Endringer

'''Navnet''' uttales hau'bærr; kommer av haug og berg. Skrives 1473 Haugæbærg, 1575 Hoffberrig, 1593 Hobierg, 1668 Hougberg med Nerberg, 1723 Haugberg med Neerberg, 1801 Hauberg, 1865 og senere Haugberg. I 1667 og forbi 1700 oppføres som underbruk ''Ner-Berg '' (''Nedre-Berg''), som alt da må være sammensmeltet med hovedbølet. Også ''Pisserød '' (i dag Solberg) var underbruk fram til ca. 1664.

*1838: 2. *1888: 3. *1904: 4. *1950: 4.

*1711: 6. *1801: 22. *1845: 23. *1865: 25. *1891: 25.

==Sag ''Haugberg-saga'' nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 180 bord. Skuren økte utover i 1600-tallet, i 1643 ble det skåret 600 bord, og kvern==i 1661 og 62 tils. 1200 bord. Fra 1667 oppføres saga med særskilt skyld 1 ½ lispd. tunge. I 1688 kom den blant de «reduserte» sager. I 1720 var likevel skuren oppe i 720 bord; i de følgende år noe varierende. I 1788 fikk oppsitterne bevilling til å skjære det som gården og bønder i nabolaget trengte til vedlikehold, på tre vilkår: 1. Skogene måtte ikke overbeskattes, 2. alle bord måtte skjæres vankantet, og 3. intet måtte utføres fra bygda.

I 1819 holdtes ''besiktelse'' på Haugbergsaga nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 180 bord. Skuren økte utover i 1600-tallet, i 1643 ble det skåret 600 bord, og i 1661 og 62 tils. 1200 bordSaga hadde ett blad. Fra 1667 oppføres saga Vassdraget var en bekk med særskilt skyld 1 ½ lispdtilstrekkelig vann i flomtiden. tungeSkogen var tålelig. I 1688 kom den blant de «reduserte» sagerDet årlige skurkvantum ble satt til 4 tylfter. I 1720 Haugbergsaga var likevel skuren oppe i 720 bord; i de følgende år noe varierende. I 1788 fikk oppsitterne bevilling drift til å skjære det som gården og bønder i nabolaget trengte til vedlikehold, på tre vilkår: 1ca. Skogene måtte ikke overbeskattes, 2. alle bord måtte skjæres vankantet, 1922 og 3ble revet ca. intet måtte utføres fra bygda1935.

I 1819 holdtes besiktelse på HaugbergsagaHaugberg hadde også ''bekkekvern'' til husbehov; skyldsatt særskilt til 1 ½ lispd. Saga hadde ett bladtunge. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann Nevnes 1667 og 1723, men har nok vært i flomtiden. Skogen var tålelig. Det årlige skurkvantum ble satt bruk til 4 tylfterlangt senere. Haugbergsaga var Også kvern i drift til ca. 1922 og ble revet ca. 1935nedre foss.

Haugberg hadde også bekkekvern til husbehov; skyldsatt særskilt til 1 ½ lispd. tunge. Nevnes 1667 var ''ryttergård (dragonkvarter)'' i 1600- og 1723, men har nok vært i bruk til langt senere. Også kvern i nedre foss1700-åra.

''Ole'' var oppsitter i 1593 og til 1604. Deretter ''Ditman '' (eller Ditmar) 1605—12; han var senere på Gravdal. Fram til ca. 1620 nevnes så avvekslende ''Jørgen '' og ''Torger''. Deretter står Torger som eneoppsitter til ca. 1650, da gården blir delt mellom to sønner (se Bruk 1 og Bruk 2). Iallfall fra 1636 av eier han en hovedpart, 4 bpd. 6 mk. smør i Haugberg, samt Pisserød. Torger bruker også sagene begge steder. Han døde i 1661.

''Nils Torgerssøn'' ca. 1650—ca. 70. D. 1687, ca. 83 år gl. 3 sønner og 3 døtre nevnes, men 2 av døtrene døde unge. Både Nils og broren Tore (se Bruk 2) måtte i 1660-åra, som nevnt ovfr., avhende sine parter i gården og ble leilendinger. De måtte også selge Pisserød. Nils var i mange år lagrettemann. Han etterfulgtes som leilendng ca. 1670—75 av sønnen ''Tollef (Tolli) '' (f. 1644), som deretter kom til N. [[Nedre Skjelland ]] (se d.g., Halvdel B).

''Kristen Knutssøn'' ca. 1670—96. F. 1644 på Døvle, g.m. Kari Larsdtr., d. 1700 på Skarsholt. Barn: 1. Knut, f. 1677, soldat. 2. Torger, f. 1679. 3. Guri, f. 1681, g.m. Søren Pederssøn S. [[Søndre Trollsås ]] (se d.g.). 4. Kari, f. 1683. 5. Lars, f. 1686. 6. Anne, f. 1689. Kristen kjøpte ca. 1696 Skarsholt av Nils Evenssøn og flyttet dit. På Haugberg etterfulgtes han av

''Anders Toressøn'' ca. 1696—1730, vel en brorsønn av Nils Torgerssøn. D. 1730, 78 år gl. 3 barn nevnes: Jon, f. ca. 1695, se ndfr.; Marte, f. 1697; Kari, f. 1700, g. 1748 m. Jakob Torsen Kolkinn; de kom til pl. N. Lasken u. Jarlsberg hovedgård. Anders ''kjøpte '' i 1702 av Henrik Mogenssøn hele den ikke-kirkelige del av Haugberg, 4 bpd. 6 mk. smør, men solgte igjen s.å. ? 1/3 herav til Torger Hanssøn (se Bruk 2). Dertil bygslet Anders halvparten av kirkedelen. Han lånte i 1708 99 rdl. av Hans Vogn på Fossnes og i 1723 89 rdl. av borgermester Coegius Coëgius i Tønsberg, begge ganger mot pant i sin eiende part av gården.

I åra 1704—12 verserte en rettssak mellom Anders Toressøn Haugberg og Hans Hel-gessøn Helgessøn V. Haugan ang. skogdelet mellom Haugan og «ødegården Nerberg». Det gjaldt delesteinene på strekningen fra «Bjerkesteinen» til «Grønnebrekka» og et skogstykke. I 1704 ble det forlik mellom partene, men Anders trakk forliket tilbake og brakte saken for underretten, hvor han tapte i 1706. Han gikk videre til Jarlsberg overbirkerett, som i 1708 opprettholdt den foregående dom. Men i 1710 tilsidesatte Høyesterett dommen, og Anders gikk nå med saken til Larvik overbirkerett, hvor han vant i 1712. Hans Haugan ble dømt til å betale Anders 80 rdl., dertil fikk han 60 rdl. i saksomkostninger. Larvikdommen ble endelig stadfestet av Høyesterett i 1715, og Hans måtte nå ut med 100 rdl. til Anders.

''Jon Andersen'' 1730—55. F. ca. 1695, d. 1775, g.m. Mari Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1692, d. 1763. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anders, f. 1729, se ndfr. 2. Anne, f. 1731, g. 1757 m. Henrik Larsen, se bnr. 2. 3. Mari, f. 1732, g. 1757 m. Hans Nilsen [[Rød ]] (se d.g., bnr. 2), f. 1730. Jon kjøpte i 1730 også Torger Hansens part i gården (se Bruk 2) og ble dermed ''eier av hele selveierdelen av Haugberg''. I den forbindelse lånte han s.å. 60 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås. Jon solgte i 1755 halvparten av eiendommen for 200 rdl. til sønnen Anders (se bnr. 2) og i 1758 den annen halvpart for 260 rdl. til svigersønn Henrik Larsen (se bnr. 1). 

