungdyr. '''Avling''': Hvete 1500 1 500 kg, havre 3000 3 000 kg, poteter ca 70 t, 2 mål kålrot.
=== Bruksnr. 3 (Nedre Rismyr). ===
''Johan Martin Iversen'' 1846—67. F. 1818, d. 1867. Han hadde overtatt bruket 1846 fra sin far Ivar Johanessen (se ovfr. Bruk 2). G. 1847 m. Helene Marie Andreasdatter fra Plassen under Sti, f. 1821, d. 1889. Av 5 barn vokste 4 opp: 1. Berte, f. 1848, g. 1871 m. Nils Olsen Tveitan, f. 1844, 2. Trine, f. 1851, g. 1875 m. håndverker Hans Kr. Kristoffersen Knarvika, Hedrum. 3. Ivar, f. 1854, overtok bruket, se ndfr. 4. Martin, f. 1860, d. 1930, g. 1888 m. Karen Evensdatter fra Nordre Hesby i Sem, f. 1869, d. 1948; de kom til Klavenes i Sandar. Johan Martin kjøpte i 1854 av sin far også parten Teigen (Huken), som senere har fulgt bnr. 3. Om denne part, se også ndfr. i eget avsnitt. Etter Johan Martins død fikk enken uskiftebevilling.
''Helene Marie Andreasdatter'' 1868—89. Etter hennes død 1889 overdro arvingene bnr. 3 og Huken (gnr. 111, bnr. 3) for kr. 4500 4 500 til Johan Martin Iversens sønn ''Ivar Johansen Myhre'' 1889—96. F. 1854, sersjant og gbr. G. 1881 m. Jørgine Olava Andersdatter Trollsås, f. 1864. Ivar hadde tidligere eid Nordre Saga under Trevland (se [[Trevland#Bruksnr._4_og_8.2C_Nordre_Saga|gnr. 106, bnr. 4]]). Barn som vokste opp: 1. Anne Regine, f. 1885, 2. Johan, f. 1888. 3. Harald, f. 1891. 4. Helene, f. 1894. 5. Sigrid. Ivar flyttet vekk (visstnok til Rusletvedt i Stokke) og solgte Rismyr-gården for kr. 5 000 ved skjøte tgl. 1896 til ''Daniel Pedersen'' 1896—1936. F. 1866 på Ådne-eie, d. 1954. Gbr. og skomaker. G. 1893 m. Mina Andrine Johannesdatter Liverød, f. 1862, d. 1957. Barn: 1. Peder, f. 1895, overtok bruket, se ndfr. 2. Johannes, f. 1897, hvalfanger, g. 1925 m. Signe Johansdatter Gjerstad, f. 1902; de kom til Tveitan. Daniel overdro gården ved skjøte tgl. 1936 for kr. 13 000 (hvorav for løsøre kr. 3000) + fritt husvær m. v. for livstid, til sønnen
''Ivar Johansen MyhrePeder Rismyhr'' 1889—961936—58. F. 1854, sersjant 1895. Gbr. og gbrhvalf. G. 1881 1918 m. Jørgine Olava Andersdatter TrollsåsInger Sofie Farmen, Hedrum, f. 1864. Ivar hadde tidligere eid Nordre Saga under Trevland (se gnr. 1061893, bnrd. 4)1959. Barn som vokste opp: 1. Anne RegineDagfinn, f. 1919, snekker, sagarbeider, g. 1946 m. Solveig Helene Holm, Kvelde, f. 18851923; bopel Holm, Kvelde. 2. JohanArne, f. 18881920, overtok gården, se ndfr. 3 Harald. Eina, f. 18911923, g. 1949 m. byggmester Knut Fritzøe. 4. HeleneReidun, f. 18941925, g. 1950 m. kommunearbeider Arthur Askersrud fra Lardal (d. 1971); bopel Kjellberg, Sandefjord. 5. SigridBirger, f. Ivar flyttet vekk 1935, bygningssnekker, g. 1958 m. Solveig Samuelsen, Vesta, Lahelle; bopel Vesta, Lahelle. 6. Tolf, f. 1938, bygningssnekker, g. 1959 m. Solveig Olsen fra Undrumsdal; bopel Krokemoa. Ved skylddeling 1947 utskiltes en parsell, bnr. 5 (visstnok til Rusletvedt i StokkeFjellbu) av skyld 2 øre (s.d.) og . Peder Rismyhr solgte Rismyr-gården ved skjøte tgl. 1958 for kr. 30 000 (heri løsøre for kr. 5000 ved skjøte tgl. 1896 ) tilsønnen
