Taranrød

45 Taranrød

Navnet uttales ta'rrænre (noen mener også å ha hørt utt. Tø'rrænre). Den oppr. form må iflg. Rygh NG være Þorunnarruð, en sammensetning av kvinnenavnet Þòrunn og ruð «rydning». Skrives 1577 Thorunnerud, 1604 Tharrenrød, 1667 Taranrøed, 1723 Tarandrøed, 1801 Taranrød, 1838 Tharandrød, 1865 Tarranrød, 1888 og senere Taranrød. Navnet finnes også i Sem.

Om navnet på underbruket Struten, se gnr. 46.

Bålag: Taranrød, Struten, Døvle, Boroa, Våle.

Skylden. Taranrød var fullgård og hadde to underbruk, Øde-Taranrød og Struten. Den gamle skyld var for Taranrød 3 bpd. smør, for Øde-Taranrød 1 hud og for Struten i tylft huggenbord. 1667-matrikkelen satte skylden litt ned for Øde-Taranrød, ellers omtrent uforandret: Taranrød 3 bpd. smør, Øde-Taranrød 6 lispd. tunge, Struten 4 lispd. tunge, tils. 3 bpd. smør, ½ skpd. tunge. 1838 (for Taranrød alene:) 5 daler 3 ort 8 skill. 1888 og 1904 (for Taranrød alene:) 12 mark 44 øre.

Struten behandles for seg, se gnr. 46.

Husdyr, høyavling og utsæd  

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657 (med Struten)	3	2	8 ( + 3 stuter)	5	12	1
1667 (med Struten)	3	2	9	4	12		40	Sår 14 t, trær 4 t
1723	2	2 ½	10		8		28	1 skj. hvete, 1 skj. bl.korn, 11 t havre
1820	2	2	7					6 à 7 t havre
1835	2	1 à 2			4			¼ t bygg, 8 t havre, 3 t poteter
1865	2	2	9		4		114 skpd.	½ t hvete, ¼ t rug, 1 t bygg, 6 t havre, 5 t poteter	6 8 7 4 à 5 5
1875	2	3	7	10	7			⅞ t hvete, 1 t rug, 1 ½ t bygg, 11 ½ t havre, 8 ½ t poteter

Matrikulerte bruk.

• 1838: 2
• 1888: 2
• 1904: 2
• 1950: 3

Antall personer.

• 1711: 9
• 1801: 12
• 1845: 9
• 1865: 12
• 1891: 7

Andre opplysninger.

• 1667: Skog til brenne og gjerdefang og noe ringe bokeskog, dog mest av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
• 1723: Skog noenlunde til husfornødenhet; fehavn hjemme. Mager jordart.
• 1803 og 1820: Skog til husbehov og tilstrekkelig havn.
• 1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet. Mere enn nok havn til besetningene. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 71 spd.

Sag og kvern.

Taranrød-saga nevnes alt først på 1600-tallet, og det var da i noen år betydelig skur her; i 1612 385 bord og i 1617 360 bord. Men så ble saga «avdømt», med den begrunnelse at oppsitteren var leilending. Men den kommer senere i gang, og skuren øker jamnt, til 600 bord i 1643. Ca. 1660 er det ingen skur, vel fordi skogen nå var sterkt beskattet. I 1688 kom Taranrød-saga blant de «reduserte» sager. Sagfossen ble s. å. taksert til 1 ½ lispd. tunge. I 1720-åra har saga en skur på ca. 320 bord årlig, og i 1741 får Ole Taranrød en sagbevilling på 960 bord.

I 1816 er det besiktelse på saga. Den hadde ett blad. Vassdraget, en ubetydelig bekk, ga nok vann bare i de aller største flomtider. Skogen var uthugget. Fremmed tømmer ble ikke levert, p.g.a. de mange sager i nærheten. Skogen tålte ikke å levere mer enn 3 tylfter tømmer årlig.

