4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
'''33 Vestre Hotvedt'''
__TOC__
2. Jorunn, f. 1950, g.m. mekaniker Arvid Konradsen fra Vallø, f. 1950; bosatt Eik. 3. Aud Elisabeth, f. 1956. Erling Hotvedt kjøpte i 1978 også bnr. 8 (nytt nr.), s. d. Ved skifteoppgjør overdratt til sønnen ''Vidar Hotvedt'' 2016-. Personalia se Ø. [[Østre Hotvedt]], bnr. 1.
ingen redigeringsforklaring
'''33 Vestre Hotvedt'''
'''Navnet''' uttales ''ho'ttvett''. Opprinnelig form ''Ho'Þveit'' «den høytliggende gård» (jfr. Holand). Skrives 1593 Hofftued, 1667 Houfftued østre, Houfftued vestre med Bergen og Stubffsrøed, 1723 Hoetvedt, 1801 og senere Hotvedt.
I 1502 (DN XVIII, nr. 185) nevnes ''Unnul(f)'' som oppsitter på Hotvedt.
'''Navn.''' ''Bergan'' (underbruk) må gå tilbake på en gno. form ''Bergnar'' «bergene», best. form flertall av ''berg''. — ''Stubsrød'' (underbruk), i dag skrevet ''Støvsrød'' (utt. ''stø'ffsre''), vel av det gamle mannsnavn ''Stufr'' og ''ruð'' «rydning»; også gårdsnavn i Botne.
V. Hotvedt ble alt tidlig meget oppstykket og er i dag en av prestegjeldets mest oppdelte gårder.
{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
* 1803: Tilstrekkelig skog og fornøden havn, men noe skral i vanskelige år.
* 1820: Den søndre del: I slett bruk. God havn, og skog betydelig til salg. Noe tungvint m.h.t. innhøstingen. Den nordre del: I tålelig drift. God havn. Skog til husbehov og noe til salg. Den østre del: Tilstrekkelig havn. Skog ikke ubetydelig til salg. Noe tungvint. Den mellomste del: Tilstrekkelig havn. Fornøden skog og noe til salg.
* 1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet. Havn mere enn tilstrekkelig til besetningene. De større bruk har nok skog til husbehov, noen av de mindre bruk bare til ved og /eller gjerdefang, mens noen små bruk mangler skog. Alt i alt kan av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjerk årlig selges for 138 ½ spd.
V. Hotvedt nevnes som ''dragonkvarter'' i 1720-åra, i 1750 og i 1765.
V. Hotvedt hadde fra gammelt også ''bekkekvern''. I 1661 heter det at den maler til husets behov. Ble ødelagt ca. 1677, men i 1723 er den gjenoppbygd. Ved en åbotsforretning i 1769 opplyser Jesper Larsen at han vil sette opp et lite kvernebruk, da de tidligere eiere ikke har holdt kverna vedlike. I 1770 har den 1 par steiner og settes til 24 skill, i årlig avgift.
__TOC__
Rasmus drev også meget med skogsdrift; ca. 1635 skar han på to av Hotvedt-sagene. Han forsvinner fra Hotvedt ca. 1640 og etterfølges av
''Nils Mathiassøn'' ca. 1640—52, da han døde. Hadde bodd her og hatt del i gårdsdriften også før Rasmus flyttet. G.m. Barbro Jakobsdtr. Kjærås, d. 1687. Barn: 1. Anne, f. 1631, g.m. Helge Halvorssøn(?), se ndfr. under avsnitt A. 2. Kari, f. 1635, g.m. Hans Halvorssøn [[Kjærås]] (se d.g.). 3. Else, f. 1637, g.m. Knut Hanssøn V. Hotvedt, se ndfr. under avsnitt B og under V. [[Vestre Skorge]], som Knut kom fra. Nils var kirkeverge. Etter ham er gården delt i to fram til forbi 1700; se videre henholdsvis avsnitt A og avsnitt B.
=== A. ===
''Hans Olsen'' ca. 1700—05. D. 1705. Var fra Anholt i Skjee. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: Nils, f. 1701, se ndfr., Bruk 1. Hans bygslet også halve Bergan (prestebordets part) av presten Peder Jørgensen og flere parter av andre lodds-eiere. Boet etter ham sto i 167 rdl. netto. Enken Barbro Jensdatter drev så gården noen år, inntil hennes og Nils' sønn Helge overtok. Se videre ndfr., Bruk 1.
=== B. ===
''Ole'' har bruket ca. 1652—68, da han døde. Hustruen het Mari og d. 1672. Visst ingen barn. Ole var lagrettemann i 1666. Etter hans død hadde først enken og deretter arvingene gården.
''Knut Hanssøn'' ca. 1690—1705. D. 1705, 65 år gl. Var fra V. Skorge. G. 1) m. Else, f. 1637, datter av Nils Mathiassøn V. Hotvedt; hun d. 1699. G.2 ) m. Tora Ellefsdtr. Sommerstad, f. 1663. 1 sønn sammen, som d. liten. Øvrige personalia, se under V. [[Vestre Skorge ]] (bd. III, s. 604). Knut kjøpte 1699, 15 mk. smør i gården av Hans Halvorssøn Kjærås. Fra ca. 1700 hadde han sønnen Ivar som medbruker. Se videre ndfr., Bruk 2. V. Hotvedt er nå resten av 1700-tallet delt i tre, Bruk 1, Bruk 2 og Bruk 3, og vi følger de tre bruk hver for seg.
=== Bruk 1 ===
''Nils Hansen'' 1740—56. F. 1701 på V. Hotvedt, d. 1756 («forblødde av knivsår»). Hadde tidligere bodd på Døvle i Arnadal og på [[Vike]] (se d.g.,med personalia ang. 1. ekteskap). G. 2. gang 1739 m. Berte Kristensdtr. N. Teigen i Slagen, f. 1717, d. 1788 på Lille Stang i Slagen. Nils og Berte fikk 8 barn sammen, hvorav 4 døde små; de øvrige var (i tillegg til de 4 som levde opp av 1. ekteskap): 5. Mari, f. 1740, g. 1782 m. Lars Kristensen S. Rørås i Slagen. 6. Idde, f. 1748. 7. Abraham, f. 1751. 8. Kristen, f. 1755 på Teigen, ble bruker på Lille Stang. Nils eide også part i [[Sommerstad]] (s. d.) og i [[Halum]] (s. d.). Fra 1740 bygslet han halve Bergan av sogneprest Crøger. Året etter fikk han sagbevilling på 720 bord årlig skur på V. Hotvedt-saga. Enken Berte, som i 1759 giftet seg igjen m. Alf Pedersen Lille Stang, lot i 1758 V. Hotvedt-bruket selge ved auksjon for 505 rdl. til sønn av 1. ekteskap
''Jakob Nilsen'' 1758—96. F. 1731 på Vike, d. 1796. Lånte i forbindelse med kjøpet 400 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen, Narverød. G. 1) 1760 m. Kristine Gulbrandsdtr. Honerød, d. 1784, 51 år gl. 8 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 1. Idde, f. 1761, g. 1793 m. lensmann Erik Helliksen [[Berg]] (se d.g.). 2. Nils, f. 1763, se ndfr. 3. Anne, f. 1767, g. 1791 m. Ole Olsen [[85 Berg|Berg]] i Høyjord (se d.g.). 4. Abraham, f. 1771, se ndfr. 5. Isak, f. 1777, kom til [[Løverød]] (se d.g.). G. 2) 1784 m. Maren Katrine Olsdtr. Gåserød, f. 1752, d. 1789. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: 6. Kristine, f. 1785. G. 3) 1789 m. Anne Andersdtr. N. Haugan, f. 1762, d. 1811. 2 barn sammen: 7. Maren Katrine, f. 1791. 8. Anne Elisabet, f. 1793, ektet 1. gang 1841 em. Augustinus Johannessen Valmestadrød (d. 1846), 2. gang 1847 em. Anders Mathiassen Ende i Fon, f. 1792. — Jakob Nilsens enke Anne Andersdtr. giftet seg igjen 1798 m. Ole Isaksen V. Hotvedt (se ndfr., Bruk 2 c).
Jakob Nilsen solgte i 1796 gården for 600 rdl. til de to yngste sønner, ''Abraham Jakobsen'' og ''Isak Jakobsen''. Eldste sønn Nils Jakobsen, som var odelsberettiget, protesterte mot salget og forlangte å få innløse gården. Isak gikk for sin halvdels vedkommende med på dette og solgte 1799 sin part til Nils, mens Abraham nektet å selge sin halvpart. Det kom til rettssak, som gikk både til oberbirkeretten og helt til høyesterett, som i 1801 fastslo at Abraham måtte fravike sin part, som Nils så fikk skjøte på i 1803. Abraham kjøpte gård på [[Torp]] (se d.g., Bruk 1 a).