''Daniel PedersenArne Rismyhr'' 1896—191,61958 — 96. F. 1866 på Ådne-eie1920, d. 19542011, g. 1946 m. Aslaug Synnøve Fritzøe fra Sem, f. Gbr1922, d. 1993, datter av Bergliot og skomakerKristian Fritzøe. Barn: 1. GPer Kristian, f. 1948, g. 1893 m. Mina Andrine Johannesdatter LiverødInger Pedersen, Sandar, f. 18621952, bopel Sandefjord, (barn Per Ingar, df. 1970 og Vebjørn). 2. Ragnhild, f. 1949, g. m. 1957Kåre Hågensen, Helgeland, f. Barn1945; bopel Helgeland, (4 barn: 1Egil, f. 1970, Elisabeth, f. 1972, Svanhild, f. Peder1981, og Silje, f. 18951983). 3. Leiv f. 1951, overtok bruketg. m. Else Rønning, se ndfrSandar, f. 1952; bopel Sandefjord, (2barn: Andrea, f. Johannes1972, og Lars Fredrik, f. 18971978). 4. Øystein, hvalfangerf. 1953, d. 2025 g. 1925 1979 m. Signe Johansdatter GjerstadRuna Strømsodd. 5. Kirsten, f. 19021955, var g. m. Roar Kristiansen, Sandar, f. 1952; de kom til Tveitanbopel Sandefjord, (2 barn: Werner, f. 1976, d. 2016, og Kenneth, f. 1979). 6. Daniel overdro gården ved skjøte tglArne Bent, f. 1959, var g. 1936 for krm. 13 000 Anita Håøy, (hvorav for løsøre kr2 barn: Frode, f. 1980, og Kim Peder, f. 30001984) + fritt husvær Arne Bent er i 2017 sbm. Tone Monsen og har sammen Kaja Sofie, f. 1998. 7. Solfrid, f. 1970, var samboer m. vStig Sivertsen, (2 barn: Amalie, f. 1997 og Solfrid) . for livstid, til sønnen
''Peder RismyhrEgil Hågensen'' 1936—58 1996 — 2010. F. 1895. Gbr. og hvalf. G. 1918 m. Inger Sofie Farmen, HedrumEgil Hågensen, f. 18931970, d. 1959. Barn: 1. Dagfinn, f. 1919, snekker, sagarbeiderse ovenfor, g. 1946 var samboer m. Solveig Helene Holm, KveldeGry Colbiørnsen, f. 1923; bopel Holm1971 Sandar, Kvelde. 2. Arnedatter av Jon Colbiørnsen, f. 1920, overtok gården, se ndfr. 3. Eina1947 og Inga Johanne Ellingsen, f. 1923, g1947. 1949 mBarn: 1. byggmester Knut Fritzøe. 4. ReidunMina, f. 1925, g. 1950 m. kommunearbeider Arthur Askersrud fra Lardal (d. 1971); bopel Kjellberg, Sandefjord. 5. Birger, f1999. 1935, bygningssnekker, Egil ble g. 1958 2009 m. Solveig Samuelsen, Vesta, Lahelle; bopel Vesta, Lahelle. 6. TolfRannveig Danielsen, f. 1938, bygningssnekker, g. 1959 m. Solveig Olsen fra Undrumsdal; bopel Krokemoa. Ved skylddeling 1947 utskiltes en parsell, bnr. 5 (Fjellbu) av skyld 2 øre (s.d.). Peder Rismyhr solgte gården ved skjøte tgl. 1958 for kr. 30000 (heri løsøre for kr1974 Sandar. 5000) til sønnen
''Arne RismyhrAndebu kommune'' 1958 2010 —. F. 1920, g. 1946 m. Aslaug Synnøve Fritzøe fra Sem, f. 1922. Barn: 1. Per Kristian, f. 1948, g. m. Inger Pedersen, Sandar, f. 1952, bopel Sandefjord. 2. Ragnhild, f. 1949, g. m. Kåre Hågensen, Helgeland, f. 1945; bopel Helgeland. 3. Leiv f. 1952, g. m. Else Rønning, Sandar, f. 1952; bopel Sandefjord. 4. Øystein, f. 1953. 5. Kirsten, f. 1955, g. m. Roar Kristiansen, Sandar, f. 1952; bopel Sandefjord. 6. Arne Bent, f. 1959. 7. Solfrid, f. 19702011.