''Tore (Tor) Torgerssøn'' ca. 1650—ca. 85. Ble som broren Nils leilending fra ca. 1664. D. 1693, 93 år gl. 6 barn nevnes, men flere d. små. Av sønnene har visst ''Torger '' og ''Hans '' (d. 1695) drevet bruket i hans oldingeår; Anders, se Bruk 1.

''Torger Hanssøn'' ca. 1700—30. Hadde tidligere bodd på Tolsrød og Stålerød (personalia, se [[Stålerød]]). Torger var først leilending, men ''kjøpte '' så i 1702 av naboen Anders Toressøn ? 1/3 av den ikke-kirkelige del av Haugberg (1 bpd. 10 mk. smør). Torger lånte i 1705 50 rdl. av smedmester Just Schiøller på Hagnes og i 1715 et lignende beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Torger, som d. 1731 i høy alder, solgte i 1730 sin part i gården til eieren av Bruk 1 (s. d.), som var odelsberettiget og allerede i 1721 hadde lyst pengemangel.

Kalles '''«Ne'istua».''' ''Henrik Larsen'' 1758—87. F. 1728 på Møyland, d. 1787. G. 1) 1757 m. Anne Jonsdtr. Haugberg, f. 1731, d. 1773. 7 barn, hvorav bare 1 vokste opp: 1. Kristen, f. 1765, se ndfr. G. 2) 1774 m. Idde Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1745, d. 1819 på Taranrød. 5 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp: 2. Berte, f. 1778, g. 1798 m. Kristen Eriksen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). 3. Sibille, f. 1781, g. 1802 m. Kristen Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 4. Lars, f. 1785, g. 1811 m. Anne Elisabet Ingebretsdtr. Torp; de hadde gård på [[Taranrød]] (se d.g.). I 1759 felte Henrik Haugberg 3 ulvunger åtte dager før Sankthans. Ved skiftet etter Henrik sto boet i 578 rdl. netto; gården med husebygninger og ½ i sag og kvern ble taksert til 600 rdl. Blant løsøret: 3 sølv spiseskjeer m. bokstavene H.L.S.H., I.C.D.H. og årstallet 1778, 4 ½ rdl., 3 eldre sølv spiseskjeer, 2 rdl. 1 ort, mange tinnfat, 1 gråmalt kirkeslede 3 rdl., 1 jernskodd bredslede 1 ½ rdl., 1 toetasjes kakkelovn i stuen 13 rdl., 1 stor hollandsk gryte 1 rdl., 2 mindre hollandske gryter, ½ i en stor fransk gryte, 1 rdl. 1 ort; gangklær: 1 blå kledesvest, 1 ½ rdl., 1 blå vadmelstrøye, 2 hvite vadmelsvester, 1 grønn stor(?) vest, 1 par gule skinnbukser 2 rdl. Enken Idde giftet seg igjen 1789 m. Lars Henriksen [[Taranrød]] (se d.g.). Gården ble av arvinger og utleggshavere for 600 rdl. solgt til eldste sønn[[Fil:0040.0001 Kristen Henriksen Haugberg.jpg|mini|200px|Kristen Henriksen Haugberg]]''Kristen Henriksen'' 1789—1836. F. 1765, d. 1836. G. 1) 1790 m. Helvig Olsdtr. Halum, f. 1774, d. 1820. Barn: 1. Henrik, f .1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1801, d. 1847, ug.; hun var meget giktsvak og fikk 14/6 1830 oppholdsbrev av faren. G. 2) 1826 m. Gunhild Gulliksdtr. V. Haugan, f. 1794 i Trolldalen; ingen barn i dette ektesk. Kristen solgte i 1819 halve gården for 300 spd. til sønnen Henrik. Ved skiftet etter ham i 1836 sto boet i 825 spd.; også resten av gården ble s.å. overtatt fra boet av

''Henrik LarsenKristensen'' 1758—871819—42. F. 1728 på Møyland1794, d. 17871842, g. G. 1) 1757 1816 m. Antonette (Anne JonsdtrTonette) Andersdtr. HaugbergSletholt, f. 1731, d1795. 1773. 7 8 barn, hvorav bare 1 5 vokste opp: 1. KristenAnne Helvig, f. 17651820, se ndfrd. G1865 på Skjelland, hvor hun tjente i mange år; ug. 2) 1774 m. Idde Kristensdtr. fra Kleppan i AndebuKristen, f. 17451822, dse ndfr. 1819 på Taranrød. 5 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp: 2. BerteAnders, f. 17781825, g. 1798 1845 m. Kristen Eriksen ØAnne Sofie Olsdtr. Hallenstvedt Lerskall; hadde gård på [[Lerskall]] (se d.g.). 34. SibilleLars, f. 17811827, g. 1802 1866 m. Kristen Abrahamsen VKaren Anne Iversdtr. N. Skjelland; hadde først [[Nedre Gjermundrød]], deretter [[Øvre Skjelland]], bnr. Hallenstvedt 3 (se d.disse g.). 45. LarsMaren, f. 17851835, g. 1811 1860 m. Anne Elisabet Ingebretsdtr. Torp; de hadde gård på Taranrød Kristoffer Madsen [[Nedre Skjelland]] (se d.g.). I 1759 felte Sammen med sin svoger Ole Abrahamsen Skorge kjøpte Henrik Haugberg 3 ulvunger åtte dager før Sankthansi 1821 Sletholt, men solgte sin halvpart igjen året etter til Ole. Ved skiftet etter Henrik sto boet fikk i 578 rdl1830 kgl. netto; gården med husebygninger skjøte på halvparten av kirkegodsdelen av Haugberg for 250 spd. + en fast jordavgift og ½ kornrente (disse ble innløst i sag og kvern ble taksert til 600 rdl1859 av Kristen Henriksen med tils. Blant løsøret: 3 sølv spiseskjeer ;m. bokstavene H.L.S.H., I.C.D.H. og årstallet 1778, 4 179 ½ rdlspd., ); på denne part ble utskiftning holdt 3 eldre sølv spiseskjeer, 2 rdl/9 1831. 1 ort, mange tinnfat, 1 gråmalt kirkeslede 3 rdlI anl., 1 jernskodd bredslede 1 ½ rdlkjøpet lånte Henrik 240 spd., 1 toetasjes kakkelovn i stuen 13 rdl., 1 stor hollandsk gryte 1 rdl., 2 mindre hollandske gryter, ½ i en stor fransk gryte, 1 rdl. 1 ort; gangklær: 1 blå kledesvest, 1 ½ rdl., 1 blå vadmelstrøye, 2 hvite vadmelsvester, 1 grønn stor(?) vest, 1 par gule skinnbukser 2 rdlav Opplysningsvesenets fond. Enken Idde Antonette giftet seg igjen 1789'1844 m. Lars Henriksen Taranrød Abraham Jakobsen Døvle; de kom til Lerskall, deretter til [[Øvre Skjelland]], bnr. 3 (se d.g.). Gården Ved skiftet etter Henrik ble den ene halvpart av arvinger og utleggshavere gården utlagt eldste sønn Kristen for 600 rdl1900 spd. , den annen halvpart ble solgt til eldste sønnAbraham Jakobsen, som i 1864 for 1100 spd. solgte den til Kristen.

