783
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
=== Bruksnr. 8, Vestistua (skyld mark 7,03)===
[[Fil:33_8_Jakob_Nilsen_Hotvedt.jpg|mini|150px|Jakob Nilsen Hotvedt]]
''Eivind Andersen'' fBnr. 1953. Psykolog Eivind Andersen g. i 1977 m. pedagog Ellen Marie Møyland21 har etter opprinnelig bygdebok 20 mål jord og 25 mål skog, f. 1954. Foreldre: Marie Louise barskog og Kåre Møyland. Bosted: Tønsberg. Barn: 1. Thorvald Andersenlauvskog, fog beliggende vest for husene. 1981, gHage med frukttrær og bærbusker. Ny utvei bygd i 2012 m1930. Tru Andersen, f. 1976. (barn: Mia Andersen, f. 2017). 2. Hilde Marie Andersen, f. 1985, samboer m. Awet Abraham, f. 1981Våningshus og uthus gl. (barn: Ella Marie Abraham, f. 2017). Huset er renovert i 2010. I 2017 bygges det på soverom og nytt badbryggerhus.
Bnr. 21 har etter opprinnelig bygdebok 20 mål jord og 25 mål skog, barskog og lauvskog, og beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Ny utvei bygd i 1930. Våningshus og uthus gl., bryggerhus. '''Besetning (ca. 1950)''': 2 kuer, 2 griser, 2 sauer, 20 høns.
ingen redigeringsforklaring
'''Oldtidsminner'''. På Hotvedt er funnet en liten ''flintmeisel'' fra steinalderen.
På [[Øde-Hotvedt]] (gnr. 34) er det gjort et interessant funn fra den eldre jernalders eldste periode (La Téne-tiden, ca 500 f.Kr .—ca. Kr. f.). Hovedstykket i dette funnet er et sammenbøyd, sterkt rustet ''sverd'', det eneste av denne typen funnet i Norge (avbildning, se Kulturbindet, s. 8); i samme funn også en liten ''spydspiss'' av jern samt noen brente bein. På samme gård også funnet en ''pilspiss''. — Ca. 100 m syd for husene på Øde-Hotvedt, like ved veien, ligger på en fjellknatt en ''gravhaug'', ca. 6 m i tverrmål. Den var ved befaringen i 1932 ganske lav, rund og urørt.
Vi må regne med at Hotvedt opprinnelig har vært én samlet gård. Vi vet ingenting om når delingen har skjedd, men antagelig må det ha vært ganske langt tilbake i middelalderen. Da kildene for alvor begynner å flyte, ca. 1600, finner vi 3 gårder på Hotvedt, fullgårdene Østre og Vestre Hotvedt og ødegården Øde Hotvedt (Vesle-Hotvedt).
'''Navn.''' ''Bergan'' (underbruk) må gå tilbake på en gno. form ''Bergnar'' «bergene», best. form flertall av ''berg''. — ''Stubsrød'' (underbruk), i dag skrevet ''Støvsrød'' (utt. ''stø'ffsre''), vel av det gamle mannsnavn ''Stufr'' og ''ruð'' «rydning»; også gårdsnavn i Botne.
'''Bålag:''' Alle [[Hotvedt]]-gårdene, [[Øde-Hotvedt]], [[Hanedalen]], [[Halum]], [[Sommerstad]] og Båhus.
'''Skylden.''' V. Hotvedt var hele tiden fullgård. Den gamle skyld var:
* 1888: 27
* 1904: 27
* 1950: 42.
'''Antall personer.'''
'''Sag og kvern.'''
Gården hadde ''sag'' på underbruket '''Bergan'''. Nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 480 bord, videre utover i 1600-tallet omtrent det samme, 1661 og 62 tils. 1320 bord. Andebu prestebord eide en tid halve Bergan og dermed også halvten i saga. Av denne fikk prestebordet ½ rdl. i året i fast grunnleie. Oppsitterne eide ca. 1660 den annen halvdel, men ble snart eiere av hele saga. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Bergan-saga uprivilegert («redusert»). Ved en besiktelse s.å. heter det at der intet tømmer er, da skogen er uthugget og til dels «nedbrent» (dvs. ved bråtebrann i forbindelse med nyrydning). Og både i 1700 og 1720 ligger saga «øde», men er straks deretter blitt gjenoppbygd, og i 1722 skjæres 84 bord, i 1724 480 bord. Ca. 1760 brant saga, men i 1763 er den gjenoppbygd. I 1769 heter det at demningen er råtten og må istandsettes.
I 1816 holdtes besiktelse på ''V. Hotvedt-saga'', og kvantumet ble satt til 5 tylfter tømmer årlig. — I 1824 har Erik Hansen satt opp ei ''ny sag'' ''i'' ''Bergan-bekken''. Den kunne bare brukes få dager vår og høst, og da eieren hadde ubetydelig skog og leieskur ikke kunne påregnes, fant skjønsmennene at kvantumet ikke kunne settes høyere enn 1 ½ tylfter. Antagelig er dette den saga som lå like nord for husene i Støvsrød i delet mot V. Hotvedt og visstnok ble kalt «Bergan-saga».