Bnr. 3 og gnr. 111, bnr. 2 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 1,58. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, beliggende øst og nord for innmarken. Noen frukttrær og bærbusker.
[[Fil:302.003.001.jpg|mini|Bruksnr. 3 (Nedre Rismyr) Gårdskart NIBIO]]
I gammel tid gikk utveien fram til den bygdeveien som kom fra Skjee og Gallis og gikk over Rismyrskogen fram til Brekke og videre sørover. Senere gikk utveien over til Saga forbi Sagstua til Svartsrød.
'''Marknavn''': Svartemyr, Øvre, Mellom og Nedre Huken; (i utmarken:) Smørfatet (en ås) Hukåsen, Elses lægd, Hoggrønningen, Kølæbånn.
'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3—4 kuer, ungdyr, 2—3 griser. '''Avling''': 800 à 1000 kg hvete, 2000 kg havre, 40 t poteter.
==== Oppdatering 2017 Bruksnr. 3 ( Nedre Rismyr ) ====
Nedre Rismyr har opphørt som gårdsbruk p. g.a. etableringen av det store boligfeltet Rismyhr.
* '''Bebyggelse.''' Framhusene er fraskilt og har fått bnr. 15
* '''Drift.''' Opphørt som følge av salg av tomtegrunn.
=== <div id="Huken">Huken.</div> ===
1773 overdrar Bertel Nilsen Huken til ''Peder Andersen Østre Gallis'' for 83 rdl., og to år etter selger Peder videre for 92 rdl. til ''Paul Henriksen Prestbyen'', som var oppsitter i Rismyr (se ovfr.) og kanskje også en tid bodde i Huken. I 1802 selger så Paul til sønnen ''Henrik Paulsen''.
Huken må så være kommet under ''Vestre Hasås'', for i 1833 selger de to eierne der, ''Mikkel Iversen'' og ''Hans Jørgensen'', til ''Ivar Johannessen Rismyr'', hver med en halvpart et «innhegnet engestykke, hvori noen bergknatter med buskads», beliggende på østsiden av Gallisvannet, mot nord og øst støtende mot Vestre Gallis og mot sør mot Ivars gård i Rismyr. Parten, som her kalles ''Teigen'', sattes til en skyld av 2 mk. smør og prisen var 50 rdl. I 1854 solgte Ivar Johannessen Huken til sønnen ''Johan Martin Iversen'', som i 1865 uttrykkelig nevnes som eier av Huken. Huken har senere (under betegnelsen gnr. in111, bnr. 2, Vestre Haås) fulgt Nedre Rismyr (gnr. 102, bnr. 3).
I Huken er det enda merker etter hustomt. Den dag i dag skilles mellom Øvre, Nedre og Mellom Huken. Det skal ha bodd ei kjerring i Mellom Huken som hette Mari; det er vanskelig å si sikkert hvem dette kan ha vært.
