Endringer

-------------    ==='''Mannen som skulle stelle heime'''===

'''Hvordan snakka man i Andebu før og nå. Fordypningsoppgave skrevet i 2020 av Jakob Kolkinn Hansen, Re Videregående'''i 2020.

[[Fil:Språk Kart.jpg|300px|høyre|Vikværsk utbredning]]===Målmerker for Østlandet=== 

 ''Personlig pronomen '' – Hvordan man uttaler ‘’Jeg’’

 ''Nektingsadverbet '' – Hvordan man uttaler ‘’Ikke’’

 ''Rulle/skarre r '' – Om man ruller eller skarrer på r’en

 ''Sk-kj-lyd '' – Om man uttaler ord som kjøkken og kino med sk-lyd eller kj-lyd

 ''Tone/tonegang '' – Om man går opp eller ned i slutten på setninger. ''Trykkplassering i ord '' – Eks: Banaan/Bannan. ''Kløyvd infinitiv '' – At infinitivsord ender på -e eller -a, Eks: å gjøre/å gjøra

 ''Apokope '' – Trykklette stavelser i slutten av ord forsvinner, Eks: han var/va

 ''Retroflekser '' – Når lyder med r smelter sammen til tjukk l, Eks: gård – gål ''Tjukk l '' – Hvor man plasserer tunga når man utaler l-lyden, Eks: helg/hæljRetroflekser og tjukk l er typiske målmerker for andebumål.

 '''Kan du fortelle om ditt første minne du har fra julefeiring da du var liten?''' De’ ''va når '' vi var hos ''bestemor '' og ''bestefar '' så spisste vi middag sammen, alle sammen. De’ var veldig kosli. Starta med ribbe, men ''jei '' likte ''ikke '' de’, så ''jei '' spiste Grandiosa. Da va ''jei vell '' sånn, tre-fire år kanskje, ikke så lett å huske så langt tilbake i tid. Så ''ha '' mamma fortalt mei at ''jei '' gleda mei veldig mye til pakkene, å at ''jei '' ''va '' litt redd for julenissen. Men ''jei '' husker ''ikke '' så mye av de’. '''Hva er den fineste eller rareste gaven du har fått?''' Det fineste må vell ''være '' en PC jei fikk te ''jul'', eller pleisteisjen 3 som jei fikk te ''jul '' i 2008 var de’ vell. Da blei jei veldig gla.  '''Hva pleier dere å spise på julaften?''' 

'''Har dere noen tradisjoner som er spesielt ved din families julefeiring?''' Vi har vell en ganske tradisjonell julefeiring. Vi står åpp tidli å ser på mikkes jul i Andeby, så spiser vi grøt også har vi to mandler i grøten, og de som får mandel får flakslådd istedenfor marsipangris fordi det ær ikke så godt syns jei. Vi plæier åsså å gå i ''kjirken.'' '''Hvilken dag i juletiden liker du best?''' På julaften koser ''jei '' mei sjikkeli. ''Jei '' liker den spenninga med å glede sei til maten å få pakker å og ''spise '' med familien.

 '''Hvordan snakka du når du var ungdom?''' Ja, ''jæ '' veit jo ''itte '' om ''jæ '' snakka så ''forfærdli '' mye andebumål. De’ ær vell litt av de’ du ''ær '' ute etter. ''Når jæ va '' guttunge for de’ ''ær '' da di snakka årntli brætt i Andebu. Nå ær jo dialekta nesten borte fordi vi har blitt så urbanisert, vi går jo på skoler i Tønsberg og blir påvirka uttafra så mye at vi har mista dialekten. Andebu hadde ei veldig spesiell og litt bræi dialekt i gamle da’er, men det ''jæ ha '' sakt til dei en gang tidljære det ær atte andebudialekta ække bare å bruke sånne æ’er og snakke brætt så mye som mulig, men de’ ær de’ å ha den rette ordstillinga, for ordstillinga var den som var spesifikk for andebumålet. Det at di bruka veldi enkle setningær, også satte di de’ viktige kanskje lissom helt til slutt eller et eller annet. De’ var en aan ordstilling enn de’ vi ær vant med ida.  '''Kan du fortelle om ditt første minne du har fra julefeiring når du var liten?''' De’ ''va '' når vi var hos bestemor og bestefar på Gravdal å da, før det hadde jæ vært me mor te by’n, hos Bergan og Sønn, som ''va '' et av de første varehusa i hele Norge. Tre etasjer fullt av alt muli mellom himmel å ''jol'', blant annet leker hadde de da å der så jæ en veldi fin stor lekebil. En lastebil med ''tvillingjul '' å greier å jæ syns den va så flott å ønska mei den, men så sier mor at ho fikk di te å pakke inn den, men den skulle ho kjøpe til en aan gutt og da va jæ veldi skuffa husær jæ. Men så når ''julaften '' kom da så va vi som jæ sa på Gravdal å alle pakkene var delt ut å åpna så var ikke no bil, men te slutt så jikk di ut i gangen åsså kom di inn me den flotte lastebilen som jæ syns var så flott da og jæ trur faktisk at et av di ''tvillinghjula '' trur jæ var på Trollhaug helt nå te før vi solgte.  '''Hva er den fineste eller rareste gaven du har fått?''' 