I førstningen av 1800-tallet hadde brukere på V. Hotvedt også part i Hanedalsaga. — I 1838 var det igjen besiktelse på en ''ny sag '' på ''V. Hotvedt'', satt opp av Anders Pedersen m.fl. Skjønsmennene fant at saga bare kunne brukes høst og vår og ved flom, og da det var flere sager i samme vassdrag, ble det ingen leieskur. Det årlige kvantum på denne saga ble satt til 2 tylfter tømmer. — Denne saga lå visst også i Bergan-bekken, men lenger øst, litt nord for husene på V. Hotvedt.
V. Hotvedt hadde fra gammelt også ''bekkekvern''. I 1661 heter det at den maler til husets behov. Ble ødelagt ca. 1677, men i 1723 er den gjenoppbygd. Ved en åbotsforretning i 1769 opplyser Jesper Larsen at han vil sette opp et lite kvernebruk, da de tidligere eiere ikke har holdt kverna vedlike. I 1770 har den 1 par steiner og settes til 24 skill, i årlig avgift.
__TOC__
== Eiere ==
''Nils Helgessøn'' ca. 1687—98, da han døde. G.m. Barbro Jensdtr. Bjørndal, d. 1738, 73 år gl. 2 barn nevnes (1 d. liten): 1. Anne, f. 1691, g.m. Lars Ellefssøn V. Tue i Sandar. 2. Helge, f. 1693, se ndfr., Bruk 1. Nils hadde parter i Sukke og Øde-Kjærås. Enken Barbro giftet seg igjen kort etter m.
''Hans Olsen'' ca. 1700—05. D. 1705. Var fra Anholt i Skjee. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: Nils, f. 1701, se ndfr., Bruk 1. Hans bygslet også halve Bergan (prestebordets part) av presten Peder Jørgensen og flere parter av andre lodds-eiere. Boet etter ham sto i 167 rdl. netto. Enken ''Barbro Jensdatter '' drev så gården noen år, inntil hennes og Nils' sønn Helge overtok. Se videre ndfr., Bruk 1.
=== B. ===
''Jakob Nilsen'' 1758—96. F. 1731 på Vike, d. 1796. Lånte i forbindelse med kjøpet 400 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen, Narverød. G. 1) 1760 m. Kristine Gulbrandsdtr. Honerød, d. 1784, 51 år gl. 8 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 1. Idde, f. 1761, g. 1793 m. lensmann Erik Helliksen [[Berg]] (se d.g.). 2. Nils, f. 1763, se ndfr. 3. Anne, f. 1767, g. 1791 m. Ole Olsen [[85 Berg|Berg]] i Høyjord (se d.g.). 4. Abraham, f. 1771, se ndfr. 5. Isak, f. 1777, kom til [[Løverød]] (se d.g.). G. 2) 1784 m. Maren Katrine Olsdtr. Gåserød, f. 1752, d. 1789. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: 6. Kristine, f. 1785. G. 3) 1789 m. Anne Andersdtr. N. Haugan, f. 1762, d. 1811. 2 barn sammen: 7. Maren Katrine, f. 1791. 8. Anne Elisabet, f. 1793, ektet 1. gang 1841 em. Augustinus Johannessen Valmestadrød (d. 1846), 2. gang 1847 em. Anders Mathiassen Ende i Fon, f. 1792. — Jakob Nilsens enke Anne Andersdtr. giftet seg igjen 1798 m. Ole Isaksen V. Hotvedt (se ndfr., Bruk 2 c).
Jakob Nilsen solgte i 1796 gården for 600 rdl. til de to yngste sønner, ''Abraham Jakobsen'' og ''Isak Jakobsen''. Eldste sønn ''Nils Jakobsen'', som var odelsberettiget, protesterte mot salget og forlangte å få innløse gården. Isak gikk for sin halvdels vedkommende med på dette og solgte 1799 sin part til Nils, mens Abraham nektet å selge sin halvpart. Det kom til rettssak, som gikk både til oberbirkeretten og helt til høyesterett, som i 1801 fastslo at Abraham måtte fravike sin part, som Nils så fikk skjøte på i 1803. Abraham kjøpte gård på [[Torp]] (se d.g., Bruk 1 a).
''Nils Jakobsen'' 1799—1838. F. 1763, d. 1838, g. 1) 1823 m. Anne Johannesdtr. Haugberg, f. 1796, d. 1825; ektesk. barnløst. G. 2) m. Johanne Marie Pedersdtr., f. 1797 i Sandar, d. 1880. Barn: 1. Karen Anne, f. 1828, g. 1) 1854 m. Abraham Andersen [[Gulli]] (se d.g., bnr. 2), g. 2) 1875 m. Ole Kristian Olsen Briskemyr (Trolldalen); personalia, se [[Gulli]], bnr. 2. 2. Jakob, f. 1829, se ndfr., bnr. 8. 3. Anne Marie, f. 1832, g. 1858 m. Johan Klemetsen, Vinnelrød, f. 1835 på M. Jerpekjønn i Ramnes. Dessuten hadde Nils en sønn utenfor ekteskap, Gulbrand Nilsen, f. 1802, som han i 1825 lyste i kull og kjønn, se ndfr. I 1797 lånte Nils 595 rdl. av grev Wedel Jarlsberg. Nils kjøpte i 1800 naboene Anders Fransens og Nils Mathiassens anparter i gårdens sag for 20 rdl. I 1802 bortbygslet han pl. Dammen til Even Tollefsen (se under Husmenn). I 1823 overdro Nils for 50 spd. pastor Klem i Stokke rett til for hans mulig etterlevende enke, sålenge hun måtte bebo enkesetet Gjennestad, å utsøke brenneved i Nils' skog, «på det sted i skogen hun finner for godt, og så meget hun behøver», dog ikke trær som måtte være skikket til «verdigere bruk», så som skipsbygningstømmer osv. Ved skiftet etter Nils sto boet i den betydelige sum 1503 spd. netto. Gården ble utlagt sønnen Gulbrand Nilsen. Se videre bnr. 1.
