9 144
redigeringer
Endringer
I forbindelse med fordypningsoppgaven Jakob leverte nedenfor, har jeg lest inn eventyret om "Mann`såm skulle stælle hime"
Trykk på denne lenken for å høre eventyret på Andebumål;
https://youtu.be/DzuJRCH9Qgg
-------------
=='''Andebu-dialekten er i endring'''==
'''Hvordan snakka man i Andebu før og nå. Fordypningsoppgave skrevet i 2020 av Jakob Kolkinn Hansen, Re Videregående'''i 2020.
Matias Kolkinn Skjelland er en 18 år gammel gutt, født og oppvokst i Andebu. Begge foreldrene hans har bodd i Andebu hele livet. Språket hans er derfor typisk for ungdom i Andebu nå til dags. Han blir, som de fleste andre ungdommer, påvirket av urbanisering og språk fra andre land.
'''Kan du fortelle om ditt første minne du har fra julefeiring da du var liten?'''
De’ ''va når'' vi var hos ''bestemor'' og ''bestefar'' så spisste vi middag sammen, alle sammen. De’ var veldig kosli. Starta med ribbe, men ''jei'' likte ''ikke'' de’, så ''jei'' spiste Grandiosa. Da va ''jei vell'' sånn, tre-fire år kanskje, ikke så lett å huske så langt tilbake i tid. Så ''ha'' mamma fortalt mei at ''jei'' gleda mei veldig mye til pakkene, å at ''jei'' ''va'' litt redd for julenissen. Men ''jei'' husker ''ikke'' så mye av de’.
'''Hva er den fineste eller rareste gaven du har fått?'''
Det fineste må vell ''være'' en PC jei fikk te ''jul'', eller pleisteisjen 3 som jei fikk te ''jul'' i 2008 var de’ vell. Da blei jei veldig gla.
'''Hva pleier dere å spise på julaften?'''
De’ går mest i ribbe å medisterkaker, poter, brun saus og slikt. Å riskrem til desær. Veldi vanli egentli.
'''Har dere noen tradisjoner som er spesielt ved din families julefeiring?'''
Vi har vell en ganske tradisjonell julefeiring. Vi står åpp tidli å ser på mikkes jul i Andeby, så spiser vi grøt også har vi to mandler i grøten, og de som får mandel får flakslådd istedenfor marsipangris fordi det ær ikke så godt syns jei. Vi plæier åsså å gå i ''kjirken.''
'''Hvilken dag i juletiden liker du best?'''
På julaften koser ''jei '' mei sjikkeli. ''Jei '' liker den spenninga med å glede sei til maten å få pakker og ''spise'' med familien.
===Intervju med Odd Henrik Kolkinn===
Odd Henrik Kolkinn er en 73 år gammel mann som har bodd i Andebu hele livet. Foreldrene og besteforeldrene hans er også født og oppvokst i Andebu. Språket hans representerer hvordan folk flest snakka i Andebu før i tida.
'''Hvordan snakka du når du var ungdom?'''
Ja, ''jæ '' veit jo ''itte '' om ''jæ '' snakka så ''forfærdli '' mye andebumål. De’ ær vell litt av de’ du ''ær '' ute etter. ''Når jæ va '' guttunge for de’ ''ær '' da di snakka årntli brætt i Andebu. Nå ær jo dialekta nesten borte fordi vi har blitt så urbanisert, vi går jo på skoler i Tønsberg og blir påvirka uttafra så mye at vi har mista dialekten. Andebu hadde ei veldig spesiell og litt bræi dialekt i gamle da’er, men det ''jæ ha '' sakt til dei en gang tidljære det ær atte andebudialekta ække bare å bruke sånne æ’er og snakke brætt så mye som mulig, men de’ ær de’ å ha den rette ordstillinga, for ordstillinga var den som var spesifikk for andebumålet. Det at di bruka veldi enkle setningær, også satte di de’ viktige kanskje lissom helt til slutt eller et eller annet. De’ var en aan ordstilling enn de’ vi ær vant med ida.
'''Kan du fortelle om ditt første minne du har fra julefeiring når du var liten?'''
De’ ''va '' når vi var hos bestemor og bestefar på Gravdal å da, før det hadde jæ vært me mor te by’n, hos Bergan og Sønn, som ''va '' et av de første varehusa i hele Norge. Tre etasjer fullt av alt muli mellom himmel å ''jol'', blant annet leker hadde de da å der så jæ en veldi fin stor lekebil. En lastebil med ''tvillingjul '' å greier å jæ syns den va så flott å ønska mei den, men så sier mor at ho fikk di te å pakke inn den, men den skulle ho kjøpe til en aan gutt og da va jæ veldi skuffa husær jæ. Men så når ''julaften '' kom da så va vi som jæ sa på Gravdal å alle pakkene var delt ut å åpna så var ikke no bil, men te slutt så jikk di ut i gangen åsså kom di inn me den flotte lastebilen som jæ syns var så flott da og jæ trur faktisk at et av di ''tvillinghjula '' trur jæ var på Trollhaug helt nå te før vi solgte.