''Nils Jakobsen'' 1799—1838. F. 1763, d. 1838, g. 1) 1823 m. Anne Johannesdtr. Haugberg, f. 1796, d. 1825; ektesk. barnløst. G. 2) m. Johanne Marie Pedersdtr., f. 1797 i Sandar, d. 1880. Barn: 1. Karen Anne, f. 1828, g. 1) 1854 m. Abraham Andersen [[Gulli]] (se d.g., bnr. 2), g. 2) 1875 m. Ole Kristian Olsen Briskemyr (Trolldalen); personalia, se [[Gulli]], bnr. 2. 2. Jakob, f. 1829, se ndfr., bnr. 8. 3. Anne Marie, f. 1832, g. 1858 m. Johan Klemetsen, Vinnelrød, f. 1835 på M. Jerpekjønn i Ramnes. Dessuten hadde Nils en sønn utenfor ekteskap, Gulbrand Nilsen, f. 1802, som han i 1825 lyste i kull og kjønn, se ndfr. I 1797 lånte Nils 595 rdl. av grev Wedel Jarlsberg. Nils kjøpte i 1800 naboene Anders Fransens og Nils Mathiassens anparter i gårdens sag for 20 rdl. I 1802 bortbygslet han pl. Dammen til Even Tollefsen (se under Husmenn). I 1823 overdro Nils for 50 spd. pastor Klem i Stokke rett til for hans mulig etterlevende enke, sålenge hun måtte bebo enkesetet Gjennestad, å utsøke brenneved i Nils' skog, «på det sted i skogen hun finner for godt, og så meget hun behøver», dog ikke trær som måtte være skikket til «verdigere bruk», så som skipsbygningstømmer osv. Ved skiftet etter Nils sto boet i den betydelige sum 1503 spd. netto. Gården ble utlagt sønnen Gulbrand Nilsen. Se videre bnr. 1.
=== Bruk 2 ===
''Mathias Hansen'' 1773—ca. 1796. Mathias flyttet herfra til V. Haugan og deretter til Fuske i Arnadal. G.m. Marte Halvorsdtr. N. Løkje i Skjee, f. 1748. Barn f. på Hotvedt: 1. Lars, f. 1779. 2. Hans (tvilling), f. 1781, overtok etter faren på Fuske. 3. Randi, f. 1781. 4. Halvor, f. 1785. Mathias solgte ca. 1793 det halve til ''Nils Justsen'', av Hvitstein-slekt (jfr. bd. III, s. 720), f. 1772 på Bettum i Skjee. Nils flyttet herfra til Pisserød og deretter til [[Ljøsterød]] (se d.g., hvor personalia finnes). Mathias og Nils solgte ca. 1796 hver sin halvdal til ''Isak Andersen''. Denne skilte i 1797 ut ''Romperønningen'', som han s.å. solgte til ovennevnte Hans Mathiassen. Denne solgte i 1803 parten videre til broren Lars Mathiassen på V. Haugan, som Romperønningen senere inngikk i. Isak solgte i 1798 og 99 resten av sin eiendom til tre; se Bruk 2 a, 2 b og 2 c.
==== BRUK 2 a. ====
''Anders Pedersen'' 1802—40. F. 1769 på S. Holt, d. 1840, g. 1800 m. Anne Larsdtr. 0. Gjermundrød, f. 1776, d. 1845. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ingeborg Marie, f. 1803, d. 1819. 2. Kari, f. 1805, g. 1) 1830 m. em. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, g. 2) 1844 m. em. Paul Olsen, Rove i Fon. 3. Anne Elisabet, f. 1808, g. 1841 m. em. Hans Iversen Hvitstein, f. 1788 i Kvernene (Mønnerød); personalia, se [[Hvitstein]], bnr. 16. 4. Peder, f. 1811, se ndfr. 5. Karen Dorthea, f. 1814, g. 1846 m. Erik Gulliksen ''Vestre Haugan'' (se d.g.). Anders kjøpte i 1804 også Bruk 2 b (s. d.). I 1833 skilte han ut og solgte jordstykket ''Løkkeåsen'' for 50 spd. til Kristen Olsen Halum; denne part har siden fulgt [[Halum]] (se d.g., bnr. 2). I 1837 overdro Anders halvparten av sin eiendom for 300 spd. til sønnen ''Peder Andersen'', som ved skiftet etter faren i 1840 for 400 spd. fikk utlagt også den annen halvdel. Se videre bnr. 9 (= Bruk 2 a + 2 b).
==== BRUK 2 b. ====
''Nils Mathiassen'' 1799—1804. G.m. Idde Nilsdtr. 2. barn f. her: 1. Hans, f. 1801. 2. Anne, f. 1803. Nils solgte bruket igjen i 1804 for 490 rdl. til ''Anders Pedersen'', se Bruk 2 a, som Bruk 2 b gikk sammen med til bnr. 9 (s. d.).
==== BRUK 2 c. ====
''Ole Isaksen'' 1799—1802. G. 1798 m. Anne Andersdtr. (enke etter Jakob Nilsen, se Bruk 1), d. 1811. Ekteparet ble skilt 1801. Ole står i folketell. 1801 oppført som «husmann m. jord» (i pl. Åsen u. V. Hotvedt); kom senere til [[Solberg|Pisserød-eie ]] (s. d.). Ole solgte Hotvedt-gården i 1802 for 980 rdl. til
''Ole Larsen'' 1802—19. F. 1766 på N. Løkje i Skjee, d. 1819. G. 1) m. Kari Isaksdtr. Kriken på Veierland, d. 1809, 34 år gl. 4 barn: 1. Lars, f. ca. 1797, d. 1819. 2. Sibille, f. ca. 1800, g. 1823 m. Jakob Hansen Løkje. 3. Else, f. 1802, d. 1819. 4. Gunhild Marie, f. 1805, g. 1830 m. Gullik Hansen Årholt i Arnadal, f. 1800. G. 2) 1809 m. Mari Helgesdtr. V. Hasås, f. 1779, d. 1859. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 5. Kristen, f. 1811, se ndfr., bnr. 10. 6. Helge, f. 1814, se ndfr., bnr. 10. 7. Mathias, f. 1817, kom til N. Bakke i Ramnes. Skiftet etter Ole viste en netto på 759 rdl. Enken Mari giftet seg igjen 1820 m.
''Erik Hansen'' 1820—32. F. 1793 på Ø. Hotvedt, d. 1832. Ingen barn sammen. Etter Eriks død drev enken Mari Helgesdatter gården til 1846, da hun overdro den til eldste sønn av 1. ekteskap, Kristen Olsen; se videre bnr. 10.
=== Bruk 3 ===
''Anders Jakobsen'' 1753—56. D. 1756, 34 år gl. G.m. Kari Hansdtr. fra S. Slettingdalen. Ingen barn. Ved skiftet etter Anders, som viste en netto på 388 rdl., ble gården taksert til 300 rdl. Enken Kari giftet seg snart igjen m. Jesper Larsen på Bruk 2 (s. d.). Jesper solgte 1760 hennes arv etter Anders Jakobsen, 15 mk. smør, til Anders Nilsen [[Østre Hasås]] (se d.g.), som var g.m. Anders Jakobsens søster Idde. Denne part, sammen med Iddes arvelodd og lodder i V. Hotvedt innløst fra hennes søsken, ialt 1 bpd. 6 mk. smør, solgte så Anders Hasås i 1761 for 350 rdl. til
''Frans Andersen'' 1761—84. F. 1708 på Skarsholt, d. 1790 på Hotvedt. Hadde tidligere hatt gård på [[Hvitstein]] (se bd. III, s. 721, hvor personalia er inntatt). I anl. kjøpet lånte Frans 223 rdl. av «Øvrigheden i Larvik». Frans giftet seg 1761 3. gang m. Ales (Allis) Larsdtr. Toverød i Skjee, d. 1786, 54V2 54 1/2 år gl. Fra før hadde han barna: 1. Anders, f. 1745, se ndfr. 2. Abraham, f. 1756, kom til Gjerla i Skjee. Med Allis fikk han følgende 4 barn: 3. Helvig, f. 1762, d. 1780. 4. Sibille, f. 1764, g.m. Anders Nilsen Anholt i Skjee. 5. Henrik, f. 1766, se ndfr., bnr. 19. 6. Lars, f. 1768, se ndfr., bnr. 18. Frans solgte i 1780 halve gården til eldste sønn Anders. I 1784 solgte han resten til samme og tok opphold.
