Stranda

53 Stranda

Navnet har formodentlig sin forklaring i at gården ligger ved enden av ei stor myr, som vel tidligere har vært en innsjø.

Bålag: Lakskjønn, Stein, Gusland og Hallenstvedt.

Skylden. Stranda, som i 1649 kalles «en nyoppryddet plass», regnedes for halv ødegård med ½ bpd. smør i skyld, som ble stående uforandret i 1667. 1838: 3 ort 10 skill. 1888 og 1904: 1 mark 80 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd  

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	1	2	2	4
1667	1		2		4	8	Sår 2 t
1723	1		4		2	9	2 t havre
1803	1		2 à 3				2 à 3 t
1820	1		2				1 t havre
1835	1	1	1	2			2 t havre, 1 t poteter
1865	1	1	5	2		24  skpd.	¼ t hvete, ¼ t bygg, 3 t havre, 2 t poteter	5 4 3 4
1875	1	1	2	1	3		⅛ t hvete, ⅛ t rug, ¼ t bygg, 3 t havre, 1/16 t vikker, 2 t poteter

Matrikulerte bruk.

• 1838: 1
• 1888: 1
• 1904: 1
• 1950: 7

Antall personer.

• 1801: 5
• 1845: 5
• 1865: 7
• 1891: 3

Andre opplysninger.

• 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
• 1723: Skog til gjerdefang, brenne og husreparasjon, fehavn hjemme. Sandjord.
• 1803: Skog til gjerdefang og brenne.
• 1820: Måtelig skog til husbehov.
• 1865: Tilstrekkelig havn til besetningen. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 3 ½ spd.

Eiere

Av skiftet etter Søren Torp i 1641 fremgår det at Stranda har tilhørt ham. Arvingene solgte gården til Henrik Klaussøn i Tønsberg, som først på 1660-tallet avhendet den til Kristen Evenssøn V. Hallenstvedt. Denne hadde i likhet med Søren Torp Stranda som underbruk, iallfall i sine senere år. Kristens sønn Kristoffer Kristensen solgte gården i 1710 til Knut Mikkelsen Vegger, og Stranda var senere underbruk under Vegger til ca. 1760. Fra da av er gården stort sett selveiergods. Se ellers under Brukere.

Brukere

Bruksnr. 1 (skyld mark 1,64)

I første halvdel av 1600-tallet nevnes ikke oppsittere her, da Søren Torp nok hadde det som underbruk. Men det har visst likevel bodd folk her. Kristoffer Stranda d. her 1646, og deretter finner vi som leilending Paul Pederssøn, d. 1681, 57 år gl, 3 barn nevnes, hvorav 2 d. små; Paul sies både i 1650 og i 1663 å være «forarmet». Sønnen Ole bodde også her som gift mann; han døde alt 1676, før faren.

I den følgende tid, fram til forbi 1760, drives som nevnt Stranda som underbruk, først under Vestre Hallenstvedt, deretter under Vegger, Fortsatt bor det imidlertid stadig folk her, antagelig som inderster; de har vel drevet som jord- og skogsarbeidere. Peder Jørgensen bor her ca. 1710, deretter Ole; en Jørgen i 1720-åra og utover. Lars, g.m. Åse, i slutten av 30-åra. Jakob, g.m. Anne, ca. 1750, og Nils, g.m. Marte, ca. 1760,

I 1766 flyttet Knut Jensen hit fra Nedre Vegger (se d.g.) og ble selveier i Stranda. Fra før eide han halve gården, og i 1766 kjøpte han den annen halvdel av Gullik Hansen Øvre Vegger for 80 rdl. F. ca. 1723 på N. Moland, Andebu prestegård, d. 1780. G. 1) m. Mari Kristoffersdtr., f. ca. 1743 på Svinsholt, Ramnes, d. 1773. 6 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Jens, f. 1759. 2. Kristoffer, f. 1765. G. 2) 1774 m. Mari Børgersdtr.; ingen barn i dette ektesk.

Etter Knut Jensens død gikk Stranda et par ganger i handelen. Ved auksjon i 1780 ble gården for 168 rdl. solgt til Ener Olsen Stein. I 1790 solgte Hans Pedersen den for 192 rdl. til

Hans Hansen d.e. 1790—1807. D. 1822, 82 år gl., g. 1785 m. Ragnhild Nirildsdtr., Trolldalen, d. 1823, 69 år gl. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1786, se ndfr. 2. Randi, f. 1790, g. 1814 m. em. Kristen Hansen Taranrød (se d.g., Bruk 1). 3. Anne, f. 1793, d. 1809. Hans solgte Stranda i 1807 for 500 rdl. og opphold til sønnen

Hans Hansen d.y. 1807—51. F. 1786, g. 1820 m. Anne Anundsdtr. Valmestadrød, f. 1796, d. 1851. 5 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Anne Kirstine, f. 1822, g. 1847 m. Andreas Ingebretsen Herre-Skjelbred (se bd. III, s. 104). 2. Abraham, f. 1827, se ndfr. 3. Hans, f, 1830, Hans Hansen d.y. kjøpte i 1822 også bnr. 10 på Vestre Hallenstvedt (se d.g ). Han solgte i 1851 begge eiendommene til sønn

Abraham Hansen 1851—ca. 64. Han skilte i 1853 ut en part av Stranda og solgte den sammen med Vestre Hallenstvedt bnr. 10 til Ellef Andersen. Stranda solgte han ca. 1864 til