''Kristen Henriksen'' 1789—18361842—82. F. 17651822, d. 18361903, g. G. 1) 1790 1856 m. Helvig OlsdtrElen Sofie Kristensdtr. Halum, f. 17741835, d. 18201862. Barn3 barn: 1. HenrikHans Kristian, f .17941857, se ndfr. 2. AnneElise Andrine, f. 18011859, g. 1879 m. Hans Johan Andersen [[Øde-Hotvedt]] (se d. 1847g.). 3. Hella Andrea, ugf. 1862, g. 1886 m. Johan Olsen [[Sommerstad]] (se d.g.).; hun Kristen var meget giktsvak og fikk 14/6 1830 oppholdsbrev 1869—73 medl. av farenforstanderskapet i Andebu Sparebank. I åra 1877—1901 eide han [[Vestre Haugan]] (se d. Gg. 2) 1826 og bodde der i mange år. Ved skjøte tgl. 1882 solgte Kristen gården for kr. 24 000 til sønnen [[Fil:0040.0001 Hans K og Andrine Haugberg.jpg|mini|200px|Hans K. Haugberg og hustru Andrine Haugberg, f. Askjem]] [[Fil:0040.0001 Fra Haugberg.jpg|mini|200px|venstre|Fra Haugberg, bnr. 1, ca. 1900. Fra venstre: Kristian Haugberg, Andrine Haugberg f. Askjem, Ellen Sofie Haugberg g. Hotvedt,Kristen Henriksen Haugberg, Hans K. Haugberg. Stående bak, fra venstre: Klara Skjeggerød, Andrine Lerskall.]]''Hans K. Haugberg'' 1882—1913. F. 1857, d. 1941, g. 1885 m. Elen Andrine Andreasdtr. Askjem, f. 1862, d. 1948.3 barn: 1. Elen Sofie, f. 1885, d. 1972, g. m. Gunhild Gulliksdtrmaskinist Ludvig K. VHotvedt (se [[Østre Hotvedt]], bnr. 1), f. Haugan1890, d. 1963; bopel Tønsberg. 2. Kristian, f. 1888, se ndfr. 3. Andreas, f. 1794 1895, d. 1977; ug. Haugberg var medl. av forstanderskapet i Trolldalen; ingen barn Andebu Sparebank 1886—1926, medl. av bankens styre 1894—1907, derav de siste 5 år som form., var form. i Andebu Landboforening i dette ektesk1908 og en tid form. Kristen solgte i 1819 halve gården provianteringsrådet under 1. verdenskrig. I 1913 overdro han Haugberg for 300 spdkr. 34 000 + husvær m.v. til sønnen eldste sønn Kristian.I 1918 kjøpte han [[Lerskall]], bnr. 4 s. d.), flyttet dit og drev denne gården til 1937, da han flyttet tilbake til Haugberg. ''Kristian Haugberg'' 1913—63. F. 1888, d. 1970, g. 1913 m. Othilde Kristiansdtr. Østre Hotvedt, f. 1892, d. 1974. 4 barn: 1. Henrik, f. 1916, se ndfr. 2. Åsta, f. 1918, g. 1944 m. Oddmund Kjærås, f. 1915 (se [[Kjærås]], bnr. 1). 3. Therese, f. 1919, d. 2003, hjelper sine brødre med gårdsdriften. 4. Kristen, f. 1922, se ndfr. Haugberg var medl. Ved skiftet etter ham av forstanderskapet i 1836 sto boet Andebu Sparebank 1931— 61 og av styret 1943— 52 og var medl. av fattigstyret og ligningsrådet. Gården ble i 825 spd1963 overtatt av sønnene[[Fil:240.001.001.jpg|mini|200px|Haugberg bnr. 1 etter Skog og landskap.]]  ''Henrik K. Haugberg'' 1963-2000. F. 1916, d. 2006. ''Kristen Haugberg'' 1963 - 1999. F. 1922 d. 1999, begge ug. Henrik K. Haugberg er medl.; også resten av gården ble sforstanderskapet i Andebu Sparebank. ''Rune Firing Haugberg'' 2000 - F. 1977, g. 2007 m. Ingrid Knotten, Meråker f. 1977 Barn: 1. Anne f. 2007. 2. Kristian f.å2010. overtatt fra boet Dattersønn avforrige eieres søster Åsta g. m. Oddmund Kjærås, se [[Kjærås]] bnr. 1. Rune bruker etter giftermålet etternavnet Haugberg for seg og familien.

''Henrik Kristensen'' 1819—42Bnr. F. 17941 har 205 mål innmark, d. 1842hvorav 25 mål beite, g. 1816 m. Antonette (Anne Tonette) Andersdtr. Sletholtog 1244 mål skog, f. 1795. 8 barnmest gran, hvorav 5 vokste opp: 1men også endel grov furuskog og lauvskog. Anne HelvigHage med frukttrær og bærbusker, fhumle ved fossen og ved det gamle sommerfjøset. 1820Bebyggelse: Framhus, dmeget glt. 1865 på Skjelland, hvor hun tjente påbygd i mange år; ug. 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Anders, f. 1825, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall; hadde gård på Lerskall (se d.g.). 4. Lars, f. 1827, g. 1866 m. Karen Anne Iversdtr. N. Skjelland; hadde først N. Gjermundrødlengden, deretter Øogså påbygget glt. Skjelland, bnr. 3 (se disse g.). 5. Marenuthus bygd 1894, f. 1835, g. 1860 m. Kristoffer Madsen N. Skjelland (se d.g.). Sammen bryggerhus med sin svoger Ole Abrahamsen Skorge kjøpte Henrik i 1821 Sletholt, men solgte sin halvpart igjen året etter til Ole. Henrik fikk i 1830 kgl. skjøte på halvparten av kirkegodsdelen av Haugberg for 250 spd. + en fast jordavgift ved- og kornrente (disse ble innløst i 1859 av Kristen Henriksen med tils. 179 ½ spd.); på denne part ble utskiftning holdt 3/9 1831. I anl. kjøpet lånte Henrik 240 spd. av Opplysningsvesenets fond. Enken Antonette giftet seg igjen 1844 m. Abraham Jakobsen Døvle; de kom til Lerskallvognskjul 1905, deretter til Ø. Skjellandsmie 1906, bnr. 3 (se d.g.). Ved skiftet etter Henrik ble den ene halvpart av gården utlagt eldste sønn Kristen for 1900 spd.2 skurbygninger 1930 og 1952, den annen halvpart ble solgt til Abraham Jakobsen, som i 1864 for 1100 spd. solgte den til Kristensirkelsag 1949.

''Kristen Henriksen'Marknavn.''' 1842—82. F. 1822(I innmarken:) Roæ, Lægdæ, Kvennhushølmen, Langmyræ, Setoæ, Nordtrae, d. 1903Vommæ, g. 1856 m. Elen Sofie Kristensdtr. HalumVasshågæn, f. 1835Lauvåskleivmyræ, dByttingen. 1862. 3 barn(I utmarken: 1. Hans Kristian) Brånåsen, f. 1857Piddæne, se ndfr. 2. Elise AndrineHælveistree (halvveis til Solberg), f. 1859, g. 1879 m. Hans Johan Andersen Øde-Hotvedt Hvilingsstaen (se d.g.folk hvilte der når de gikk fra Skarsholt til lensmannen). 3. Hella Andrea, f. 1862Riværkleivæ, Veivisærn, g. 1886 m. Johan Olsen Sommerstad Gulleiks rønning (se d.g.kullbånn). Kristen var 1869—73 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I åra 1877—1901 eide han V. Haugan , Pinæ (se d.g.ved Byttingen) og bodde der i mange år, Pisseremyræ. Ved skjøte tgl. 1882 solgte Kristen gården for kr. 24 000 til sønnen

''Hans K'Antikviteter. Haugberg'' 1882—1913' Gl. Fsaltkiste, hengeskap fra 1777 (foto, se Kulturbindet, s. 1857257), d. 1941stol fra 1777 (nå på Fylkesmuseet), mangletre fra 1687, merket Anne Thorsdatter (foto, se Kulturbindet, g- 1885 m. Elen Andrine Andreasdtrs. Askjem269), f1 glt. 1862Totenur av merke Ole Bjerke, dm. 1948m.

