4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ble utskilt fra bnr. 6 i 1881 og av Søren Martin Pedersen for kr. 2300 solgt til
''Håvald Olsen Svartsrød'' 1881–1915. Hans personalia, se under [[Svartsrød ]] (gnr. 107, bnr. 3). Håvald solgte ca. 1898 et skogstykke (Sagskogen, bnr. 9) av Saga til Kristian Jakobsen Rismyhr. Sønnen Oskar brøt opp det meste av jorda i Søndre Saga i åra 1900–1915. Det var også landhandel her. Peder Rismyhr handlet ca. 2 år, Jørgen Riis også en kort tid. Etter Håvald Svartsrøds død 1915 gikk bruket over til sønnen
''Oskar Svartsrød'' 1916–52. Hans personalia, se under [[Svartsrød ]] (gnr. 107, bnr. 3). Oskar var smed, hadde gått i lære hos Nils Liverød. Han bodde 1923–48 i Nordre Saga og fra 1948 til sin død i Svartsrød. Forretningen ble 1916–53 drevet av Hilda Berge (f. 1888, d. 1953), som leide hus her. Hun var datter av Edvard Helgesen Berge. Etter Oskars død 1952 hadde enken Alma bruket noen år, hvoretter det gikk over til eldste sønn
''Håvald Svartsrød'' 1957–. F. 1924, g. 1957 m. Arna Andreassen Gallis, f. 1936. Håvald er møbelsnekker og har innredet smia til snekkerverksted. Jfr. Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3).
'''Marknavn:''' Sa'myræ. I eldre tid skal Stisvannet ha hatt utløp også gjennom Sagmyra. Det må ha vært før det nåværende utløpet ble senket og ved stor vannstand.
====Sagstua====
På eiendommen ligger et hus som kalles Sagstua. Tomta ble utleid første gang av Peder Sørensen i 1867, årlig leie var 4 kroner. Karen Olea Larsdatter fra plassen Hvitemyr i Slettholtskogen bygde opp huser der. Snekker var Hans Heia. Etter henne fikk Gunhild Kvennane Sagstua. Andrea Brekke, datter av rokkedreieren Antoni Tolfsen, bodde der; hun var kjent for sin begavelse og mange slagferdige svar, d. 1894. Håvald Olsen kjøpte huset til gården, men det har bodd flere der siden.
===Bruksnr. 8, Nordre Saga (skyld 70 øre)===