=== Bruksnr. 4 (skyld 13 øre). ===
Kristoffer Johannessen Brekke (se [[Brekke]], Halvdel B, part b) solgte i 1830 ¼ mk. smør i Rismyr for 100 spd. til
''Halvor Abrahamsen Pipenholt'' 1830—44. F. i Nesenga 1783, d. 1849. Nærmere om Halvor og hans familie, se under Pipenholt ([[Nordre Trollsås]]). I 1833 fikk Halvor av Jakob Johannessen Brekke (se [[Brekke]], Halvdel A) kjøpt ytterligere en liten part av Rismyr for 23 spd. og en årlig avgift på 12 skill. Ved skiftet 1834 etter hustruen Berte Rasmusdatters død sto boet netto i 52 spd. Ved skjøte tgl. 1844 solgte Halvor bruket til sønnen
''Hans Halvorsen'' 1844—60. F. 1813. Hans var skomaker. G. 1844 m. Helene Dorthea Hansdatter, fra Olsrød i Stokke, f. 1819. Helene var jordmor. Barn: 1. Hans Anton, f. 1844. 2. Berte Dorthea, f. 1848. 3. Karen Johanne, f. 1854. Hans flyttet 1861 med sin familie til Dålaren (Dølabakken) ved Sandar prestegård og solgte ved skjøte tgl. 1860 bruket til
''Berte Karine Gulliksdatter'' 1860—77. F. 1821, d. 1899. Hun var fra Kullerød i Andebu og enke etter Jakob Andersen som hadde hatt Brekke-Dammen (se nærmere om dem under [[Brekke]], gnr. 104, bnr. 4). Berte Karine solgte ved skjøte tgl. 1877 bruket til sønnen ''Kristian Jakobsen'', eieren av bnr. 2 (s.d.), som det senere har vært forenet med.
=== Bruksnr. 5, Fjellbo "Kodalveien 383" (skyld 2 øre). ===
Utskilt fra bnr. 3 i 1947. ''Arne Rismyhr'', sønn av Peder, satte opp hus her. Solgt 1958 til ''Andebu kommune'' til lærerbolig. I 1969 solgt til ''Jan Roger Nilsen'', f. 1940, g. m. Reidun Sti, f. 1941.
26.09.1969 - Solgt Jan-Roger Nilsen. Omfatter også: Gnr. 102, bnr. 6.
17.04.1996 - Solgt til ''Reidun Nilsen''
12.01.1999 - Solgt til ''Tor Christian Fjeld''
05.10.2005 - Solgt til ''Andreas Brinkmann'' og ''Margrethe Lim''
21.10.2008 - Solgt til ''Niclas Thomsen''
=== Bruksnr. 6, Fjellbo II "Kodalveien 383" (skyld 1 øre). ===
Utskilt fra bnr. 3 i 1947. ''Arne Rismyhr'', sønn av Peder, satte opp hus her. Solgt 1958 til ''Andebu kommune'' til lærerbolig. I 1969 solgt til ''Jan Roger Nilsen''. Omfatter også: Gnr. 102, bnr. 5.
17.04.1996 - Solgt til ''Reidun Nilsen''
12.01.1999 - Solgt til ''Tor Christian Fjeld''
05.10.2005 - Solgt til ''Andreas Brinkmann og Margrethe Lim''
21.10.2008 - Solgt til ''Niclas Thomsen''
=== Bruksnr. 7, " Rismyhr-Rønningen " (skyld 5 øre). ===
Utskilt fra bnr. 2 i 1959 av ''Johan Rismyhr''. Solgt til ''Arthur Rismyhr'' des. 1959.
19.01.1979 - Solgt til ''Philip, Lillian Rismyhr og Yngve Rismyhr''
=== Bruksnr. 8, " Rismyrveien 29 " (skyld 3 øre, 2,9 mål). ===
14.10.1964 - Etablert av Helmer Skogly fra bnr ?
24.10.1964 - Solgt til ''Nils Olav Holme''. Omfatter også: Rismyrveien 25 (Gnr. 102, bnr. 10).