''Ole Larsen'' 1802—19. F. 1766 på N. Løkje i Skjee, d. 1819. G. 1) m. Kari Isaksdtr. Kriken på Veierland, d. 1809, 34 år gl. 4 barn: 1. Lars, f. ca. 1797, d. 1819. 2. Sibille, f. ca. 1800, g. 1823 m. Jakob Hansen Løkje. 3. Else, f. 1802, d. 1819. 4. Gunhild Marie, f. 1805, g. 1830 m. Gullik Hansen Årholt i Arnadal, f. 1800. G. 2) 1809 m. Mari Helgesdtr. V. Hasås, f. 1779, d. 1859. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 5. Kristen, f. 1811, se ndfr., bnr. 10. 6. Helge, f. 1814, se ndfr., bnr. 10. 7. Mathias, f. 1817, kom til N. Bakke i Ramnes. Skiftet etter Ole viste en netto på 759 rdl. Enken Mari giftet seg igjen 1820 m.
''Erik Hansen'' 1820—32. F. 1793 på Ø. Hotvedt, d. 1832. Ingen barn sammen. Etter Eriks død drev enken ''Mari Helgesdatter '' gården til 1846, da hun overdro den til eldste sønn av 1. ekteskap, Kristen Olsen; se videre bnr. 10.
=== Bruk 3 ===
''A. A. Blegeberg'' og ''O. Tomte'', som i 1917 avhendet bnr. 1 og 7 for kr. 15 000 til ''Karsten Grønn'', som s.å. for samme pris solgte videre til konsul ''Lars Christensen'', Tønsberg. Denne solgte i 1921 for kr. 30 000 til overlege ''Nikolai Paus'', Tønsberg, som i 1956 for kr. 50 600 overdro bnr. 1, 7 og 23 til datter ''Inger-Helvig Rogstad'', Oslo. Denne solgte igjen i 1974 til sønn og datter
''Trond Rogstad'' og ''Sofie Paus Rogstad'' 1974-97. Gårdstunet ble fradelt i 1997 med bnr. 49 (s.d.). Skogen ble solgt til ''Hanne Vegger Brynjulfsen '' og ''Jan Brynjulfsen'' og slått sammen med bnr. 19 (nytt nr.)
=== Bruksnr. 2, Askedal (skyld 10 øre)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og i 1882 solgt til ''Andreas Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 4). Solgt i 1902 til ''Preben Hansen'' (personalia, se bnr. 19). Parten ble i 1911 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.
=== Bruksnr. 3, Askedal (skyld 17 øre)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1879. Som bnr. 2. I 1911 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.
=== Bruksnr. 4, Askedal (skyld 60 øre)===
Tidligere husmannsplass, se ndfr. Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til
''Hans Jakobsen'' 1879—1919. F. 1848 på Ø. Flåtten-pl., d. 1933 på Gulli, g.m. Elen Marie Olsdtr., f. 1847 På Skarsholt, d. 1888. De hadde tidligere vært husm.-folk husmannsfolk på Vinnelrød. 10 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Hans Edvard, f. 1866 på Skarsholt, d. 1919, g. 1882 m. Maren Andrea Andersdtr., f. 1864 på V. Hotvedt. 2. Johan, f. 1868 på Kjærås (blind), d. 1931, bodde i et hus oppe i Gullibrekka på Skjellands grunn. Johan var salmaker og vedhugger; hans h. Kristine (Stina) Gundersen (f. 1873), som også var blind, strikket, og de greide seg selv. 3. Ole, f. 1871 på Vinnelrød, se bnr. 23 (Damrønningen). 4. Andrine Karoline, f. 1874 på Vinnelrød (blind), d. 1956; g.m. Sigfred Schilling, som også var blind, og begge var ansatte på Blindes Utsalg i Oslo. 5. Anne Sofie, f. 1877 på Vinnelrød, bodde senere på [[Gulli]] (se d.g., bnr. 9). 6. Olaf, f. 1879, d. 1897 (blind). 7. Hanna Mathilde, f. 1882, d. 1970, g.m. Hans Mathias Edvardsen, Klavenes i Sandar, f. 1875, d. 1932. Kjent veverske. 8. Anton, f. 1884, d. 1960, g. 1907 m. Elen Marie Kristiansdtr., f. 1878 i Stein; kom til Ambjørnrød, senere til Hotvedt, se ndfr. I 1919 ble utskilt bnr. 35 (s. d.). S.å. flyttet Hans Jakobsen til [[Gulli]] (se d.g., bnr. 9) og tok med seg husene. Skogen og jorda solgte han for kr. 7000 til ''Johan Skjelland'', som i 1923 for kr. 5000 solgte videre til ''Anton Hansen Hotvedt'' (sønn av Hans Jakobsen). Anton og Ellen Marie hadde barna: 1. Elen Andrea, f. 1907. 2. Hanna Kristine, f. 1911, g. 1932 m. kjøpmann Erling Olaf Andersen, f. 1905 i Sandar. 3. Otilde, f. 1913. 4. Marta Alvilde, f. 1921. Anton (som flyttet til Gravdal og senere også bodde andre steder) avhendet 1923 bnr. 6 for kr. 8000 til overlege ''Nikolai Paus'', Tønsberg. Overlege Paus d. 1956, og bnr. 6 m.fl. ble året etter ved skjøte fra dødsboet solgt til ''Howard Bakken''. Følgende eiere: ''Olivia Schermer-Bergseth'' 1965—68, ''Borgen Aktiemølle'' 1968, ''Jan Christensen'' 1968—2000, deretter ''Johan Askedal''. Personalia se bnr. 14. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).
