Forskjell mellom versjoner av «Skatvedt»

Fra Andebu bygdebok 2023
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(16 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
 
''' 7 Skatvedt '''
 
''' 7 Skatvedt '''
  
 
+
'''Navnet''' uttales ''ska`ttvett''. Skrives 1494 Skaghatweit, 1499 Skagatweit, 1553 Skagatweth, 1593 Skafftued, 1667 Schattued, 1723 Schoetved, 1801 Schatvedt, 1865 og senere Skatvedt (eller Skatvet). Første ledd i navnet kan iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] være enten eieform av det gamle mannsnavnet ''Skagi'', eller (og mere sannsynlig) eieform av ''skagi'', fremstikkende odde av land; gården ligger jo også på en fremspringende høyde. Annet ledd kommer av gno. ''Þveit'', utskilt gårdpart.
'''Navnet''' uttales ska`ttvett. Skrives 1494 Skaghatweit, 1499 Skagatweit, 1553 Skagatweth, 1593 Skafftued, 1667 Schattued, 1723 Schoetved, 1801 Schatvedt, 1865 og senere Skatvedt (eller Skatvet). Første ledd i navnet kan iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] være enten eieform av det gamle mannsnavnet Skagi, eller (og mere sannsynlig) eieform av ''skagi'', fremstikkende odde av land; gården ligger jo også på en fremspringende høyde. Annet ledd kommer av gno. ''Þveit'', utskilt gårdpart.
 
  
 
'''Oldtidsminner'''. I en ''gravhaug'' på Skatvedt ble i 1878 gjort et gravfunn fra vikingtiden. Det ble funnet et økseblad av jern, en stigbøyle av jern, dessuten steinkar med brente bein, hestebein med munnbitt, spenner og ringer av jern.
 
'''Oldtidsminner'''. I en ''gravhaug'' på Skatvedt ble i 1878 gjort et gravfunn fra vikingtiden. Det ble funnet et økseblad av jern, en stigbøyle av jern, dessuten steinkar med brente bein, hestebein med munnbitt, spenner og ringer av jern.
Linje 104: Linje 103:
 
| |  
 
| |  
 
|}
 
|}
 
  
 
'''Matrikulerte bruk'''  
 
'''Matrikulerte bruk'''  
Linje 126: Linje 124:
 
*1865: Tre av brukerne har skog til husbruk, to bare til ved og gjerdefang. Havn mer enn tilstrekkelig til besetningene, men noe tungt beliggende og på stenig grunn. Jorda av middels, til dels av dårlig beskaffenhet; alminnelig godt dyrket. Av skogsprodukter av gran, furu og til dels bok kan årlig leveres for 71 spd.
 
*1865: Tre av brukerne har skog til husbruk, to bare til ved og gjerdefang. Havn mer enn tilstrekkelig til besetningene, men noe tungt beliggende og på stenig grunn. Jorda av middels, til dels av dårlig beskaffenhet; alminnelig godt dyrket. Av skogsprodukter av gran, furu og til dels bok kan årlig leveres for 71 spd.
  
 
+
'''Sag.'''
==Sag==
 
  
 
I 1612 og 1615 sees at Skatvedt har sag på egen grunn; i de to år var skuren henholdsvis 480 og 240 bord. Men saga ble nedlagt i 1617. Senere fikk Skatvedt rett til skur på Li-saga under Stulen og skar der. Ennå i 1803 heter det at gården «har andel i vannfall med Stulen, hvori nå står sag», og i 1865 «andel i Stulen sagfoss». Ved kontrakt av 1896 overdro oppsitterne Hans Jakobsen og Elias Jakobsen sin eiendomsrett til ¼ i fossefallet og sirkelsagen til Hans Olsen Stulen; selgerne forbeholdt seg rett til skur av 5 tylfter tømmer årlig til halv pris.
 
I 1612 og 1615 sees at Skatvedt har sag på egen grunn; i de to år var skuren henholdsvis 480 og 240 bord. Men saga ble nedlagt i 1617. Senere fikk Skatvedt rett til skur på Li-saga under Stulen og skar der. Ennå i 1803 heter det at gården «har andel i vannfall med Stulen, hvori nå står sag», og i 1865 «andel i Stulen sagfoss». Ved kontrakt av 1896 overdro oppsitterne Hans Jakobsen og Elias Jakobsen sin eiendomsrett til ¼ i fossefallet og sirkelsagen til Hans Olsen Stulen; selgerne forbeholdt seg rett til skur av 5 tylfter tømmer årlig til halv pris.
  
+
'''Seter.'''
==Seter==
 
  
 
''Skatvedt-setra'' lå en halv times gange fra gården, ca. 2 km i nordøstlig retning; den ble brukt til ca. 1900. Seterhusene ble så flyttet til Holtan i Borre og satt opp igjen der. — Ellers fortelles at Østre Skatvedt hadde seter «i skogen vest mot Vivestad». I 1830—40-åra var det flere gårder som hadde sin seter på en åpen plass der. Fra seter-stulen drev den enkelte sine dyr til beite i egen skog. Spor etter størhus og fjøs sees enda, og stedet kalles fortsatt for Seterstulen.
 
''Skatvedt-setra'' lå en halv times gange fra gården, ca. 2 km i nordøstlig retning; den ble brukt til ca. 1900. Seterhusene ble så flyttet til Holtan i Borre og satt opp igjen der. — Ellers fortelles at Østre Skatvedt hadde seter «i skogen vest mot Vivestad». I 1830—40-åra var det flere gårder som hadde sin seter på en åpen plass der. Fra seter-stulen drev den enkelte sine dyr til beite i egen skog. Spor etter størhus og fjøs sees enda, og stedet kalles fortsatt for Seterstulen.
  
==Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog==
+
'''Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog.'''
  
 
De tre gårder Skatvedt, Stulen og Langebrekke hadde tidligere en felles sameieskog, beliggende inn mot Ramnes-delet. Dette sameie må gå langt tilbake i tiden da det ihvertfall så tidlig som i 1725 under en åstedssak mellom Stulen og Gran tales om et sameie mellom Skatvedt og Stulen.
 
De tre gårder Skatvedt, Stulen og Langebrekke hadde tidligere en felles sameieskog, beliggende inn mot Ramnes-delet. Dette sameie må gå langt tilbake i tiden da det ihvertfall så tidlig som i 1725 under en åstedssak mellom Stulen og Gran tales om et sameie mellom Skatvedt og Stulen.
Linje 155: Linje 151:
  
 
Skatvedt-gårdenes øvrige utmark og skog lå i fellesskap til 1847, da den ble utskiftet på de enkelte oppsittere.
 
Skatvedt-gårdenes øvrige utmark og skog lå i fellesskap til 1847, da den ble utskiftet på de enkelte oppsittere.
 +
 +
 +
__TOC__
 +
  
 
==Eiere==
 
==Eiere==
Linje 162: Linje 162:
 
==Brukere==
 
==Brukere==
  
De ovfr. nevnte eiere i 1400- og 1500-tallet, ''Ulf Grimsson, ''Tord Ulfsson'' og ''Erik Åsulfsson'' har etter alt å dømme vært oppsittere på Skatvedt. Som vi så, må Skatvedt på den tid ha vært delt i flere bruk, men fra henved år 1600 og en tid utover opptrer gården som ett samlet bruk.
+
De ovfr. nevnte eiere i 1400- og 1500-tallet, ''Ulf Grimsson'', ''Tord Ulfsson'' og ''Erik Åsulfsson'' har etter alt å dømme vært oppsittere på Skatvedt. Som vi så, må Skatvedt på den tid ha vært delt i flere bruk, men fra henved år 1600 og en tid utover opptrer gården som ett samlet bruk.
  
 
''Ellef'' heter oppsitteren i 1593 og 1605; er vel død snart etter. Hans barn eide 1616—17 1 ½ bpd. smør i Rygg i Sem. I 1611 og 1618 finner vi ''Torger'' her, antagelig en sønn av Ellef. Etterfølges av
 
''Ellef'' heter oppsitteren i 1593 og 1605; er vel død snart etter. Hans barn eide 1616—17 1 ½ bpd. smør i Rygg i Sem. I 1611 og 1618 finner vi ''Torger'' her, antagelig en sønn av Ellef. Etterfølges av
Linje 193: Linje 193:
 
====BRUK 1 a====
 
====BRUK 1 a====
 
''Jakob Andersen'' 1791—(1810) 1834. F. 1766, d. 1834, g. 1785 m. Anne Hansdatter Nordre Holt, f. 1763, d. 1833. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Idde, f. 1788, d. 1874, g. 1825 m. gbr. Ole Kristensen Læret, Borre, f. 1773, d. 1859. 2. Hans, f. 1792, bruker på gården, se ndfr. 3. Berte, f. 1795, g. 1833 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr., bnr. 10. 4. Anne, f. 1800, g. 1821 m. Jørgen Abrahamsen Nes i Høyjord, f. 1788 (personalia, se ''Nes'', bnr. 7). Jakob solgte i 1810 halve bruket for 600 rdl. til sønnen ''Hans Jakobsen'' (mere om ham, se ndfr.), men det later til at far og sønn har drevet bruket sammen til Jakob døde i 1834. I 1821 solgte Jakob og Hans sin part i sameieskogen skyldsatt til 8 mk. smør, til Abraham Jakobsen Bjuerød (om sameiet, se ovfr. særskilt avsnitt «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog»; om den solgte parts videre skjebne, se ndfr., bnr. 11). S.å. kjøpte far og sønn, hver for det halve, en part (henved 22 mk. smør) av nabobruket (Bruk 1 b, s. d.). Jakob solgte i 1829 størstedelen av sin eiendom til Jakob Kristoffersen (en sønn av svogeren Kristoffer Hansen på Bruk 2); se videre bnr. 9. I 1830 solgte han så resten til datteren Berte, som ble g.m. Kristoffer Pedersen; videre om denne part, se bnr. 10. Om sønnen Hans Jakobsens part og dens videre skjebne, se bnr. 8.
 
''Jakob Andersen'' 1791—(1810) 1834. F. 1766, d. 1834, g. 1785 m. Anne Hansdatter Nordre Holt, f. 1763, d. 1833. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Idde, f. 1788, d. 1874, g. 1825 m. gbr. Ole Kristensen Læret, Borre, f. 1773, d. 1859. 2. Hans, f. 1792, bruker på gården, se ndfr. 3. Berte, f. 1795, g. 1833 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr., bnr. 10. 4. Anne, f. 1800, g. 1821 m. Jørgen Abrahamsen Nes i Høyjord, f. 1788 (personalia, se ''Nes'', bnr. 7). Jakob solgte i 1810 halve bruket for 600 rdl. til sønnen ''Hans Jakobsen'' (mere om ham, se ndfr.), men det later til at far og sønn har drevet bruket sammen til Jakob døde i 1834. I 1821 solgte Jakob og Hans sin part i sameieskogen skyldsatt til 8 mk. smør, til Abraham Jakobsen Bjuerød (om sameiet, se ovfr. særskilt avsnitt «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog»; om den solgte parts videre skjebne, se ndfr., bnr. 11). S.å. kjøpte far og sønn, hver for det halve, en part (henved 22 mk. smør) av nabobruket (Bruk 1 b, s. d.). Jakob solgte i 1829 størstedelen av sin eiendom til Jakob Kristoffersen (en sønn av svogeren Kristoffer Hansen på Bruk 2); se videre bnr. 9. I 1830 solgte han så resten til datteren Berte, som ble g.m. Kristoffer Pedersen; videre om denne part, se bnr. 10. Om sønnen Hans Jakobsens part og dens videre skjebne, se bnr. 8.
 
  
 
====BRUK 1 b====
 
====BRUK 1 b====
Linje 207: Linje 206:
  
 
''Kristoffer Hansen'' 1785—1802. F. 1760 på Nordre Holt, d. 1802, g. 1785 m. Anne Ellefsdatter, f. 1762, d. 1848, dtr. av Ellef Abrahamsen på Bruk 1 (se ovfr.). 5 barn: 1. Berte, f. 1788, g. 1823 m. Kristen Helgesen Lundteigen i Ramnes. 2. Hans, f. 1790, d. 1855, ugift, se ndfr. 3. Else, f. 1793, g. 1823 m. Ole Olsen [[Aulesjord]] (se d.g., Bruk 2 a.b), f. 1792. 4. Abraham, f. 1796, bruker på Skatvedt, se ndfr. 5. Jakob, f. 1800, se ndfr., bnr. 9. Ved skiftet etter Kristoffer i 1802 sto boet i netto 152 rdl. Eiendommen, som også omfattet 1/8 i Stulens sagfoss, ble «i betraktning av at gårdens skog er betydelig forhugget og husene mangfoldig forringet» taksert til 400 rdl. Etter Kristoffers død drev enken ''Anne Ellefsdatter'' under barnas mindreårighet gården selv til 1810, da hun for 200 rdl. solgte halvdelen til eldste sønn ''Hans Kristoffersen''. I 1824 tok hun opphold og solgte den annen halvdel til nesteldste sønn, ''Abraham Kristoffersen''; i 1828 overdro broren Hans sin part til Abraham, hvorved denne blir eier av nesten hele det tidligere Bruk 2. Se videre bnr. 1 (glt. nr.).
 
''Kristoffer Hansen'' 1785—1802. F. 1760 på Nordre Holt, d. 1802, g. 1785 m. Anne Ellefsdatter, f. 1762, d. 1848, dtr. av Ellef Abrahamsen på Bruk 1 (se ovfr.). 5 barn: 1. Berte, f. 1788, g. 1823 m. Kristen Helgesen Lundteigen i Ramnes. 2. Hans, f. 1790, d. 1855, ugift, se ndfr. 3. Else, f. 1793, g. 1823 m. Ole Olsen [[Aulesjord]] (se d.g., Bruk 2 a.b), f. 1792. 4. Abraham, f. 1796, bruker på Skatvedt, se ndfr. 5. Jakob, f. 1800, se ndfr., bnr. 9. Ved skiftet etter Kristoffer i 1802 sto boet i netto 152 rdl. Eiendommen, som også omfattet 1/8 i Stulens sagfoss, ble «i betraktning av at gårdens skog er betydelig forhugget og husene mangfoldig forringet» taksert til 400 rdl. Etter Kristoffers død drev enken ''Anne Ellefsdatter'' under barnas mindreårighet gården selv til 1810, da hun for 200 rdl. solgte halvdelen til eldste sønn ''Hans Kristoffersen''. I 1824 tok hun opphold og solgte den annen halvdel til nesteldste sønn, ''Abraham Kristoffersen''; i 1828 overdro broren Hans sin part til Abraham, hvorved denne blir eier av nesten hele det tidligere Bruk 2. Se videre bnr. 1 (glt. nr.).
 