[[Fil====Oppdatering 2024====* '''Drift:0040''' Første traktor kom i 1952.0001 Hans K og Andrine HaugbergDet drives 306 da jord til korn, (172 da er eget, 134 da blir leid).jpg]] Hans KFelles skogsbilveier er anlagt sammen med bnr. Haugberg 2 - Haugbergveien i 1993 og hustru Andrine Haugberg, fVasshågaveien i 1996. Askjem [[Fil* '''Bygninger:0040''' Bryggerhus ble restaurert 2004/2005 og uthus i 2007. Framhus ble restaurert 2010-2012.0001 Kristen Henriksen HaugbergSag rives 2024/2025.jpg|mini|Kristen Henriksen Haugberg]]

3 barn: 1. Elen Sofie, f. 1885, d. 1972, g. m. maskinist Ludvig K. Hotvedt (se Østre Hotvedt, bnr. 1), f. 1890, d. 1963; bopel Tønsberg. 2. Kristian, f. 1888, se ndfr. 3. Andreas, f. 1895, d. 1977; ug. Haugberg var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1886—1926, medl. av bankens styre 1894—1907, derav de siste 5 år som form., var form. i Andebu Landboforening i 1908 og en tid form. i provianteringsrådet under 1. verdenskrig. I 1913 overdro han Haugberg for kr. 34 000 + husvær m.v. til eldste sønn Kristian.I 1918 kjøpte han Lerskall, bnr. 4 s. d.), flyttet dit og drev denne gården til 1937, da han flyttet tilbake til HaugbergKalles '''Oppistua.'''

[[Fil''Anders Jonsen'' 1755—89. F. 1729, d. 1812, g. 1757 m. Idde Arvesdtr. Gjelstad, d. 1819, 85 år gl. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp:00401. Sibille, f. 1758, g.0001 Fra Haugberg1779 m.jpgKristen Kristensen [[Vestre Flåtten|Kleppan]] i Andebu (se d.g.). 2. Johannes, f. 1765, se ndfr. Anders lånte i 1755 150 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg (innfridd 1758) og i 1758 164 rdl. av Aksel Kristensen Gulli. I 1789 selger Anders gården (1/2 av selveiergodset) for 198 rdl. til sønnen

Fra Haugberg''Johannes Andersen'' 1789—1825. F. 1765, d. 1825, g. 1792 m. Mari Olsdtr. [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2), f. 1770, d. 1820. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anders, f. 1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1796, bnrg. 1823 m. Nils Jakobsen [[Vestre Hotvedt]] (se d.g. , Bruk 1). 3. Idde, caf. 19001798, d. Fra venstre: Kristian 1868 på Haugberg; ug. 4. Kristen, f. 1803, se ndfr. 5. Abraham, Andrine Haugberg f. Askjem1810, Ellen Sofie Haugberg g. Hotvedt1835 m. Anne Kristine Halvorsdtr. Store-Dal; de fikk gård på [[Ellefsrød]] (se d.g.). Johannes solgte i 1813 ¼ av bruket til sønn Anders, som ved skiftet etter faren fikk utlagt resten for 450 spd.

''Anders Johannessen'' 1813—65. F. 1794, d. 1870; ug. I 1826 fikk Anders og broren ''Kristen Henriksen Johannessen'' for 300 rdl. kgl. skjøte på den ene halvdel av kirkegodsdelen av Haugberg. De lånte i den forbindelse 200 spd. av Opplysningsvesenets fond. De to brødre drev nå gården sammen til 1859, da bnr. 3 (s. d.) ble utskilt og overtatt av Kristen. Denne, som var f. 1803, d. 1882, ble g. 1828 m. Anne Kirstine Andersdtr. Ø. Nøklegård, f. 1806. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johannes, f. 1830, Hans Kg. 1858 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1834 i Granasne; de bor 1865 på Haugberg. Stående bak2. Karen Marie, fra venstre: Klara Skjeggerødf. 1835, g. 1875 m. em. Ole Sørensen Holmen u. Søndre Holt, Arnadal, Stokke. 3. Andrine Lerskall, f. 1839. 4. Hella Olava, f. 1843. 5. Idde Johanne, f. 1847, d. 1876; ug. Om Kristen Johannessen etter 1859, se bnr. 3. I 1865 solgte broren Anders sin gjenhavende part av bnr. 2 for 2350 spd.til brorsønn

''Kristian HaugbergKaren Andrea Larsdatter'' 1913—63. FHun hadde hjemmel på bnr. 1888, d2 til 1920. 1970, gKaren Andrea kjøpte i 1892 også bnr. 1913 m. Othilde Kristiansdtr. Østre Hotvedt3, fog i 1895 V. 1892Haugan, dbnr. 19742. 4 barn: 1. HenrikI 1898 ble fra Haugberg, f. 1916, se ndfrbnr. 2utskilt bnr. Åsta4, fsom ble slått sammen med bnr. 19183 og V. Haugan, gbnr. 1944 m. Oddmund Kjærås2, f. 1915 til den gård som i dag kalles «Sø'istua» (se Kjærås, bnrde nevnte nr. 1). 3Hun solgte bnr. 2 i 1920 for kr. Therese, f10 000 til sønn ''Anders J. 1919, hjelper sine brødre med gårdsdriftenHaugberg'' 1920—29. 4F. Kristen1871, fd. 1922, se ndfr1938; ug. Haugberg var medlAnders hadde i realiteten drevet gården alt fra 1898. Han ble rammet av forstanderskapet den økonomiske krise og måtte fravike gården, som i 1929 ved tv.auksj. ble solgt til Andebu Sparebank 1931— 61 og av styret 1943— 52 og var medlved auksj.skjøte tgl. av fattigstyret og ligningsrådet1930 for kr. Gården ble i 1963 overtatt av sønnene32 500 videresolgt til

''Henrik K. HaugbergGustav Gulli'' 1963-2000 1930—55. F. 1916 1893 på Gulli, d. 1969, g.m. Ragna Hauge, f. 1898 i Sande, Sunnmøre, d. 2006 1969. Barn: 1. Norleiv Magne, f. 1926, d. 1944. 2. Asbjørn Hauge, f. 1932, se ndfr. 3. Reidun Pauline, f. 1933, ekspeditrise, ug.; bosatt i Oslo. 4. Kåre Helge, f. 1939, verkstedeier, g.m. Eva Løken fra Røyse, Ringerike, f. 1940; bosatt Røyse. Gulli var kjent som en uvanlig dyktig finmekaniker og finsmed. Han solgte i 1955 gården for kr. 40 000 (for løsøre kr. 12 000) til sønn[[Fil:240.002.framhus.jpg|200px|mini|Oppistua]]''Kristen HaugbergAsbjørn Hauge Gulli'' 1963 - 1999 1955—2014. F. 1922 1932, d. 19992013, begge ugg. Henrik K1955 m. Haugberg er medl''Åse Karin Asleberg'', f. av forstanderskapet 1933 i Andebu SparebankDrammen, d. 2023. Barn: 1. Steinar f. 1956, 2. Rune f. 1959, se nedenfor. 3. Tone f. 1963.Overdras til sønn