Bnr. 6 er på ca. 20 mål jord og ca. 50 mål skog, mest barskog, men også noe ask. Det var tidligere dam på eiendommen, den demte også noe på Damrønningen, og det er nok den som er opphavet til gårdens navn. Vannet fra dammen ble brukt i Bergan-saga og Hotvedt-saga.
Anders Skorge hadde i sin tid satt opp uthus her.
''Kristoffer Kristoffersen'' bodde i Storemyr ca. 1907—17 og arb. i skogen for eierne. Hadde tidligere vært husm. i Rolighet (se [[Torp]], Husmenn). F. 1848 på Orrevål i Vivestad, d. 1917, g. 2) 1899 m. Trine Johanne Larsdtr., f. 1870 i [[Svindalen]], d. 1957. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kåre, f. 1901 i Slettingdalen, d. 1982 i Sandar. Vokste opp på Løkje i Skjee og hadde senere gård der; hustruen Aslaug Karoline var fra Nøtterøy, d. 1972. 2. Rikhard Ludvig, f. 1900 i Hedrum, se Fredheim ([[Døvle]], bnr. 10), hvor personalia finnes. 3. Thore Albert, f. 1903 i Slettingdalen, d. 1982; ug. 4. Herman, f. 1905, d. 1968, var i Ambjørnrød; ug. 5. Hanna Karoline, f. 1911, vokste opp på Nomme, g.m. Henry Kristiansen fra Sandefjord (d. tidlig); som enke arb. Hanna i renholdsavd. i Sandefjord kommune. 6. Berta, f. 1913, vokste opp på Hvitstein, g.m. fabrikkarb. Arthur Sørensen fra Gjerpen, f. 1917; bosatt Sandefjord.
Overlege Paus, som kjøpte bnr. 1 og 7 i 1921, satte opp nytt framhus og utbedret bebyggelsen forøvrig.
====Oppdatering 2017====
Se videre bruksnr. 1.
'''«Lavastua».'''
I Storemyrskogen i delet mot Dammen sto for en tid tilbake ei lita stue som ble kalt «Lavastua», etter ''Lava Sagbakken'', som bodde der. Stua ble flyttet til N. Gjermundrød, og Lava flyttet med. Se også under [[Nedre Gjermundrød]] og [[Øvre Skjelland]], bnr. 17.
[[Fil:33_8_Jakob_Nilsen_Hotvedt.jpg|mini|150px|Jakob Nilsen Hotvedt]]
=== Bruksnr. 8, Vestistua (skyld mark 7,03)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1879. De utskilte deler var, av innmarken: Halumdalen, Sokka, Sagbakken, Granabakken, Berganløkka og Tysken; av utmarken: deler av Berganalmenningen, Helgedagsrønningen, Åbedal og Berganskogen, samt Bergansaga og kverna, som lå lenger vest i samme bekken. Det utskilte ble i 1880 ved off. auksjon solgt til
''Anton J. Skjelland'' 1906—13. Personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 1. I 1906 skilte han ut bnr. 28 (Halumdalen), 29 (Støvsrødtraet) og 30 (Nedigårdsrønningen), og i 1908 bnr. 31 (Askedalsåsen) og 32 (Semskogen); se disse nr. Anton solgte i 1913 bnr. 8 til sønn Johan, men holdt igjen bnr. 33 (Hotvedt nordre), s. d.
''Johan Skjelland'' 1913—28. F. 1890, d. 1959, g. 1913 m. Hella Amalie Johansdtr. Øde-Hotvedt, f. 1889, d. 1962. Ingen barn. Johan kjøpte i 1928 bnr. 33 av sin far, men utskilte s.å. fra bnr. 8 bnr. 36 (Granabakken, s. d.), som ble lagt inntil bnr. 33. Johan flyttet til Solstad (bnr. 37, s. d.) og solgte 1928 det resterende bnr. 8 for kr. 24 000 til ''Kåre Kristoffersen'' fra Storemyr, som i 1931 for kr. 24 500 solgte videre til ''Hans Kristian Olsen [[Østre Hotvedt]]'' (se d.g., bnr. 2). Dennes enke ''Trine Hotvedt'' solgte gården i 1945 for kr. 30000 (hvorav for løsøre kr. 10 000) + fritt hus m.v., til sønn
''Kristoffer Hotvedt'' 1945—77. F. 1898, d. 1986, ug. Gården ble i 1977 solgt til Staten v/Vestfold fylkeslandbruksstyre og i 1978 for kr. 450 000 solgt til ''Erling Hotvedt'', eieren av bnr. 5 (s. d., hvor personalia finnes). Samme år ble tunet utskilt med bnr. 45, s. d.