  
 
===Bruksnr. 1 (glt. nr.)===
 
===Bruksnr. 1 (glt. nr.)===
Linje 215: Linje 213:
 
''Ole Andreassen Langebrekke'' 1876—1900. F. 1852, g. 1879 m. Helene Marie Hansdatter, f. 1857 på Herre-Skjelbred. Ole kjøpte i 1879 et bruk på Søndre Kverne i Arnadal og flyttet dit. Skatvedtgården stykket han 1879 opp i flere parter og solgte til forskjellige eiere; det var bnr. 2, 3, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Selv hadde han igjen av det gamle bnr. 1 bare en liten part av skyld 22 øre, som han i 1900 for kr. 750 solgte til kontorsjef, senere skipsreder ''Thorvald Berg''. Denne kjøpte etter hvert flere av brukene på Skatvedt og ett bruk på Stulen og lot dem 1931 sammenføye til nytt bnr. 1 (se ndfr.).
 
''Ole Andreassen Langebrekke'' 1876—1900. F. 1852, g. 1879 m. Helene Marie Hansdatter, f. 1857 på Herre-Skjelbred. Ole kjøpte i 1879 et bruk på Søndre Kverne i Arnadal og flyttet dit. Skatvedtgården stykket han 1879 opp i flere parter og solgte til forskjellige eiere; det var bnr. 2, 3, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Selv hadde han igjen av det gamle bnr. 1 bare en liten part av skyld 22 øre, som han i 1900 for kr. 750 solgte til kontorsjef, senere skipsreder ''Thorvald Berg''. Denne kjøpte etter hvert flere av brukene på Skatvedt og ett bruk på Stulen og lot dem 1931 sammenføye til nytt bnr. 1 (se ndfr.).
  
==Bruksnummere==
+
==Bruksnumre==
 
 
 
==='''Bruksnr. 1''' (nytt nr.), kalt Sø'igården===
 
==='''Bruksnr. 1''' (nytt nr.), kalt Sø'igården===
  
Linje 238: Linje 235:
  
 
''Turid Merete Fevang'' 2007—. F. 1974, g.m. Kjetil Skjelbred, f. 1969. Deres barn: 1. Kasper Skjelbred Fevang, f. 2002, 2. Kaia Skjelbred Fevang, f. 2004.
 
''Turid Merete Fevang'' 2007—. F. 1974, g.m. Kjetil Skjelbred, f. 1969. Deres barn: 1. Kasper Skjelbred Fevang, f. 2002, 2. Kaia Skjelbred Fevang, f. 2004.
 
+
[[Fil:007.001.000.jpg|mini|200px|Skatvedt gnr. 7/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]
 
Bnr. 1 (nytt nr.) har en matrikkelskyld på mark 5,31. Gården har 130 mål innmark og ca. 470 mål skog. Størsteparten av skogen ligger øst for gården, resten syd og vest for den. Stor frukthage. Grasfrø delvis av egen avl. Ingen spor etter kull- eller tjærebrenning. Tidligere gikk utveien sydover åsen og ned til Langebrekke.
 
Bnr. 1 (nytt nr.) har en matrikkelskyld på mark 5,31. Gården har 130 mål innmark og ca. 470 mål skog. Størsteparten av skogen ligger øst for gården, resten syd og vest for den. Stor frukthage. Grasfrø delvis av egen avl. Ingen spor etter kull- eller tjærebrenning. Tidligere gikk utveien sydover åsen og ned til Langebrekke.
  
 
Bygninger: Hovedbygning, uthus, forpakterbolig, et lite beboelseshus, stabbur, redskapshus. Alle de nåværende husene er bygd på nye tomter. Framhuset lå nok på samme sted som nå, men var røstet øst—vest. Uthuset lå i samme retning, litt nord for framhuset. Bryggerhuset lå før der uthuset ligger nå. Nytt vannanlegg 1957. Gården har hatt hestevandring; elektrisk motor brukt siden 1920-åra. Treskeverk sammen med Stulen. Vestfold Veivesen har steinbrudd på eiendommen. Tuntrær er to gamle asker og en gammel eik. Thorvald Berg plantet allé.
 
Bygninger: Hovedbygning, uthus, forpakterbolig, et lite beboelseshus, stabbur, redskapshus. Alle de nåværende husene er bygd på nye tomter. Framhuset lå nok på samme sted som nå, men var røstet øst—vest. Uthuset lå i samme retning, litt nord for framhuset. Bryggerhuset lå før der uthuset ligger nå. Nytt vannanlegg 1957. Gården har hatt hestevandring; elektrisk motor brukt siden 1920-åra. Treskeverk sammen med Stulen. Vestfold Veivesen har steinbrudd på eiendommen. Tuntrær er to gamle asker og en gammel eik. Thorvald Berg plantet allé.
  
'''Marknavn''': Søgårdsløkkæ, Jonshauen, Åsen, Langjordet, Stulsløkkæ, Hauen, Skrubbengæ, Brekke.[[Fil:007.001.000.jpg|mini|Skatvedt gnr. 7/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]
+
'''Marknavn''': Søgårdsløkkæ, Jonshauen, Åsen, Langjordet, Stulsløkkæ, Hauen, Skrubbengæ, Brekke.
  
 
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, noen ungdyr, endel griser, 50 høns. ''Avling'': 20 t hvete, 10 t bygg, 50 t havre, 100 t poteter.
 
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, noen ungdyr, endel griser, 50 høns. ''Avling'': 20 t hvete, 10 t bygg, 50 t havre, 100 t poteter.
 
  
 
====Oppdatering 2013====  
 
====Oppdatering 2013====  
Linje 252: Linje 248:
  
 
*'''Bebyggelse:''' Det ble bygd ny kårbolig i 1978, denne ble utskilt i 2006 og har fått bnr. 29. I 1979 ble bryggerhus revet. Hytte bnr. 28 ble fraskilt i 2005. Hovedbygning er fullrestaurert i 1986 og 2006. Gamle tømmervegger er bevart, men ellers er alt nytt. Grisehus ble bygd nytt i 1970.
 
*'''Bebyggelse:''' Det ble bygd ny kårbolig i 1978, denne ble utskilt i 2006 og har fått bnr. 29. I 1979 ble bryggerhus revet. Hytte bnr. 28 ble fraskilt i 2005. Hovedbygning er fullrestaurert i 1986 og 2006. Gamle tømmervegger er bevart, men ellers er alt nytt. Grisehus ble bygd nytt i 1970.
 
 
*'''Drift:''' Det ble slutt på melkeproduksjonen i 1960 og det ble da startet med griseproduksjon som varte fram til år 2000. I ettertid har det blitt dyrket korn på hele gården. Jorda er i dag bortforpaktet til Hans Skatvedt. I 1960 ble ca. 30. mål planert. Stor eplehage ble hugget ned i perioden 1965—1975. Første traktor ble kjøpt i 1957.
 
*'''Drift:''' Det ble slutt på melkeproduksjonen i 1960 og det ble da startet med griseproduksjon som varte fram til år 2000. I ettertid har det blitt dyrket korn på hele gården. Jorda er i dag bortforpaktet til Hans Skatvedt. I 1960 ble ca. 30. mål planert. Stor eplehage ble hugget ned i perioden 1965—1975. Første traktor ble kjøpt i 1957.
 
  
 
===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,65)===
 
===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,65)===
Linje 287: Linje 281:
  
 
Et skogstykke, tidligere plass under Skatvedt (jfr. ndfr. under Husmenn). Utskilt 1879 fra bnr. 1 og solgt til ''Nils Olsen'' (personalia, se Langebrekke, bnr. 1). Etter hans død gikk parten i 1893 over til sønnen ''Ole Nilsen Hesby'' (personalia, se Langebrekke, bnr. 1). ''L. M. Christensen'' skal ha kjøpt parten i 1939. Ved erklæring av 1946 fra sorenskriveren i Sandar fikk Sylvia Christensen, datter av L. M. Christensen, hjemmel på eiendommen; verdien satt til kr. 2 500. Ved skjøte av 1948 solgte hun (etter ekspropriasjon) bnr. 7 for kr. 3 300 til ''Samuel Gravdal'' personalia, se [[Gravdal]], bnr. 1). Denne solgte i 1953 videre for kr. 2 800 til bror ''Erling Gravdal'' (personalia, se [[Bjuerød]], bnr. 10).
 
Et skogstykke, tidligere plass under Skatvedt (jfr. ndfr. under Husmenn). Utskilt 1879 fra bnr. 1 og solgt til ''Nils Olsen'' (personalia, se Langebrekke, bnr. 1). Etter hans død gikk parten i 1893 over til sønnen ''Ole Nilsen Hesby'' (personalia, se Langebrekke, bnr. 1). ''L. M. Christensen'' skal ha kjøpt parten i 1939. Ved erklæring av 1946 fra sorenskriveren i Sandar fikk Sylvia Christensen, datter av L. M. Christensen, hjemmel på eiendommen; verdien satt til kr. 2 500. Ved skjøte av 1948 solgte hun (etter ekspropriasjon) bnr. 7 for kr. 3 300 til ''Samuel Gravdal'' personalia, se [[Gravdal]], bnr. 1). Denne solgte i 1953 videre for kr. 2 800 til bror ''Erling Gravdal'' (personalia, se [[Bjuerød]], bnr. 10).
 +
 +
15.11.2022 - solgt til ''Cecilie Gravdal''
  
 
===Bruksnr. 8 (skyld mark 2,80)===
 
===Bruksnr. 8 (skyld mark 2,80)===
Linje 293: Linje 289:
 
''Hans Jakobsen'' 1834—56. F. 1792, d. 1856, g. 1816 m. Karen Katrine Jakobsdatter Vestre Hotvedt, f. 1791, som da tjente på Stulen, d. 1864. 5 barn: 1. Anne Kirstine, f. 1817, g. 1840 m. Erik Evensen Rivelsrød, f. 1779; hadde gård på Ruelsrød. 2. Jakob, f. 1820, overtok etter faren, se ndfr. 3. Maren Andrea, f. 1823, g. 1849 m. Nils Olsen Langebrekke, f. 1819; hadde gård på Langebrekke. 4. Johan, f. 1827, skolelærer i Høyjord 1846—59, i samme år også kirkesanger; d. 1859 av tæring. 5. Karen Anne, f. 1830, g. 1876 m. Svend Jakobsen Øde Fjell i Fon, f. 1842.
 
''Hans Jakobsen'' 1834—56. F. 1792, d. 1856, g. 1816 m. Karen Katrine Jakobsdatter Vestre Hotvedt, f. 1791, som da tjente på Stulen, d. 1864. 5 barn: 1. Anne Kirstine, f. 1817, g. 1840 m. Erik Evensen Rivelsrød, f. 1779; hadde gård på Ruelsrød. 2. Jakob, f. 1820, overtok etter faren, se ndfr. 3. Maren Andrea, f. 1823, g. 1849 m. Nils Olsen Langebrekke, f. 1819; hadde gård på Langebrekke. 4. Johan, f. 1827, skolelærer i Høyjord 1846—59, i samme år også kirkesanger; d. 1859 av tæring. 5. Karen Anne, f. 1830, g. 1876 m. Svend Jakobsen Øde Fjell i Fon, f. 1842.
  
''Jakob Hansen'' 1856—85. F. 1820, d. 1885, g. 1868 m. Elise Andrine Olsdatter Gravdal, f. 1849, d. 1912 på Holt. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans, f. 1869, overtok gården, se ndfr. 2. Karoline Mathilde, f. 1872, styrte en tid huset for broren Hans. 3. Ole, f. 1874, d. 1897 på Holt. 4. Johan, f. 1877, skredder, g. 1907 m. Otilde Marie Olsdtr. Kjærås, f. 1882; de bodde på Åsly ([[Gravdal]], bnr. 4), s.d., hvor videre personalia finnes. 5. Ludvig, f. 1883, gbr. og rutebileier; se [[Nordre Holt]], hvor personalia er inntatt. Jakob Hansens enke Elise Andrine giftet seg igjen 1887 m. Lars Johan Hansen [[Nordre Holt]], f. 1833, se d.g. Gården ble i 1888 ble skifteskjøte for kr. 7200 solgt til eldste sønn
+
''Jakob Hansen'' 1856—85. F. 1820, d. 1885, g. 1868 m. Elise Andrine Olsdatter Gravdal, f. 1849, d. 1912 på Holt. [[Fil:207.008.Elise Andrine Skatvedt.jpg|200px|mini|Elise Andrine Skatvedt, f. Gravdal]]6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans, f. 1869, overtok gården, se ndfr. 2. Karoline Mathilde, f. 1872, styrte en tid huset for broren Hans. 3. Ole, f. 1874, d. 1897 på Holt. 4. Johan, f. 1877, skredder, g. 1907 m. Otilde Marie Olsdtr. Kjærås, f. 1882; de bodde på Åsly ([[Gravdal]], bnr. 4), s.d., hvor videre personalia finnes. 5. Ludvig, f. 1883, gbr. og rutebileier; se [[Nordre Holt]], hvor personalia er inntatt. Jakob Hansens enke Elise Andrine giftet seg igjen 1887 m. Lars Johan Hansen [[Nordre Holt]], f. 1833, se d.g. Gården ble i 1888 ble skifteskjøte for kr. 7200 solgt til eldste sønn
  
 
''Hans Jakobsen'' 1888—1903. F. 1869, gbr. og snekker, d. 1913 i Bjuerødbakken, g. 1902 m. Konstanse Lovise Olsdatter Kjærås, f. 1877, d. 1961. Barn: 1. Anna, f. 1904, g.m. Johan Skaug, Berg i Høyjord, d. 1979. 2. Jakob, f. 1906, ansatt i Rutebilene Farmand A/L, g.m. Guro Andresen fra Åsgårdstrand, f. 1906; bopel Åsgårdstrand. 3. Lars, f. 1912, se Bjuerødbakken, gnr. 1, bnr. 7. Hans Jakobsen solgte i 1903 gården for kr. 7 500 til følgende bruker. Han arbeidet på Framnæs en tid, hadde deretter noen år gård på Elgesem og kjøpte i 1912 Bjuerødbakken.
 