''Anders Fransen'' 1780—1809. F. 1745, d. 1809, ug. Drev meget med gårdhandel. Hans arvinger solgte i 1809 den ene halvpart til bror Lars Fransen og den annen til bror Henrik Fransen; hver halvpart utgjorde ⅛ av V. Hotvedt og 1/6 i Hanedalsaga. Se videre henholdsvis bnr. 18 og bnr. 19.
== Bruksnumre ==
=== Bruksnr. 1, Storemyr (skyld mark 2,28)===
''A. A. Blegeberg'' og ''O. Tomte'', som i 1917 avhendet bnr. 1 og 7 for kr. 15 000 til ''Karsten Grønn'', som s.å. for samme pris solgte videre til konsul ''Lars Christensen'', Tønsberg. Denne solgte i 1921 for kr. 30 000 til overlege ''Nikolai Paus'', Tønsberg, som i 1956 for kr. 50 600 overdro bnr. 1, 7 og 23 til datter ''Inger-Helvig Rogstad'', Oslo. Denne solgte igjen i 1974 til sønn og datter
''Trond Rogstad '' og ''Sofie Paus Rogstad'' 1974-97. Gårdstunet ble fradelt i 1997 med bnr. 49 (s.d.). Skogen ble solgt til ''Hanne Vegger Brynjulfsen og Jan Brynjulfsen'' og slått sammen med bnr. 19 (nytt nr.)
=== Bruksnr. 2, Askedal (skyld 10 øre)===
=== Bruksnr. 4, Askedal (skyld 60 øre)===
Utskilt fra bnr. 19 i 1846 og av Anders Kristoffersen d.y. for 160 spd. solgt til ''Nils Simensen [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]]'' (se d.g., hvor personalia finnes), som ca. 1850 solgte videre til
''Andreas Kristoffersen'' ca. 1850—1902. F. 1823 i Møylandhagen, d. 1917, 94 år gl. G. 1845 m. Inger Sofie Jakobsdtr., f. 1821 på Hotvedt, d. 1899. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1848, se ndfr., bnr. 14 (Askedal). 2. Nils, f. 1850, skomaker, g. 1873 m. Helene Marie Eriksdtr. Ø. Hotvedt, f. 1842. 3. Karen Johanne, f. 1852. 4. Edvard, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 5. Ole, f. 1856, sjømann, d. 1881, ug. 6. Andrine Lovise, f. 1858, se ndfr., bnr. 25 (Støvsrød). 7. Anton, f. 1860, d. 1869. 8. Johan, f. 1862. 9. Ingvald, f. 1867, kom til Gallis-Lia (se bd. III, s. 424). Andreas Kristoffersen solgte i 1902 bnr. 2, 3 og 4 til ''Preben Hansen'', eieren av bnr. 19 m.fl. Bnr. 4 ble i 1911, sammen med Preben Hansens øvrige parter, innføyd i bnr. 19, nytt nr. (s. d., hvor personalia finnes).
Bnr. 4 hadde i 1865 23 mål jord. De holdt 1 ku og 1 ungfe og sådde ¼ t bygg, 1 ½ t havre og 2 t poteter og hadde skog til halvt vedbrenne. I 1875 hadde de 2 kuer, 1 ungfe og 2 sauer.
=== '''Bruksnr. 5, Vestigården''' (skyld mark 3,80)===
''Albert Hotvedt'' 1919—61. F. 1898 på [[Østre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 1), hvalf. og gbr., d. 1986, g. 1918 m. Dagny Elfrida Jørgensen, f. 1895 i Kristiania, d. 1986. 7 barn: 1. Jørgen, f. 1918, sjømann, d. 1946; ug. 2. Synnøve, f. 1920, g.m. drosjeeier Einar Hansen fra Hvitstein, f. 1920, d. 1972; bosatt Elgesem, Sandefjord. 3. Kristian, f. 1922, se ndfr., bnr. 41. 4. Erling, f. 1925, se ndfr. 5. Ragnar, f. 1927, murmester, g. 1948 m. Ingebjørg Rismyhr, f. 1930 i Kodal; bopel Bergtun. 6. Arne, f. 1929, byggmester, ug.; bopel Furulund, Døvle. 7. Oddvar, f. 1932, murer, g.m. Tordis Bjørndal, f. 1929; bopel Soltun (Skjelland). I 1948 ble utskilt bnr. 41 (s. d.). Albert Hotvedt har vært medlem av bygdeboknemnda siden 1962. Han kjøpte tomt på Døvle i 1961 og bygde hus der; s.å. overdro han gården til sønn
''Erling Hotvedt'' 1961—. F. 1925, d. 2013, g. 1948 m. Astrid Trollsås, f. 1923, d. 1997. Barn: 1. Vidar, f. 1949, verkstedarb., g.m. Kirsten Berg, Holt, f. 1952; bosatt Ø. Hotvedt, bnr. 1, som han eier sammen med faren..[[Fil:033.005.000.jpg|mini|Vestigården, Vestre Hotvedt gnr. 33/5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]]2. Jorunn, f. 1950, g.m. mekaniker Arvid Konradsen fra Vallø, f. 1950; bosatt Eik. 3. Aud Elisabeth, f. 1956. Erling Hotvedt kjøpte i 1978 også bnr. 8 (nytt nr.), s. d. Ved skifteoppgjør overdratt til sønnen
Bnr. 5 har 50 mål jord og ca. 150 mål skog, beliggende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården.
Tidligere husmannsplass, se ndfr. Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til
''Hans Jakobsen'' 1879—1919. F. 1848 på Ø. Flåtten-pl., d. 1933 på Gulli, g.m. Elen Marie Olsdtr., f. 1847 På Skarsholt, d. 1888. De hadde tidligere vært husm.-folk på Vinnelrød. 10 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Hans Edvard, f. 1866 på Skarsholt, d. 1919, g. 1882 m. Maren Andrea Andersdtr., f. 1864 på V. Hotvedt. 2. Johan, f. 1868 på Kjærås (blind), d. 1931, bodde i et hus oppe i Gullibrekka på Skjellands grunn. Johan var salmaker og vedhugger; hans h. Kristine (Stina) Gundersen (f. 1873), som også var blind, strikket, og de greide seg selv. 3. Ole, f. 1871 på Vinnelrød, se bnr. 23 (Damrønningen). 4. Andrine Karoline, f. 1874 på Vinnelrød (blind), d. 1956; g.m. Sigfred Schilling, som også var blind, og begge var ansatte på Blindes Utsalg i Oslo. 5. Anne Sofie, f. 1877 på Vinnelrød, bodde senere på [[Gulli]] (se d.g., bnr. 9). 6. Olaf, f. 1879, d. 1897 (blind). 7. Hanna Mathilde, f. 1882, d. 1970, g.m. Hans Mathias Edvardsen, Klavenes i Sandar, f. 1875, d. 1932. Kjent veverske. 8. Anton, f. 1884, d. 1960, g. 1907 m. Elen Marie Kristiansdtr., f. 1878 i Stein; kom til Ambjørnrød, senere til Hotvedt, se ndfr. I 1919 ble utskilt bnr. 35 (s. d.). S.å. flyttet Hans Jakobsen til [[Gulli ]] (se d.g., bnr. 9) og tok med seg husene. Skogen og jorda solgte han for kr. 7000 til ''Johan Skjelland'', som i 1923 for kr. 5000 solgte videre til ''Anton Hansen Hotvedt'' (sønn av Hans Jakobsen). Anton og Ellen Marie hadde barna: 1. Elen Andrea, f. 1907. 2. Hanna Kristine, f. 1911, g. 1932 m. kjøpmann Erling Olaf Andersen, f. 1905 i Sandar. 3. Otilde, f. 1913. 4. Marta Alvilde, f. 1921. Anton (som flyttet til Gravdal og senere også bodde andre steder) avhendet 1923 bnr. 6 for kr. 8000 til overlege ''Nikolai Paus'', Tønsberg. Overlege Paus d. 1956, og bnr. 6 m.fl. ble året etter ved skjøte fra dødsboet solgt til ''Howard Bakken''. Følgende eiere: ''Olivia Schermer-Bergseth'' 1965—68, ''Borgen Aktiemølle'' 1968, ''Jan Christensen'' 1968—2000, deretter ''Johan Askedal''. Personalia se bnr. 14. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).