Dette jordstykke ble utskilt 1841 fra bnr. 9 og solgt s.å. til
''Guttorm Klausen'' 1841—46. Fra Bergan i Skjee, f. ca. 1811, g. 1830 m. Maren Hansdtr., f. ca. 1811. De hadde tidligere bodd i Hanedalen. 7 barn f. i Hanedalen og i Støvsrød, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Elen Andrea, f. 1832. 2. Kristian, f. 1836. 3. Hans, f. 1839. 4. Johan, f. 1843. 5. Karen Marie, f. 1846. Guttorm solgte parten i 1846 for 200 spd. til barnet ''Andrine Lovise Pedersdatter'' (dtr. av Peder Andersen, se ovfr.), som 1853 ved verge solgte til ''Peder Andersen''. Denne solgte igjen i 1857 til ''Fredrik Kristian Larsen'' (personalia, se bnr. 24), som i 1868 solgte bnr. 13 og 16 (s. d.) til ''Ole Hansen Ø. Hotvedt'' (se [[Østre Hotvedt]]'' (se d.g.). Denne avhendet 1882 de to parter til
''Mathias Helgesen'' 1882—98. F. 1851 på Holt i Ramnes (sønn av Helge Olsen, se bnr. 10), d. 1922, ug. Kjøpte i 1889 også N. Damrønningen (bnr. 20, s. d.) av farens dødsbo og flyttet dit. Mathias solgte i 1898 bnr. 13 og 16 for tils. kr. 1695 til ''Preben Edvard Olaussen'' (se bnr. 25, hvor personalia finnes). Bnr. 13 følger senere bnr. 25, hvortil henvises. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).
''Hanne Vegger Brynjulfsen'' og ''Jan Brynjulfsen'' 1999-2015. Hanne, f. 1966, kontorsjef, g. 1987 m. Jan Brynjulfsen, f. 1962 i Andebu, vaktmester, sønn av Ragnhild, f. Holt 1939, og Bjarne Brynjulfsen, f. 1936. Barn: 1. Ola, f. 1989, se ndfr. 2. Andrea, f. 1992 i Tønsberg, bosted Stokke. Hanne og Jan overdro gården i 2015 til sønnen og flyttet til Stormyr bnr. 49 (se ndfr.)
''Ola Brynjulfsen '' 2015 -. F. 1989, servicekoordinator, samboer 2017 m. Maja Karense Henriksen, f. 1992, blomsterdekoratør, dtr. av Solfrid Therese Stordalen Henriksen, f. 1969, og Richard Larsen, f. 1969, Andebu. Ola har sønnen Oliver, f. 2008, fra et tidligere forhold.
Bnr. 19 (nytt nr.) har ca. 75 mål innmark og ca. 540 mål skog, barskog og lauvskog, og beliggende ca. 2 km sydvest for gården. Merker etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Nåv. eier har lagt ca. 3000 m drensgrøft. Bebyggelse: Framhus glt., restaurert av nåv. eier, som også har bygd nytt bryggerhus, sag og nytt dyngehus; uthus, hvor forr. eier satte opp nytt fjøs og stall. Vann innlagt i Preben Hansens tid. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet ca. 1950. Treskeverk sammen med to andre.
'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.
Med til N. Damrønningen hørte tidligere et lite bosted som het «''Jammeren«Jammeren»''», ca. 1 km sydvest for gården; ligger i dag i skogen til Olav Vegger. Det var på 3—4 mål jord, og det har visst vært både framhus og uthus der. Preben Hansen Hotvedt byttet det til seg fra Mathias Helgesen for ei løkke, litt skog og havnerett.
I den nordøstre del av Damrønningen, grensende mot Støvsrød, lå det tidligere et bosted som ble kalt «''Støvsrødhullet«Støvsrødhullet»''». Helge Olsen (se bnr. 10) skal ha hatt det en tid; deretter kjøpt av sønn Mathias Helgesen (se bnr. 13). Husene er forlengst revet.