 '''Har dere noen tradisjoner som er spesielt ved din families julefeiring?''' Næ, ''itte '' som ær no spesiellt trur jæ… jæ kanke akkuratt si jæ husær de’ men, vi har vell stort sett føllt di tradisjonelle mønstra får å fæire jul. Vi bynte vell klåkka fem eller seks me å spise. Å vi har vell ''itte '' vært så mye i kjærka da, de’ skulle vi hatt vært menne de’ var jo gudstjeneste i kjærka klokka fem. Men vi har jo hatt tradisjon atte vi har gått ut på tærassen åsså står vi åsså hører på ''kjirkeklåkkene '' ringer jula inn. De’ jole vi på Horntvedt og da var de’ spennane får der var de’ jo så langt te ''kjærka '' vettu, så åm vi kunne høre ''kjærkeklåkkene'', å de’ jorde vi da såm regel, men ikke bestandi. Åsså jikk vi rundt juletreet sånn te å bynne me da, de’ var jo vanli, men hær så jikk vi faktisk rundt i gangen hær da, å Kvikken var me å vi hålt n i halen og i banne. Kvikken måtte ''værra '' me å får da rakk vi rundt. Så var det gavene etter vi hadde spist da å så var det vell å gå rundt juletre eller gangen, så var det kaffi og kaker te slutt etterpå. Vi har åsså plæid å spise grøt med mandel i på fårmiddan. De’ hørte me. Vi hadde marsipangris, men di var jo itte no gla i marsipan værken Heidi eller Gro Elin så… de’ var vell stort sett sånn de var.  '''Hvilken dag i juletiden liker du best?''' Førsteda jul ær beste dan. Da ær’e rolig å græit. Itte noe spessielt som skjer, men da ær de’ værtfall veldi roli. Da har vi litt ekstra frokåst å go mat. Å før så vare’ jo’kke låv å besøke hværandre første juleda, da skulle alle ''værra '' hjemme, men de’ ær jo ikke sånn lenger nå. Åsså var de’ vell tidljære så var de’ jo juletrefestær, blant aant på hærredshuse får ongær å ja får alle, men vilken da det var i jula husær jæ’kke, men de’ var sånn fjærde, femte da eller no sånt. Da jikk vi rundt juletre på hærredshuset å så fikk vi pakker av nissen å græier å de’ var i grunn litt morro i den ongdåmstia. Å så var de’ festær på lokale aan da jul. Da var de’ dans, å fine orkestre som spella. De’ var vell de’ vi kunne ''gjøra '' etter at vi blei konfirmert, de’ var første gang vi ''kunne '' gå på fest, aan da jul. Å da hadde vi me no flasker øl da antagli åsså kara oss fært. Jæ husær en gang atte vi hadde satt di ølflaskene i brøytekanten, men dem frøys jo selvfølgeli sunn da… så da blei de’ jo dårli greier. De’ va jo festær, aan da var de’ vell i Kodal, så var det vell på Solhaug tredde da, åsså var de’ på Myrvang fjære da så vi jikk på alle dem. Det var sånn vi traff værandre, så dansa vi me værandre. Så de’ var en del av normale jula de’ i den tida.

Det er også en forskjell når man ser på nektingsadverbet ‘‘ikke’’. Mens Matias sier ‘‘ikke’’ så sier Odd ‘’itte’’. Dette er typisk for Østlandet. I intervjuene hører jeg at begge har rulle r og ikke skarre r. Når begge utaler ordet ‘’kirke’’ så har de en kj-lyd. På grunn av urbaniseringen er det mange som sier skj-lyd når de uttaler ‘’kirke’’. Dette tyder på at Andebu ikke har blitt så urbanisert.  

Apokope er at en vokal eller stavelse faller bort i slutten av et ord. Det kan vi finne eksempler på i begge intervjuene. Ord som ‘’var’’ og ‘’har’’ mister r-lyden på slutten. Dette er typisk for andebudialekten.