I senere tid var Taranrød-gårdene og Struten felles om saga. Våle hadde sagrett p.g.a. oppdemning. Vannsaga var i bruk til 1927, da den ble revet, og damfestet bortfalt. Eieren bygde da ny sag alene og for motordrift. Den ble i 1938 flyttet til Døvle, bnr. 16 (s. d.). Det ble siden montert ny saginnretning på de gamle tuftene og saga ble på nytt tatt i bruk, og er fremdeles intakt og blir brukt som gårdssag til egne materialer. Restene av den gamle sagdammen og tuftene etter saga ved bekken synes enda, og er registrert som et kulturminne.

Taranrød hadde fra gammelt bekkekvern. Den kalles 1723 en «flomkvern til gårdens behov». I 1770 oppgis den å ha 1 par steiner, og den skal svare 24 skill, i årlig avgift. Nevnes også i 1803. Den sto i bekken bak bryggerhuset på bnr. 2.

Taranrød var dragonkvarter (ryttergård) i 1700-åra. I 1764 heter det at dragonhesten var «full av utøy» og således ubrukelig, men ansåes å være verd 14 rdl. Hellik Berg bød likevel 20 rdl. for hesten og fikk tilslaget.

Eiere

Iflg. et utrykt diplom i Riksarkivet eies Taranrød i 1577 av Peder Iverssøn Jernskjegg på Fritsø (om ham, se L. Berg, «Andebu», s. 305—06); det året makeskifter han Taranrød og en part i Nes i Sandar til Torkell Jonssøn og stebarn mot Rimstad i Kvelde.

I 1617 eier Ingeborg Såtvedt i Sandsvær en hovedpart, 2 bpd. smør og 1 hud, med bygselretten. I 1624 eies fortsatt betydelige lodder av utenbygds bønder, Jon Såtvedt og Helge Teigen i Sandsvær, Peder Borge og Jon Knive i Sande (Skoger). Antagelig har også oppsitteren eid en part en tid utover. I 1661 eies hele Taranrød av Peder Teigen i Sandsvær og forblir i denne families eie til ca. 1720, da oppsitterne kjøper begge gårdene og blir selveiere. Struten er 1661 blitt ervervet av Anders Madsen og eides lenge av hans arvinger, men ble også utpå 1700-tallet selveiergods (se under Struten, gnr. 46). Se videre under Brukere.

Brukere

Oppsitterne var altså leilendinger til godt utpå 1700-tallet.

Ole er bruker 1593 og videre til 1638, da han døde. Var visst enebruker og eide antagelig en mindre part i gården. I 1624 eier han 7 ½ lispd. mel i Holm i Våle. Etter Oles død har enken gården et par år, deretter får vi ca. 1640—60 to oppsittere på hovedbølet, sønnen Ole Olssøn, og Erik, visst en innflytter. I Struten finner vi en annen sønn av Gamle-Ole, Kristen Olssøn. Ole Olssøn, som hadde mange barn, kom i vanskeligheter, og stemples i 1650-åra som «forarmet».

Kristen, som var barnløs, hadde en part i Taranrød, og ca. 1662 bytter de gård. Ole kom til Struten (om Struten videre, se gnr. 46) og Kristen overtok halve Taranrød, hvor han d. i 1691, 77 år gl. Erik hadde den annen halvpart til ca. 1660; han d. 1661 i Vivestad og etterfølges på Taranrød av Arne Olssøn (f. 1640), sønn av Ole Struten og g.m. Mari Olsdtr. M. Jerpekjønn i Ramnes. Han får 3 barn her: Ole, Hans og Birgitte. Eide 20 mk. smør i Hesby i Sem; flyttet 1680 til Lakjeld i Botne, deretter til M. Jerpekjønn.

Hans Kristenssøn, uvisst hvorfra, bygsler nå Taranrød alene noen år, til han i 1692 får en medbruker i broren Ole. Se videre henholdsvis Bruk 2 og Bruk 1.