'''Hva er den fineste eller rareste gaven du har fått?'''
Jo de’ trur jæ nokk va de’ jæ svarte på de’ første spørsmåle.
Ja, de’ ær jo ribbe det da å medisterkaker å medisterpølser å surkål å ja… Før når jæ laga ribbe så koka jæ ribba i en kjele først åsså delte jæ opp i bitær åsså bruna bitane rundt på alle sier, for da blæi de’ veldi sprøtt å fint. Så sånn jole jæ de’ før da.
'''Har dere noen tradisjoner som er spesielt ved din families julefeiring?'''
Næ, ''itte '' som ær no spesiellt trur jæ… jæ kanke akkuratt si jæ husær de’ men, vi har vell stort sett føllt di tradisjonelle mønstra får å fæire jul. Vi bynte vell klåkka fem eller seks me å spise. Å vi har vell ''itte '' vært så mye i kjærka da, de’ skulle vi hatt vært menne de’ var jo gudstjeneste i kjærka klokka fem. Men vi har jo hatt tradisjon atte vi har gått ut på tærassen åsså står vi åsså hører på ''kjirkeklåkkene '' ringer jula inn. De’ jole vi på Horntvedt og da var de’ spennane får der var de’ jo så langt te ''kjærka '' vettu, så åm vi kunne høre ''kjærkeklåkkene'', å de’ jorde vi da såm regel, men ikke bestandi. Åsså jikk vi rundt juletreet sånn te å bynne me da, de’ var jo vanli, men hær så jikk vi faktisk rundt i gangen hær da, å Kvikken var me å vi hålt n i halen og i banne. Kvikken måtte ''værra '' me å får da rakk vi rundt. Så var det gavene etter vi hadde spist da å så var det vell å gå rundt juletre eller gangen, så var det kaffi og kaker te slutt etterpå. Vi har åsså plæid å spise grøt med mandel i på fårmiddan. De’ hørte me. Vi hadde marsipangris, men di var jo itte no gla i marsipan værken Heidi eller Gro Elin så… de’ var vell stort sett sånn de var.
'''Hvilken dag i juletiden liker du best?'''
Førsteda jul ær beste dan. Da ær’e rolig å græit. Itte noe spessielt som skjer, men da ær de’ værtfall veldi roli. Da har vi litt ekstra frokåst å go mat. Å før så vare’ jo’kke låv å besøke hværandre første juleda, da skulle alle ''værra '' hjemme, men de’ ær jo ikke sånn lenger nå. Åsså var de’ vell tidljære så var de’ jo juletrefestær, blant aant på hærredshuse får ongær å ja får alle, men vilken da det var i jula husær jæ’kke, men de’ var sånn fjærde, femte da eller no sånt. Da jikk vi rundt juletre på hærredshuset å så fikk vi pakker av nissen å græier å de’ var i grunn litt morro i den ongdåmstia. Å så var de’ festær på lokale aan da jul. Da var de’ dans, å fine orkestre som spella. De’ var vell de’ vi kunne ''gjøra '' etter at vi blei konfirmert, de’ var første gang vi ''kunne '' gå på fest, aan da jul. Å da hadde vi me no flasker øl da antagli åsså kara oss fært. Jæ husær en gang atte vi hadde satt di ølflaskene i brøytekanten, men dem frøys jo selvfølgeli sunn da… så da blei de’ jo dårli greier. De’ va jo festær, aan da var de’ vell i Kodal, så var det vell på Solhaug tredde da, åsså var de’ på Myrvang fjære da så vi jikk på alle dem. Det var sånn vi traff værandre, så dansa vi me værandre. Så de’ var en del av normale jula de’ i den tida.
===Sammenligning av intervjuene===
Etter å ha sett på målmerkene for Østlandet og lett etter dem i intervjuene, har jeg funnet ut mye om hvordan man snakka i Andebu før. Jeg har også kommet frem til at dialekten har endret seg ved å se på forskjeller i intervjuene. Odd Henrik snakket ‘’bræiere’’ enn Matias og man fant igjen flere målmerker som var typisk for andebumål. Matias hadde også mange av de samme målmerkene, men ikke alle, som kløyvd infinitiv og retroflekser. Dermed ligner språket hans litt mer på slik man snakker i byene. Grunnen til dette er nok at han har blitt mere påvirket av urbaniseringen.
Etterord.
Oppgaven er lagt inn av Odd H. Kolkinn og besvarelsen ble gitt karakter 5 av 6.