Bnr. 6 er på ca. 20 mål jord og ca. 50 mål skog, mest barskog, men også noe ask. Det var tidligere dam på eiendommen, den demte også noe på Damrønningen, og det er nok den som er opphavet til gårdens navn. Vannet fra dammen ble brukt i Bergan-saga og Hotvedt-saga.
=== Bruksnr. 7, Storemyr (skyld 2 øre)===
I Storemyrskogen i delet mot Dammen sto for en tid tilbake ei lita stue som ble kalt «Lavastua», etter ''Lava Sagbakken'', som bodde der. Stua ble flyttet til N. Gjermundrød, og Lava flyttet med. Se også under [[Nedre Gjermundrød]] og [[Øvre Skjelland]], bnr. 17.
=== Bruksnr. 8, Vestistua (skyld mark 7,03)===
''Jakob Nilsen'' 1880—1906. F. 1829 på V. Hotvedt (sønn av Nils Jakobsen og halvbror av Gulbrand Nilsen, se bnr. 1), d. 1907, ug. Jakob hadde tidligere ervervet også bnr. 9, 10 og 11 (se disse nr.). De fire parters samlede matrikkelskyld var mark 12,44. Jakob reiste meget på markeder, og naboene kom ofte til ham for å høre nytt fra andre trakter. Ved auksjon 1906 ble bnr. 8, 9, 10 og 11 for kr. 16 700 solgt til Anton J. Skjelland. I 1907 ble disse fire nr. sammenføyd til ett bruk under betegnelsen bnr. 8 ''(nytt nr.),'' se ndfr.
=== Bruksnr. 8 (nytt nr.) (skyld mark 4,80)===
''Johan Skjelland'' 1913—28. F. 1890, d. 1959, g. 1913 m. Hella Amalie Johansdtr. Øde-Hotvedt, f. 1889, d. 1962. Ingen barn. Johan kjøpte i 1928 bnr. 33 av sin far, men utskilte s.å. fra bnr. 8 bnr. 36 (Granabakken, s. d.), som ble lagt inntil bnr. 33. Johan flyttet til Solstad (bnr. 37, s. d.) og solgte 1928 det resterende bnr. 8 for kr. 24 000 til ''Kåre Kristoffersen'' fra Storemyr, som i 1931 for kr. 24 500 solgte videre til ''Hans Kristian Olsen Østre Hotvedt'' (se d.g., bnr. 2). Dennes enke ''Trine Hotvedt'' solgte gården i 1945 for kr. 30000 (hvorav for løsøre kr. 10 000) + fritt hus m.v., til sønn
''Kristoffer Hotvedt'' 1945—77. F. 1898, d. 1986, ug. Gården ble i 1977 solgt til Staten v/ Vestfold fylkeslandbruksstyre og i 1978 for kr. 450 000 solgt til ''Erling Hotvedt'', eieren av bnr. 5 (s. d., hvor personalia finnes). Samme år ble tunet utskilt med bnr. 45, s. d.
Bnr. 8 har 117 mål innmark og ca. 250 mål skog, mest barskog og beliggende vest for gården. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage, og det vokser fremdeles humle. Grasfrø avles på gården. Høy- og kornsalg.
'''Avling:''' 15— 20 t hvete, 70—80 t havre, 50—70 t poteter.
=== Bruksnr. 9 (skyld mark 1,70)===
Bnr. 9 hadde ca. 1865 32 mål jord og fødde 2 kuer og 2 sauer. De sådde ⅛ t hvete, ½ t bygg, 1 ½ t havre og satte 2 t poteter. Av skogsmaterialer kunne de årlig av gran og bok selge for 7 spd.
=== Bruksnr. 10, Nedigården (skyld mark 3,61)===
Bnr. 10 hadde i 1865 78 mål jord og fødde 1 hest og 2 kuer. De sådde ¼ t hvete, ½ t bygg og 3 t havre og satte 2 t poteter. Av skogsmaterialer kunne de årlig av gran og bok selge for 13 ½ spd.
=== Bruksnr. 11, Sæterløkka (skyld 10 øre)===
Utskilt 1851 fra Anders Kristoffersen d.e.'s gård (bnr. 18, s. d.) og av denne s.å. makeskiftet til ''Peder Andersen'' (se ovfr.) mot bnr. 17, «Løkkebakken» (s. d.). Peder solgte parten noen år senere til ''Jakob Nilsen'' (se bnr. 8). Bnr. n 11 inngikk senere i bnr. 8 (nytt nr.), s. d.
Bnr. 11 hadde i 1865 2 mål jord og ingen skog, fødde 1 sau, avlet 2 skpd. høy.
=== Bruksnr. 12, Nordre Askedal (skyld 17 øre)===
N. Askedal var regnet å være 30—35 mål innmark og ca. 60 mål skog.
==='''Bruksnr. 12, Askedal''' (nytt nr.)===
Fortsettelse fra bruksnr. 14:
''Johan Askedal'' 1978—2017. F. 1946, g.m. Else Britt Hansen, f. 1949 i Sandefjord.Barn: 1. Bente, f. 1967, se ndrf. 2. Britt, f. 1970, død 2005 i Stokke. (Britts barn: Nicolay Bommen Askedal, f. 1991, bosatt i Re. Simen Bommen Askedal, f. 1993, bosatt i Sandefjord. Andreas Adrian Askedal Follestad, f. 1999, bosatt i Oslo.)[[Fil:033.012.001.jpg|mini|Askedal, Vestre Hotvedt gnr. 233/12. Kart fra NIBIO, skog og landskap 2017.]]
Johan Askedal solgte i 2017 eiendommen til datteren
====Oppdatering 2017====
Nytt bnr. 12 har 129.,6 mål innmark, 823,3 mål skog og 17,9 mål annet areal. iflg. NIBIO i 2017.
*'''Bebyggelse''': Våningshus (se tidl. bnr. 14) bygget på i 1982 og restaurert i 2017. Uthuset fra 1917 ble revet og nytt bygg satt opp i 1990/1991. Tunet på Støvsrød, bruksnr. 25, utskilt i 2016 med bnr. 50, s. d. Av de mange tidligere bosteder er det bygninger igjen på bnr. 20, Nordre Damrønningen og "Larsstua" på tidl. bnr. 6 som består.
*'''Drift''': Sluttet med husdyr i 1970. Første traktor ble kjøpt 1964 og skurtresker på slutten av 1970-tallet. Korn- og skogsdrift.
=== Bruksnr. 13, Støvsrød (skyld 44 øre)===
Dette jordstykke ble utskilt 1841 fra bnr. 9 og solgt s.å. til
''Guttorm Klausen'' 1841—46. Fra Bergan i Skjee, f. ca. 1811, g. 1830 m. Maren Hansdtr., f. ca. 1811. De hadde tidligere bodd i Hanedalen. 7 barn f. i Hanedalen og i Støvsrød, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Elen Andrea, f. 1832. 2. Kristian, f. 1836. 3. Hans, f. 1839. 4. Johan, f. 1843. 5. Karen Marie, f. 1846. Guttorm solgte parten i 1846 for 200 spd. til barnet ''Andrine Lovise Pedersdatter'' (dtr. av Peder Andersen, se ovfr.), som 1853 ved verge solgte til ''Peder Andersen''. Denne solgte igjen i 1857 til ''Fredrik Kristian Larsen'' (personalia, se bnr. 24), som i 1868 solgte bnr. 13 og 16 (s. d.) til ''Ole Hansen Ø. Hotvedt'' (se d.g.[[Østre Hotvedt]]). Denne avhendet 1882 de to parter til
''Mathias Helgesen'' 1882—98. F. 1851 på Holt i Ramnes (sønn av Helge Olsen, se bnr. 10), d. 1922, ug. Kjøpte i 1889 også N. Damrønningen (bnr. 20, s. d.) av farens dødsbo og flyttet dit. Mathias solgte i 1898 bnr. 13 og 16 for tils. kr. 1695 til ''Preben Edvard Olaussen'' (se bnr. 25, hvor personalia finnes). Bnr. 13 følger senere bnr. 25, hvortil henvises. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).
Bnr. 13 hadde i 1865 12 mål jord og ingen skog. De fødde 1 ungfe og sådde ¼ t bygg, ¾ t havre og satte ½ poteter, fikk 5 skpd. høy.