''Hans Jakobsen'' 1888—1903. F. 1869, gbr. og snekker, d. 1913 i Bjuerødbakken, g. 1902 m. Konstanse Lovise Olsdatter Kjærås, f. 1877, d. 1961. Barn: 1. Anna, f. 1904, g.m. Johan Skaug, Berg i Høyjord, d. 1979. 2. Jakob, f. 1906, ansatt i Rutebilene Farmand A/L, g.m. Guro Andresen fra Åsgårdstrand, f. 1906; bopel Åsgårdstrand. 3. Lars, f. 1912, se Bjuerødbakken, gnr. 1, bnr. 7. Hans Jakobsen solgte i 1903 gården for kr. 7 500 til følgende bruker. Han arbeidet på Framnæs en tid, hadde deretter noen år gård på Elgesem og kjøpte i 1912 Bjuerødbakken.
Linje 299: Linje 295:
 
''Hans Ingvald Kristiansen Bøe'' 1903—08. F. 1874 på Stange i Ramnes, sønn av den under bnr. 9 nevnte Kristian Hansen Moen. G. 1904 m. Hanna Larsen, f. 1882 på Mellom Hesby. Kom hit fra Nordre Bø i Ramnes. Fra Skatvedt flyttet Bøe til Holtan i Borre og så til Berg i Sem (personalia, se Sem og Slagen Bygdebok, s. 477—78). I 1907 ble utskilt bnr. 12 («Sæterskogen»), s.d. Bøe solgte Skatvedt-gården igjen i 1908 for kr. 11 500 til Kristen Hansen Thon f. 1852, d. 1930, som avhendet den i 1913 for kr. 13 000 til
 
''Hans Ingvald Kristiansen Bøe'' 1903—08. F. 1874 på Stange i Ramnes, sønn av den under bnr. 9 nevnte Kristian Hansen Moen. G. 1904 m. Hanna Larsen, f. 1882 på Mellom Hesby. Kom hit fra Nordre Bø i Ramnes. Fra Skatvedt flyttet Bøe til Holtan i Borre og så til Berg i Sem (personalia, se Sem og Slagen Bygdebok, s. 477—78). I 1907 ble utskilt bnr. 12 («Sæterskogen»), s.d. Bøe solgte Skatvedt-gården igjen i 1908 for kr. 11 500 til Kristen Hansen Thon f. 1852, d. 1930, som avhendet den i 1913 for kr. 13 000 til
  
''Anders Olaus Kjøniksen'' 1913—18. F. 1867 i Onsøy, d. 1954 i Stokke. G.m. Hanna Hansen Røed, f. 1879 i Onsøy, d. 1964. 10 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Hans Martin, f. 1896, d. 1979 i Stokke. 2. Clara Bolette, f. 1899, ble bondekone på Hem i Tjølling. 3. Arnt, f. 1902, d. 1977 i Stokke. 4. Anne, f. 1904, flyttet med sin mann til U.S.A. 5. Hilda Olava, f. 1906, d. 1970, bodde med sin mann på farsbruket Løkje i Stokke. 6. Kjønik, f. 1908, d. 1917 i Andebu. 7. Marie, f. 1912, g.i Stokke og bor der. 8. Martha Katrine, f. 1915, bondekone i Hvarnes. 9. Bertha, f. 1918, bondekone på Hovland i Tjølling. — I 1913 ble utskilt bnr. 14 («Pineløkken»), s.d. Kjøniksen flyttet til Løkje (Løken) i Stokke og solgte Skatvedtgården i 1918 for kr. 15 000 til Thv. Berg, som i 1931 innføyde den i det nye bnr. 1 (s.d.). — Forpaktere, se bnr. 1.
+
''Anders Olaus Kjøniksen'' 1913—18. F. 1867 i Onsøy, d. 1954 i Stokke. G.m. Hanna Hansen Røed, f. 1879 i Onsøy, d. 1964. 10 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Hans Martin, f. 1896, d. 1979 i Stokke. 2. Clara Bolette, f. 1899, ble bondekone på Hem i Tjølling. 3. Arnt, f. 1902, d. 1977 i Stokke. 4. Anne, f. 1904, flyttet med sin mann til U.S.A. 5. Hilda Olava, f. 1906, d. 1970, bodde med sin mann på farsbruket Løkje i Stokke. 6. Kjønik, f. 1908, d. 1917 i Andebu. 7. Marie, f. 1912, g. i Stokke og bor der. 8. Martha Katrine, f. 1915, bondekone i Hvarnes. 9. Bertha, f. 1918, bondekone på Hovland i Tjølling. — I 1913 ble utskilt bnr. 14 («Pineløkken»), s.d. Kjøniksen flyttet til Løkje (Løken) i Stokke og solgte Skatvedtgården i 1918 for kr. 15 000 til Thv. Berg, som i 1931 innføyde den i det nye bnr. 1 (s.d.). — Forpaktere, se bnr. 1.
  
 
==='''Bruksnr. 9''', Nordigården===  
 
==='''Bruksnr. 9''', Nordigården===  
Linje 321: Linje 317:
  
 
''Hans Skatvedt'' f. 1965, g. m. Elisabet Engblom, f. 1970 på Sem. (Ekteskapet oppløst 1998). Barn: 1. Daniel Engblom Skatvedt, f. 1992, sambo m. Aina Mathisen, f.1988 i Kodal. 2. Michelle Engblom Skatvedt, f. 1995, bor på Skatvedt.
 
''Hans Skatvedt'' f. 1965, g. m. Elisabet Engblom, f. 1970 på Sem. (Ekteskapet oppløst 1998). Barn: 1. Daniel Engblom Skatvedt, f. 1992, sambo m. Aina Mathisen, f.1988 i Kodal. 2. Michelle Engblom Skatvedt, f. 1995, bor på Skatvedt.
 
+
[[Fil:007.005.000.jpg|mini|200px|Skatvedt gnr. 7/5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]
 
Bnr. 9 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,42. Gården har 70 mål innmark og 350 mål skog, beliggende nordøst for gården, bortsett fra et stykke som ligger i syd mot Langebrekke. Delvis inngjerdet hage med endel frukttrær og bærbusker. Grasfrø brukt fra omkring århundreskiftet; delvis egen avl. Utveien gikk tidligere sydover åsen og ned til Langebrekke.
 
Bnr. 9 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,42. Gården har 70 mål innmark og 350 mål skog, beliggende nordøst for gården, bortsett fra et stykke som ligger i syd mot Langebrekke. Delvis inngjerdet hage med endel frukttrær og bærbusker. Grasfrø brukt fra omkring århundreskiftet; delvis egen avl. Utveien gikk tidligere sydover åsen og ned til Langebrekke.
  
 
Bebyggelsen består av framhus, bygd ca. 1840, påbygd 1913, senere restaurert, uthus bygd ca. 1860, videre bryggerhus, skjul og slaktebu (bygd av Hans Larsen), grisehus og hønsehus. Gården har hatt hestevandring; elektrisk motor kjøpt 1923. Hatt egen treskemaskin og rensemaskin. Vann innlagt i fjøs og kjøkken i 1922, forbedret i 1951. Nåv. eier har drenert 40—50 mål jord.
 
Bebyggelsen består av framhus, bygd ca. 1840, påbygd 1913, senere restaurert, uthus bygd ca. 1860, videre bryggerhus, skjul og slaktebu (bygd av Hans Larsen), grisehus og hønsehus. Gården har hatt hestevandring; elektrisk motor kjøpt 1923. Hatt egen treskemaskin og rensemaskin. Vann innlagt i fjøs og kjøkken i 1922, forbedret i 1951. Nåv. eier har drenert 40—50 mål jord.
[[Fil:007.005.000.jpg|mini|Skatvedt gnr. 7/5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]
+
 
  
 
'''Antikviteter:''' i rosemalt buffetlignende skap fra 1788, 1 glt. kjøkkenskap. '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 5 griser, ca. 40 høns. '''Avling:''' 12 t hvete, 30 t havre, 100 t poteter, 100 t kålrabi.
 
'''Antikviteter:''' i rosemalt buffetlignende skap fra 1788, 1 glt. kjøkkenskap. '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 5 griser, ca. 40 høns. '''Avling:''' 12 t hvete, 30 t havre, 100 t poteter, 100 t kålrabi.
 
  
 
==== Oppdatering 2014: ====
 
==== Oppdatering 2014: ====
Linje 335: Linje 330:
  
 
* '''Bebyggelse:''' Ved overtagelse i 1995 ble bruksnr.6, 9, 10,14, 15, 16, og 18 sammenføyet med bruksnr.5. Lars Skatvedt kjøpte i 1994 jorda fra bruksnr.10. Nåværende eier har restaurert hovedbygning, lagt inn sentralfyringsanlegg med flisfyring.  
 
* '''Bebyggelse:''' Ved overtagelse i 1995 ble bruksnr.6, 9, 10,14, 15, 16, og 18 sammenføyet med bruksnr.5. Lars Skatvedt kjøpte i 1994 jorda fra bruksnr.10. Nåværende eier har restaurert hovedbygning, lagt inn sentralfyringsanlegg med flisfyring.  
 
+
* '''Drift:'''I tillegg til egen gård forpakter han jorda på søndre Skatvedt, bnr. 1; han driver også som sjåfør ved siden av gårdsdriften.
'''Drift:'''I tillegg til egen gård forpakter han jorda på søndre Skatvedt, bnr. 1; han driver også som sjåfør ved siden av gårdsdriften.
 
 
 
  
 
===Bruksnr. 10 (skyld 65 øre)===
 
===Bruksnr. 10 (skyld 65 øre)===
Linje 362: Linje 355:
  
 
'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 1 ku, 2 ungdyr, 2 griser, ca. 250 høns. '''Avling:''' 500 kg hvete, 1000 kg havre, 120 t poteter, litt kålrot.
 
'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 1 ku, 2 ungdyr, 2 griser, ca. 250 høns. '''Avling:''' 500 kg hvete, 1000 kg havre, 120 t poteter, litt kålrot.
 
  
 
==== Oppdatering 2014 ====
 
==== Oppdatering 2014 ====
Linje 370: Linje 362:
 
===Bruksnr. 11, «Sameiet» (skyld mark 1,70)===
 
===Bruksnr. 11, «Sameiet» (skyld mark 1,70)===
  
Utgjorde ¼ av «Skatvedt, Snilen og Langebrekke sameieskog» (detaljert om denne, se ovfr.), skyld 8 mk. smør, og ble i 1821 for 200 spd. av Jakob Andersen og Hans Jakobsen (hver for det halve) solgt til ''Abraham Jakobsen Bjuerød'', som imidlertid året etter solgte denne skogparten tilbake til de opprinnelige eiere. Disse solgte i 1828 igjen parten for 600 spd. til ''Hans Hansen Bjuerød''; boet etter ham avhendet 1836 «Sameiet» for samme pris til den tidligere eier ''Abraham Jakobsen Bjuerød.'' Parten fulgte så eierne av hovedbølet på Bjuerød (se gnr. 1, bnr. 1) inntil Mentz Kjølberg i 1907 for kr. 3200 solgte den til ''Olaf Sørensen Skatvedt'', senere eier av bnr. 1 på Langebrekke (s.d., hvor personalia finnes). Deretter har parten fulgt eierne av sistnevnte gård. — Fra bnr. 11 ble i 1914 utskilt bnr. 15 («Vestlien»), s.d.
+
Utgjorde ¼ av «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog» (detaljert om denne, se ovfr.), skyld 8 mk. smør, og ble i 1821 for 200 spd. av Jakob Andersen og Hans Jakobsen (hver for det halve) solgt til ''Abraham Jakobsen Bjuerød'', som imidlertid året etter solgte denne skogparten tilbake til de opprinnelige eiere. Disse solgte i 1828 igjen parten for 600 spd. til ''Hans Hansen Bjuerød''; boet etter ham avhendet 1836 «Sameiet» for samme pris til den tidligere eier ''Abraham Jakobsen Bjuerød.'' Parten fulgte så eierne av hovedbølet på [[Bjuerød]] (se gnr. 1, bnr. 1) inntil Mentz Kjølberg i 1907 for kr. 3200 solgte den til ''Olaf Sørensen Skatvedt'', senere eier av bnr. 1 på Langebrekke (s.d., hvor personalia finnes). Deretter har parten fulgt eierne av sistnevnte gård. — Fra bnr. 11 ble i 1914 utskilt bnr. 15 («Vestlien»), s.d.
  
 
===Bruksnr. 12, Sæterskogen (skyld 80 øre)===
 
===Bruksnr. 12, Sæterskogen (skyld 80 øre)===
Linje 378: Linje 370:
 
===Bruksnr. 13, Sæterskogen II (skyld 34 øre)===
 
===Bruksnr. 13, Sæterskogen II (skyld 34 øre)===
  
Utskilt 1912 fra bnr. 10 og av Olaf Sørensen ved skjøte av s.å. for kr. 1800 solgt til fabrikkeier G. Jansen, Sem. Denne overførte ved skjøte tgl. 1940 parten til ''G. Jansens'' legat; eies nå av ''Det Norske Skogselskap''.
+
Utskilt 1912 fra bnr. 10 og av Olaf Sørensen ved skjøte av s.å. for kr. 1800 solgt til fabrikkeier ''G. Jansen'', Sem. Denne overførte ved skjøte tgl. 1940 parten til ''G. Jansens'' legat; eies nå av ''Det Norske Skogselskap''.
  
 
===Bruksnr. 14, Pineløkken (skyld 17 øre)===
 
===Bruksnr. 14, Pineløkken (skyld 17 øre)===
Linje 411: Linje 403:
  
 
Innbefatter bnr. 20 (glt. nr.), bnr. 21 og 22. Jfr. gnr. 8 (Stulen), bnr. 2, Sameien. ''Thorvald Berg'' 1947—57. Ved skjøte av 1957 fra Thv. Bergs bo v/ hr. Krogh Hansen, iflg. testamente overdratt til dattersønn
 
Innbefatter bnr. 20 (glt. nr.), bnr. 21 og 22. Jfr. gnr. 8 (Stulen), bnr. 2, Sameien. ''Thorvald Berg'' 1947—57. Ved skjøte av 1957 fra Thv. Bergs bo v/ hr. Krogh Hansen, iflg. testamente overdratt til dattersønn
skipsreder ''Thorvald Matheson,'' Tønsberg, 1957—1990. Ble da kjøpt av ''Birgitte Kjærås'' som i 2011 solgte til Charlotte ''Emilie Sandvold''
+
skipsreder ''Thorvald Matheson,'' Tønsberg, 1957—1990. Ble da kjøpt av ''Birgitte Kjærås'' som i 2011 solgte til ''Charlotte Emilie Sandvold''
  
 
===Bruksnr. 21, Fjellhaug (skyld 1 øre)===
 
===Bruksnr. 21, Fjellhaug (skyld 1 øre)===
Linje 423: Linje 415:
 
===Bruksnr. 23 Eikeli (2,3 mål)===
 
===Bruksnr. 23 Eikeli (2,3 mål)===
  
Utskilt fra brn.1 i 1951 og solgt til ''Johannes Foss'', fra Berg i Lardal f.1912 d. 2004 g. m. Bodil Schou Engebretsenfra nordre Nes på Nøtterøy, f 1913 d. 2002. Barn 1. Kari f. 1942 g. m. Anton Skaaug fra Berg i Høyjord, personalia se gnr.87 brn.2/10. 2. Hilde f. 1946 g.m. Kåre Kristiansen fra Nøtterøy, bor der. 3. Inger Eva f.1955 g. m. Tom Arne Christensen f.1952 fra Nøtterøy bor der. Ekteskapet er oppløst.
+
Utskilt fra brn.1 i 1951 og solgt til ''Johannes Foss'', fra Berg i Lardal, f.1912, d. 2004; g. m. Bodil Schou Engebretsen fra Nordre Nes på Nøtterøy, f. 1913, d. 2002. Barn: 1. Kari, f. 1942, g. m. Anton Skaug fra Berg i Høyjord, personalia se gnr.87, bnr.2/10. 2. Hilde, f. 1946, g.m. Kåre Kristiansen fra Nøtterøy; bor der. 3. Inger Eva, f.1955, g. m. Tom Arne Christensen, f. 1952, fra Nøtterøy; bor der. Ekteskapet er oppløst.
I 2004 ble eiendommen solgt til ''Malin Møyland Gran'' f. 1982 datter av Lise Møyland og Roy Hansen Granheimvn.2 Andebu.Hun har en datter med Stian Ormestad,
+
I 2004 ble eiendommen solgt til ''Malin Møyland Gran'', f. 1982, datter av Lise Møyland og Roy Hansen, Granheimvn. 2 Andebu. Hun har en datter med Stian Ormestad, Amalie Møyland Ormestad, f. 2003. Hun ble g. m. Kjetil Gran, f. 1978, sønn av Bente Kristiansen og Hans Kr. Gran Brekkeåsen i Våle. Deres barn: Adrian Møyland Gran, f.2008, og Andreas Møyland Gran, f.2011.
Amalie Møyland Ormestad f.2003. Hun ble g. m. Kjetil Gran f. 1978 sønn av Bente Kristiansen og Hans Kr. Gran Brekkeåsen i Våle.Barn 1.Adrian Møyland Gran f.2008. 2.Andreas Møyland Gran f.2011
 
  
I Juli 2009 slo lynet ned i boligen og det begynte og brenne. Huset ble etter dette totalrenovert, i 2012 ble det påbygd og taket ble heist så det  ble soverom i 2.etg.
+
I juli 2009 slo lynet ned i boligen og det begynte og brenne. Huset ble etter dette totalrenovert; i 2012 ble det påbygd og taket ble heist så det  ble soverom i 2.etg.
  