Bruk 1

«Østre Taranrød».

Ole Kristenssøn 1692—ca. 1726. D. 1739, 87 år gl., g.m. Asle Andersdtr., d. 1726; ingen barn. Bygslet også halve Struten (s. d.). Ca. 1726 må Ole Hansen, brorsønn av Ole Kristenssøn, ha kjøpt denne part av Teigen-folket i Sandsvær, og s. å. solgte Ole videre til Anders Emundsen Døvle' (personalia, se Døvle), som også ser ut til å ha bodd på Taranrød noen år. Anders solgte i 1736 gården tilbake til

Ole Hansen 1736—52. F. 1702, d. 1753; dragon. Eide også det meste av Struten (s. d.) og bodde visst også en del av tiden der. G.m. Live Nilsdtr., d. 1750. 5 barn nevnes, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1734, overtok Struten. 2. Ole, f. 1743. Ole Hansen solgte Taranrød-gården i 1752 for 180 rdl. til bror Nils Hansen Bångunnerød (se d.g., hvor personalia finnes), som døde s. å. Enken giftet seg igjen 1753 m.

Jens Kristensen 1753—82. F. 1733 på Bleika i Ramnes. G. 1) m. Ingeborg Torstensdtr., f. 1711 på Prestegården i Høyjord, d. 1778. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Inger, f. 1756, g. 1785 m. Torsten Nirildsen Trolldalen (se d.g. og Bångunnerød). G. 2) 1782 m. Mari Halvorsdtr. Bångunnerød og flyttet dit; se Bångunnerød, hvor Jens d. 1808. Jens lånte i 1756 185 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg, betalte tilbake i 1760, og lånte s. å. 210 rdl. av Anders Pedersen Heia. Ved skjøter av 1776 og 1782 solgte han gården for tils. 510 rdl. til stesønn

Jakob Nilsen 1776—1801. F. 1745, d. 1836 på Skjeggerød i Ramnes. G. 1) 1783 m. Elisabet Johannesdtr. fra Stokke, d. 1791, 36 ½ år gl. Barn: 1. Nils, f. 1785, hadde gård på Skjeggerød i Ramnes. 2. Johannes, f. 1790, kom til Øvre Borge i Våle. Ved skiftet etter Elisabet sto boet i 1248 rdl. netto. G. 2) 1795 m. Mari Eriksdtr. fra V. Jerpekjønn i Ramnes, f. 1776, d. 1823. De fikk sønnen 3. Elias, f. 1798, hadde gård på Øvre Skjeggerød i Ramnes. Jakob flyttet til Skjeggerød og solgte Taranrød-gården i 1801 for 1400 rdl. til

Kristen Hansen 1801—48. Visst f. 1771 på V. Nøklegård («Andebu-Heia»), d. 1848. G. 1) 1801 m. Mari Hansdtr. Kjærås, f. 1781, d. 1812. 3 barn: 1. Hans, f. 1803, se ndfr. 2. Henrik, f. 1806, g. 1840 m. Anne Marie Jakobsdtr. Stein, f. 1819. 3. Karen Anne, f. 1810, d. 1838; ug. G. 2) 1814 m. Randi Hansdtr. Stranda, f. 1790, d. 1858. 7 barn sammen, hvorav 6 vokste opp: 4. Helene Marie, f. 1816, g. 1849 m. Johan Eriksen fra Askjem-pl. 5. Inger Andrea, f. 1818, ug., d. 1895 i Tønsberg; hadde egen gård der. 6. Elen Marie, f. 1821, d. 1897, g. 1842 m. Abraham Pedersen Gåserød, f. 1808 på Bergs-pl. (Ødegården) i Andebu, d. 1895 i Tønsberg, hvor de hadde egen gård i Kammegt. 7. Johan, f. 1823, se ndfr. 8. Gunhild Marie, f. 1827. 9. Maren Olea, f. 1829, g. 1855 m. Hans Arvesen Mellom Hesby i Sem, f. 1823. I 1839 ble halvdelen av Bruk 1 for 500 spd. solgt til sønn Hans Kristensen, se Bruk 1 a. Den annen halvdel videre, se bnr. 1.