=== Bruksnr. 21, Bokemoa (skyld 49 øre)===
[[Fil:233.021.001.jpg|300px|venstre|Bokemoa]]
''Lars Larsen'' 1858—89. F. 1815 på Gulli, d. 1901 i Pisserød (Solberg), g. 1849 m. Karen Marie Jørgensdtr., f. 1813 på Vike, d. 1886. Barn: Lars Johan, f. 1852 på Møyland, g. 1882 m. Gunhild Kirstine Kristoffersdtr., f. 1838 i Pisserød; de bodde i [[Solberg|Pisserød]] (s. d.). [[Fil:033.021.000.jpg|mini|Bokemoa Vestre Hotvedt gnr. 33/21. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]]Lars Larsen solgte bnr. 21 i 1889 for kr. 2000 til
''Kristian Johansen'' 1889—1917. F. 1866 på V. Hotvedt (Myra), tømmerm., g. 1888 m. Johanne Mathilde Torgersdtr., f. 1862 i pl. Rolighet u. Torp. Ingen barn. Solgte 1917 for kr. 3000 til Anton J. Skjelland (se bnr. 8), som året etter for kr. 6000 solgte videre til
[[Fil:033.021.000.jpg|mini|Bokemoa Vestre Hotvedt gnr. 33/21. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]]
''Søren A. Løvås'' 1918—31. F. 1900 i Lauvås u. Haugberg, styrmann, d. 1955 på Skallevold i Slagen; g.m. Ester Selvik fra Nøtterøy, ektesk. oppl. Solgte igjen 1931 for kr. 6000 til bror ''Arthur Løvås'', som i 1933 for kr. 6400 solgte bruket tilbake igjen til ''Søren A. Løvås''. Denne avhendet i 1938 Bokemoa for kr. 7000 til ''Asta Sæter'', Tønsberg, som i 1965 solgte til ''Anna og Peter Sæter'' og ''Elisabeth Sæter Andersen''. Sistnevnte som så var eneeier 1970—73, g. m. Arne Thorvald Andersen, solgte i 1973 til sønn
''Søren A. LøvåsEivind Andersen'' 1918—311973-. F. 1900 i Lauvås u1953, psykolog, g. 1977 m. Ellen Marie Møyland, f. Haugberg1954, styrmannpedagog. Foreldre: Marie Louise og Kåre Møyland. Bosted: Tønsberg. Barn: 1. Thorvald Andersen, df. 1955 på Skallevold i Slagen; 1981, g.2012 m. Ester Selvik fra NøtterøyTru Andersen, ekteskf. oppl1976. Solgte igjen 1931 for kr. 6000 til bror Arthur Løvås(barn: Mia Andersen, som i 1933 for krf. 6400 solgte bruket tilbake igjen til Søren A2017). Løvås2. Denne avhendet i 1938 Bokemoa for krHilde Marie Andersen, f. 7000 til ''Asta Sæter''1985, Tønsbergsamboer m. Awet Abraham, som i 1965 solgte til ''Anna og Peter Sæter'' og ''Elisabeth Sæter Andersen''f. 1981. Sistnevnte som så var eneeier 1970—73(barn: Ella Marie Abraham, gf. m2017). Arne Thorvald Andersen, solgte Huset er renovert i 1973 til sønn 2010. I 2017 bygges det på soverom og nytt bad.
=== '''Bruksnr. 22''', Båhus (skyld 40 øre)===
Utskilt fra bnr. 10 (s. d.) i 1864 og s.å. av Helge Olsen solgt til sønn
''Ole Helgesen'' 1864—1911. F. 1842 på Hotvedt, d. 1911, g. 1864 m. Gunhild Andrea Sørensdtr., f. 1836 på Kjærås, d. 1925 på Åsgård. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans Kristian, f. 1865, senere poståpner, se [[Andebu prestegård|Åsgård ]] (gnr. 16, bnr. 11). 2. Gina Mathilde, f. 1868, sypike, g.m. Anton Nilsen, se ndfr. 3. Nilla Susanne, f. 1872, g.m. Anton Paulsen, f. 1869 på Ø. Hotvedt; de kom til [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]] (s. d.). 4. Karen Andrine, f. 1876, d. 1955, ug.; var husholderske på Åsgård i mange år. 5. Oluf Anton, f. 1879, flyttet til Aulerød i Sem og Rakkås i Slagen, utvandret så til Amerika og ble farmer i Canada, hvor han d. i 1970 i Ottawa; var g.m. Hildur Nordhus fra Bergen. Ole Helgesens enke og arvinger solgte bnr. 22 i 1915 for kr. 3900 til svigersønn
''Anton Nilsen'' 1915—36. F. 1864 på Askjem, d. 1945 på Borgen, g. 1914 m. Gina Mathilde Olsdtr., f. 1868, d. 1939. Ingen barn. Anton solgte bruket i 1936 for kr. 8600 til
Utskilt 1864 fra bnr. 24 og solgt til ''Ole Olsen'', som tidligere hadde hatt bnr. 20 (s. d., hvor personalia finnes). Ole, som senere kom til Hasle i Sandar, solgte igjen ved auksjon 1869 for 295 spd. til
''Lars Kristian Andersen'' 1869—85. F. 1844 (sønn av Anders Kristoffersen d.e., se ovfr.), g. 1864 m. Inger Andrea Jakobsdtr. fra Hallenstvedt, f. ca. 1831. Hadde tidligere for faren forpaktet bnr. 17 og 18 (s. d.). Var senere noen år på [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 1, 4 og 10). Barn: 1. Anton, f. 1864, se [[Bakke]], bnr. 6. 2. Johan, f. 1868. 3. Hella Elise, f. 1872.1 1885 solgt til
''Preben Edvard Olaussen'' 1885—1926. F. 1854 på Høyjord, d. 1926, g. 1883 m. Andrine Lovise Andreasdtr. V. Hotvedt, f. 1858, d. 1943. Barn: 1. Ole, f. 1883, d. 1938, form. på Kaldnes, g.m. Magna Larsen fra Haukerød, f. 1890, d. 1966. 2. Anders, f. 1885, d. 1975, gbr. på Kleppan i Stokke, g. 3. gang m. Signe Dalen fra Flatdal, f. 1912. 3. Severin, f. 1888, g.m. Anna Antonsdtr. Herland i Lardal, f. 1886; bodde i Tønsberg. 4. Hans Kristian, f. 1889, d. 1972, platearb., g.m. Anna Jakobsen fra Tønsberg, f. 1892, d. 1963; bosatt Tønsberg. 5. Annette Sofie, f. 1891, d. 1980, ug.; var hushjelp i Nordistua, Skjelland i 75 år. 6. Hilda Othilde, f. 1893, g. 1919 m. Edvard Olsen Hotvedt, f. 1895; se [[Øvre Skjelland]], bnr. 7. 7. Einar, f. 1896, d. 1981, veiarb., g.m. Ingeborg Berghagen fra Berghagen ved Tvedestrand, f. 1892, d. 1970; bosatt Libakk (Døvle). 8. Sigurd, f. 1898, se bnr. 15 (Myra). 9. Reidar, f. 1901, se ndfr. — Edvard Olaussen kjøpte i 1898 også bnr. 13 og 16 og i 1907 bnr. 29 (se disse nr.). I 1920 fikk han diplom med premie for oppdyrking og fortrinlig drift av sitt jordbruk. Etter hans død gikk de fire parter over til enken og arvingene. I 1943 solgte arvingene eiendommene for tils. kr. 9600 til bror
''Reidar Hotvedt'' 1943—81. F. 1901, d. 1981, g.m. Jenny Olsen, f. 1904 i Oddernes, (jfr. Vinnelrød-pl.), død 1983, ingen barn.Solgt til
''Johan Askedal'', 1984-2017. Gården drives sammen med Askedal, bnr. 14, personalia s.d. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).
