783
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Framhusene besto av et hus av 8 laft, i vestre ende en stue med skorstein og bakerovn, i den østre en bod, «med et rom der over»; tømmerbygningen er i seg selv fast og sterk, men taket behøver 4 favner spon (à 1 rdl. 2 ort = 6 rdl.), 4 lange bord til vedskier vil koste 1 ort 8 skill., 2 tørvøler [dvs. trestammer som legges langs kanten av takskjegget for å støtte torvdekket] à 8 skill. = 16 skill.; arbeidslønn for 2 mann i 2 dager à 1 ort = 1 rdl. . . . Ved stueveggen på den nordre side befantes et kammers som Ingebret Torstensen selv hadde bygd, hvis tomt tilforn var øde og derpå bare sto «et sekret». Kammerset må nedrives, da det er råttent, og stueveggen der må kles med bord . . . Sønnenfor stuen en bod som trenger atskillig utbedring.
ingen redigeringsforklaring
Da Ingebrets hustru Sigrid var død i 1717, forlangte arvingene (hennes barn: Mikkel Berge, Lars Holand og Idde Torgersdatter) skifte; de nevnte som en kjent sak at Ingebret var uskikket til å styre midlene; antagelig har han vært drikkfeldig. Ved skiftet sto boet i netto 119 rdl. Av jordegods var det nå ikke annet tilbake enn 3 bpd. smør i Lefsrød i Ramnes (halvparten av dette var Sigrids arv etter faren, Rasmus Berg); av dette fikk enkemannen bare ca. 1/5, resten gikk til Sigrids barn. Av løsøre nevnes en sølvkanne, verdsatt til vel 7 rdl. Ingebret giftet seg igjen med Marte Kristoffersdatter, uvisst hvorfra; ingen barn. Men Ingebrets vanstyre fortsetter; han holder åpenbart ikke husene vedlike, for i 1722 lar eieren, Helge Trulsen Haugan, holde åbotsbesiktigelse på Ingebrets påboende gårdpart. Vi gjengir i utdrag beskrivelsen av åbotsforretningen:
Uthusene befantes i en lengde av 16 laft. I sydenden fehus, dernest to lader med låve mellom, og i nordenden hestestall, alt under ett tak. Lengde 20 favner og bredde 4 favner. Av reparasjoner trenges bl. a. på sidene og endene «reiseved» [dvs. kåpekledning. Red. anm.]. Andre hus fantes ikke på gården.
Skogen var som annetsteds nesten uthugget og bare til husfornødenhet og kullved; ung veksterskog.
Utveien gikk tidligere oppom Trevland-gårdene og muligens over til Berge og Skjeggerød og videre til Sandefjord. Det har visstnok også gått en vei over Svartsrød-traene, forbi Saga, hvor det var bru over bekken, og videre til veien som gikk på den andre siden av Gallisvannet.
[[Fil:306.001.001.jpg|mini|Trevland gnr. 106/1. Kart fra NIBIO, Norsk institutt for skog og landskap 2017.]]
Våningshuset er ca. 200 år gammelt, den ene enden er eldre enn den andre. Av uthuset er søndre delen eldst. Bryggerhus og garasje. Gården har hatt smie, som antagelig opprinnelig har vært brukt av hele Trevland. Trevland-gårdene hadde tidligere både oppgangssag og kvern i Saga-fossen. Vannledningen var av tre med trestokk til stander helt til ca. 1906. Gården har hatt hestevandring. Trevland-gårdene hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen. Grasfrø begynte de å bruke ca. 1890. Silo ble satt opp 1951.
Ved husene står noen gamle asketrær, som antagelig er plantet.
'''Antikviteter:''' Gl. skatoll etter Johannes Nilsen Liverød, «brotto» til å bryte lin på. – Gl. dokumenter fra 1600- og 1700-åra.