BRUK 1 a. Hans Kristensen 1839—47. F. 1803, d. 1847, g. 1840 m. Maren Andrea Andersdtr. fra Lunde i Vivestad, f. 1815. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Lars, f. 1846, d. 1905 på Gran. Enken giftet seg igjen 1848 m. Johan Guttormsen Gran (personalia, se Gran, bnr. 1), som 1850 solgte videre til Johan Kristensen Taranrød (se ndfr., bnr. 1) og Johan Larsen Taranrød (se bnr. 2), hver med en halvdel. Johan Larsens part ble i 1852 skilt ut og lagt til hans eiendom bnr. 2.

Bruk 2

«Nordre Taranrød».

Hans Kristenssøn 1680—1726. Fra 1680 til 1692 bygslet han også Bruk 1 (s. d.). Bygslet dessuten halve Struten (s. d.). G.m. Mari Hansdtr. Kjærås, f. 1663, d. 1731. 12 barn: 1. Marte, f. 1682. 2. Barbro, f. 1688, d. 1756 i Bångunnerød; ug. 3. Jakob, f. 1689, d. 1721. 3. Ingeborg, f. 1691, d. 1741, g.m. Anders Olsen Gjekstad i Sandar (fra Aulesjord) og bodde der. 5. Kristen, f. 1692, d. 1711. 6. Nils, f. 1694, d. 1709. 7. Siri, f. 1696, g.m. Kristoffer Pedersen Svinsholt i Ramnes. 8. Anne, f. 1697, se ndfr. 9. Ole, f. 1702, se Bruk 1 og Struten. 10. Fredrik (tvilling), f. 1704, se ndfr. 11. Nils, f. 1704, se ndfr. 12. Hans, f. 1707, kom til Lerskall (se d.g.). — Etterfulgtes av svigersønn Ivar Pedersen Lefsrød i Kodal (se d.g.), g.m. Anne Hansdtr. (d. 1750 på Lerskall). Han må ved denne tid ha kjøpt bruket av Teigenfolket i Sandsvær. Ivar (d. 1770 i Trolldalen, 87 år gl.) solgte igjen 1727 for 90 rdl. til sine svogre, tvillingbrødrene

Fredrik Hansen 1727—63 og Nils Hansen 1727—40. De drev gården sammen mens de ennå begge var ugifte, til 1740. Nils giftet seg så, flyttet til Bångunnerød (se d.g., hvor personalia finnes, og ovfr., Bruk 1) og solgte sin halvpart for 60 rdl. til bror Fredrik Hansen, som var f. 1704, d. 1763, g. 1749 m. Guri Pedersdtr., d. 1758, 54 år gl. Barn: Hans, f. 1750, se ndfr. Om en rettssak i åra 1754—56 mellom Fredrik og brorsønnen Hans Olsen, se Struten, som Fredrik eide part i. Fredrik skjøt i 1744 en voksen bjørn. Ved skiftet etter ham sto boet i 230 rdl. netto; blant løsøret var 1 sølvstøp, 5 ¼ rdl., 1 brun kledeskjole m. vest, 4 ¼ rdl. Etter Fredriks død gikk gården over til eneste barn, den ennå umyndige Hans Fredriksen (kom til Døvle, Bruk 3, hvor alle personalia finnes), som i 1767 for 650 rdl. solgte til kapellan Peder Crøger jr., som i 1769 for 745 rdl. solgte videre til

Mathias Svendsen 1769—87. Hadde tidligere hatt gård i Trolldalen (se d.g.). F. 1731 i Trolldalen, d. 1787 på Taranrød, g. 1752 m. Helvig Iversdtr. (dtr. av ovennevnte Ivar Pedersen), f. 1729 på Lefsrød i Kodal, d. 1796 på Ruelsrød. De hadde ingen barn og opprettet 1767 gjensidig testamente. Enken giftet seg igjen i 1787 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød (se d.g.), som i 1789 solgte videre til enken Idde Kristensdtr. fra Haugberg (f. 1745, d. 1819). Denne giftet seg igjen s. å. m.