06.11.2007 - Solgt til ''Ranveig Holme''
01.06.2011 - Solgt til ''Anne Gran'' === Bruksnr. 4 9, " Fasanveien 14 " (skyld 1 øre, 0,76 mål). === 11.11.1982 - Etablert av ''Arne Rismyhr'' 11.11.1982 - Solgt til ''Roar Kristiansen'' 15.10.1996 - Solgt til ''Trudy Elin Kittang'' 05.03.2008 - Solgt til ''Cecilie Bøe Riis'' 22.05.2014 - Solgt til ''Trine Halvorsen og Hans Petter Bjørnstad'' === Bruksnr. 10, "Rismyrveien 25" - 0,95 mål === Etablert 29.08.1990 fra bnr. 8 til ''Nils Olav Holme'' === Bruksnr. 11, Del av "Tiurveien 4"- 0,21 mål === Etablert 30.08.1990 fra bnr. 8 til ''Nils Olav Holme''. === Bruksnr. 12, Del av "Tiurveien 2"- 0,01 mål === Etablert til ''Andebu kommune'' fra bnr. 1 === Bruksnr. 13 øre, Rismyr nord - (226 mål). === Utskilt fra bnr. 3 i mars 1999 av ''Egil Hågensen'' til tomtefelt for ''Andebu kommune''. === Bruksnr. 14, Arrondering vei og grøntareal, Smørfatet - 4.3 mål. === [[Fil:102.019.001.jpg|300px|mini|Smørfatet.]] === Bruksnr. 15, "Rismyr" - 1,7 mål. ===29.04.2010 - Solgt fra Egil Hågensen til ''Andebu Kommune'' 22.03.2011 - Solgt til ''Cecilie Venås Hansen'' og ''Kenneth Hansen'' === Bruksnr. 16, "Smørfatet 2" - 1,8 mål. === 30.08.2011 - Solgt fra ''Egil Hågensen'' til ''Jan Ivar Simonsen og Lena Kristin Simonsen'' === Bruksnr. 17, "Smørfatet 4" - 1,0 mål. === 04.05.2011 - Solgt fra ''Egil Hågensen'' til ''Morten Skoli og Anne Grete Midtbø'' === Bruksnr. 18, "Smørfatet 6" - 0,7 mål. === 22.03.2011 - Solgt fra ''Egil Hågensen'' til ''Kristin Gilde og Fredrik Gilde'' === Bruksnr. 19, "Smørfatet 1" - 0,8 mål. === 02.02.2012 - Solgt fra Egil Hågensen til ''Svein Trollsås'' og ''Karianne Trollsås'' 03.04.2014 - Solgt til ''Marte Carlsen'' og ''Oddbjørn Gjertsen'' === Bruksnr. 20, "Smørfatet 3" - 0,8 mål. === 22.03.2011 - Solgt fra ''Egil Hågensen'' til ''André Braa Hotvedt og Charlotte Bøe Moholt Hotvedt'' === Bruksnr. 21, "Smørfatet 8" - 0,9 mål. === 08.05.2014 - Solgt fra ''Egil Hågensen'' til ''Lena Kristin Simonsen og Jan Ivar Simonsen'' === Bruksnr. 22, "Smørfatet 10" - 0,9 mål. === 08.05.2014 - Solgt fra ''Egil Hågensen'' til ''Jan Ivar Simonsen og Lena Kristin Simonsen'' === Bruksnr. 23, "Smørfatet 12" - 0,8 mål. ===
08.05.2014 - Solgt fra ''Hans HalvorsenEgil Hågensen'' 1844—60. F. 1813. Hans var skomaker. G. 1) 1839 m. Maren Elisabet Hansdatter Olsrød fra Stokke, f. 1821. Etter hennes død g. 2) 1844 m. søsteren, Helene Dorthea Hansdatter. Helene var jordmor. Barn: 1. Hans Anton, f. 1844. 2. Berte Dorthea, f. 1848. 3. Karen Johanne, f. 1854. Hans flyttet 1861 med sin familie til Dålaren (Dølabakken) ved Sandar prestegård og solgte ved skjøte tgl. 1860 bruket til''Kodal Bygg As''
20.07.2015 - (seksjon 7 er solgt til ''Tove Larssen Dahl'' og ''Tor Vågnes Dahl''
08.10.2015 - (seksjon 1) er solgt til ''Ove Skriver'Husmenn' og ''Carla Skriver'' i Rismyr, se Brekke, Husmenn.