 
===Bruksnr. 24 Skogstua (2,9 mål)===  
 
===Bruksnr. 24 Skogstua (2,9 mål)===  
Linje 444: Linje 435:
  
 
===Bruksnr. 27 Utgått (mål)===
 
===Bruksnr. 27 Utgått (mål)===
 
 
Utgått matrikkelenhet.
 
Utgått matrikkelenhet.
  
Linje 453: Linje 443:
  
 
04.02.2015 - Er overdratt til ''Hwa Kramer''
 
04.02.2015 - Er overdratt til ''Hwa Kramer''
 +
 +
07.12.2023 - Solgt til Kjetil Skjelbred
  
 
===Bruksnr. 29,  Skatvedtveien 15 - (3,8 mål)===
 
===Bruksnr. 29,  Skatvedtveien 15 - (3,8 mål)===
 
Dette var tidligere bygd som kårbolig på eiendommen brn. 1 , men ble i 1997 utskilt som egen bolig. ''Inger og Hans Asbjørn Fevang'' bor her i dag. Personalia, se brn 1.
 
Dette var tidligere bygd som kårbolig på eiendommen brn. 1 , men ble i 1997 utskilt som egen bolig. ''Inger og Hans Asbjørn Fevang'' bor her i dag. Personalia, se brn 1.
 +
  
 
==Husmenn==
 
==Husmenn==
  
''Børger'' dør 1676 på Skatvedt-eie. Her får ''Svend'' («en fattig mann») 1683 sønnen Jon, og i 1711 nevnes «husfolkene» ''Nils, Kirsten og Åse.''
+
''Børger'' dør 1676 på Skatvedt-''eie''. Her får ''Svend'' («en fattig mann») 1683 sønnen Jon, og i 1711 nevnes «husfolkene» ''Nils'', Kirsten og Åse.
  
 
I ''Skåtan'' finner vi ca. 1790—1809 husmannen ''Ole Nirildsen (Nirisen)'', d. 1809, 51 år gl., g. 1780 m. Ingeborg Danielsdatter, d. 1809, 49 år. Minst 7 barn, hvorav iallfall 3 døde små, den 8-årige Hans i 1809, s.å. som foreldrene. De øvrige vi kjenner til var: Nils, f. ca. 1781, Berte, f. 1790, Peder, f. ca. 1791, skomaker, Tonette, f. 1797. Dødsboet etter Ole og Ingeborg viste en underbalanse på 24 rdl. — I 1810 gifter ''Jakob Simensen'' seg i Skåtan m. Helvig Mortensdatter.
 
I ''Skåtan'' finner vi ca. 1790—1809 husmannen ''Ole Nirildsen (Nirisen)'', d. 1809, 51 år gl., g. 1780 m. Ingeborg Danielsdatter, d. 1809, 49 år. Minst 7 barn, hvorav iallfall 3 døde små, den 8-årige Hans i 1809, s.å. som foreldrene. De øvrige vi kjenner til var: Nils, f. ca. 1781, Berte, f. 1790, Peder, f. ca. 1791, skomaker, Tonette, f. 1797. Dødsboet etter Ole og Ingeborg viste en underbalanse på 24 rdl. — I 1810 gifter ''Jakob Simensen'' seg i Skåtan m. Helvig Mortensdatter.

Nåværende revisjon fra 7. apr. 2024 kl. 13:55

7 Skatvedt

Navnet uttales ska`ttvett. Skrives 1494 Skaghatweit, 1499 Skagatweit, 1553 Skagatweth, 1593 Skafftued, 1667 Schattued, 1723 Schoetved, 1801 Schatvedt, 1865 og senere Skatvedt (eller Skatvet). Første ledd i navnet kan iflg. Rygh NG være enten eieform av det gamle mannsnavnet Skagi, eller (og mere sannsynlig) eieform av skagi, fremstikkende odde av land; gården ligger jo også på en fremspringende høyde. Annet ledd kommer av gno. Þveit, utskilt gårdpart.

Oldtidsminner. I en gravhaug på Skatvedt ble i 1878 gjort et gravfunn fra vikingtiden. Det ble funnet et økseblad av jern, en stigbøyle av jern, dessuten steinkar med brente bein, hestebein med munnbitt, spenner og ringer av jern.

Det ser ut til at Skatvedt i slutten av middelalderen og ut i 1500-tallet har vært delt i flere bruk. Ihvertfall tales det i to diplomer fra 1494 (DN I, 706) og 1499 (DN IV, 759) om «østre, nordre (nørste) og vestre Skagatweit», og i et diplom fra 1553 (DN XXI, 990) om «begge Skatvedtgårdene». Men ved slutten av 1500-tallet, da kildene begynner å flyte rikeligere, opptrer Skatvedt som én samlet gård.

Bålag: Skatvedt-gårdene, Langebrekke, Stulen og Kullerød.

Skylden. Skatvedt var fullgård med 6 bpd. smør i skyld, og i 1667-matrikkelen ble det ikke gjort noen forandring i dette. 1838: 7 daler 4 ort 19 skill. 1888 og 1904: 13 mark 49 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 2 8 4 10 3
1667 1 2 10 3 10 44 Sår 14 t,
trær 4 t
1723 1 2 11 8 34 1 skj. hvete,
2 skj. bl.korn,
12 t havre
1803 3 3 10 12 t
1820 5 2 10 8 t havre
1835 5 3 12 14 1 ⅜ t rug,
1 ½ t bygg,
17 t havre,
10 t poteter
1865 5 4 17 10 140 skpd. 1 t hvete,
1 t bygg,
16 ¾ t havre,
12 ½ t poteter
4 à 6
4 à 8
3 à 4
5
1875 5 4 14 8 11 1 1/16 t hvete,
⅝ t rug,
2 ½ t bygg,
15 t havre,
14 ½ t poteter

Matrikulerte bruk

  • 1838: 7
  • 1888: 11
  • 1904: 11
  • 1950: 22

Antall personer

  • 1711: 7
  • 1801: 26
  • 1845: 24
  • 1865: 26
  • 1891: 36.

Andre opplysninger.

  • 1667: Skog av gran til noe smått sagtømmer, dog mest av vådeild oppbrent. Intet rydningsland, har humlehage:
  • 1723: Skog til gjerdefang og brenne, samt husreparasjon; fehavn hjemme. Skarplendt og stenig jordart.
  • 1803: Skog til hus og fornødenhet, og havn til kreaturene.
  • 1820: Havn god, skog endel til salg. Er i god drift.
  • 1865: Tre av brukerne har skog til husbruk, to bare til ved og gjerdefang. Havn mer enn tilstrekkelig til besetningene, men noe tungt beliggende og på stenig grunn. Jorda av middels, til dels av dårlig beskaffenhet; alminnelig godt dyrket. Av skogsprodukter av gran, furu og til dels bok kan årlig leveres for 71 spd.

Sag.

I 1612 og 1615 sees at Skatvedt har sag på egen grunn; i de to år var skuren henholdsvis 480 og 240 bord. Men saga ble nedlagt i 1617. Senere fikk Skatvedt rett til skur på Li-saga under Stulen og skar der. Ennå i 1803 heter det at gården «har andel i vannfall med Stulen, hvori nå står sag», og i 1865 «andel i Stulen sagfoss». Ved kontrakt av 1896 overdro oppsitterne Hans Jakobsen og Elias Jakobsen sin eiendomsrett til ¼ i fossefallet og sirkelsagen til Hans Olsen Stulen; selgerne forbeholdt seg rett til skur av 5 tylfter tømmer årlig til halv pris.

Seter.

Skatvedt-setra lå en halv times gange fra gården, ca. 2 km i nordøstlig retning; den ble brukt til ca. 1900. Seterhusene ble så flyttet til Holtan i Borre og satt opp igjen der. — Ellers fortelles at Østre Skatvedt hadde seter «i skogen vest mot Vivestad». I 1830—40-åra var det flere gårder som hadde sin seter på en åpen plass der. Fra seter-stulen drev den enkelte sine dyr til beite i egen skog. Spor etter størhus og fjøs sees enda, og stedet kalles fortsatt for Seterstulen.

Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog.

De tre gårder Skatvedt, Stulen og Langebrekke hadde tidligere en felles sameieskog, beliggende inn mot Ramnes-delet. Dette sameie må gå langt tilbake i tiden da det ihvertfall så tidlig som i 1725 under en åstedssak mellom Stulen og Gran tales om et sameie mellom Skatvedt og Stulen.

Skogsameiet mellom Skatvedt, Stulen og Langebrekke omtales så i et «bevis» dat. 24/6 1766 (tgl. først 16/12 1806), hvorav fremgår at de tre gårders oppsittere for 10 rdl. har solgt et stykke av dette sameie til kaptein Hans Oppen på Lerstang i Ramnes. Kapteinen har tidligere hatt noe tømmerhugst på dette sameie, og, heter det videre i dokumentet, «dette Skougstyket skal være til Hr. Capitain Oppens Fri Raadighed, indtil al den derpaa værende Skoug kan være forbrugt, hvorefter Jorden os fremdeles tilhører.» Av dette synes å fremgå at det bare var skogstrærne som ble solgt, men ikke grunnen. Kaptein Oppen døde 1806, og ved skiftet etter ham s.å. var dette skogstykke ført til inntekt i hans bo. Ved dokument av 19/7, tgl. 25/7 1806 protesterte Skatvedts, Stulens og Langebrekkes oppsittere mot dette; de hevdet at skogstykket bare hadde vært overlatt Hans Oppen til bruk og krevde at det skulle falle tilbake til gårdene. Protesten synes ikke å være blitt tatt til følge, for ved auksjonsskjøte av 22/2, tgl. 25/7 1808 ble skogstykket solgt videre til klokker C. A. Lorange, som s.å. avhendet det igjen til madame Rogstad, Kongsberg. Se også Ramnes Bygdebok, II, s. 657—58.

Ovenstående gjaldt tydeligvis en mindre part av de tre gårders sameie. Om den gjenværende del av sameiet kan følgende meddeles:

Ordningen med den felles utnyttelse av sameiets skog og hamn føltes åpenbart etter hvert upraktisk og vanskelig, for ved møte i Ramnes forlikskommisjon 3/8 1818 (tgl. 24/4 1821) ble oppsitterne Jakob Andersen Skatvedt, Hans Jakobsen Skatvedt, enken Anne Ellefsdatter og hennes sønn (og verge) Hans Kristoffersen Skatvedt, Aksel Larsen Stulen og Ole Nilsen Langebrekke enige om å «dele det den hittil felles tilhørende sameies skog og hamn således at enhver av oppsitterne nyter lodd og andel deri efter sine gårders skyld». Delingen ble slik:

Aksel Stulen skal ha 3/8 av det hele sameie, og da han nylig (1818) av Peder Halvorsen Skatvedt har kjøpt dennes 1/8, blir han eier av halvparten av den tidligere sameie-skog, og denne part skal utgjøre den nordre del av det hele areal. Jakob Andersen Skatvedt, Hans Jakobsen Skatvedt og enken Anne Ellefsdatter med sønn Hans Kristoffersen skal hver ha 1/8 av sameieskogen, altså Skatvedts oppsittere til sammen 3/8, som skal være den mellomste del av arealet og mellom denne og Langebrekkes del (den søndre) skal oppsettes gjerde. Ved skjøte av 6/6 1821 solgte Jakob Andersen Skatvedt og Hans Jakobsen Skatvedt sin ¼ (hver for 1/8) av sameiet for 200 spd. til Abraham Jakobsen Bjuerød; parten ble skyldsatt til 8 mk. smør (om denne parts videre skjebne, se ndfr., bnr. 11). Ole Nilsen Langebrekke skulle så ha den resterende 1/8 av det tidligere sameie. Gjerdet mellom hans del og Skatvedt-oppsitternes parter skulle begynne i vest ved plassen Skåtan i Dypedalsbekken og gå øst mot gården Hundestuen i Arendalsogn.

Forliket av 1818 med oppdeling av sameiet førte til visse vanskeligheter med å drive kreaturene til de enkelte nyopprettede skogparter, og i dokumentet er inntatt bestemmelser om rettigheter i den forbindelse. Skatvedts oppsittere skulle ha rett til, om de så ønsket, å oppføre atholdsdam i Dammyr, men de måtte ikke demme om sommeren, slik at Stulens kreaturer ble hindret i å beite. Rydningen Høgenhall, som før delingen hadde vært hamnet og brukt av Skatvedts og Langebrekkes oppsittere i fellesskap, ble ved forliket liggende i Ole Nilsen Langebrekkes del av sameiet og skal tilhøre denne gårds oppsitter.

De nye gjerder som skulle avgrense hver enkelts lodd og andel, måtte være oppsatt innen utgangen av høsten 1819.

Den som forbrøt seg mot dette forliks bestemmelser skulle betale 100 spd. i mulkt.

Skatvedt-gårdenes øvrige utmark og skog lå i fellesskap til 1847, da den ble utskiftet på de enkelte oppsittere.