Lars Henriksen 1789—1806. Kom hit fra Øvre Gjermundrød (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). Solgte gården i 1806 for 800 rdl. og opphold til stesønn

Lars Henriksen [d.y.] 1806—47. F. 1785 på Haugberg, d. 1873 på Kolkinn. Kjøpte i 1822 også svigerfarens gård på Torp (se d.g.) og flyttet dit, kom deretter til Kolkinn (se d.g.). G. 1) 1811 m. Anne Elisabet Ingebretsdtr. Torp, f. 1788, d. 1831 på Torp. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Henrik, f. 1814, overtok farens gård på Torp (s. d.). 2. Johan, f. 1816, se ndfr. 3. Karen Sofie, f. 1822 på Torp, g.m. Andris Halvorsen Bøen (se d.g.). 4. Kristen, f. 1825 på Torp, hadde bnr. 1 på Taranrød (se ndfr.). G. 2) 1834 m. enke Maren Sofie Olsdtr., f. 1806 i Gusland, d. 1876 på Kolkinn; hun hadde vært g.m. Kristoffer Abrahamsen Kolkinn. 4 barn m. Maren Sofie, hvorav 3 vokste opp: 5. Karen Andrea, f. 1835 på Torp, g. 1867 m. Johan Abrahamsen Haugberg (se d.g.). 6. Anne Sofie, f. 1841 på Kolkinn, g. 1870 m. Mathias Abrahamsen Hanedalen (se d.g.). 7. Olaus, f. 1845 på Kolkinn, se Kolkinn, bnr. 1. Ved skjøte av 1847 (tgl. 52) solgte Lars Henriksen Bruk 2 til sønn Johan Larsen; til Bruk 2 ble i 1852 lagt Johans halvpart av Bruk 1 a (se ovfr.); de to deler ble formelt sammenføyd i 1862. Det forenede bruk videre, se bnr. 2, som kom til å omfatte ca. 5/8 av Taranrød.

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld mark 4,20)

Kalt «Østigården». Ved skiftet etter Kristen Hansen ble halvdelen av Bruk 1 utlagt sønn

Johan Kristensen 1849—63. Kjøpte i 1850 også halvparten av Bruk 1 a (se ovfr.). Bnr. 1 kom derved til å omfatte ca. 3/8 av Taranrød. F. 1823, g. 1859 m. Karen Olea Mikkelsdtr. Nordre Hesby i Sem, f. 1832. De fikk på Taranrød sønnen Karl Kristian, f. 1860, d. 1897 i Tønsberg, hvor han hadde egen gård i Møllegt. Johan flyttet til Tønsberg og solgte 1863 gården til

Laurits Taranrød

Mathilde (Tilla) Taranrød, f. Skjeggerød i Ramnes

Kristen Larsen 1863—78. Kom hit fra Kolkinn; bror av Johan Larsen på bnr. 2. F. 1825, gbr. og snekker, d. 1878. G. 1870 m. Anne Martine Abrahamsdtr. Hanedalen, f. 1842, d. 1933. 2 barn: 1. Laurits Anton, f. 1871, se ndfr. 2. Bredine Elise, f. 1872, g. 1896 m. Edvard Olsen Askjem (se d.g., bnr. 1). Etter Kristens død satt enken Anne Martine Abrahamsdatter i uskifte til 1897, da hun for kr. 6000 solgte gården til sønn