''Rune FiringGulli'' 20002014- . F. 1977 1959, dattersønn av forrige eieres søster Åsta g. yrke daglig leder, samboer m. Oddmund KjæråsAnne Berit Garås, se Kjærås brnrf. 1960 i Flesberg.Barn: 1. Rune bruker etter giftermålet etternavnet Haugberg for seg og familienAndreas Garås Gulli, i service support, f. 1994 i Sande, partner Kamilla Erlandsen, hjelpepleier, f. 1995 i Lørenskog. 2. Thomas Garås Gulli, student, f. 1997 i Sande.[[Fil:240.001002.001.jpg|mini|300px200px|Haugberg bnr. 1 2 etter Skog og landskap.]] ''Rune Firing Bnr. 2 har ca. 100 mål innmark og ca. 650 mål skog, mest gran, og noe lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker; humle bak bryggerhuset. Bebyggelsen på Haugberg'' 2000 før gården ble delt en gang på 1600-tallet, skal iflg. tradisjonen ha ligget her i «Oppistua». En del av det nåv. framhus er meget gammelt. Det er nå røstet om; det lå tidligere i nord- Fsyd. Under rep.arb. 1977 gfant Gustav Gulli det gamle jordgulvet. 2007 mMidt på dette lå en svært stor rund stein eller helle, som stakk litt opp over jordgulvet. Rundt denne lå kull og aske, så huset må visst ha vært årestue eller røykstue. Ingrid KnottenI et hull i veggen ble funnet en auksjonsregning fra lensmann Pestel, Meråker fdat. 1756. I veggene var det ganske små glugger til vinduer. I en krok lå en hel haug med kjakebein og andre bein. 1977 Barn: 1For to-tre mannsaldrer siden hang det ennå en bjørneskalle på veggen her. Anne fDendrokronologitest tatt av tømmeret i veggene viser at det ble hugget vinteren 1654-1657. 2007287 årringer tilsier at treet begynte å vokse før 1370, rett etter svartedauen. 2Det sies at da Haugberg ble delt, ble det gamle framhuset skåret i to deler, og den ene delen flyttet til «Nedistua». Framhuset ble ombygd (av Kristian fLøverød) i 1920-åra. Uthuset bygd ca. 1890, bryggerhuset er glt., skurbygningen satt opp ca. 1878. 2010

Bnr. 1 har 205 mål innmark, hvorav 25 mål beite, og 1244 mål skog, mest gran, men også endel grov furuskog og lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker, humle ved fossen og ved det gamle sommerfjøset. Bebyggelse'''Antikviteter: Framhus, meget glt''' En gl., påbygd dørfylling påmalt bilde forestillende Jarlsberg hovedgård(?) var spikret fast i lengden, også påbygget gltveggen., uthus bygd 1894, bryggerhus med ved- og vognskjul 1905, smie 1906, 2 skurbygninger 1930 og 1952, sirkelsag 1949I 1960 levert til Fylkesmuseet.

Marknavn'''Besetning (ca. (I innmarken1950):) Roæ, Lægdæ, Kvennhushølmen, Langmyræ, Setoæ, Nordtrae''' 2 hester, Vommæ6 kuer, Vasshågæn7 ungdyr, Lauvåskleivmyræ2 griser, Byttingen20 høns. (I utmarken'''Tilsådd areal:) Brånåsen''' Ca. 10 mål bygg, Piddæne, Hælveistree (halvveis til Solberg), Hvilingsstaen (folk hvilte der når de gikk fra Skarsholt til lensmannen), Riværkleivæ, Veivisærn, Gulleiks rønning (kullbånn), Pinæ (ved Byttingen)ca. 30 mål havre, Pisseremyræ5 mål poteter.

Antikviteter. Gl. saltkiste, hengeskap fra 1777 (foto, se Kulturbindet, s. 257), stol fra 1777 (nå på Fylkesmuseet), mangletre fra 1687, merket Anne Thorsdatter (foto, se Kulturbindet, s. 269), 1 glt. Totenur av merke Ole Bjerke, m.mFørste traktor ble kjøpt i 1950.

Besetning (ca. 1950)====Oppdatering 2018====*'''Drift: 3 hester, 10 kuer, 10 ungdyr, 2 griser, 30 høns''' Det er korn på all dyrket jord. Tilsådd areal: Ca. 85 mål havre, caIngen husdyr. 6 mål poteterLagt ny skogsbilvei på 1980-tallet, ca. 4 mål rotveksterrestaurert 2013.

==='''Bruksnr. 23''' (skyld mark 6,36; oppr. skyld mark 101,1766)===[[Fil:240.003.001.jpg|mini|200px|Haugberg bnr. 3 etter Skog og landskap.]]Utskilt 1859 fra bnr. 2 og solgt til Kristen Johannessen (personalia, se under bnr. 2). Gården ble ved auksjonsskjøte tgl. 1871 solgt til brorsønn

Kalles Oppistua''Anders Abrahamsen'' 1871—92. F. 1846 på Ellefsrød, gbr. og skredder, d. 1917 på Bråvoll, g. 1870 m. Berte Sofie Johansdtr. Stålerød, f. 1849 På Askjem, d. 1933. Barn: 1. Inger Andrine, f. 1870, g. 1893 m. Jakob Olsen ''Stein'' (se d.g.). 2. Hella Andrea, f. 1877, d. 1891. 3. Karen Sofie, f. 1883, d. 1893. 4. Johan, f. 1883, gbr. på [[Bråvoll]] (se d.g.). 5. Anna Josefine, f. 1886, telefonbetjent ved Bråvoll sentral, d. 1958, ug. 6. Hans Kristian, f. 1892 på Bråvoll, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige; bopel Bjerke ([[Bråvoll]], bnr. 4), s. d. Anders Abrahamsen flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 2) og solgte i 1892 bnr. 3 for kr. 3800 til Karen Andrea Larsdatter, eieren av bnr. 2 (s. d.), som slo bnr. 3 sammen med [[Vestre Haugan]], bnr. 2 (s. d.) og det i 1898 fra Haugberg, bnr. 2 utskilte bnr. 4 (s. d.). Se videre bnr. 4.

Anders Jonsen 1755—89Bnr. F. 1729, d3 ble i 1865 oppgitt å ha 45 mål innmark av middels beskaffenhet og skog til husbehov; årlig kunne det av trematerialer av gran og furu selges for 2 spd. 1812De fødde da 3 kuer, g. 1757 m. Idde Arvesdtr. Gjelstad, d. 1819, 85 år gl. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: sådde 1. Sibille/8 t hvete, f. 1758¼ t bygg, g. 1779 m. Kristen Kristensen Kleppan i Andebu (se d.g.). 2. Johannes, f. 1765, se ndfr. Anders lånte i 1755 150 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg (innfridd 1758) t havre og i 1758 164 rdlsatte 2 t poteter. av Aksel Kristensen Gulli. I 1789 selger Anders gården (V2 av selveiergodset) for 198 rdl. til sønnen

Johannes Andersen 1789—1825===Bruksnr. F. 1765, d. 1825, g. 1792 m. Mari Olsdtr. Møyland (se d.g., Bruk 2), f. 1770, d. 1820. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anders, f. 1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1796, g. 1823 m. Nils Jakobsen V. Hotvedt 4 (se d.g., Bruk 1). skyld mark 3. Idde, f. 1798, d. 1868 på Haugberg; ug. 4. Kristen, f. 1803, se ndfr. 5. Abraham, f. 1810, g. 1835 m. Anne Kristine Halvorsdtr. Store-Dal; de fikk gård på Ellefsrød (se d.g.81). Johannes solgte i 1813 ¼ av bruket til sønn Anders, som ved skiftet etter faren fikk utlagt resten for 450 spd.===