Eiere

Ved tre diplomer får vi glimt av eiendomsforholdene i slutten av middelalderen og i midten av 1500-tallet. I det ovfr. nevnte diplom fra 1494 heter det at Tore Reidarsson og hans hustru Live Alfsdotter har solgt 3 øresbol i østre og nordre Skatvedt til Ulf Grimsson, og ennvidere at Kjetil Anundsson og Bård Steinbjørnsson til Ulf Grimsson har solgt i samme Skatvedt 2 ½ øresbol, som er Ulfs odel fra gammelt. I diplomet fra 1499 hører vi om et makeskifte mellom Gunnor Kjetilsdotter (dtr. av Kjetil Anundsson) og Ulf Grimsson, hvorved hun fikk 11 ½ øresbol og 1 ploggang i Stulen og han 12 øresbol i Skatvedt. Og i det nevnte diplom fra 1553 omtales et forlik mellom eierne av de to Skatvedt-gårdene, Tord Ulfsson og Erik Åsulfsson. Det heter at de ble enige om alle spørsmål vedrørende gårdene, og særskilt nevnes at Erik skal eie «12 alen fra asken som står søndenfor [. . .?, uleselig ord] og i vest til røysa som ligger ved veien». Senere må fremmede ha eid Skatvedt, for i 1617 heter det at brukeren er leilending. I 1630 er imidlertid oppsitteren selveier; senere i hundreåret får gården flere lottseiere, særlig ved arvdeling, men slekten beholder gården. Hans Viulsrød i Borre og Gulbrand Myre i Sem, begge fra Skatvedt, eide ca. 1665 til ca. 1700 hver ca. ¼ i Skatvedt, og barn av dem beholdt også senere lodder i gården. Men i 1730 eier oppsitteren hele Skatvedt, og senere er brukerne selveiere. Se ellers under Brukere.

Brukere

De ovfr. nevnte eiere i 1400- og 1500-tallet, Ulf Grimsson, Tord Ulfsson og Erik Åsulfsson har etter alt å dømme vært oppsittere på Skatvedt. Som vi så, må Skatvedt på den tid ha vært delt i flere bruk, men fra henved år 1600 og en tid utover opptrer gården som ett samlet bruk.

Ellef heter oppsitteren i 1593 og 1605; er vel død snart etter. Hans barn eide 1616—17 1 ½ bpd. smør i Rygg i Sem. I 1611 og 1618 finner vi Torger her, antagelig en sønn av Ellef. Etterfølges av

Anders ca. 1620—58, nok også sønn av Ellef. Var vel situert og eide både hele Skatvedt og annet gods. I 1630-åra oppgis han å ha full-lønnsgutt, Torsten Helgesen. Minst 8 barn, hvorav flere døde små. Sønnen Guttorm, f 1624, kom til Taranrød i Sem, datteren Jøran, f. 1635, ble g.m. Hans Pedersen Nordre Linnestad i Ramnes. Anders' hustru het visstnok Anne. Anders d. 1658 og etterfulgtes av sønn

Ellef Anderssøn 1658—83. D. 1683. Satt mindre bra i det enn faren, da søskenflokken var stor. Eide selv 1 bpd. 18 mk. smør i gården, resten hadde hans søsken, Hans Viulsrød i Borre, Gulbrand Myre i Sem og søsteren Elen (Eli), g.m. Tore Lien i Høyjord. Med sin hustru Else hadde Ellef 7 barn, hvorav 2 døde små. Etter mannens død satt enken Else lenge med gården; hun døde 1714, 80 år gl. («en smukk kvinne», heter det i kirkeboken). Ellef var lagrettemann i 1670-åra. Av barna kom Anders til Nordre Haugan, Abraham var klokker ved Andebu 1698—1704 (se også ndfr.), Jakob styrte gården for moren og overtok den selv i 1700 sammen med broren Abraham, datteren Marte ble g.m. Ole Kristoffersen Langbrekke (se d.g.), og datteren Randi ble g. til Gravdal (se d.g.). Barna til Ellefs søsken beholdt ennå lenge sine lodder i Skatvedt.

Eierforholdet var i 1699:

  • Enken Else ........2 bpd.smør
  • Hans Viulsrød .....2 bpd.smør
  • Ellefs brorbarn ...2 bpd.smør

Hans Viulsrød solgte i 1700 sine 2 bpd. smør i Skatvedt til brorbarna

Abraham og Jakob Ellefssønner 1700—04. Abraham, som altså var klokker, var f. 1662 og g.m. Marte Reiersdatter Nes, f. 1676. De fikk 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Ellef, f. 1703, se ndfr., Bruk 1. Abraham d. 1704 (skifte 1707), og enken Marte giftet seg igjen m. Jakob Andersen (se rdfr.). I 1706 bygslet Jakob Ellefsen og Jakob Andersen førstnevntes søskenbarns eiende 2 bpd. smør i Skatvedt. Etter tidligere avtale beholdt Ellefs enke Else de resterende 2 bpd. til sin død.

Jakob Ellefsen og Jakob Andersen 1706—17. Jakob Ellefsen var f. 1665, d. 1717. G.m. Siri Olsdatter fra Hesby i Sem. 2 barn: 1. Mari, f. 1702. 2. Anne, f. 1705, visst g.m. Helge Hansen fra Vestre Haugan (personalia, se Gulli, Bruk 1).

Jakob Andersen 1717—43. F. 1682 på Bjuerød, d. 1747, g.m. Marte Reiersdatter, enke etter Abraham Ellefsen (se ovfr.), f. 1676, d. 1751. 6 barn, hvorav visst bare 4 vokste opp: 1. Anne, f. 1706, g.m. Ole Jakobsen fra Stålerød, bruker på gården, se ndfr. 2. Jøran, f. 1711, g. 1748 m. Augrim Olsen Bjuerød (se d.g.). 3. Ole, f. 1713, visst d. ung. 4. Abraham, f. 1716, hadde Bruk 2 på Bjuerød (se d.g.). Ved skjøter av 1722 og 1728 løste Jakob inn de øvrige lottseieres parter i gården, slik at han ble eier av hele Skatvedt. I 1736 kjøpte han også halve Bjuerød og solgte det igjen 1744 til sønnen Abraham (se d.g., Bruk 2). Jakob ble en velstående mann og lånte ut penger mot pant i gårder. Ved skiftet etter ham i 1747 sto boet i hele 384 rdl. netto. I 1743 solgte han halve Skatvedt (3 bpd. smør) for 150 rdl. til stesønnen Ellef Abrahamsen, og ved skiftet etter Jakob gikk den annen halvpart til svigersønnen Ole Jakobsen. Gården ble således delt; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

Bruk 1

Ellef Abrahamsen 1743—63. F. 1703, d. 1763. G. 1) 1738 m. Anne Olsdatter Skarpe-Borge i Skjee, d. 1758, 50 år gl. 5 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Abraham, f. 1742, se ndfr. 2. Idde, f. 1746, g. 1764 m. Anders Jakobsen, bruker på Skatvedt, se ndfr. G. 2) 1760 m. Ingeborg Asgautsdatter fra Bøen. f. 1738 på Sukke. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: 3. Anne, f. 1762, g. 1785 m. Kristoffer Hansen, bruker på Skatvedt, se ndfr. Ellef lånte i 1743 80 rdl. av prost Thomas Gerners enke Witlichen Maria Stockfleth. Ved skiftet etter Ellef sto boet i 189 rdl. netto. Blant løsøret var 3 store tinnfat, 4 rdl., 1 slede 7 rdl., 1 kledes mannskjole 1 rdl., 1 brun kledes vest 2 ¼ rdl. Bøker: Brochmanns hus-postille 1 ½ rdl., Det nye Testamente 16 skill. Besetningen besto av 2 hester og 6 kuer + ungfe. Ellefs enke giftet seg igjen 1763 m. Peder Syversen, som kjøpte Søndre Holt (se d.g.). Bruk 1 ble overtatt av sønnen

Abraham Ellefsen 1763—68. F. 1742, g. 1767 m. Marte Halvorsdatter. Ingen barn. Abraham innløste 1764 fra stefaren Peder Syvertsen Søndre Holt dennes hustru Ingeborgs arv etter sin første mann Ellef Abrahamsen, 11 mk. smør i Skatvedt for 125 rdl., og året etter fra svogeren Anders Jakobsen sin søster Idde Ellefsdatters arv etter faren, 5 ½ mk. smør, også for 125 rdl., han lånte da 160 rdl. av Truls Isaksen Hjelmtvedt i Våle. Samtidig solgte Abraham 8 mk. smør til Anders' halvbror Ole Jakobsen. I 1768 solgte Abraham halvparten av sin gård (1 ½ pd.) for 370 rdl. til svogeren

Anders Jakobsen 1768—94. F. 1737 på Stålerød, d. 1794. Hadde tidligere noen år hatt gård på Nordre Skjeggestad i Ramnes. Han kjøpte 1775 også resten av Abraham Ellefsens part i gården, 1 bpd. smør, for 225 rdl., og ble eier av hele sin halvpart av Skatvedt. Abraham flyttet visstnok til Ramnes. Anders ble g. 1) 1764 m. Idde Ellefsdatter Skatvedt, f. 1746, d. 1784. 10 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1766, bruker på gården, se ndfr. 2. Ellef, f. 1770, bruker på gården, se ndfr. 3. Abraham, f. 1776, g. 1806 m. Ingeborg Marie Olsdatter Grøterød, f. 1786; de fikk gård på Sijorden i Ramnes. 4. Kristine, f. 1779, g. 1807 m. Peder Hansen, f. 1783 på Øvre Holand; de bodde på Prestbyen (se d.g., Bruk 1). 5. Dorte (Dordi), f. 1783. G. 2) 1784 m. enken Anne Gulbrandsdatter fra Nordre Holt, f. 1732 på Østre Hallenstvedt, d. 1801; ingen barn i dette ekteskapet. I 1791 tok Anders eldste sønn Jakob Andersen til medbruker, idet han for 350 rdl. solgte halve gården til ham (videre om denne part, se Bruk 1 a); Jakob tilsa samtidig sine foreldre opphold. Ved skiftet etter Anders sto boet i 366 rdl. netto. Den annen halvpart gikk så til nesteldste sønn Ellef Andersen (om denne part, se Bruk 1 b).

BRUK 1 a

Jakob Andersen 1791—(1810) 1834. F. 1766, d. 1834, g. 1785 m. Anne Hansdatter Nordre Holt, f. 1763, d. 1833. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Idde, f. 1788, d. 1874, g. 1825 m. gbr. Ole Kristensen Læret, Borre, f. 1773, d. 1859. 2. Hans, f. 1792, bruker på gården, se ndfr. 3. Berte, f. 1795, g. 1833 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr., bnr. 10. 4. Anne, f. 1800, g. 1821 m. Jørgen Abrahamsen Nes i Høyjord, f. 1788 (personalia, se Nes, bnr. 7). Jakob solgte i 1810 halve bruket for 600 rdl. til sønnen Hans Jakobsen (mere om ham, se ndfr.), men det later til at far og sønn har drevet bruket sammen til Jakob døde i 1834. I 1821 solgte Jakob og Hans sin part i sameieskogen skyldsatt til 8 mk. smør, til Abraham Jakobsen Bjuerød (om sameiet, se ovfr. særskilt avsnitt «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog»; om den solgte parts videre skjebne, se ndfr., bnr. 11). S.å. kjøpte far og sønn, hver for det halve, en part (henved 22 mk. smør) av nabobruket (Bruk 1 b, s. d.). Jakob solgte i 1829 størstedelen av sin eiendom til Jakob Kristoffersen (en sønn av svogeren Kristoffer Hansen på Bruk 2); se videre bnr. 9. I 1830 solgte han så resten til datteren Berte, som ble g.m. Kristoffer Pedersen; videre om denne part, se bnr. 10. Om sønnen Hans Jakobsens part og dens videre skjebne, se bnr. 8.

BRUK 1 b

Ellef Andersen 1795—1816. F. 1770, g. 1) 1791 m. Kirsti Åsmundsdatter Østre Hallenstvedt, f. 1766, d. 1794. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: (1.) Anders, f. 1793, se Møyland, Bruk 2. G. 2) 1795 m. Anne Pedersdatter Øvre Gjermundrød, f. 1773. 5 barn f. på Skatvedt, hvorav 3 døde små, de øvrige var: 2. Henrik, f. 1802. 3. Idde Kristine, f. 1810. Ellef kjøpte i 1809 Nesengen (s.d.). Ved makeskifteskjøte av 1816 overdrar Ellef bruket til følgende oppsitter og flytter så vekk med familien.

Peder Halvorsen 1816—21. G. 1798 m. Marte Olsdatter Bråvoll, f. 1777. Peder, som var fra Ådne, hadde tidligere bodd på Stålerød (se d.g., hvor øvrige personalia er inntatt) og på Bråvoll (s.d.). I løpet av åra 1818—21 avhendet Peder, fordelt på flere salg, hele sin eiendom på Skatvedt: I 1818 solgte han for 500 spd. sin 1/8 i «Skatvedt, Stulen og Langebrekke-sameiet» (6 mk. smør) til Aksel Larsen Stulen, og i 1820, sammen med to naboer, for 200 spd. engesletta «Skåtan» (2 mk. smør) til Gulbrand Hansen Nordre Holt. I 1821 avhender han en større part (omfattende de tre jordstykker Tonetraet, Engebakken og Svineløkka, samt hele utmarken), henved 22 mk. smør, for 400 spd. til naboen Jakob Andersen og sønnen Hans, og s.å. selger han dessuten først ¼ av jordstykket «Åsen» for 450 spd. til Ellef Olsen (se videre bnr. 4), deretter resten (vel 6mk. smør) for 200 spd. til Aksel Larsen Stulen. Dermed opphører Bruk 1 b som eget bruk. Peder Halvorsen døde på Ådne i 1840, 76 år gl., Marte på Bråvoll i 1845, 75 år gl.

Bruk 2

Det ble holdt skifte etter Jakob Andersen i 1747. Ved skjøte av 1753 solgte arvingene sine parter i heromhandlede halvdel av Skatvedt til Jakobs svigersønn

Ole Jakobsen 1753—85. F. 1721 på Stålerød, d. 1801 på Mellom Holt. G. 1) 1746 m. Anne Jakobsdatter, f. 1706, d. 1770, dtr. av Jakob Andersen Skatvedt. 2 barn, som begge døde små. G. 2) 1776 m. Kari Mikkelsdatter; ingen barn sammen. Ole kjøpte i 1785 Mellom Holt (s.d.) og flyttet dit; sin gård på Skatvedt solgte han s.å. for 487 rdl. til

Kristoffer Hansen 1785—1802. F. 1760 på Nordre Holt, d. 1802, g. 1785 m. Anne Ellefsdatter, f. 1762, d. 1848, dtr. av Ellef Abrahamsen på Bruk 1 (se ovfr.). 5 barn: 1. Berte, f. 1788, g. 1823 m. Kristen Helgesen Lundteigen i Ramnes. 2. Hans, f. 1790, d. 1855, ugift, se ndfr. 3. Else, f. 1793, g. 1823 m. Ole Olsen Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b), f. 1792. 4. Abraham, f. 1796, bruker på Skatvedt, se ndfr. 5. Jakob, f. 1800, se ndfr., bnr. 9. Ved skiftet etter Kristoffer i 1802 sto boet i netto 152 rdl. Eiendommen, som også omfattet 1/8 i Stulens sagfoss, ble «i betraktning av at gårdens skog er betydelig forhugget og husene mangfoldig forringet» taksert til 400 rdl. Etter Kristoffers død drev enken Anne Ellefsdatter under barnas mindreårighet gården selv til 1810, da hun for 200 rdl. solgte halvdelen til eldste sønn Hans Kristoffersen. I 1824 tok hun opphold og solgte den annen halvdel til nesteldste sønn, Abraham Kristoffersen; i 1828 overdro broren Hans sin part til Abraham, hvorved denne blir eier av nesten hele det tidligere Bruk 2. Se videre bnr. 1 (glt. nr.).