Gårdskart for bnr.1 fra NIBIO

Laurits Taranrød 1897—1938. F. 1871, d. 1938, g. 1907 m. Karoline Mathilde (Tilla) Johannesdtr., f. 1884 på Skjeggerød i Ramnes, d. 1968. Barn: 1. Kristian, f. 1908, se Døvle, bnr. 15 (Voll). 2. Johan, f. 1909, se ndfr. 3. Anton, f. 1911, se bnr. 3. 4. Erling, f. 1915, sjøm., g.m. Ruth Tangen fra Solør, f. 1921; bosatt Vermundsjøen. 5. Arne, f. 1922, el. sveiser, ug.; bosatt Bjerke (Sti) i Kodal. 6. Magnhild, f. 1924, g.m. lastebileier Åge Slettingdalen, f. 1925; bosatt Åsvang. (Prestbyen) i Kodal. Enken Karoline Mathilde Taranrød satt i uskifte 1938—56, da hun for kr. 55 000 (heri for løsøre kr. 6000) solgte til sønn

Johan Taranrød 1956—72. Hadde tidligere bodd på Solstad (V. Hotvedt, bnr. 37). F. 1909, bygn.snekker, d. 1972, g. 1938 m. Aslaug Skjelland, f. 1912. Barn: 1. Marit, f. 1939, g.m. verkstedeier Svein Hassum, Slagen, f. 1933. 2. Leif, se ndfr. Gården ble i 1974 overtatt av sønn

Leif Taranrød 1974—2008. F. 1945, d. 2019, gbr. og maskinfører, g.m. Torill Knutsen fra Borre, f. 1951.

Johan Taranrød 2008-.

Bnr. 1 har 93 mål innmark (derav 13 mål nylig kjøpt inntil fra Døvle, bnr. 2) og ca. 450 mål skog, beliggende nord for gården. I eldre tid skal det ha vært ryddet og sådd rug i utmarken; avlingen ble kjørt ned om vinteren på tremei. Forrige eier gravde 5—6000 m lukkegrav. Bebyggelse: Framhus glt., forlenget og påbygd 2. etasje for ca. 50 år siden, uthus ombygd, bryggerhus, motorsag. Første vannledning lagt ca. 1870, siden skiftet flere ganger, 1943 lagt treledning; brønnen ligger i utmarken, naturlig trykk. Hestevandring i bruk til 1927, da det ble kjøpt el. motor. Har hatt treskemaskin og rensemaskin; den første treskemaskinen var med valser.

Det står en stor ask i nærheten av huset.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Har vært drevet hesteavl. Tilsådd areal: 30 à 40 mål, derav 3 mål poteter, 1,5 mål kålrot og resten korn.

Oppdatering 2024

• Drift: 363 da skog ble kjøpt fra Struten i 1989.

Bruksnr. 2 (skyld mark 8,19)

Kalt «Vestigården».

Vestigården i 1959, da går gårdsveien fortsatt gjennom tunet og bekken renner fritt, og i bakgrunnen ruver Bustingen, som alltid.

Odd Gunnar står til komfirmasjon

Johan Larsen 1852-67. F. 1816, d. 1867, g. 1848 m. Helene Marie Hansdtr., f. 1825 på Øde-Hotvedt, d. 1889. 3 barn: 1. Lorents Kristian, f. 1852, d. 1889 på Taranrød; ug. 2. Hella Sofie, f. 1855, d. 1889 på Taranrød; ug. 3. Hans Anton, f. 1858, se ndfr. Enken Helene Marie Hansdatter satt i uskifte fra 1867 til sin død. Gården gikk så over til sønn