Anders Johannessen 1813—65. F. 1794, d. 1870; ug. I 1826 fikk Anders og broren Kristen Johannessen for 300 rdl. kgl. skjøte på den ene halvdel av kirkegodsdelen av Haugberg. De lånte i den forbindelse 200 spd. av Opplysningsvesenets fond. De to brødre drev nå gården sammen til 1859, da Utskilt 1898 fra bnr. 3 (s. d.) ble utskilt og overtatt av Kristen. Denne, som var f. 1803, d. 1882, ble g. 1828 m. Anne Kirstine Andersdtr. Ø. Nøklegård, f. 1806. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johannes, f. 1830, g. 1858 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1834 i Granasne; de bor 1865 på Haugberg. 2. Karen Marie, fAndrea Larsdtr. 1835(personalia, gse ovfr. 1875 m. em. Ole Sørensen Holmen u. Herre-Skjelbred. 3. Andrine, f. 1839) hadde hjemmel på bnr. 4- Hella Olava, f. 1843. 5. Idde Johanne, f. 1847, d. 1876; ug. Om Kristen Johannessen etter 1859, se samt på bnr. 3og V. I 1865 solgte broren Anders sin gjenhavende part av Haugan, bnr. 2 til 1920, da hun for 2350 spdkr. 10 000 solgte disse eiendommer til brorsønnsønn

Johan Abrahamsen 1865—82''Lars J. Haugberg'' 1920—58. F. 1841 på Ellefsrød1873, d. 18821958, g. 1867 1899 m. Karen Andrea Ellen Sofie Larsdtr. fra KolkinnStore-Dal, f. 1835 på Torp1875, d. 19201957. Lars hadde i virkeligheten drevet gården helt fra 1898. 6 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andrine MathildeJohan, f. 18691900, gd. 1964, se [[Kjærås]], bnr. 3. 2. 1892 mLars, f. Ole Nilsen Ådne (se 1904, d.g1973, drosje- og lastebileier, senere bilrep.)G. 2m. AndersHanna Gabrielsen, f. 18711920, bosatt først i Andebu (se ndfr[[Døvle]], bnr. 17), deretter i Sandar. 3. LarsAnders, f. 18731906, hvalf. og gbr., hadde først [[Løverød]] (se ndfrd.g., hvor personalia finnes), deretter [[Vestre Hotvedt]], bnr. 33 og 36 (s. d.); nå bosatt på Sem. 4. 4Hans, f. 1908, d. 1992, skogs- og sagbruksarb., senere i mange år bestyrer av Bråvoll telefonsentral; ug. 5. Kristian, f. 1911, d. 1957, drev snekkerverksted på Haugberg; ug. 6. Hella Karen Andrea, f. 18731912, serveringsdame, g. 1936 m. hvalf., senere verkstedarb. Andreas Kihle, f. 1906 i Ramnes; bosatt Fredheim (Døvle). 7. Karen Marthine, f. 1914, d. 2001, ansatt ved Tønsberg Sølvvarefabrikk, g.m. hvalf. Aage Johannes Baastad, f. 1914 i Oslo, d. 2002; bosatt Haugberg. 8. Henrik, f. 1916, d. 18942011, gårds- og skogsarb., bosatt Haugberg; ug. — Etter Johans Lars J. Haugbergs død ble gården i 1883 uskiftebevilling gitt enken1958 for kr. 117 000 solgt til sønnesønn

Karen Andrea Larsdatter''Lars Haugberg'' (sønn av Johan Haugberg, Kjærås) 1958—. Hun hadde hjemmel på bnrF. 2 til 1920. Karen Andrea kjøpte i 1892 også bnr. 31924, og i 1895 Vd. Haugan2015, bnrg. 2m. I 1898 ble Ragnhild Dorthea Osmundsen fra FlaugbergPrestbyen, bnrf. 2 utskilt bnr1931. 4Eier også [[Kjærås]], som ble slått sammen med bnr. 3 og V(s. d.). HauganBarn: 1. Astrid Elisabeth f. 1954, bnrg. 1971 m. 2Jan Erland Dahl, til den gård som i dag kalles «Sø'istua» (se de nevnte nrf. 1950.)2. Hun solgte bnrHilde Johanne f. 2 i 1920 for kr1965. 10 000 til sønn

Anders J''Astrid Elisabeth og Jan-Erland Dahl'' 1991–2011. Haugberg 1920—29Se over. FJan-Erland, d. 18712011, der sønn til Anton Dahl, f. 1938; ug1910, og Oddbjørg, f. Anders hadde Ljungberg i realiteten drevet gården alt fra 18981916. Han ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gårdenBarn: 1. Jeanette, som i 1929 ved tvf.auksj1972. ble solgt til Andebu Sparebank og ved auksj2.skjøte tglJøran, f. 1930 for kr1977. 32 500 videresolgt til

Gustav Gulli 1930—55''Jeanette Dahl'' 2012–. F. 18931972. Hun var samboer m. Vidar Hegdahl, df. 1969, gsønn til Eivind Hegdahl, f. 1942, og Kari Klavenes, f.m1943. Ragna HaugeJeanette og Vidar har sønnen Aleksander, f. 1898 i Sande1994. Jeanette var samboer m. Johannes Aske, Sunnmøre, df. 19691974. Barn: 1. Norleiv MagneMathilde, f. 1926, d2000. 1944. 2Jeanette var samboer m. Asbjørn HaugeNils Gunnar Askjem, f. 19321979, se ndfr. 3. Reidun Paulinesønn til Gunnar Askjem, f. 19331954, ekspeditriseog Ragne, ugf.; bosatt i Oslo1957. 4Deres barn: 1. Kåre HelgeAndrine, f. 1939, verkstedeier, g2004.m2. Eva Løken fra Røyse, RingerikeJan Gunnar, f. 1940; bosatt Røyse2005. Gulli var kjent som en uvanlig dyktig finmekaniker og finsmed. Han solgte i 1955 gården for kr. 40 000 Jeanette er miljøarbeider på Signo (tidligere Hjemmet for løsøre krDøve). 12 000) til sønn

Karen Andrea Haugberg'''Marknavn'''. (I innmarken:) Gamle Setoæ, Setoæ, Hauænåkern, Skauærn, fStaurestøkke, Fetten, Tynnså, Flåtedælen, Langmyræ, Sa'trae, Kælveløkkæ, Hauen, Blautmyræ, Myræne, Byttingen. (I utmarken): Svartemyr, Flatås, Blekkemyr (de tok visst blekker til grisene der før), Dammen, Hamnæ (hørte visst til bnr. Kolkinn3), Bjørkesteinen, Grønnebrekke.

[[Fil'''Antikviteter:240''' Gl.002.001.jpg|mini|300px|Haugberg bnr. 2 etter Skog og landskap]] Asbjørn Gulli 1955—F. 1932ridesal, ggl.tohjulskjerre m. Åse Karin Aslebergstore fjærer, påmalt reinsdyr, fog m. 1933 huller for pigger i Drammenhjulene.

BnrBesetning (ca. 1950): 2 har ca. 100 mål innmark og ca. 650 mål skoghester, 8 kuer, mest gran4 ungdyr, og noe lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker; humle bak bryggerhuset. Bebyggelsen på Haugberg før gården ble delt en gang på 1600-tallet2 griser, skal iflg. tradisjonen ha ligget her i «Oppistua». En del av det nåv. framhus er meget gammelt. Det er nå røstet om; det lå tidligere i nord-syd. Under rep.arb. fant Gustav Gulli det gamle jordgulvet. Midt på dette lå en svært stor rund stein eller helle2 sauer, som stakk litt opp over jordgulvet20 høns. Rundt denne lå kull og aske, så huset må visst ha Har vært årestue eller røykstuedrevet hesteavl. I et hull i veggen ble funnet en auksjonsregning fra lensmann PestelTilsådd areal: 30 mål bygg, dat. 1756. I veggene var det ganske små glugger til vinduer. I en krok lå en hel haug med kjakebein og andre bein. For to-tre mannsaldrer siden hang det ennå en bjørneskalle på veggen her. Det sies at da Haugberg ble delt30 mål havre, ble det gamle framhuset skåret i to deler, og den ene delen flyttet til «Nedistua». Framhuset ble ombygd (av Kristian Løverød) i 1920-åra. Uthuset bygd ca. 1890, bryggerhuset er glt., skurbygningen satt opp ca. 18784 mål poteter.