Bnr. 13, 16, 25 og 29 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,38. Gården har ca. 40 mål innmark og ca. 40 mål skog, mest barskog og beliggende syd og vest for gården. En løkke i utmarken har vært brukt til utslått. Hage med frukttrær og bærbusker. Har vært humlehage ved bekken; det vokser fortsatt humle der.
Utskilt 1874 fra bnr. 24 og solgt til
''Karl Anton Kristoffersen'' 1874—ca. 90. Var fra Halum, f. 1850. G. 1) 1872 m. Elise Karine Evensdtr., f. ca. 1835 i Våle, d. 1884. Barn: 1. Karen Anne, f. 1873, g.m. sjøm. (senere gbr.) Karl Kristiansen Horntvedt i Skjee. 2. Elen Andrea, f. 1876, d. 1884. G. 2) 1886 m. Helene Marie Kristoffersdtr. fra Horntvedt, f. 1841. Flyttet ca. 1890 til Grav i Arnadal, Stokke, hvor Karl Anton d. 1937, Helene 1938. Bnr. 26 ble ca. 1890 kjøpt av ''Mathias Helgesen'' (personalia, se bnr. 20). Parten følger senere bnr. 20 (s. d.). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).
=== Bruksnr. 27 (skyld 3 øre)===
''Kristian Kristoffersen Halum''. Parten følger seinere eierne av [[Halum]], bnr. 1 (s. d.).
I 2010 blir parten solgt til
''Karen Anne Hotvedt Bergan '' og ''Bjørn Bergan '' og sammenføyet med Østre Hotvedt (se gnr. 32, bnr. 2).
=== Bruksnr. 29, Støvsrødtraet (skyld 25 øre)===
Dette innmarkstykke ble utskilt 1917 fra bnr. 8 (nytt nr.) og overtatt (holdt igjen) av ''Anton J. Skjelland'', som her bygde de nåværende husebygninger. I 1928 solgte Anton bnr. 33 til sønn ''Johan Skjelland'' (personalia, se bnr. 8, nytt nr.), eieren av bnr. 8. Fra bnr. 8 utskilte Johan s.å. bnr. 36 (Granabakken, se ndfr.), som han la inntil bnr. 33. Johan solgte i 1930 bnr. 33 og 36 til ''Ingar Stålerød'' (personalia, se [[Våle]]), som 1931 solgte videre til
''Asbjørn Hallenstvedt'' 1931—43. F. 1903 på Ø. Hallenstvedt, hvalf. og gbr.,d.1964, g. 1927 m. Karen Sofie Stålerød, f. 1903. Barn: 1. Arthur, f. 1927, form. N.S.B.—Rutebilavd., g.m. Reidun Severinsen fra Husøy, f. 1931; bosatt Tolvsrød i Slagen. 2. Gerd Merete, f. 1930, g.m. gbr. Karstein Almenning, f. 1926; bosatt Jareteigen i Sem. 3. Abraham, f. 1935, mag. art. i statsvitenskap 1968, dosent i organisasjonslære ved Univ. i Tromsø (Institutt for fiskerifag) 1977, professor 1980. G.m. Solveig Borgen fra Jessheim, f. 1931; bosatt Tromsø. 4. Marie, f. 1936, g.m. disponent Kåre Tjomsland fra Sandefjord, f. 1928; bosatt Sandefjord. 5. Asbjørg Karin, f. 1941, g.m. fjellsprenger Olav Åsmundtveit fra Skjee, f. 1939; bosatt 0. Halsen. 6. Oddveig, f. 1944, g.m. fjellsprenger Harry Mathias-sen Mathiassen fra Sandar, f. 1940; bosatt Lasken, Sandefjord. Hallenstvedt solgte 1943 begge bruk for tils. kr. 49400 (hvorav kr. 12400 for besetning og avling) til ''Julius Dalen '' (personalia, se [[Hvitstein]], bnr. 46), som 1947 for kr. 42 300 (hvorav for løsøre kr. 4300) solgte de to bruk videre til
''Anders Haugberg'' (personalia, se [[Løverød]], bnr. 2). Denne solgte igjen 1968 til ''Willy Grading''. I 1971 gikk eiendommen over til Staten v/ Vestfold fylkeslandbruksstyre. I 1974 ble bnr. 33 og 36 solgt til ''Olav Vegger'', eieren av bnr. 19 (nytt nr.), s. d., hvor personalia finnes. Tunet på 3 mål ble utskilt og fikk bnr. 44.