Bruksnr. 1 (glt. nr.)

Abraham Kristoffersen 1824—76. F. 1796, d. 1876, g. 1826 m. Idde Jensdatter fra Sukke i Andebu, f. 1806, d. 1876 (kort etter sin mann). 3 barn: 1. Karen Andrea, f. 1827, d. 1838. 2. Kristoffer, f. 1842, tok lærereksamen ved Asker seminar 1866, var 1870—74 lærer med Manum skole i Sem og kom senere til Tønsberg. 3. Gunhild Andrine, f. 1846, d. 1871, ug. Etter Abrahams og Iddes død solgte eneste gjenlevende arving, sønnen Kristoffer Abrahamsen, eiendommen til

Ole Andreassen Langebrekke 1876—1900. F. 1852, g. 1879 m. Helene Marie Hansdatter, f. 1857 på Herre-Skjelbred. Ole kjøpte i 1879 et bruk på Søndre Kverne i Arnadal og flyttet dit. Skatvedtgården stykket han 1879 opp i flere parter og solgte til forskjellige eiere; det var bnr. 2, 3, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Selv hadde han igjen av det gamle bnr. 1 bare en liten part av skyld 22 øre, som han i 1900 for kr. 750 solgte til kontorsjef, senere skipsreder Thorvald Berg. Denne kjøpte etter hvert flere av brukene på Skatvedt og ett bruk på Stulen og lot dem 1931 sammenføye til nytt bnr. 1 (se ndfr.).

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (nytt nr.), kalt Sø'igården

Opprettet 1931 ved sammenføyning av de tidligere bnr. 1, 2, 3, 4, 8, 17 og 19 samt gnr. 8, bnr. 4 (se disse nr.). Sammenføyningen skjedde etter begjæring av eieren til samtlige disse parter, skipsreder Thorvald Berg, Tønsberg 1931—32. Thv. Berg hadde kjøpt de enkelte parter til forskjellige tider: bnr. 1 i 1900, bnr. 2 i 1928 ( tgl. 1930), bnr. 3 og 4 i 1922, bnr. 8 i 1918, bnr. 17 og 19 i 1929 og gnr. 8, bnr. 4 i 1918.

Forpaktere hos Thv. Berg: Nils M. Hansen (Linnom) 1919—24 (personalia, se ndfr., bnr. 2); Nils Hvatum 1926—27, g.m. Helga Larsen; Erik Rivelsrød 1927 —32 (personalia, se Askjem, bnr. 2). Ved skjøte tgl. 1932 solgte Thv. Berg bnr. 1 (nytt nr.), som hadde fått en samlet skyld på mark 5,38, for kr 45 000 til

Jens Hartvig Bache-Wiig 1932—46. F. 1911 på Lillehammer, g. 1934 m. Erna Thordén, f. 1912 i Oslo. Barn: 1. Rolf Hartvig, f. 1935. 2. Kari, f. 1939. 3. Harald Karl, f. 1946. Bache-Wiig plantet 10 mål frukthage og drev frilandsgartneri. I 1932 ble utskilt bnr. 20 («Fjellbakken»), s.d., i 1940 bnr. 21 («Fjellhaug»), s.d. Bache-Wiig flyttet i 1946 til Låne i Sem og solgte gården for kr. 76 000 (hvorav for løsøre kr. 18 000) til

Fred. S. Lepsøe 1946—48. F. 1920 i Fana, g. 1946 m. Lilly Moskvil, f. 1926 i Rauland. I 1947 ble utskilt bnr. 22 («Fjellhaug II»), s.d. Lepsøe solgte igjen 1948 for kr. 60 000 til

Rudolf Strandli 1948—57. F. 1905, sønn av Hans Kristian Hansen, Stokke, og Karen Jespersen. G.m. Bergljot Cudrio, f. 1903 på Barkåker. 2 barn: 1. Karin, f. 1931, g.m. Arne Dolven fra Stokke, f. 1914, direktør i Gartnerhallen, bosatt i Oslo. 2. Else Margrethe, f. 1934, g.m. lb Maigård Sørensen fra Hadsund i Danmark, f. 1931, sivilingeniør, bosatt i Stockholm. Ved skjøte tgl. 1957 ble bnr. 1 (nytt nr.) for kr. 140 000 solgt til

Asbjørn Fevang 1957—82. F. 1903 i Borre, g.m. Olga Margrethe Andersdtr. Gjerpen fra Undrumsdal, f. 1907. Barn: Tormund, se ndfr. 2. Alv Yngvar, f. 1929, rektor på Mortensåsen skole i Sem, g.m. Helene Myhre fra Borre, f. 1925; bopel Lofseik. 3. Inge Bjørnar, f. 1931, yrkesskolelærer, g.m. Anna Rønningen fra Hillestad, f. 1932; bopel Horten. 4. Eldrid Synnøve, f. 1933, lege, g.m. prest Ole Fadum, f. 1905 i Sem; bor i Sem. — Asbjørn Fevang hadde tidligere hatt gård på Sem på Nøtterøy og på Holtan i Borre.

Siden 1959 har gården vært forpaktet av eldste sønn,

Tormund Fevang, 1982—92. F. 1927 i Horten, g.m. Gerd Johansen fra Horten, f. 1932. Han kjøpte gården 1982. Deres barn: 1. Hans Asbjørn, f. 1953, se ndf. 2. Gunhild Margrethe, f. 1954, g.m. Hans Thorvald Gran, bor på Revetal, 3. Nils Ragnar, f. 1957, g.m. May Britt Fevang, bor i Horten. 4. Tor Øyvind, f. 1959 g.m. Wenche Kjetttorp, bor i Horten. 5. Kirsten Synøve, f. 1961, g.m. Hans Anders Døvik, bor på Barkåker, 6. Anders Ingar, f. 1963, g.m. Ingvild Hauan, bor på Eik, 7. Sjur Gunnar, f. 1964, ugift. I 1992 ble gården solgt til eldste sønn

Hans Asbjørn 1992—2007. F. 1953, g.m. Inger Horn fra Eik, f. 1955. Deres barn: 1. Lene Kristin, f. 1973, samboer med Ole Johan Linnerud, bor på Kapp. 2. Turid Merete, f. 1974, se ndf. 3. Inger Helen, f. 1981, samboer med Lars Erik Nystuen, bor i Andebu. I 2007 kjøpte nest eldste datter gården,

Turid Merete Fevang 2007—. F. 1974, g.m. Kjetil Skjelbred, f. 1969. Deres barn: 1. Kasper Skjelbred Fevang, f. 2002, 2. Kaia Skjelbred Fevang, f. 2004.

Skatvedt gnr. 7/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015

Bnr. 1 (nytt nr.) har en matrikkelskyld på mark 5,31. Gården har 130 mål innmark og ca. 470 mål skog. Størsteparten av skogen ligger øst for gården, resten syd og vest for den. Stor frukthage. Grasfrø delvis av egen avl. Ingen spor etter kull- eller tjærebrenning. Tidligere gikk utveien sydover åsen og ned til Langebrekke.

Bygninger: Hovedbygning, uthus, forpakterbolig, et lite beboelseshus, stabbur, redskapshus. Alle de nåværende husene er bygd på nye tomter. Framhuset lå nok på samme sted som nå, men var røstet øst—vest. Uthuset lå i samme retning, litt nord for framhuset. Bryggerhuset lå før der uthuset ligger nå. Nytt vannanlegg 1957. Gården har hatt hestevandring; elektrisk motor brukt siden 1920-åra. Treskeverk sammen med Stulen. Vestfold Veivesen har steinbrudd på eiendommen. Tuntrær er to gamle asker og en gammel eik. Thorvald Berg plantet allé.

Marknavn: Søgårdsløkkæ, Jonshauen, Åsen, Langjordet, Stulsløkkæ, Hauen, Skrubbengæ, Brekke.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, noen ungdyr, endel griser, 50 høns. Avling: 20 t hvete, 10 t bygg, 50 t havre, 100 t poteter.

Oppdatering 2013

Bnr. 1 har i dag ca. 110 mål jord og 470 mål skog. Se gårdskart. Bruket er stort sett som ved utgivelse i 1975.

  • Bebyggelse: Det ble bygd ny kårbolig i 1978, denne ble utskilt i 2006 og har fått bnr. 29. I 1979 ble bryggerhus revet. Hytte bnr. 28 ble fraskilt i 2005. Hovedbygning er fullrestaurert i 1986 og 2006. Gamle tømmervegger er bevart, men ellers er alt nytt. Grisehus ble bygd nytt i 1970.
  • Drift: Det ble slutt på melkeproduksjonen i 1960 og det ble da startet med griseproduksjon som varte fram til år 2000. I ettertid har det blitt dyrket korn på hele gården. Jorda er i dag bortforpaktet til Hans Skatvedt. I 1960 ble ca. 30. mål planert. Stor eplehage ble hugget ned i perioden 1965—1975. Første traktor ble kjøpt i 1957.

Bruksnr. 2 (skyld mark 1,65)

Utskilt 1879 fra bnr. 1 (glt. nr.) og i 1880 ved skjøte fra Ole A. Langebrekke solgt til

Mathias Jakobsen 1880—ca. 1890. F. 1842 på Stulen-pl., skredder, g. 1870 m. Hella Andrine Andreasdatter, f. 1849 på Skatvedt. Kom senere til Stulstuen (se Stulen, bnr. 3, hvor videre personalia finnes). Ca. 1890 er bnr. 2 blitt solgt til

Kristoffer Olsen, f. 1830 i Borre, g.m. Maren Kristine Iversdatter, f. 1833 i Stokke. Barn: 1. Karl Markus, f. 1869 i Ramnes, sjømann. 2. Jakob, f. 1873 i Ramnes, sjømann. 3. Hans Kristian, f. 1877 i Ramnes. Ved auksjonsskjøte av 1895 ble bruket for kr. 2 100 solgt til eieren av bnr. 3 og 4, Lars Jørgensen (hans og familiens personalia, se bnr. 4). Ved auksjonsskjøte av 1924 ble gården for kr. 20 600 solgt til

Nils Linnom 1924—28. F. 1893, g.m. Martine Hansdatter f. 1892 på Østre Flåtten. Barn: 1. Gudrun Linnom, f. 1919 2. Anker Linnom, f. 1920. 3. Ruth, f. 1924. I 1928 ble parten for kr. 20 500 solgt til Thv. Berg, som fikk skjøte i 1930. Fra bnr. 2 ble i 1929 utskilt bnr. 15 («Østjordet»), s.d. I 1931 ble bnr. 2 innføyd i bnr. 1 (nytt nr.), hvortil henvises.

Bruksnr. 3 (skyld 54 øre)

Utskilt 1879 fra bnr. 1 (glt. nr.) og i 1880 ved skjøte fra Ole A. Langebrekke solgt til eieren av bnr. 4, Lars Jørgensen. Parten ble straks sammenføyd med bnr. 4 (s.d.), og gikk i 1931 sammen med dette inn i bnr. 1 (nytt nr.), hvortil henvises.

Bruksnr. 4, Åsen (skyld 12 øre)

Denne part (senere også kalt «Jonshaugen») var den ¼ av «jordstykket Åsen» som Peder Halvorsen (se ovfr., Bruk 1 b) i 1821 solgte til

Ellef Olsen 1821— 61. F. 1791 i Hagan u. Andebu pgd., d. 1873 i Vegger, g. 1816 m. Sibille Torkelsdatter fra Møyland, f. 1786 i Ødegården, d. 1858. Ellef hadde først et par år vært husmann på Skatvedt (se ndfr. under Husmenn). 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne, f. 1816 på Møyland, g. 1845 m. Lars Jansen, Fredriksvern, f. ca. 1808 på Anholt i Skjee. 2. Ole, f. 1819 på Skatvedt-pl., g. 1846 m. Karen Marie Kristoffersdatter, f. 1819 i Lardal; de kom til Vestre Hallenstvedt (se gnr. 51, bnr. 3, hvor personalia finnes). 3. Hans, f. 1821. 4. Maren, f. 1823, g. 1845 m. Ole Kristensen fra Bjuerød, f. 1819 på Holt i Arnadal; de hadde gård på Stange i Ramnes. 5. Kristoffer, f. 1826, gbr. og tømmermann, kom til Vegger (s.d., bnr. 2, hvor personalia finnes). Ellef Olsen solgte bnr. 4 i 1861 til

Guttorm Pedersen 1861—75. F. 1833 på Valmestadrød, g.m. Karen Lovise Olsdatter, f. 1836 i Kullerød. De hadde tidligere vært i Engen (gnr. 76). Barn: 1. Hella Mathilde, f. 1858. 2. Peder Anton, f. 1862. 3. Ole Kristian, f. 1868. Guttorm solgte bnr. 4 i 1875 til

Lars Jørgensen 1875—1922. F. 1841 i Kullerød, d. 1922. Drev som bygdeskomaker rundt på gårdene. G. 1873 m. Andrine Olava Olsdatter, f. 1847 i Kullerød, d. 1922. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Julius, f. 1873 i Kullerød, sjømann, gbr., g. 1897 m. Karen Olava Kristiansdatter Nordre Haugan, f. 1875; de hadde gård på Nordre Haugan (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes), se også Gravdal, bnr. 17. 2. Ole, f. 1875, sjømann, g. 1908 m. Mathilde Sofie Andreasdatter, Hogsrød, f. 1881 (deres personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 12). 3. Kristian, f. 1882, g. 1918 m. jordmor Helga Østreborge, f. 1881 i Stokke; se også Gravdal, bnr. 5 og Mellom Holt, bnr. 2. 4. Hans, f. 1884, g. 1919 m. Kaja Otilde Siljan, Skatvedt, f. 1898 i Stokke, eier av bnr. 9 (s.d., hvor personalia finnes). 5. Albertine Mathilde, f. 1886, d. 1972, ug. Hun var et arbeidsjern, gikk i alle år og hjalp til på gårdene med rengjøring og storvask. 6. Ludvig, f. 1887, d. 1957, g.m. Marie Thon, f. 1891, d. 1969 (dtr. av Kristen Thon på bnr. 8). De flyttet til Tønsberg hvor Ludvig var sagarbeider og stallkar hos Lars Christensen. Lars Jørgensen kjøpte i 1879 også bnr. 3 og i 1895 dessuten bnr. 2 (se disse nr.). Ved frivillig auksjon i 1922 i Lars Jørgensen og gjenl. hustrus dødsbo ble bnr. 3 og 4 for tils. kr. 2 200 solgt til Thorvald Berg; skjøtet tgl. 1931. De to bruk inngikk s.å. i bnr. 1 (nytt nr.), s.d

Bruksnr. 5 (skyld 17 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Elias Jakobsen, eieren av bnr. 9, som bnr. 5 siden har fulgt og hvortil henvises.