Hans Anton Johansen 1889—1911. F. 1858, d. 1914 på Døvle, g. 1890 m. Hella Andrine Andersdtr. Døvle, f. 1870, d. 1924 på Aulerød i Sem, hvor hennes bror Johan Anton Døvle hadde gård. Barn: 1. Johan, f. 1891, verkstedarb., d. 1953, ug; bosatt Tønsberg. 2. Anders, f. 1893, sjøm., d. 1944 (drukning), ug.; bosatt Aulerød i Sem. 3. Helene Marie, f. 1895, d. 1955, ug.; bosatt Tønsberg. 4. Martine, f. 1902, d. 1952; hadde vært gift, men ektesk. oppl.; bosatt Tønsberg. 5. Hella Sofie, f. 1904, d. 1946, g.m. reisende Gudmund Steffensen; bosatt Kongsberg. 6. Dagny Otilde, f. 1906, ug.; stelte for sin bror Johan; bosatt Tønsberg. Hans Anton Johansen solgte bnr. 2 i 1911 for kr. 20 000 til

Olaf Trolldalen 1911—38. F. 1881 i Trolldalen, gbr. og trelasth., d. 1966, g. 1908 m. Johanne Othilie Kolkinn, f. 1886, d. 1972. Forpaktet ca. 1908—10 Stokke pgd. Barn: 1. Else, f. 1909, g. 1942 m. Knut Upsahl, se Trolldalen, bnr. 1. 2. Aslaug, f. 1911, g. 1946 m. Nils Aadne, se Ådne, bnr. 2. 3. Odd, f. 1918, se Døvle, bnr. 24. 4. Gerd, f. 1927, g.m. Ole Flaatnes, Døvle (se d.g., bnr. 4). Den gamle vannsaga ble revet i 1927, og Trolldalen bygde ny sag for motordrift, som han i 1938 flyttet til Døvle, bnr. 16 (s. d.). Trolldalen var i 1919 form. i Andebu Landboforening og i åra 1937—50 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank.

Olaf Trolldalen

Otilie Trolldalen, f. Kolkinn

Han flyttet til Døvle, bnr. 18 (s. d.) og solgte Taranrød-gården for kr. 44 000 til

Ole Hem 1938—64. F. 1911, d. 2005. Fra Helgeland i Lardal, g. 1938 m. Ingeborg Bredesen fra Ski, f. 1916, d. 2006, ektesk. oppl. Barn: 1. Sigrun, f. 1938, d. 2020, g.m. gbr. Ragnar Andreas Gjerstad, Tjølling. (Barn; Rolf Kristian, f. 1963). 2. Thorleif, f. 1939, se ndfr. 3. Karl Ivar, f. 1942, platearb., g.m. Grete Eriksen, f. 1949, ekteskap oppløst, bosatt Sem. (Barn: Erik, f. 1970. Stig, f. 1975.) 4. Odd Gunnar, f. 1944, platearb., bosatt Åsgårdstrand, vært g., men ektesk. oppl. Samboer med Bodil .... fra Marnadal. 5. Jon Olav, f. 1952, platearb.; bosatt Åsgårdstrand, samboer med Liv Kristiansen fra Horten. Gården ble i 1964 overtatt av sønn

Thorleif Hem 1964—2013. Forpaktet fra 1961. F. 1939, g.m. sykepleier Mona Elsness, f. 1947 i Hurum. Barn: 1. Camilla Hem f. 1976, g.m. Helge Holdhus f. 1975, fra Asker. Se nedenfor, bnr. 4. 2. Solveig Renate Hem f. 1977, samboer med 1. Alexander Raudeberg fra Horten, sammen har de Emilie Hem Raudeberg, f. 2000. Samboer 2. Freddy Rasmussen f. 1972, fra Stokke, de er foreldre til Kine f. 2008. 3. Tom Andrè Flatland, f. 1981, g. 2006 med Elisabet Bergene, f. 1982, fra Kvelde; har barna Josefine Amalie Flatland f. 2008 og Eivind Augustin f. 2010. 4. Torbjørn f. 1985, se nedenf.

Torbjørn Elsness Hem 2013- F. 1985. Jobber som landbruksmekaniker, g. 2013 med Ailen Ortzis Hem, f. 1985 på Filippinene. Barn: Thea Daniella Hem f. 2014.