Marknavn. (I innmarken====Oppdatering 2024====* '''Drift:) Skjeiæ (et jorde ''' Gården har 110 da jord som fra siden ser ut som en skje); (i utmarkener bortleid. Den har 565 da skog og 20 da annet. Her var det kuer fram til 1965. Første traktor kom 1961. * '''Bygninger:) Flatås, Kjippemyr (mot Solberg), Ska'myr, Sauåsen'' Gårdssag ble satt opp 1982. Framhuset ble restaurert 1996.

Antikviteter: En gl===Bruksnr. dørfylling påmalt bilde forestillende Jarlsberg hovedgård5 Halumveien 337 - (?1,5 mål) var spikret fast i veggen===24. I 1960 levert 12.1957 - Andel overdratt til Fylkesmuseet.''Karen Marthine Baastad''

Besetning (ca03. 1950): 2 hester, 6 kuer, 7 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Tilsådd areal: Ca. 10 mål bygg, ca. 30 mål havre, 5 mål poteter01.1959 - Andel overdratt til ''Henrik L Haugberg''

[[Fil:24016.00310.001.jpg|mini|300px|1990 - Solgt fra Henrik L Haugberg bnr. 3 etter Skog og landskap.]]Karen Marthine Baastadtil ''Merete Sanne Mørk'' og ''Roger Wike''

===Bruksnr07. 3 (skyld mark 1,66)===07.1994 - Andel overdratt fra Roger Wike til ''Ole Magnus Sanne Wike''

Utskilt 1859 fra bnr16. 2 og solgt til Kristen Johannessen (personalia, se under bnr. 2). Gården ble ved auksjonsskjøte tgl08. 1871 solgt 1994 - Solgt til brorsønn''Ann Kristin Haukjem''

Anders Abrahamsen 1871—9217. F. 1846 på Ellefsrød, gbr07. 1997 - Solgt til ''Kjell Josefsson'' og skredder, d. 1917 på Bråvoll, g. 1870 m. Berte Sofie Johansdtr. Stålerød, f. 1849 På Askjem, d. 1933. Barn: 1. ''Inger Andrine, f. 1870, g. 1893 m. Jakob Olsen Stein (se d.g.). 2. Hella Andrea, f. 1877, d. 1891. 3. Karen Sofie, f. 1883, d. 1893. 4. Johan, f. 1883, gbr. på Bråvoll (se d.g.). 5. Anna Josefine, f. 1886, telefonbetjent ved Bråvoll sentraLd. 1958, ug. 6. Hans Kristian, f. 1892 på Bråvoll, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige; bopel Bjerke (Bråvoll, bnr. 4), s. d. Anders Abrahamsen flyttet til Bråvoll (se d.g., bnr. 2) og solgte i 1892 bnr. 3 for kr. 3800 til Karen Andrea Larsdatter, eieren av bnr. 2 (s. d.), som slo bnr. 3 sammen med V. Haugan, bnr. 2 (s. d.) og det i 1898 fra Haugberg, bnr. 2 utskilte bnr. 4 (s. d.). Se videre bnr. 4.Granat''

Bnr14. 3 ble i 1865 oppgitt å ha 45 mål innmark av middels beskaffenhet og skog 07.1998 - Solgt til husbehov; årlig kunne det av trematerialer av gran og furu selges for 2 spd. De fødde da 3 kuer, sådde ? t hvete, ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter.''Kjell Josefsson''

===Bruksnr02. 4 (skyld mark 3,81)===07.2003 - Andel overdratt til ''Torill Margaret S Holth''

Utskilt 1898 fra bnr17. 203. Karen Andrea Larsdtr. (personalia2008 - Andel overdratt til ''Torill Margaret S Holth'', se ovfr.) hadde hjemmel på bnr. 4 samt på bnr. 3 ''Eva Lena Aulie Korsmoe'' og V. Haugan, bnr. 2 til 1920, da hun for kr. 10 000 solgte disse eiendommer til sønn''Martin Josefsson''

Lars J. Haugberg 1920—58. F. 1873, d. 1958, g. 1899 ra. Ellen Sofie Larsdtr. fra Store-Dal, f. 1875, d. 1957. Lars hadde i virkeligheten drevet gården helt fra 1898. 8 barn: 1. Johan, f. 1900, d. 1964, se Kjærås, bnr. 3. 2. Lars, f. 1904, d. 1973, drosje- og lastebileier, senere bilrep. G.m. Hanna Gabrielsen, f. 1920, bosatt først i Andebu (se Døvle, bnr. 17), deretter i Sandar. 3. Anders, f. 1906, hvalf. og gbr., hadde først Løverød (se d.g., hvor personalia finnes), deretter V. Hotvedt, bnr. 33 og 36 (s03. d.); nå bosatt på Sem. 4. Hans, f. 1908, skogs2008 - og sagbruksarb., senere i mange år bestyrer av Bråvoll telefonsentral; ug. 5. Kristian, f. 1911, d. 1957, drev snekkerverksted på Haugberg; ug. 6. Karen Andrea, f. 1912, serveringsdame, g. 1936 m. hvalf., senere verkstedarb. Andreas Kihle, f. 1906 i Ramnes; bosatt Fredheim (Døvle). 7. Karen Marthine, f. 1914, ansatt ved Tønsberg Sølvvarefabrikk, g.m. hvalf. Aage Johannes Baastad, f. 1914; bosatt Haugberg. 8. Henrik, f. 1916, gårds- og skogsarb., bosatt Haugberg; ug. — Etter Lars J. Haugbergs død ble gården i 1958 for kr. 117 000 solgt Andel overdratt til sønnesønn''Torill Margaret S Holth'

Lars Haugberg (sønn av Johan Haugberg, Kjærås) 1958—15. F. 1924, g.m. Ragnhild Dorthea Osmundsen fra Prestbyen, f. 1931. Eier også Kjærås, bnr. 3 (s. d.)11.2012 - Solgt til ''Fredrik R Andersen''

Gården («Sø'istua») omfatter bnr25. 3 og 4 samt gnr11. 37, bnr. 2 og har en samlet matrikkelskyld på mark 6,37. Den har 128 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran og bok. Den nærmeste del av utmarken, Hamna og Dammen, har vært inngjerdet og brukt som heimehavn. Sandtak opp for myrene. Den nåv. bebyggelse er forholdsvis ny: framhuset bygd 1914, uthuset 1907 og bryggerhuset 1948; de gamle husene lå omtrent på samme sted, men noe annerledes plassert. I «Byttingene» har det stått huser, og gl. folk kan huske at det bodde folk der. Den søndre del av Byttingene tilhørte Sø2014 - Solgt til ''Truls Teal Johnsen'istua, den midtre Oppistua og den nordre Ne'istua.

Marknavn22. (I innmarken:) Gamle Setoæ, Setoæ, Hauænåkern, Skauærn, Stau09.2016 -restøkke, Fetten, Tynnså, Flåtedælen, Langmyræ, SaSolgt til ''Klaudia Maria Krawiec'' og ''Gennaro Leone''trae, Kælveløkkæ, Hauen, Blautmyræ, Myræne, Byttingen. (I utmarken): Svartemyr, Flatås, Blekkemyr (de tok visst blekker til grisene der før), Dammen, Hamnæ (hørte visst til bnr. 3), Bjørkesteinen, Grønnebrekke.