=== Bruksnr. 14, Søndre Askedal (skyld 47 øre)===
''Johan Larsen'' 1904—13. F. 1870 på Brekke, g. 1901 m. Karen Johanne (Hanna) Olsdtr. Torp-pl., f. 1877 på Bakke. Ingen barn. Johan flyttet til Tønsberg, hvor han var kjørekar i firmaet H. Henriksen i Fayesgt. Han d. 1926 i Tønsberg. Enken Hanna giftet seg igjen 1935 m. Olaus Antonsen Lerstang, f. 1857 i Ramnes; de flyttet 1936 til Løvlund på Nøtterøy. Johan hadde solgt Askedal i 1913 for kr. 1000 til
[[Fil:33_14_Ivar_Elise_Askedal.jpg|mini|Ivar J. Hotvedt (Askedal), h. Elise Hotvedt, f. Vegger, og de tre barna, fra v. Sverre, Ragnvald og Harald. Ca. 1914.]]
''Ivar Johansen'' 1913—44. F. 1882 i Myra (bnr. 15, s. d.), skomaker, d. 1958, g. 1906 m. Elise Prebensdtr. Hotvedt, f. 1883 i Vegger, d. 1972. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Harald, f. 1909, se ndfr. 2. Ragnvald, f. 1911, se gnr. 32, bnr. 6. 3. Sverre, f. 1913, d. 1933, gårdsarb. Ivar kjøpte også bnr. 12 (N. Askedal), bnr. 15 (Myra), bnr. 27, bnr. 31, bnr. 34 (Askedal), bnr. 40 (Askedalsåsen) og gnr. 32, bnr. 4 (Hallrønningen); se disse nr. Ved skjøte tgl. 1944 solgte Ivar bnr. 14 og alle de nevnte eiendommer for tils. kr. 18 600 (hvorav kr. 3600 for besetning og redskaper) til sønn
På en av Askedal-gårdene sto det ei gammel stue, hvor den kjente ''«Linne Skræbb»'' bodde, og et av jordene i Askedal heter enda «Linnetraet». Hun hadde også kuer her. Linne kom hit fra Gjerstadrønningen. Mere om henne, se [[Gjerstad]], bnr. 1 og Kulturbindet, s. 567.
=== Bruksnr. 15, Myra (skyld 34 øre)===
Bnr. 15 har ca. 30 mål innmark og ca. 100 mål skog.
=== Bruksnr. 16, Støvsrød (skyld 12 øre)===
Utskilt 18 51 fra bnr. 9 og av Peder Andersen solgt til ''Fredrik Kristian Larsen'' (personalia, se bnr. 24). Parten følger senere bnr. 13 (s. d.). Bnr. 16 hadde i 1864, 4 mål jord og ingen skog. Fødde 1 sau.
=== Bruksnr. 17, Løkkebakken (skyld 24 øre)===
Utskilt 18 51 1851 fra bnr. 9 og s.å. av Peder Andersen makeskiftet til ''Anders Kristoffersen d.e.'' (personalia, se bnr. 18), som i 1873 solgte bnr. 17 og 18 for 650 spd. til ''Anders Kristoffersen d.y.;'' personalia, se bnr. 18, som bnr. 17 deretter følger. I 1911 ble bruket innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.
Løkkebakken hadde i 1865 8 mål jord og ingen skog. Det ble sådd ⅛ t bygg og ½ t havre, og det kunne føs ei halv ku.
=== Bruksnr. 18 (skyld mark 1,19)===
Oppsto i 1809, da arvingene etter Anders Fransen delte Bruk 3 (s. d.) mellom Anders' brødre Lars og Henrik; Lars fikk bnr. 18 og Henrik bnr. 19.
''Lars Fransen'' 1809—33. F- r768. 1768, d. 1837. G. 1) 1802 m. Gunhild Simensdtr. fra Rønningen u. Berg i Andebu, f. 1781, d. 1810. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Andrea, f. 1803, g. 1838 m. Gunder Evensen Bjørndalen, se bnr. 23 (Damrønningen). 2. Helvig, f. 1806, g. 1830 m. Anders Kristoffersen d.e. (se ndfr.). G. 2) 1812 m. Ingeborg Simensdtr. (søster av 1. hustru), f. 1783. 6 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 3. Randi, f. 1812, g.m. Helge Andersen, f. ca. 1810, kom til Kjærnes i Sem. 4. Anders, f. 1815, g.m. Marie Hansdtr. fra V. Kile i Ramnes, kom til Hasle i Fon; se også ndfr. 5. Gunhild Sofie, f. 1818, g. 1840 m. Anders Pedersen Prestbyen, f. 1807. 6. Fredrik Kristian, f. 1824, se bnr. 13, 16 og særlig 24 (hvor personalia finnes). Lars skilte i 1821 ut og solgte Damrønningen (søndre) til Nils Simensen (se bnr. 23). I 1833 solgte Lars bruket for 500 spd. og opphold til ''Peder Abrahamsen [[Svindalen]]'' (personalia, se d.g., Bruk 2), som flyttet til S. Sem i Sandar og i 1838 for 600 spd. og opphold solgte videre til ''Anders Larsen Hotvedt'' og ''Anders Kristoffersen d.e.'' Sistnevnte fikk i 1843 kjøpt også Anders Larsens halvpart.
''Anders Kristoffersen d.e.'' 1838—73. F. 1811 i Skjeggerød, d. 1900 i Stranda. G.m. Helvig Larsdtr. V. Hotvedt, f. 1806, d. 1884. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1842, g. 1863 m. Ole Gulbrandsen Gusland. 2. Lars Kristian, f. 1844, se ndfr. og bnr. 25. 3. Abraham, f. 1846, kom til [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 2). 4. Hans, f. 1848, g. 1871 m. Maren Olava Gulbrandsdtr. Gusland, f. 1848; de kom til Hallenstvedt—Ødegården ([[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 9), s. d. I 1847 skilte Anders ut og solgte bnr. 24 (s. d.). Ca. 1864 flyttet Anders til [[Stranda ]] (se d.g.), og fra da til 1873 ble bnr. 17 og 18 forpaktet av sønn ''Lars Kristian Andersen'', som deretter kjøpte bnr. 25 (s. d., hvor personalia finnes). Ved skjøte tgl. 1873 solgte Anders bnr. 17 og 18 til ''Anders Kristoffersen d.y''.; dennes personalia, se bnr. 19, som bnr. 18 deretter følger. I 1911 ble bnr. 18 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.
Bnr. 17 og 18 hadde i 1865 tils. 23 mål jord og skog til husbruk. De hadde 2 kuer og 1 ungfe, sådde ¼ t hvete, ⅜ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.
=== Bruksnr. 19, Nordistua (skyld mark 2,18)===
''Anders Kristoffersen d.y.,'' 1842—1900. F. 1821 på Anholt i Skjee, d. 1907, g. 1) 1841 m. Elen Andrea Olsdtr., f. 1819, d. 1877. 9 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Martine Andrine, f. 1841, g. 1875 m. Karl Johan Johansen, f. 1848 i Kristiania, kom til M. Rørås i Slagen. 2. Maren Sofie, f. 1846. 3. Hella Andrine, f. 1848, g. 1878 m. Preben Hansen Vegger, se ndfr. 4. Kristoffer, f. 1851, sjøm., g. 1877 m. Edel Marie Kristensdtr. Gjelstad, f. 1852. 5. Olava, f. 1854. 6. Mathias, f. 1857, snekker, d. 1893 i Tønsberg. 7. Andrine Sofie, f. 1860. 8. Maren Andrea, f. 1864, g. 1887 m. Hans Edvard Hansen, f. 1866 på Skarsholt. G. 2) 1880 m. Helene Marie Knutsdtr. Ø. Hotvedt, f. 1847, d. 1889. 4 barn sammen: 9. Kristian, f. 1882, d. 1930, ug. 10. Elise Marie, f. 1885. 11. Elen Sofie, f. 1887. 12. Hans, f. 1889. Anders kjøpte i 1873 også bnr. 17 og 18 (se disse nr.). I 1900 solgte han bnr. 19 samt bnr. 2, 3, 4, 17 og 18 til ''Preben Hansen Vegger'' (se ndfr.), som i 1901 også kjøpte bnr. 24 (s. d.) og i 1907 bnr. 30 (s. d.). Alle disse eiendommer ble i 1911 sammenføyd til ett bruk, ''bnr. 19 (nytt nr.),'' se ndfr. Den samlede matrikkelskyld var da mark 5,23.
=== '''Bruksnr. 19''' (nytt nr.) (skyld mark 3,84)===
[[Fil:33_19_Preben_Hella_Vegger.jpg|mini|Preben H. Vegger, Hotvedt, og h. Hella Andrine Hotvedt. Ca. 1910.]]