Bruksnr. 6 (skyld 20 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til Ole Hansen, eieren av bnr. 10, som bnr. 6 senere har fulgt og hvortil henvises. I 1929 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 17 («Havnehagen») og bnr. 18 («Sniken»); se disse nr.

Bruksnr. 7, Skåtan (skyld 40 øre)

Et skogstykke, tidligere plass under Skatvedt (jfr. ndfr. under Husmenn). Utskilt 1879 fra bnr. 1 og solgt til Nils Olsen (personalia, se Langebrekke, bnr. 1). Etter hans død gikk parten i 1893 over til sønnen Ole Nilsen Hesby (personalia, se Langebrekke, bnr. 1). L. M. Christensen skal ha kjøpt parten i 1939. Ved erklæring av 1946 fra sorenskriveren i Sandar fikk Sylvia Christensen, datter av L. M. Christensen, hjemmel på eiendommen; verdien satt til kr. 2 500. Ved skjøte av 1948 solgte hun (etter ekspropriasjon) bnr. 7 for kr. 3 300 til Samuel Gravdal personalia, se Gravdal, bnr. 1). Denne solgte i 1953 videre for kr. 2 800 til bror Erling Gravdal (personalia, se Bjuerød, bnr. 10).

15.11.2022 - solgt til Cecilie Gravdal

Bruksnr. 8 (skyld mark 2,80)

Jakob Andersen (se ovfr., Bruk 1 a) solgte 1810 halvparten i heromhandlede bruk til sønnen Hans, som etter farens død i 1834 overtok også den annen halvdel.

Hans Jakobsen 1834—56. F. 1792, d. 1856, g. 1816 m. Karen Katrine Jakobsdatter Vestre Hotvedt, f. 1791, som da tjente på Stulen, d. 1864. 5 barn: 1. Anne Kirstine, f. 1817, g. 1840 m. Erik Evensen Rivelsrød, f. 1779; hadde gård på Ruelsrød. 2. Jakob, f. 1820, overtok etter faren, se ndfr. 3. Maren Andrea, f. 1823, g. 1849 m. Nils Olsen Langebrekke, f. 1819; hadde gård på Langebrekke. 4. Johan, f. 1827, skolelærer i Høyjord 1846—59, i samme år også kirkesanger; d. 1859 av tæring. 5. Karen Anne, f. 1830, g. 1876 m. Svend Jakobsen Øde Fjell i Fon, f. 1842.

Jakob Hansen 1856—85. F. 1820, d. 1885, g. 1868 m. Elise Andrine Olsdatter Gravdal, f. 1849, d. 1912 på Holt.

Elise Andrine Skatvedt, f. Gravdal

6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans, f. 1869, overtok gården, se ndfr. 2. Karoline Mathilde, f. 1872, styrte en tid huset for broren Hans. 3. Ole, f. 1874, d. 1897 på Holt. 4. Johan, f. 1877, skredder, g. 1907 m. Otilde Marie Olsdtr. Kjærås, f. 1882; de bodde på Åsly (Gravdal, bnr. 4), s.d., hvor videre personalia finnes. 5. Ludvig, f. 1883, gbr. og rutebileier; se Nordre Holt, hvor personalia er inntatt. Jakob Hansens enke Elise Andrine giftet seg igjen 1887 m. Lars Johan Hansen Nordre Holt, f. 1833, se d.g. Gården ble i 1888 ble skifteskjøte for kr. 7200 solgt til eldste sønn

Hans Jakobsen 1888—1903. F. 1869, gbr. og snekker, d. 1913 i Bjuerødbakken, g. 1902 m. Konstanse Lovise Olsdatter Kjærås, f. 1877, d. 1961. Barn: 1. Anna, f. 1904, g.m. Johan Skaug, Berg i Høyjord, d. 1979. 2. Jakob, f. 1906, ansatt i Rutebilene Farmand A/L, g.m. Guro Andresen fra Åsgårdstrand, f. 1906; bopel Åsgårdstrand. 3. Lars, f. 1912, se Bjuerødbakken, gnr. 1, bnr. 7. Hans Jakobsen solgte i 1903 gården for kr. 7 500 til følgende bruker. Han arbeidet på Framnæs en tid, hadde deretter noen år gård på Elgesem og kjøpte i 1912 Bjuerødbakken.

Hans Ingvald Kristiansen Bøe 1903—08. F. 1874 på Stange i Ramnes, sønn av den under bnr. 9 nevnte Kristian Hansen Moen. G. 1904 m. Hanna Larsen, f. 1882 på Mellom Hesby. Kom hit fra Nordre Bø i Ramnes. Fra Skatvedt flyttet Bøe til Holtan i Borre og så til Berg i Sem (personalia, se Sem og Slagen Bygdebok, s. 477—78). I 1907 ble utskilt bnr. 12 («Sæterskogen»), s.d. Bøe solgte Skatvedt-gården igjen i 1908 for kr. 11 500 til Kristen Hansen Thon f. 1852, d. 1930, som avhendet den i 1913 for kr. 13 000 til

Anders Olaus Kjøniksen 1913—18. F. 1867 i Onsøy, d. 1954 i Stokke. G.m. Hanna Hansen Røed, f. 1879 i Onsøy, d. 1964. 10 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Hans Martin, f. 1896, d. 1979 i Stokke. 2. Clara Bolette, f. 1899, ble bondekone på Hem i Tjølling. 3. Arnt, f. 1902, d. 1977 i Stokke. 4. Anne, f. 1904, flyttet med sin mann til U.S.A. 5. Hilda Olava, f. 1906, d. 1970, bodde med sin mann på farsbruket Løkje i Stokke. 6. Kjønik, f. 1908, d. 1917 i Andebu. 7. Marie, f. 1912, g. i Stokke og bor der. 8. Martha Katrine, f. 1915, bondekone i Hvarnes. 9. Bertha, f. 1918, bondekone på Hovland i Tjølling. — I 1913 ble utskilt bnr. 14 («Pineløkken»), s.d. Kjøniksen flyttet til Løkje (Løken) i Stokke og solgte Skatvedtgården i 1918 for kr. 15 000 til Thv. Berg, som i 1931 innføyde den i det nye bnr. 1 (s.d.). — Forpaktere, se bnr. 1.

Bruksnr. 9, Nordigården

(Har nå blitt sammenføyd med brn.5)

Dette er den part (1 bpd. 8 mk. smør) som Jakob Andersen (se ovfr. Bruk 1 a) i 1829 for 500 spd. solgte til

Jakob Kristoffersen 1829—68. F. 1800 (sønn av Kristoffer Hansen på Bruk 2, se ovfr.), d. 1884, g. 1833 m. Elen Sofie Ellefsdatter Gravdal, f. 1813, d. 1900. 6 barn: 1. Kristoffer, f. 1835, bruker på gården, se ndfr. 2. Elias, f. 1839, bruker på gården, se ndfr. 3. Elise Andrea, f. 1842, g. 1864 m. Hans Mathias Hansen Nordre Holt, f. 1835; de hadde gård på Stange i Ramnes. 4. Olava Andrine, f. 1845, d. 1927 på Holtan i Borre, g. 1S66 m. Kristian Hansen Moen, f. 1844, d. 1903 på Skatvedt; hadde først gård på Stange i Ramnes, deretter på Nordre Bø i samme bygd. 5. Bredine Sofie, f. 1849, g. 1875 m. den kjente forstander i frimenigheten Hans Kristian Johannessen Knapstad i Undrumsdal, se Våle Bygdebok, s. 1152—53. 6. Edvard, f. 1852, d. 1922, g. 1) 1877 m. Minda Kristiane Hansdatter Tufte i Ramnes, f. 1845, d. 1894, 2) 1896 m. Josefine Marie Jakobsdatter Tinghaug, Ramnes, f. 1866, d. 1937. Edvard drev landhandel på Mellom Ramnes; i 1899 flyttet han til Mellom Eik i Slagen. Ved skjøte av 1868 solgte Jakob Kristoffersen gården til sine to sønner

Kristoffer og Elias Jakobssønner 1868—86. Bnr. 5 ble kjøpt i 1879. De to brødre hadde gården sammen til 1886, da Kristoffer solgte sin del til Elias, som så ble eneeier.

Kristoffer Jakobsen var f. 1835, d. 1915; ble 1877 g.m. Regine Karoline Johannesdatter Knapstad i Undrumsdal (søster av ovennevnte Hans Kristian Johannessen), f. 1845, d. 1923. Kristoffer kjøpte 1874 et bruk på Mellom Ramnes og flyttet dit. Fra 1880 hadde han en større gård på Lofstad i Undrumsdal; bruket på Ramnes solgte han til broren Edvard, som siden kom til Mellom Eik i Slagen.

Elias Jakobsen 1886—1907. F. 1839, d. 1919 på Eik i Slagen, ugift. Solgte bnr. 9 og 5 i 1907 (skjøte tgl. 1914) for kr. 9 000 til

Anton Kristoffersen Siljan 1907—24. F. 1866 i Stokke, d. 1924, g.m. Hella Johanne Lorentsdatter, f. 1872, d. 1933. 4 barn: 1. Agnes, f. 1893 i Stokke, g.m. Otmar Berg, Nordre Holt (se d.g.). 2. Kaja Otilde, f. 1898 i Stokke, se ndfr. 3. Kristoffer, f. 1902 i Stokke; personalia, se Gravdal, bnr. 21. 4. Mabel, f. 1910 på Skatvedt, d. 1937, g. 1930 m. Jørgen Skaug, f. 1907; 2 barn: 1. Irene, f. 1930. 2. Magel, f. 1932; jfr. Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029. Ved skjøte tgl. 1924 solgte Anton Siljan bnr. 9 og 5 for kr. 27 500 til svigersønn

Hans Skatvedt 1924—63. F. 1884 på Skatvedt (sønn av Lars Jørgensen, se bnr. 4), d. 1963, g. 1929 m. Kaja Otilde Siljan, f. 1898. Var på hvalfangt i flere år, var bygdeslakter og drev torvhandel. 10 barn. hvorav 9 vokste opp: 1. Ambjørg Otilde, f. 1920, g. 1943 m. smed Edvald Moland, f. 1915. 2. Haldis, f. 1922, g.m. lastebileier Nils Askjem, f. 1910, bopel Vassfaret (Gravdal, bnr. 27). 3. Anne Synnøve, f. 1924, g. 1945 m. sjåfør Ivar Skjeggerød, f. 1917. 4. Lars, f. 1926, overtok gården, se ndfr. 5. Ruth, f. 1928, g.m. matros Trygve Gran, f. 1921, bopel Lykkebo (Gran). 6. Arne, f. 1931, støperiarb., g.m. Randi, f. Berg, fra Hogsrød i Andebu, f. 1942; bopel Møyland. 7. Ragnar, f. 1933, støperiarb., g.m. Berit Holm, f. 1942; bopel Møyland. 8. Ragnhild, f. 1935, g.m. telefonmontør Anker Eskedal, f. 1916; de bor på Høyjord sentral og driver den. 9. Kaare, f. 1937, sagarb., bor på Skatvedt. I 1929 ble utskilt bnr. 19 («Løkka»), s.d., som Hans Skatvedt makeskiftet til Hans Gislerød mot til gjengjeld å få bnr. 18 («Sniken»), s.d. Eiendommen ble i 1964 overtatt av eldste sønn

Lars Skatvedt 1964—. F. 1926, d.2002, gbr. og sagarb., g.m. Hjørdis Båtberget fra Gudbrandsdalen, f. 1928. Var på hvalfangst i 14 sesonger.Barn: 1 Benthe Båtberget f.1955 på Vinstra, bor nå i Oslo. 2.Rita Båtberget f 1957 på Vinstra, sambo med Nils M. Rekkedal, bor i Nordre Vartdal. 3. Hans, f. 1965, s.nedf. 4. Merete, g. m.Trond Hoksrød, f. 1965 Hoksrød i Arnadal. I 1995 ble gården solgt til sønn

Hans Skatvedt f. 1965, g. m. Elisabet Engblom, f. 1970 på Sem. (Ekteskapet oppløst 1998). Barn: 1. Daniel Engblom Skatvedt, f. 1992, sambo m. Aina Mathisen, f.1988 i Kodal. 2. Michelle Engblom Skatvedt, f. 1995, bor på Skatvedt.

Skatvedt gnr. 7/5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015

Bnr. 9 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,42. Gården har 70 mål innmark og 350 mål skog, beliggende nordøst for gården, bortsett fra et stykke som ligger i syd mot Langebrekke. Delvis inngjerdet hage med endel frukttrær og bærbusker. Grasfrø brukt fra omkring århundreskiftet; delvis egen avl. Utveien gikk tidligere sydover åsen og ned til Langebrekke.

Bebyggelsen består av framhus, bygd ca. 1840, påbygd 1913, senere restaurert, uthus bygd ca. 1860, videre bryggerhus, skjul og slaktebu (bygd av Hans Larsen), grisehus og hønsehus. Gården har hatt hestevandring; elektrisk motor kjøpt 1923. Hatt egen treskemaskin og rensemaskin. Vann innlagt i fjøs og kjøkken i 1922, forbedret i 1951. Nåv. eier har drenert 40—50 mål jord.


Antikviteter: i rosemalt buffetlignende skap fra 1788, 1 glt. kjøkkenskap. Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 5 griser, ca. 40 høns. Avling: 12 t hvete, 30 t havre, 100 t poteter, 100 t kålrabi.

Oppdatering 2014:

Gården har i dag i følge gårdskart totalt på 503 mål, 92 mål jord 403 mål skog og ca.8 mål annet areal, se kartet til høyre.

  • Bebyggelse: Ved overtagelse i 1995 ble bruksnr.6, 9, 10,14, 15, 16, og 18 sammenføyet med bruksnr.5. Lars Skatvedt kjøpte i 1994 jorda fra bruksnr.10. Nåværende eier har restaurert hovedbygning, lagt inn sentralfyringsanlegg med flisfyring.
  • Drift:I tillegg til egen gård forpakter han jorda på søndre Skatvedt, bnr. 1; han driver også som sjåfør ved siden av gårdsdriften.

Bruksnr. 10 (skyld 65 øre)

Jakob Andersen (se ovfr., Bruk 1 a) solgte i 1830 denne restparten av sin eiendom til datteren Berte Jakobsdatter, som i 1833 ble g.m.