Antikviteter: Gl===Bruksnr. ridesal6 Halumveien 335 - (1, gl8 mål)===19. tohjulskjerre m. store fjærer, påmalt reinsdyr, og m. huller for pigger i hjulene10.1977 - Overdratt til ''Arne Gulli''

Besetning (ca23. 1950): 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns. Har vært drevet hesteavl. Tilsådd areal: 30 mål bygg, 30 mål havre, 4 mål poteter08.2001 - Solgt til ''Jøran Dahl''

Lauvås var husmannsplass under Haugberg, og vi må gå ut fra at alle husmennene bodde her, selv om dette ikke alltid uttrykkelig er nevnt16.08. Oppistua 2011 - Solgt til ''Amrey Veronika Bass'' og Nedistua eide hver sin halvdel i plassen, og husmennene i Lauvås sluttet kontrakt med begge disse gårders eiere. (Kopi av en kontrakt fra 1834 ligger i bygdebokas arkiv.)''Nathaniel Bass''

Hans Knutsen Haugberg-eie fikk 1665 sønnen Lars; Hans d02. 168804. Husm. Kristen Olsen fikk 1710 datteren Anne, i 1714, tvillingene Ole og Helge. Skoskattlisten 1711 oppgir at der da er 2 husmenn på Haugberg, en under Anders Torsens gård og en under Torger Hansens gård, men navn nevnes ikke2019 - Solgt til ''Peter Strandmoe''.

Husmannsplassen ''Lauvås'' var husmannsplass under Haugberg, og vi må gå ut fra at alle husmennene bodde her, selv om dette ikke alltid uttrykkelig er nevnt.Oppistua og Nedistua eide hver sin halvdel i plassen, og husmennene i Lauvås sluttet kontrakt med begge disse gårders eiere. (Kopi av en kontrakt fra 1834 ligger i bygdebokas arkiv.)

Tollef Kristensen, som tidligere hadde hatt gård på Berg (se d.g., hvor personalia finnes), kom til Lauåvs som enkemann i 1743 og giftet seg igjen s.å. med Anne Isaksdtr. I 1745 fikk de en sønn som d. straks. — Peder Lauvås d. 1750, 64 år gl. — ''Torger Olsen '' fikk 1756 sønnen Abraham. Hustruen Kirsti d. her 1759, 45 år gl., og Torger giftet seg igjen s.å. m. Magnhild Jakobsdtr.

''Johannes Eskildsen '' er husm. i Lauvås ca. 1764—74. D. 1774, 66 år gl., g. 1752 m. Mari Andersdtr. Lakskjønn, f. ca. 1733, d. 1791. De hadde tidligere bodd i Lakskjønn, Einarsrød og Lille-Dal. 10 barn, hvorav 4 d. som spedbarn; de øvrige var: 1. Edel, f. 1752, vanfør. 2. Anders, f. 1754, se ndfr. 3. Marte, f. 1760. 4. Ole, f. 1768, d. 1795, ug. 5. Mathias, f. 1770, se [[Gran]], Husmenn, hvor alle personalia finnes. 6. Johannes, f. 1774, g. 1817 m. husmannsenken Marte Nilsdtr. fra Ådne; Johannes d. 1839 i Ødegården u. S. Slettingdalen. Johannes skyldte i 1764 ca. 52 rdl. til Stoltenbergs dødsbo; det heter at «han har en syk kone med 4 små barn, hvortil han ikke har brød». Han etterfulgtes av sønn

''Anders Johannessen'', fra ca. 1775 og til han døde i 1833, 79 år gl.; han var f. i Lakskjønn i 1754. G. 1777 m. Sibille Ellefsdtr. Hagen u. Andebu pgd., d. 1833, kort før sin mann, 83 år gl. Barn: 1. Idde, f. 1778, g. 1802 m. Lars Hansen, husm. på S. Holt (se [[Holt]], Husmenn). 2. Else, f. 1782. 3. Mari, f. 1786, g. 1) 1814 m. em., gbr. Ole Jensen [[Torp ]] (se d.g.); 2) 1838 m. Kristen Hansen, Torp. 4. Anders, f. 1788, g. 1813 m. Oline Pedersdtr. Sukke. 5. Johannes, f. 1790, d. 1811. 6. Ellef, f. 1793, g. 1831 m. enke Tonette Åsmundsdtr. Tolsrød. 7. Amund, f. 1797, se ndfr. Anders Johannessen etterfulgtes som husm. av sønn

''Amund Andersen'', fra ca. 1834 til ca. 1880. F. 1797, d. 1887, g. 1827 m. Inger Hansdtr. fra Ø. Hotvedt, f. 1795, d. 1859. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Andrea, f. 1832, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1834, g. 1859 m. Abraham Jakobsen Stålerød, f. 1831; de kom til [[Skarsholt ]] (se d.g., bnr. 6, hvor personalia finnes) og til Kleppanmoen.

Den siste husm. i Lauvås var Amunds svigersønn ''Mathias Nilsen'', fra ca. 1880 til ca. 1895. F. 1842 i Slettingdalen, d. 1898 på Gjermundrød, g. 1865 m. Elen Andrea Amundsdtr., f. 1832, d. 1894. 4 barn: 1. Martin, f. 1867, tjente i mange år på Haugberg, bnr. 1, d. ca. 1940 i Tønsberg; ug. 2. Inger Andrine, f. 1868, d. 1941 i Tønsberg, g.m. sjøm. Oskar Thorstensen fra Horten, f. 1876; han gikk i land i Amerika og d. der. 3. Helene Marie, f. 1872, tjente lenge hos C. H. Møiland på Andebu pgd., d. 1927 i Tønsberg, ug. 4. Anders, f. 1875, skomaker; se Ø. [[Øvre Gjermundrød]], bnr. 6, hvor personalia finnes.:

''Andreas Sørensen '' ca. 1900—1918. F. 1846, sønn av Søren Boroa (Berg), is-havsfarer ishavsfarer og skipstømmerm., d. 1928 i Gusland. G. 1) 1880 m. enken Andrine Martine Hansdtr., på Bråvoll, f. 1843; ektesk. oppioppl. 1882. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: (1.) Ole, f. 1882, d. 1932, sjømann, ug.; bodde i Tacoma, Wash., U.S.A. (kalte seg Brovold). Andreas hadde gården Bråvoll, bnr. 1 1880—88, bodde deretter forskj. steder før han kom til Lauvås. G. 2) 1896 m. Hella Johanne Halvorsdtr. fra Skjeau-Enga, f. 1875, d. 1955 på Gjersø i Arnadal. Barn: 2. Hilda Amalie, f. 1896, g.m. veiarb. Olaf Barnes fra Hvarnes, f. 1900, d. 1970; bosatt Sandar. 3. Inga Karense, f. 1897, serveringsdame, ug.; bosatt Søndre Nes, Slagen. 4. Søren, f. 1900, se V. [[Vestre Hotvedt]], bnr. 21 (Bokemoa). 5. Henny Mathilde, f. 1902, g.m. kelner Karl Svahn, f. 1903, d. 1956; de var bosatt i Oslo, men Henny bor nå hos broren Kristian i Slagen. 6. Helge, f. 1904, hvalf., d. 1968, g.m. Eina Vikstrøm fra Tønsberg, f. 1909; bosatt Tønsberg. 7. Karen Alvilde, f. 1907, d. 1958, g.m. kelner Kristian Boklund fra Telemark (død); de bodde i Oslo. 8. Peder Arthur, f. 1909, snekker, ug.; bosatt Ilebrekke, Sem. 9. Kristian, f. 1912, snekker og vaktmann, g.m. Borgny Liverød, f. 1915 (se bd. III, s. 697), d. 1973, ektesk. oppl.; bosatt Feskjær i Slagen.