Anders Kristoffersen ca. 1864—89. Kom hit fra Vestre Hotvedt (se d.g., bnr. 18, hvor personalia finnes). Anders kjøpte i 1872 også av Vestre Hallenstvedt to parter (Lnr. 180 e og 181 e), som ble lagt til Stranda og i 1884 formelt sammenføyd med denne gård. I 1889 solgte han gården til svigersønn

Ole Gulbrandsen 1889—1918. Hadde tidligere hatt Vestre Hallenstvedt, bnr. 1 (s. d.) m.fl. F. 1841 i Gusland, d. 1924, g. 1863 m. Gunhild Marie Andersdtr., f. 1842 på Vestre Hotvedt, d. 1922. Barn: Gina Martine, f. 1863, d. 1903, ug. I 1911 ble utskilt bnr. 2, 3, 4, 5 og 6 (se disse nr.). Ole solgte Stranda i 1918 for kr. 6000 + føderåd til

Kart over gnr. 53, bnr. 1 fra skogoglandskap.no

Herman H. Kalleberg 1918—41. F. 1882 på Nedre Kalleberg i Lardal, d. 1955, g.m. Gunda Margrete Berg, f. 1880 på Nedre Berg i Lardal, d. 1967. Barn: 1. Lilly, f. 1918, g.m. Arne Aadne, f. 1917; bosatt Ellefsrød. 2. Leif, f. 1922, se Skoghøi (Møyland, bnr. 7), hvor personalia finnes. 3. Liv Borgny, f. 1925, g.m. Halfdan Nesengen (se Furuholmen og Nesengen). Kalleberg kjøpte Eikeli (Torp, bnr. 29) og solgte Stranda i 1941 for kr. 31 000 (hvorav kr. 1500 for løsøre) til Johan Bjørvik. Denne, som i 1945 skilte ut og holdt av for seg bnr. 7 (s. d.), solgte i 1947 bnr. 1 og 7 for kr. 24 500 til Reidar Lien, som ble nektet konsesjon og året etter for samme pris solgte videre til

Nils H. Tveitan 1948—54. F. 1913 på Gjerstad (sønn av Julius Hansen Tveitan, se Nomme, bnr. 9), d. 1974, g.m. Marit Wikeby fra Båstad, Østfold, f. 1919, d. 1981. Tveitan, som flyttet til Skallevoll i Slagen, solgte igjen 1954 bnr. 1 for kr. 37000 til Kristian Hynne (se Hynne, bnr. 15). Etter hans død i 1960 hadde enken Magnhild Sverdstad Hynne gården til hun døde i 1967. Stranda ble da overtatt av datteren Olava Kathrine Eriksen, g.m. kjøpm. Paul Eriksen, Høyjord, som også har drevet med trekullbrenning her (intervju i Tbg. Blad 1/7 74). Fra 1954, da Kristian Hynne kjøpte gården, har innmarken vært forpaktet av sønnen Knut Hynne; dennes sønn, Per Kristian Hynne, har overtok forpaktningen.

Marianne Hynne 1999-. F. 1952 i Andebu. Foreldre er Olava Kathrine, f. Hynne 1921, d. 1990, og Paul Eriksen, f. 1925, d. 2005. Marianne er sykepleier, har 2 barn: 1. Liv Jorunn Hynne, f. 1974 i Sandefjord, samboer m. Morten Horntvedt, f. 1971 i Tønsberg. 2. Linn Therese Hynne, f. 1977 i Sandefjord, samboer m. Ole Bjørn Rorge, f. 1975. i Sandefjord.

Bnr. 1 har 50 mål innmark og ca. 500 mål blandingsskog, som ligger vest, nord og øst for gården. Havn i skogen. Kristian Hynne forbedret gården ved grøfting og nyrydding. Hage med frukttrær og bærbusker. Den gamle utveien gikk om Hallenstvedt; ny vei bygd ca. 1950 fram til roteveien Torp—Dal. Bebyggelse: Framhus glt., uthus og bryggerhus.

Bruksnr. 2, Myrland (skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1911 og solgt til Hans Larsen Trolldalen. Senere eiere har vært Olaf Trolldalen, Magnhild Sverdstad Hynne, og fra 1967 Olava Kathrine Eriksen.

Bruksnr. 3, Myrvang (skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1911 og solgt til Andreas Larsen Trolldalen. Senere eiere har vært Gina Hynne, Magnhild Sverdstad Hynne, og fra 1967 Olava Kathrine Eriksen.

Bruksnr. 4, Rosenmyr (skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1911 og solgt til Anton E. Hallenstvedt. Har senere fulgt Østre Hallenstvedt, bnr. 1.

Bruksnr. 5, Strøi (skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1911 og solgt til lærer A. Ljosnæs. Har senere fulgt Torp, bnr. 2.

Bruksnr. 6, Torvmyr (skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1911 og solgt til Mathias H. Torp. Har senere fulgt Torp, bnr. 6.

Bruksnr. 7, Solbakken (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1945 og overtatt av Johan Bjørvik. Senere eiere: Reidar Lien, Nils H. Tveitan, Kristian Nordendal, Borghild Stensaker, Ruth Horgen, Asbjørn Halvorsen, og fra 1975 Paul Eriksen.