Gårdskart fra skogoglandskap.no

Bnr. 2 har 120 mål jord og ca. 800 mål skog, blandingsskog, beliggende nordøst for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Det gamle framhuset brant i 1914, og Olaf Trolldalen bygde nytt framhus s.å., nytt uthus i 1916 og fjøs i 1931. Ellers has bryggerhus og sirkelsag. Den gamle vannledningen med jernrør ble i 1930-åra skiftet ut med trerør; i 1958 lagt plastledning.

Marknavn (i innmarken:) Egnæ, Geiteryggen, (i utmarken:) Moæ (en rydning hvor det har vært sådd rug), Subærje, Knipe (et leit sted på veien hvor lasset gjerne ville velte), Piggen (en ås). — En bekk i utmarken kalles Askedælsbekken.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. — Tilsådd areal: 40—50 mål bygg og havre, 4—5 mål poteter, 2 mål kålrot.

Oppdatering 2015

Forrige eier (Thorleif) bygde på uthuset med en ny fløy i 1981 som ble innredet til grisehus. (se artikkel i Østlandsposten 13/3-1981). Han sluttet med gris ved oppnådd pensjonsalder. I de første årene som gårdbruker drev Hem med transport men egen lastebil ved siden av gårdsbruket. Veien til Boroa og Struten gikk tidligere gjennom tunet, den ble lagt utenom i 1977. Bekken som tidligere delte eiendommen i to ble lukket i 1981. Framhuset er restaurert over flere år. Bryggerhuset ble innredet til leielighet i 1989 og "gamlefolket" flyttet inn der i 2015. I 1979 ble en del av Struten kjøpt inntil gården som tilleggsjord, 68 da. dyrket mark og ca. 460 da skog. Det ble for en del år siden oppdaget et oldtidsgravfelt, bestående av 6 hauger, på gården. Gården har andeler i to større skogsbilveier, Logneveien og "militærveien" på Håsken. Den felles gårdsvei fra Døvle til Boroa, som fikk navnet Boroaveien i det nye veinummersystemet, ble kraftig opprustet til tømmerbilveistandard i år 2000. Det har vært drevet korndyrking på gården i mange år, men i 2013 ble det lagt om til grasdyrking. Det ble i 2002 skilt ut ei tomt til datteren Camilla, se bnr. 4.

Bruksnr. 3, Løvheim (skyld 5 øre)

Utskilt 1943 fra bnr. 1 og solgt til

Anton Tarandrød 1943—92. F. 1911, d. 2000, bygningssnekker, g. 1941 m. Solveig Hotvedt, f. 1917, d. 2015. Barn: 1. Oddbjørg Merete, f. 1943, g. 1969 m. skipselektriker Svein Hansen fra Nøtterøy, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Anne Synnøve, f. 1946, g. 1967 m. el. sveiser Svein Berg fra Høyjord, f. 1945. Tarandrød bygde framhus her i 1944 og uthus i 1950. Han selger i 1992 til dattersønn

Frode Berg 1992—. F. 1969 i Andebu. Samboer med Sigrun Orerød fra Andebu. Barn: 1. Håkon f. 2011 2. Synne f.

Bruksnr. 4, Solheimsknatten

Utskilt 2002 fra bnr. 2. og solgt til datter og svigersønn.

Camilla Hem og Helge Holdhus 2002-. F. 1976 og 1975. De bygde en enebolig her som stod ferdig 2004. Barn: 1. Henrik f. 2003 2. Hanna f. 2005

Husmenn

Der er i dag ingen tradisjon om noen husmannsplass under Taranrød. Den eneste vi hører navnet på i kildene som kan ha vært husmann her, er den Jan (Jon) Olsen som bor på Taranrød-eie i 1760-åra og siden kom til Snappen (se Gjerstad, Husmenn, hvor personalia finnes).

Folketellingen av 1835 sier at det på Taranrød er «1 Plads», og folketell. av 1845 at der er «1 husm. m. jord», men vi kjenner ikke husmannens navn.