===Bruksnr. 44, Skjellbakken (tidl. skyld 4 øre), 3 dekar===
Utskilt i 1973 fra bnr. 33 og solgt til ''Harald og Torbjørn Skjelland''. De drev firmaet Andebu Brønnboring herfra, Torbjørn Skjelland var bosatt her. Fra 1981 blir han eneeier. I 1991 utskilt en tomt på 1 mål, se bnr. 47. Odd Kjell Olsen var medeier i begge 1991-99.
''Torbjørn Skjelland'' 1981-99, personalia se bnr. 47.
===Bruksnr. 45, Vestistua (skyld 6 øre), 3,6 dekar===
Utskilt tun i 1978 fra bnr. 8 til ''Erling Hotvedt '' og overdratt i 1983 til datteren,
''Aud Elisabeth Hotvedt'' 1983-.
''Bente Fimland Therkelsen og Erik Therkelsen'' 2012-.
[[Fil:233.049.001.JPG|180px|mini|høyre|Stormyr, Vestre Hotvedt bnr. 49]]
=== Bruksnr. 49, Stormyr 4,9 dekar ===
==== Dammen. ====
Dammen var opprinnelig 2 husmannsplasser, ''søndre '' og ''nordre'', men Søndre Dammen ble tidlig nedlagt, husene ble revet og jorda og skogen lagt til ''Nordre Dammen''.
''Rasmus Hansen'' (d. 1780, 37 år gl.) og h. Gunhild (d. 1782) er husm. folk i Dammen i 1770-åra; datteren Mari f. 1776, en annen datter d. liten.
''Mathias Olsen'' er husm. her ca. 1770—1800. I 1798—1800 lå han i rettssak med sin husbonde Nils Jakobsen om resterende avgift for plassen. Nils krevde 14 rdl., men Mathias slapp med 9, og Nils måtte ut med 12 rdl. i omkostninger.
''Simen Torsen (Toresen)'' var husm. her ca. 1785—95. Hadde tidligere vært husm. på pl. Solum u. V. Høyjord. D. 1818 i Rønningen u. Berg i Andebu, 62 år gl. G.m. Guri Jakobsdtr. fra V. Høyjord, d. 1819, 64 år gl. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Gunhild, f. 1781, g.m. Lars Fransen V. Hotvedt (se ovfr., bnr. 18). 2. Ingeborg, f. 1783, Lars Fransens 2. hustru. 3. Tor(e), f. 1785, g. 1806 m. Gunhild Jakobsdtr. Kleppan i Høyjord, f. 1771; de kom til V. Gallis (se bd. III, s. 415). 4. Jakob, f. 1789, se [[Sukke]] i Andebu, Bruk 2 b. 5. Marte, f. 1792, g.m. Anders Larsen [[Prestbyen]] (se d.g., Bruk 2). 6. Nils, f. ca. 1794, kom til Damrønningen (se bnr. 23), deretter til [[Furuholmen og Nesengen |Nesengen]] (se d.g., hvor personalia finnes). 7. Lene (Line), f. 1797, g.m. husm. Ole Olsen i Askedal (se ovfr.). Simen kom fra Dammen til [[Kleppanmoen]] (s. d.), som han hadde noen få år, og ble så ca. 1800 husm. i Rønningen u. Berg.
''Even Tollefsen'', husm. her ca. 1803—08, hadde tidligere vært på Plassen u. Vierud i Hvarnes. F. 1755 på Røsbek i Lardal, d. 1808 i Dammen. G. 1) m. Mari Evensdtr. (Olsdtr.?), f. 1757, d. 1797. Barn: 1. Else, f. 1779, g.m. Mathias Gundersen [[Vestre Gallis]] (se d.g., Bruk i c). 2. Mari, f. 1782, g.m. Jørgen Mikkelsen [[Prestbyen]] (se d.g., Bruk 4). 3. Kari, f. 1792, g.m. Lars Halvorsen Snappen (se [[Gjerstad]], bnr. 5). 4. Tale, f. 1794, g. 1820 m. Andreas Helgesen Plassen (se [[Sti]], bnr. 2). G. 2) 1798 m. Mari Larsdtr. fra Ø. Hvarnes, f. 1754, d. 1812. Barn: 5. Lars, f. 1799, g.m. Hella Andrea Olsdtr. Eskedal, f. 1818; de hadde gård på [[Vestre Gallis]] (se d.g., bnr. 3).
==== Åsen. ====
Iflg. tradisjonen skal det være ''Jakob Nilsen d.e.'' (se Bruk i1) som bygde husene her ca. 1790. Enken etter Jakob, ''Anne Andersdatter'', bodde her (d. 1811) etter at hun i 1801 var blitt skilt fra sin 2. mann, Ole Isaksen (se Bruk 2 c).