Kristoffer Pedersen 1833—73. F. 1807 i Hogsrød, d 1873; hustruen Berte var f. 1795 på Skatvedt, d. 1886. Barn: Peder, f. 1834. Enken Berte solgte bruket ved skjøte tgl. 1874 til

Ole Hansen 1874—1900. F. 1825 i Hagan u. Andebu pgd., d. 1900, g. 1856 m. Maren Olea Andersdatter, f. 1827 i Skjeggerød u. Andebu pgd., d. 1897; ingen barn, men fosterdatteren Johanne Andrea Hansdatter, f. 1856. Ole hadde tidligere noen år vært husmann på Skatvedt. Han kjøpte i 1879 også bnr. 6 (s.d.). Ny oppsitter etter Ole ble

Johan Johansen ca. 1900—09. F. 1850 på Hundsrød-plassen (s.d.), g.m. Matkilde Mathiasdatter, f. 1866. Barn f. på Skatvedt: Harald, f. 1903. Ved auksjonsskjøte tgl. 1909 ble bnr. 10 og 6 for kr. 2200 solgt til Olaf Sørensen (personalia, se Langebrekke, bnr. 1). I 1912 ble utskilt bnr. 13 («Sæterskogen II»), s.d. Sørensen solgte ved skjøte tgl. 1914 bnr. 10, 6 og 15 (s.d.) for tils. kr. 5000 til

Kristoffer Abrahamsen Holt 1914—16. F. 1883, g.m. Laurine Larsen, f. 1886. Sønnen Lars Arne f. på Skatvedt 1916. Kristoffer Holt kjøpte i 1914 også bnr. 14 (s.d.). Holt solgte igjen bnr. 10 m.fl. i 1916 til

Hans Gislerød 1916—46. F. 1884 i Sem, d. 1967, g. 1910 m. Karen Olsdatter Svinsholt, Ramnes, f. 1888, d. 1961. Var først sjømann, hadde gård på Råstad i Stokke før han kom til Skatvedt. Var mange år på hvalfangst, var også slakter og drev mye med frilandsgrønnsaker. Barn: 1. Astrid, f. 1911 i Stokke, g.m. Ole Olsen fra Sem, f. 1903, pedell på Presterød skole, Sem. 2. Ole, f. 1914 i Stokke, overtok gården, se ndfr. 3. Hanna, f. 1916 i Stokke, g.m. Emmanuel Storstein fra Karmøy, gbr. i Ramnes. 4. Arthur, f. 1917, g. 1945 m. Ruth Askjem, Andebu, f. 1919; har gård på Østre Hem i Tjølling (personalia, se Tjølling Bygdebok III, s. 837. 5. Kari, f. 1919, hushjelp, nå pensjonert p.g.a. sykdom, ug., bopel Barkåker. 6. Hans, f. 1920, gbr. på Skallevoll i Sem, g.m. Oddbjørg Vikingstad fra Karmøy, f. 1938. 7. Ella, f. 1923, g. 1940 m. fabrikkeier Bjarne Sølversen fra Vivestad, f. 1918; se Skjeggerød (gnr. 16, bnr. 6). — Hans Gislerød kjøpte i 1929 også bnr. 16 («Østjordet»), s.d. Han flyttet til Skallevoll i Slagen og solgte 1946 bnr. 10 m.fl. for kr. 15 000 til sønn

Ole Gislerød 1946—, f. 1914, d. 2004, g. 1945 m. Anna Sofie Hanedalen, f. 1914, d. 2005 Barn: 1. Elsa, f. 1946, g.m. bilmekaniker Arne Slyngstad, f. 1946 i Holmestrand; bosatt i Drammen. 2. Åse, f. 1948, g.m. regnskapsfører Arne Hetlesæter fra Våle, f. 1949; bor i Våle. 3. Marit, f. 1951, vernepleier, bosatt i Oslo.

Bnr. 6, 10, 14, 15 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,37. Eiendommen har 40 mål innmark og 100 mål skog, beliggende syd og øst for gården. Fellesbeite i skogen så sent som i 1930. Uinngjerdet hage, ca. 2 mål nyplantet med frukttrær. Litt grønnsakdyrking. Grasfrø mest egen avl. Utveien gikk tidligere sydover åsen og ned til Langebrekke.

Bebyggelsen består av framhus (brent 1941, bygd nytt s.å.), uthus, bryggerhus, hønsehus, grisehus og skjul. Framhus og bryggerhus brant i 1941. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor kjøpt 1948. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Grannelaget var tidligere felles om vedlikehold av utveier og gjerder, senere ble det delt. I 1949 vannanlegget forbedret og vann lagt inn i fjøs, stall, hønsehus, kjøkken og bryggerhus. Nåv. eier har drenert hele gården.

Marknavn: Himejordene, Myræ, Vestliæ, Østjordet, Pineløkkæ. I Pineløkkæ har det stått hus, og i gamle dager bodde det der en mann som het Erik.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 1 ku, 2 ungdyr, 2 griser, ca. 250 høns. Avling: 500 kg hvete, 1000 kg havre, 120 t poteter, litt kålrot.

Oppdatering 2014

  • Bebyggelse og drift: Hadde kuer og hest fram til ca.1962, første traktor (gråtass) ble kjøpt i 1954. Det ble bygd nytt grisehus i 1966, da ble stall/ fjøs/ låvebygning revet. Jorda ble bortforpaktet til naboen fra først på 80 tallet. Ole Gislerød solgte i 1994 jorda til Lars Skatvedt brn.5 og skogen til Ingeborg Løvensjold som eier gnr. 8, bnr. 2. Bebyggelsen og tomt ble utskilt og fikk brn. 26, se vidre der.

Bruksnr. 11, «Sameiet» (skyld mark 1,70)

Utgjorde ¼ av «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog» (detaljert om denne, se ovfr.), skyld 8 mk. smør, og ble i 1821 for 200 spd. av Jakob Andersen og Hans Jakobsen (hver for det halve) solgt til Abraham Jakobsen Bjuerød, som imidlertid året etter solgte denne skogparten tilbake til de opprinnelige eiere. Disse solgte i 1828 igjen parten for 600 spd. til Hans Hansen Bjuerød; boet etter ham avhendet 1836 «Sameiet» for samme pris til den tidligere eier Abraham Jakobsen Bjuerød. Parten fulgte så eierne av hovedbølet på Bjuerød (se gnr. 1, bnr. 1) inntil Mentz Kjølberg i 1907 for kr. 3200 solgte den til Olaf Sørensen Skatvedt, senere eier av bnr. 1 på Langebrekke (s.d., hvor personalia finnes). Deretter har parten fulgt eierne av sistnevnte gård. — Fra bnr. 11 ble i 1914 utskilt bnr. 15 («Vestlien»), s.d.

Bruksnr. 12, Sæterskogen (skyld 80 øre)

Utskilt 1907 fra bnr. 8 og ved skjøte av 1908 solgt av Kristian Hansen Thon for kr. 5000 til fabrikkeier G. Jansen, Sem. Denne overførte ved skjøte tgl. 1940 parten for kr. 20 000 til G. Jansens legat; eies nå av Det Norske Skogselskap.

Bruksnr. 13, Sæterskogen II (skyld 34 øre)

Utskilt 1912 fra bnr. 10 og av Olaf Sørensen ved skjøte av s.å. for kr. 1800 solgt til fabrikkeier G. Jansen, Sem. Denne overførte ved skjøte tgl. 1940 parten til G. Jansens legat; eies nå av Det Norske Skogselskap.

Bruksnr. 14, Pineløkken (skyld 17 øre)

Utskilt 1913 fra bnr. 8 og ved skjøte av 1914 for kr. 500 av Anders Olaus Kjøniksen solgt til Kristoffer A. Holt; har senere fulgt bnr. 10 (s.d.).

Bruksnr. 15, Vestlien (skyld 25 øre)

Utskilt fra bnr. 11 i 1914 og solgt til Kristoffer A. Holt; har senere fulgt bnr. 10 (s.d.).

Bruksnr. 16, Østjordet (skyld 10 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1929 og ved makeskifte mot bnr. 17 og 19 overdratt til Hans Gislerød (personalia, se bnr. 10), som i 1946 solgte videre til sønn Ole Gislerød.

Bruksnr. 17, Havnehagen (skyld 10 øre)

Utskilt fra bnr. 6 i 1929 og ved makeskifte, sammen med bnr. 19 («Løkka») mot å få bnr. 16 («Østjordet»), av Hans Gislerød overdratt til Thv. Berg (ansatt verdi kr. 500). Bnr. 17 ble i 1931 innføyd i bnr. 1 (nytt nr.), s.d.

Bruksnr. 18, Sniken (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 6 i 1929 og s.å. av Hans Gislerød ved makeskifte, mot å få i vederlag bnr. 19 («Løkka»), overdratt til Hans Skatvedt (personalia, se bnr. 9).

Bruksnr. 19, Løkka (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 9 i 1929 og ved makeskiftekontrakt s.å. av Hans Skatvedt, mot å få bnr. 18 («Sniken»), overdratt til Hans Gislerød — hvert bruk verdsatt til kr. 100. Ved samme dokument overdro Gislerød, mot å få bnr. 16 («Østjordet») i vederlag, bnr. 19 og bnr. 17 (s.d.), til Thv. Berg (verdsatt til kr. 500). Bnr. 19 ble i 1931 innføyd i bnr. 1 (nytt nr.), s.d.

Bruksnr. 20, Fjellbakken (skyld 5 øre)

Utskilt 1932 fra bnr. 1 (nytt nr.) og solgt til Thv. Berg. Ved begjæring fra denne av 1947 ble bnr. 21 og 22 sammenføyd med bnr. 20 til et nytt nr. 20, se ndfr.

Bruksnr. 20 (nytt nr.) (skyld 7 øre)

Innbefatter bnr. 20 (glt. nr.), bnr. 21 og 22. Jfr. gnr. 8 (Stulen), bnr. 2, Sameien. Thorvald Berg 1947—57. Ved skjøte av 1957 fra Thv. Bergs bo v/ hr. Krogh Hansen, iflg. testamente overdratt til dattersønn skipsreder Thorvald Matheson, Tønsberg, 1957—1990. Ble da kjøpt av Birgitte Kjærås som i 2011 solgte til Charlotte Emilie Sandvold

Bruksnr. 21, Fjellhaug (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1940 og solgt til Thv. Berg. I 1947 innføyd i bnr. 20 (nytt nr.), s.d.

Bruksnr. 22, Fjellhaug II (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1947 og solgt til Thv. Berg. S.å. innføyd i bnr. 20 (nytt nr.), s.d.

Bruksnr. 23 Eikeli (2,3 mål)

Utskilt fra brn.1 i 1951 og solgt til Johannes Foss, fra Berg i Lardal, f.1912, d. 2004; g. m. Bodil Schou Engebretsen fra Nordre Nes på Nøtterøy, f. 1913, d. 2002. Barn: 1. Kari, f. 1942, g. m. Anton Skaug fra Berg i Høyjord, personalia se gnr.87, bnr.2/10. 2. Hilde, f. 1946, g.m. Kåre Kristiansen fra Nøtterøy; bor der. 3. Inger Eva, f.1955, g. m. Tom Arne Christensen, f. 1952, fra Nøtterøy; bor der. Ekteskapet er oppløst. I 2004 ble eiendommen solgt til Malin Møyland Gran, f. 1982, datter av Lise Møyland og Roy Hansen, Granheimvn. 2 Andebu. Hun har en datter med Stian Ormestad, Amalie Møyland Ormestad, f. 2003. Hun ble g. m. Kjetil Gran, f. 1978, sønn av Bente Kristiansen og Hans Kr. Gran Brekkeåsen i Våle. Deres barn: Adrian Møyland Gran, f.2008, og Andreas Møyland Gran, f.2011.

I juli 2009 slo lynet ned i boligen og det begynte og brenne. Huset ble etter dette totalrenovert; i 2012 ble det påbygd og taket ble heist så det ble soverom i 2.etg.

Bruksnr. 24 Skogstua (2,9 mål)

Utskilt fra brn.1 i 1964 og overført til datter og svigersønn, Eldrid og Ole Fadum. Eiendommen eies fra år 2000 av Randi Øverli, f. 1940, datter av Bergljot og Asbjørn Lie, Tolsrød Andebu.

Bruksnr. 25 Høyjordveien 205 - (2,3 mål)

Indetisk med bnr. 23.

Bruksnr. 26 Gårdstun (4,8 mål)

Gårdstunet til Ole og Sofie Gislerød etter salg av jord og skog, utgjør ca. 4,8 mål.De bodde her frem til år 2002. De solgte da til datter

Åse Hetlesæter, f. 1948 bor i Våle, g. m.regnskapsfører Arne Hetlesæter, f. 1949, sønn av Sigrun og Reinert Hetlesæter i Våle. Barn: 1. Frank Andre Hetlesæter, f.1972 pleier, bor på Tjøme. 2. Glenn Kenneth, f. 1974, ingeniør, g. m. Sissel Frelumstad, f. 1966, sykepleier. 3. Karina H. Svindal, f. 1977, bor på Sem. Framhus blir idag utleid, bryggerhus og gamle driftsbygninger blir benyttet som feriested.

Bruksnr. 27 Utgått (mål)

Utgått matrikkelenhet.

Bruksnr. 28, Skatvedtveien 11 - (1,0 mål)

Denne ble utskilt fra brn.1 i 1997 av Hans Asbjørn Fevang solgt til Gert Erik Kramer. Dette var bygd som hytte men ble etterhvert påbygd og er i dag helårsbolig.

31.05.2006 - Tomt Solgt til Gert Erik Kramer

04.02.2015 - Er overdratt til Hwa Kramer

07.12.2023 - Solgt til Kjetil Skjelbred

Bruksnr. 29, Skatvedtveien 15 - (3,8 mål)

Dette var tidligere bygd som kårbolig på eiendommen brn. 1 , men ble i 1997 utskilt som egen bolig. Inger og Hans Asbjørn Fevang bor her i dag. Personalia, se brn 1.


Husmenn

Børger dør 1676 på Skatvedt-eie. Her får Svend («en fattig mann») 1683 sønnen Jon, og i 1711 nevnes «husfolkene» Nils, Kirsten og Åse.

I Skåtan finner vi ca. 1790—1809 husmannen Ole Nirildsen (Nirisen), d. 1809, 51 år gl., g. 1780 m. Ingeborg Danielsdatter, d. 1809, 49 år. Minst 7 barn, hvorav iallfall 3 døde små, den 8-årige Hans i 1809, s.å. som foreldrene. De øvrige vi kjenner til var: Nils, f. ca. 1781, Berte, f. 1790, Peder, f. ca. 1791, skomaker, Tonette, f. 1797. Dødsboet etter Ole og Ingeborg viste en underbalanse på 24 rdl. — I 1810 gifter Jakob Simensen seg i Skåtan m. Helvig Mortensdatter.

Ellef Olsen, som i 1821 kjøpte «Åsen» (bnr. 4, s.d.), var visst før det husmann et par år, muligens nettopp i Åsen, som ved skylddelingen kalles et «rydningsstykke».

I 1865-folketellingen står Ole Hansen oppført som «husmann uten jord» under bnr. 10. Det heter at han «er Christofer (Pedersen) behjelpelig med Gaardsbruget og gaar til hans Bord». Ole ble senere eier av bnr. 10 (s.d.).