''Preben Hansen Vegger'' 1911—28. De enkelte deler av eiendommen (bnr. 2, 3, 4, 17, 18, 19, 24 og 30, se disse nr.) hadde Preben kjøpt i åra 1900—07. F. 1848 på Møyland (Orerønningen), d. 1928, g. 1878 m. Hella Andrine, f. 1848, d. 1928, datter av Anders Kristoffersen V. Hotvedt d.y. (se ovfr.). Deres barn, se Vegger, hvor de tidligere hadde hatt gård. I 1918 ble utskilt bnr. 34 (Askedal), s. d. Arvingene solgte gården i 1929 for kr. 18 000 til datter
''Olav Vegger'' 1946—1987. F. 1916 i Vegger, d. 1996, g. 1936 m. Henny Sofie Hallenstvedt, f. 1913, d. 1996. Barn: Torbjørn, f. 1936, skogsarb., se ndfr. Olav Vegger kjøpte i 1947 også bnr. 33 og 36 (se disse nr.), med ca. 80 mål innmark og ca. 150 mål skog. Overdratt til sønn
''Torbjørn Vegger'' 1987-1997, f. 1936, d. 1993. G. 1966 m. Synnøve Støvland, f. 1946 i Hedrum; dtr. av Solveig, f. Langerud 1922 , og Olaf Støvland, f. 1908. Barn: 1. Hanne, f. 1966, se ndfr. 2. Sølvi, f. 1969, g. 1) 1992 m. Steinar Olsen , f. 1963 i Andebu. Deres barn: 1. Milda Sofie, f. 1994 i Andebu. 2. Camilla Marie, f. 1996 i Andebu. Sølvi g. 2) i 2010 m. Runar Dahl, f. 1963, bosted Nøtterøy. Synnøve Vegger overdro gården i 1999 til datter og svigersønn,
''Hanne Vegger Brynjulfsen '' og ''Jan Brynjulfsen'' 1999-2015.Hanne, f. 1966, kontorsjef, g. 1987 m. Jan Brynjulfsen, f. 1962 i Andebu, vaktmester, sønn av Ragnhild, f. Holt 1939 , og Bjarne Brynjulfsen, f. 1936. Barn: 1. Ola, f. 1989, se ndfr. 2. Andrea, f. 1992 i Tønsberg, bosted Stokke. Hanne og Jan overdro gården i 2015 til sønnen og flyttet til Stormyr bnr. 49 (se ndfr.)
Ola Brynjulfsen 2015 -. F. 1989, servicekoordinator, samboer 2017 m. Maja Karense Henriksen, f. 1992, blomsterdekoratør, dtr. av Solfrid Therese Stordalen Henriksen, f. 1969 , og Richard Larsen, f. 1969, Andebu. Ola har sønnen Oliver, f. 2008, fra et tidligere forhold.
Bnr. 19 (nytt nr.) har ca. 75 mål innmark og ca. 540 mål skog, barskog og lauvskog, og beliggende ca. 2 km sydvest for gården. Merker etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Nåv. eier har lagt ca. 3000 m drensgrøft. Bebyggelse: Framhus glt., restaurert av nåv. eier, som også har bygd nytt bryggerhus, sag og nytt dyngehus; uthus, hvor forr. eier satte opp nytt fjøs og stall. Vann innlagt i Preben Hansens tid. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet ca. 1950. Treskeverk sammen med to andre.
På eiendommen, midt i skogen,[[Fil:033.019.000.jpg|mini|Vestre Hotvedt gnr. 33/19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]] har det ligget et lite bosted, ''Kupedal''; det vites ikke i dag hvor det lå. Husene er revet for lenge siden, og jorda er lagt til skogen. Fjellveggen i vestkanten skal ha dannet den ene veggen i huset. I ''Løkkeåsen'' har det ligget huser; revet for ca. 150 år siden.
'''Marknavn. (I innmarken:)''' Storeng, Løkkebakken, Setoæ, Hølmen, Søndre og Nørdre Løkkæ, Skarshøltløkkæ; (i utmarken:) Rønningen, Påleløkkæ, Kupedæl, Kupedælsåsen, Svartedæl, Jammermyræ.
*'''Bebyggelse:''' Hovedhus, bryggerhus, låve, garasje, vedskjul.
*'''Drift:'''Vesentlig kornproduksjon. Jorden er forpaktet bort.
=== Bruksnr. 20, Nordre Damrønningen (skyld 15 øre)===
Utskilt 1858 fra bnr. 9 og ved skjøte tgl. 1861 av Peder Andersen solgt til
''Ole Olsen'' 1861—64. F- . 1833 i pl. Askedal, bøkker, g. 1853 m. Nikoline Karine Nilsdtr. fra Borgen i Arnadal, f. 1825. 6 barn her, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Lovise, f. 1854, d. 1869. 2. Ole, f. 1856. 3. Anton, f. 1858. 4. Nils, f. 1861. 5. Johan, f. 1865. Ole flyttet til bnr. 25 (s. d.) og solgte bnr. 20 til ''Ole Andersen'' (personalia, se bnr. 19), som døde her 1872, etter s.å. å ha solgt parten til
''Helge Olsen'' 1872—88. Hadde tidligere hatt bnr. 10 (s. d., hvor personalia finnes).
:::::::'''''Hønsehold og hvetedyrking — motstridende interesser.'''''
:Helge Olsen var ivrig jeger og drev også fangst med stokk i de store skogene på Hotvedt, Haugberg og Hasås. I Andebu var dette lovlig, i motsetning til flere andre omliggende bygder. Helge drev så ivrig med jakten at det ble mye grin å få av kona, Sidsel. Det ble jo dårlig :med vedsanking, og hun hadde ikke tørr ved til å tenne opp med i skorsteinen. Helge selv brukte granbar og fersk bjørkeved til å fyre med, det likte han, for det anget så godt i stua.
:En ting som de ikke hadde lett for å bli enige om, var hønseholdet til Sidsel. På gården i Ramnes (Holt) hvor de hadde bodd før, hadde Helge dyrket litt hvete, som ikke var så alminnelig på gårdene den gang, og nå ville han prøve med det på Setoa i Damrønningen. En vår hadde hveten spirt opp og sto grønn og fin i morgensola, og Helge var ikke lite kar da han satt med morgenkaffen og så ut på den fine hvete-åkeren gjennom vinduet. Sidsel var i fjøset og melket. Der hadde hun også 5—6 høner som holdt til på en vagle i hjørnet av fjøset. Men hver morgen ville hønene ut i fri luft og smatt ut når Sidsel åpnet fjøsdøra. Helge hadde sett det flere morgener nå og blitt mer og mer harm over at de sparket og ødela hveten som sto så fint. Han hadde bedt Sidsel flere ganger å holde hønene sine inne til hveten hadde :fått rotfestet seg.
:Men det var lettere sagt enn gjort, for hønene satt på dyk for å slippe ut når Sidsel åpnet fjøsdøra. Og nå hadde Helge sagt klart ifra til Sidsel at hvis hun ikke greide å holde hønene vekk, skulle han selv ordne det, og det skulle skje ved halshugging. Neste morgen var hønene igjen i full virksomhet, og da kvelden kom, ble halshuggingen fullbyrdet.
Etter Helge Olsens død i 1888 ble bnr. 20 året etter av arvingene for kr. 500 og føderåd til enken Sidsel Amundsdtr., solgt til sønn ''Mathias Helgesen'' (personalia, se bnr. 13), som også kjøpte bnr. 26 (s. d.). Mathias, som var ugift, d. 1922. I 1918 solgte han bnr. 20 og 26 for tils. kr. 10 000 til ''Johan Skjelland'' (personalia, se bnr. 8, nytt nr.), som ved skjøte tgl. 1920 solgte videre til
''Lars Johansen'' 1920—26. F. 1894 på Møyland, d. 1956, g. 1916 m. Othilde Annette Edvardsdtr. V. Hotvedt, f. 1883, d. 1966. Barn: 1. Sigurd Eugen, f. 1916, en tid hvalf., forpaktet noen år N. Gjermundrød, flyttet deretter til Nøtterøy, hvor han også hadde forpaktning, d. der 1964. G. 1947 m. Oddrun Annette Bakerød, f. 1920 i Vivestad; som enke flyttet Oddrun til Sem. 2. Gudrun Lovise, f. 1918, g. 1938 m. snekker Ingvald Lensberg, f. 1906 i Sem; bodde en tid på Gravdal. Lars Johansen, som også hadde kjøpt bnr. 35 (s. d.), solgte i 1926 bnr. 20, 26 og 35 for tils. kr. 16 000 til overlege ''N. Paus'', Tønsberg. Lars J. Hotvedt kjøpte i 1931 et av brukene i [[Kleppanmoen ]] (s. d.). Paus' dødsbo solgte i 1957 eiendommene for kr. 50 000 til ''Howard Bakken'', som i 1965 solgte videre til ''Olivia Schermer Bergseth''; 1968 solgt til ''Borgen Aktiemølle'', som s.å. solgte videre til ''Jan Christensen'' 1968-2000 (bnr. 20,6,26,35,43), deretter Johan Askedal. Personalia se bnr. 14.
Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).
I den nordøstre del av Damrønningen, grensende mot Støvsrød, lå det tidligere et bosted som ble kalt «''Støvsrødhullet''». Helge Olsen (se bnr. 10) skal ha hatt det en tid; deretter kjøpt av sønn Mathias Helgesen (se bnr. 13). Husene er forlengst revet.
=== Bruksnr. 21, Bokemoa (skyld 49 øre)===
[[Fil:233.021.001.jpg|300px|venstre|Bokemoa]]
''Lars Larsen'' 1858—89. F. 1815 på Gulli, d. 1901 i Pisserød (Solberg), g. 1849 m. Karen Marie Jørgensdtr., f. 1813 på Vike, d. 1886. Barn: Lars Johan, f. 1852 på Møyland, g. 1882 m. Gunhild Kirstine Kristoffersdtr., f. 1838 i Pisserød; de bodde i [[Solberg|Pisserød ]] (s. d.). [[Fil:033.021.000.jpg|mini|Bokemoa Vestre Hotvedt gnr. 33/21. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]]Lars Larsen solgte bnr. 21 i 1889 for kr. 2000 til
''Kristian Johansen'' 1889—1917. F. 1866 på V. Hotvedt (Myra), tømmerm., g. 1888 m. Johanne Mathilde Torgersdtr., f. 1862 i pl. Rolighet u. Torp. Ingen barn. Solgte 1917 for kr. 3000 til Anton J. Skjelland (se bnr. 8), som året etter for kr. 6000 solgte videre til
''Søren A. Løvås'' 1918—31. F. 1900 i Lauvås u. Haugberg, styrmann, d. 1955 på Skallevold i Slagen; g.m. Ester Selvik fra Nøtterøy, ektesk. oppioppl. Solgte igjen 1931 for kr. 6000 til bror Arthur Løvås, som i 1933 for kr. 6400 solgte bruket tilbake igjen til Søren A. Løvås. Denne avhendet i 1938 Bokemoa for kr. 7000 til ''Asta Sæter'', Tønsberg, som i 1965 solgte til ''Anna og Peter Sæter'' og ''Elisabeth Sæter Andersen''. Sistnevnte som så var eneeier 1970—73, g. m. Arne Thorvald Andersen, solgte i 1973 til sønn ''Eivind Andersen'' f: . 1953.Psykolog Eivind Andersen g. i 1977 m. pedagog Ellen Marie Møyland, f: . 1954. Foreldre: Marie Louise og Kåre Møyland. Bosted: Tønsberg. Barn : 1. Thorvald Andersen, f: . 1981, g. i 2012 m. Tru AndrsenAndersen, f: . 1976. Deres (barn: Mia Andersen, f: . 2017). 2. Hilde Marie Andersen, f: . 1985, samboer m. Awet Abraham, f: . 1981. Deres (barn: Ella Marie Abraham, f: . 2017).Huset er renovert i 2010.I 2017 bygges det på soverom og nytt bad.
Bnr. 21 har etter opprinnelig bygdebok 20 mål jord og 25 mål skog, barskog og lauvskog, og beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Ny utvei bygd i 1930. Våningshus og uthus gl., bryggerhus. Besetning (ca. 1950): 2 kuer, 2 griser, 2 sauer, 20 høns.
=== '''Bruksnr. 22''', Båhus (skyld 40 øre)===
Utskilt fra bnr. 10 (s. d.) i 1864 og s.å. av Helge Olsen solgt til sønn
''Ole Helgesen'' 1864—1911. F. 1842 på Hotvedt, d. 1911, g. 1864 m. Gunhild Andrea Sørensdtr., f. 1836 på Kjærås, d. 1925 på Åsgård. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans Kristian, f. 1865, senere poståpner, se Åsgård (gnr. 16, bnr. 11). 2. Gina Mathilde, f. 1868, sypike, g.m. Anton Nilsen, se ndfr. 3. Nilla Susanne, f. 1872, g.m. Anton Paulsen, f. 1869 på Ø. Hotvedt; de kom til [[Furuholmen og Nesengen |Nesengen]] (s. d.). 4. Karen Andrine, f. 1876, d. 1955, ug.; var husholderske på Åsgård i mange år. 5. Oluf Anton, f. 1879, flyttet til Aulerød i Sem og Rakkås i Slagen, utvandret så til Amerika og ble farmer i Canada, hvor han d. i 1970 i Ottawa; var g.m. Hildur Nordhus fra Bergen. Ole Helgesens enke og arvinger solgte bnr. 22 i 1915 for kr. 3900 til svigersønn
''Anton Nilsen'' 1915—36. F. 1864 på Askjem, d. 1945 på Borgen, g. 1914 m. Gina Mathilde Olsdtr., f. 1868, d. 1939. Ingen barn. Anton solgte bruket i 1936 for kr. 8600 til
''Thore Anton Moen'' 1980—1998. F. 1943, d. 2003, operatør ved Esso, g.m. Karin Synnøve Bakke fra Teie, f. 1948; de bodde tidligere på Sem. To barn: 1. Marianne, se ndfr. 2. Heidi, f. 1972, sambo m. Erik Kåfoss, f. 1967,[[Fil:033.022.000.jpg|mini|Båhus, Vestre Hotvedt gnr. 33/22. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]] (deres barn: Sandra f. 2008), bosted Nøtterøy. Bruket ble I 1998 overtatt av
''Marianne Moen Dahl '' og ''Thorbjørn Dahl'' 1998- . Marianne, f. 1967, g. 1996 m. Thorbjørn Dahl, f. 1965 i Stokke, sønn av Astrid , f. Westgaard 1930 , og John Dahl , f. 1930, Tori, Skjee. Barn: 1. Sondre Moen Dahl, f. 1994 i Stokke. 2. Jonas Moen Dahl, f. 2001 i Andebu.
Bnr. 22 har 20 mål jord og 55 mål skog, beliggende sydvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage, fremdeles humlestenger. Ingen hestevandring. El. strøm til lys og kraft innlagt 1947.
* '''Bebyggelse: '''Framhuset restaurert 1980, kun tømmerkassa er igjen av det gamle. Nytt redskapshus satt opp i 1982.
* '''Drift: '''Jordveien er forpaktet bort de siste to åra.
=== Bruksnr. 23, Søndre Damrønningen (skyld 22 øre)===
Utskilt 1821 fra bnr. 18 og av Lars Fransen for 100 spd. solgt til
''Nils Simensen'' (kom senere til [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]], s. d., hvor personalia finnes), som 1826 for 150 spd. solgte videre til ''Ole Andersen V. Hotvedt'' (om ham, se bnr. 19). Denne solgte igjen 1832 til ''Kristoffer Rasmussen'' fra Stein i Skjee, g.m. Anne Nilsdtr. Kristoffer d. året etter og enken solgte parten i 1834 for 120 spd. til ''Andrea Larsdatter'', f. 1803 (dtr. av Lars Fransen), som i 1838 ektet
''Gunder Evensen'' 1838—84. F. 1810 i Brudal (Pisserød-eie), d. 1893; Andrea d. 1874. 4 barn: 1. Lars, f. 1840, g. 1) 1859 m. Maren Olea Gulliksdtr., f. 1832 på Årholt i Arnadal; 2) 1875 m. Else Andrea Andersdtr., f. 1840 på Gallis, se [[Skarsholt]], bnr. 8. 2. Erik, f. 1843. 3. Gullik, f. 1845. 4. Gunhild Marie, f. 1848. I 1884 solgte Gunder bruket for kr. 400 til datteren
Bnr. 23 er på 7 mål jord og 10 mål skog. Framhus glt., rest. av Paus.
=== Bruksnr. 24 (skyld 20 øre)===
Bnr. 24 hadde i 1865 20 mål jord, skog til husbruk. De sådde ¼ t bygg, 1 ½ t havre og satte 1 ½ t poteter. Fødde 1 ku og 1 sau.
=== Bruksnr. 25, Støvsrød (skyld 57 øre)===
Tunet er utskilt i 2016 med bruksnr. 50, se dette.
=== Bruksnr. 26, Damrønningen (skyld 81 øre)===
''Karl Anton Kristoffersen'' 1874—ca. 90. Var fra Halum, f. 1850. G. 1) 1872 m. Elise Karine Evensdtr., f. ca. 1835 i Våle, d. 1884. Barn: 1. Karen Anne, f. 1873, g.m. sjøm. (senere gbr.) Karl Kristiansen Horntvedt i Skjee. 2. Elen Andrea, f. 1876, d. 1884. G. 2) 1886 m. Helene Marie Kristoffersdtr. fra Horntvedt, f. 1841. Flyttet ca. 1890 til Grav i Stokke, hvor Karl Anton d. 1937, Helene 1938. Bnr. 26 ble ca. 1890 kjøpt av ''Mathias Helgesen'' (personalia, se bnr. 20). Parten følger senere bnr. 20 (s. d.). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).
=== Bruksnr. 27 (skyld 3 øre)===
Utskilt 1874 fra bnr. 18 og solgt til ''Johan Kristian Hansen'' (personalia, se bnr. 15). Senere kjøpt av sønn ''Ivar Johansen'' (se bnr. 14), som i 1944 solgte videre til sønn ''Harald Askedal'' (se bnr. 14). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).
=== Bruksnr. 28, Halumdalen (skyld 55 øre)===
I 2010 blir parten solgt til
Karen Anne Hotvedt Bergan og Bjørn Bergan og sammenføyet med Østre Hotvedt (se gnr. 32, bnr. 2).
=== Bruksnr. 29, Støvsrødtraet (skyld 25 øre)===
Utskilt 1906 fra bnr. 8 og for kr. 900 solgt til ''Edvard Olaussen''; personalia, se bnr. 25, som bnr. 29 senere følger.
=== Bruksnr. 30, Nedigårdsrønningen (skyld 5 5 øre)===
Utskilt 1906 fra bnr. 8 og for kr. 1400 solgt til ''Preben Hansen'' (personalia, se bnr. 19). Parten ble i 1911 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.) og følger senere dettes eiere.
=== Bruksnr. 31, Askedalsåsen (skyld 4 øre)===
Utskilt 1908 fra bnr. 8 og solgt til ''Johan Larsen'' (personalia, se bnr. 14). Denne solgte snart tilbake til ''Anton ]J. Skjelland'', som i 1913 for kr. 100 solgte videre til ''Ivar Johansen''. Parten følger siden bnr. 14 (s. d.) m.fl. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).
=== Bruksnr. 32, Semskogen (skyld mark 2,45)===
Andebu kommune solgte Semskogen i 1993 til ''Johan Askedal'' (bnr. 14). Eiendommen er slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.)
=== Bruksnr. 33, Hotvedt nordre, Sokka (skyld 55 øre)===
'''Avling:''' 15—20 t hvete, 30—40 t havre, 60—70 t poteter.
=== Bruksnr. 34, Askedal (skyld 83 øre)===
Utskilt 1918 fra bnr. 19 og solgt til ''Ivar Johansen''; personalia, se bnr. 14, som bnr. 34 senere følger. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.)
=== Bruksnr. 35, Damstykket (skyld 2 øre)===
Utskilt 1919 og solgt til ''Lars Johansen'' (personalia, se bnr. 20), som i 1926 solgte til overlege ''N. Paus''. Parten følger senere bnr. 20 (s. d.). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.)
=== Bruksnr. 36, Granabakken (skyld mark 3,25)===
Utskilt 1928 fra bnr. 8 (nytt nr.) og av ''Johan Skjelland'' lagt inntil hans eiendom bnr. 33 (se ovfr.), som bnr. 36 senere har fulgt og hvortil henvises.
=== Bruksnr. 37, Solstad (skyld 7 øre)===
'''Bebyggelse:''' Framhus, påbygget i år 2000, skurbygning med hønsehus, verkstedbygning. Trerørvannledning innlagt 1943.
=== Bruksnr. 38 og 39, Steinkollen I og II (skyld tils. 4 øre)===
Gro, f. Mathisen 1959 i Tønsberg, assistent ved SFO, dtr. av Jorunn og Rolf Mathisen, Stokke.
Barn: 1. Fredrik, f. 1989, børsemaker, samboer med Marte Ås, f. 1991, student, bosatt i Froland, Arendal, et barn, Solveig, f. 2017. Oddvar og Gro flyttet til Andebu i 1982, begge fra Stokke.
=== Bruksnr. 40, Askedalsåsen (skyld 45 øre)===
Utskilt 1941 fra bnr. 19 og solgt til ''Ivar Johansen'' (personalia, se bnr. 14), som i 1944 solgte videre til sønn ''Harald Askedal'' (personalia, se bnr. 14). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.)
=== Bruksnr. 41, Bjerkly (skyld 3 øre)===
Bnr. 41 er på ca. 2 mål. Frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og vedskjul.
===Bruksnr. 44, Skjellbakken (tidl. skyld 4 øre), 3 dekar===
''Odd Kjell Olsen'' 1991-.
===Bruksnr. 45, Vestistua (skyld 6 øre), 3,6 dekar===
''Aud Elisabeth Hotvedt'' 1983-.
===Bruksnr. 46, Furuknatten, 1,5 dekar===
''Mona Nylund Jansson'', f. 1972 i Harstad, og ''Robert Jansson'', f. 1970 i Oslo, 2016-.
===Bruksnr. 47, Hotvedt, 1 dekar===
''Aina Løvli Tollefsen og Arne Edvart Hafsås Olsli'' 2010-.
===Bruksnr. 48, Hotvedt, 1,5 dekar===
''Bente Fimland Therkelsen og Erik Therkelsen'' 2012-.
[[Fil:233.049.001.JPG|mini|høyre|Stormyr, Vestre Hotvedt bnr. 49]]
Det gamle bolighuset sanert (se bnr. 1), og nytt satt opp og innflyttet 2015.
===Bruksnr. 50, Støvsrød, 3,7 dekar===
''Erik Larsen (Levorsen)'' d. 1790 på Hovedt-''eie'', 59 år gl.; g.m. Kirsti Knutsdtr. De hadde da 7 barn, alle voksne: Sønnene Levor, Knut og Anders, og døtrene Anne, Ragnhild, Gunhild og Kari. — ''Mathias Hansen'' Hotvedt-''pl''. og h. Kari Kristensdtr. fikk 1795 sønnen Ole. — ''Ole Jansen'' er husmann her ca. 1800. G.m. Mari Olsdtr. Av barn nevnes: Helene Marie, f. 1799, g.m. Jakob Andersen [[Tolsrød]] (se d.g.), og Hans, f. 1802; Ole ble deretter husm. på Ø. Nøklegård, hvor to barn til ble født, som begge d. små. — Husm. ''Ole Pedersen'' og h. Anne Jakobsdtr. fikk 1820 datteren Mari. — ''Martinius Sørensen'' H.-''eie'' d. 1826, 14 år gl. — I 1831 d. husm. ''Ivar Nilsen'', 54 år gl., g.m. Kari Olsdtr. Stein, f. 1797. I 1831 d. også ''Søren Mathiassen'' Hotvedt-''eie''; hans enke var Kari Jakobsdtr., d. 1844, 62. år gl. — Husm.kone Hedvig Andersdtr. d. 1859, 60 år gl.
==== Askedal. ====
Askedal som selveierbruk, se bnr. 4 og 14 m.fl.
==== Båhus. ====
Båhus ble solgt til selveie i 1864; se bnr. 22.
==== Dammen. ====
Dammen ble utskilt og solgt til selveie i 1879; se videre bnr. 6.
==== Damrønningen. ====
N. Damrønningen ble utskilt 1858 og solgt til selveie i 1861; se videre bnr. 20.
==== Støvsrød. ====
''Guttorm Klausen'', som i 1841 kjøpte «Store Støvsrød» (se bnr. 13), kalles 1839 husmann, antagelig i Støvsrød.
==== Åsen. ====
Iflg. tradisjonen skal det være ''Jakob Nilsen d.e.'' (se Bruk i) som bygde husene her ca. 1790. Enken etter Jakob, ''Anne Andersdatter'', bodde her (d. 1811) etter at hun i 1801 var blitt skilt fra sin 2. mann, Ole Isaksen (se Bruk 2 c).
