Endringer

| |

|}

'''Matrikulerte bruk'''

*1865: Tre av brukerne har skog til husbruk, to bare til ved og gjerdefang. Havn mer enn tilstrekkelig til besetningene, men noe tungt beliggende og på stenig grunn. Jorda av middels, til dels av dårlig beskaffenhet; alminnelig godt dyrket. Av skogsprodukter av gran, furu og til dels bok kan årlig leveres for 71 spd.

I 1612 og 1615 sees at Skatvedt har sag på egen grunn; i de to år var skuren henholdsvis 480 og 240 bord. Men saga ble nedlagt i 1617. Senere fikk Skatvedt rett til skur på Li-saga under Stulen og skar der. Ennå i 1803 heter det at gården «har andel i vannfall med Stulen, hvori nå står sag», og i 1865 «andel i Stulen sagfoss». Ved kontrakt av 1896 overdro oppsitterne Hans Jakobsen og Elias Jakobsen sin eiendomsrett til ¼ i fossefallet og sirkelsagen til Hans Olsen Stulen; selgerne forbeholdt seg rett til skur av 5 tylfter tømmer årlig til halv pris.

''Skatvedt-setra'' lå en halv times gange fra gården, ca. 2 km i nordøstlig retning; den ble brukt til ca. 1900. Seterhusene ble så flyttet til Holtan i Borre og satt opp igjen der. — Ellers fortelles at Østre Skatvedt hadde seter «i skogen vest mot Vivestad». I 1830—40-åra var det flere gårder som hadde sin seter på en åpen plass der. Fra seter-stulen drev den enkelte sine dyr til beite i egen skog. Spor etter størhus og fjøs sees enda, og stedet kalles fortsatt for Seterstulen.

De tre gårder Skatvedt, Stulen og Langebrekke hadde tidligere en felles sameieskog, beliggende inn mot Ramnes-delet. Dette sameie må gå langt tilbake i tiden da det ihvertfall så tidlig som i 1725 under en åstedssak mellom Stulen og Gran tales om et sameie mellom Skatvedt og Stulen.

Skatvedt-gårdenes øvrige utmark og skog lå i fellesskap til 1847, da den ble utskiftet på de enkelte oppsittere.

Ved tre diplomer får vi glimt av eiendomsforholdene i slutten av middelalderen og i midten av 1500-tallet. I det ovfr. nevnte diplom fra 1494 heter det at Tore Reidarsson og hans hustru Live Alfsdotter har solgt 3 øresbol i østre og nordre Skatvedt til Ulf Grimsson, og ennvidere at Kjetil Anundsson og Bård Steinbjørnsson til Ulf Grimsson har solgt i samme Skatvedt 2 ½ øresbol, som er Ulfs odel fra gammelt. I diplomet fra 1499 hører vi om et makeskifte mellom Gunnor Kjetilsdotter (dtr. av Kjetil Anundsson) og Ulf Grimsson, hvorved hun fikk 11 ½ øresbol og 1 ploggang i Stulen og han 12 øresbol i Skatvedt. Og i det nevnte diplom fra 1553 omtales et forlik mellom eierne av de to Skatvedt-gårdene, Tord Ulfsson og Erik Åsulfsson. Det heter at de ble enige om alle spørsmål vedrørende gårdene, og særskilt nevnes at Erik skal eie «12 alen fra asken som står søndenfor [. . .?, uleselig ord] og i vest til røysa som ligger ved veien». Senere må fremmede ha eid Skatvedt, for i 1617 heter det at brukeren er leilending. I 1630 er imidlertid oppsitteren selveier; senere i hundreåret får gården flere lottseiere, særlig ved arvdeling, men slekten beholder gården. Hans Viulsrød i Borre og Gulbrand Myre i Sem, begge fra Skatvedt, eide ca. 1665 til ca. 1700 hver ca. ¼ i Skatvedt, og barn av dem beholdt også senere lodder i gården. Men i 1730 eier oppsitteren hele Skatvedt, og senere er brukerne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Jakob Andersen'' 1717—43. F. 1682 på Bjuerød, d. 1747, g.m. Marte Reiersdatter, enke etter Abraham Ellefsen (se ovfr.), f. 1676, d. 1751. 6 barn, hvorav visst bare 4 vokste opp: 1. Anne, f. 1706, g.m. Ole Jakobsen fra Stålerød, bruker på gården, se ndfr. 2. Jøran, f. 1711, g. 1748 m. Augrim Olsen [[Bjuerød]] (se d.g.). 3. Ole, f. 1713, visst d. ung. 4. Abraham, f. 1716, hadde Bruk 2 på [[Bjuerød]] (se d.g.). Ved skjøter av 1722 og 1728 løste Jakob inn de øvrige lottseieres parter i gården, slik at han ble eier av hele Skatvedt. I 1736 kjøpte han også halve Bjuerød og solgte det igjen 1744 til sønnen Abraham (se d.g., Bruk 2). Jakob ble en velstående mann og lånte ut penger mot pant i gårder. Ved skiftet etter ham i 1747 sto boet i hele 384 rdl. netto. I 1743 solgte han halve Skatvedt (3 bpd. smør) for 150 rdl. til stesønnen Ellef Abrahamsen, og ved skiftet etter Jakob gikk den annen halvpart til svigersønnen Ole Jakobsen. Gården ble således ''delt''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Peder Halvorsen'' 1816—21. G. 1798 m. Marte Olsdatter Bråvoll, f. 1777. Peder, som var fra Ådne, hadde tidligere bodd på [[Stålerød]] (se d.g., hvor øvrige personalia er inntatt) og på [[Bråvoll]] (s.d.). I løpet av åra 1818—21 avhendet Peder, fordelt på flere salg, hele sin eiendom på Skatvedt: I 1818 solgte han for 500 spd. sin 1/8 i «Skatvedt, Stulen og Langebrekke-sameiet» (6 mk. smør) til Aksel Larsen Stulen, og i 1820, sammen med to naboer, for 200 spd. engesletta «Skåtan» (2 mk. smør) til Gulbrand Hansen Nordre Holt. I 1821 avhender han en større part (omfattende de tre jordstykker Tonetraet, Engebakken og Svineløkka, samt hele utmarken), henved 22 mk. smør, for 400 spd. til naboen Jakob Andersen og sønnen Hans, og s.å. selger han dessuten først ¼ av jordstykket «Åsen» for 450 spd. til Ellef Olsen (se videre bnr. 4), deretter resten (vel 6mk. smør) for 200 spd. til Aksel Larsen Stulen. Dermed opphører Bruk 1 b som eget bruk. Peder Halvorsen døde på Ådne i 1840, 76 år gl., Marte på Bråvoll i 1845, 75 år gl.

===Bruk 2===

''Kristoffer Hansen'' 1785—1802. F. 1760 på Nordre Holt, d. 1802, g. 1785 m. Anne Ellefsdatter, f. 1762, d. 1848, dtr. av Ellef Abrahamsen på Bruk 1 (se ovfr.). 5 barn: 1. Berte, f. 1788, g. 1823 m. Kristen Helgesen Lundteigen i Ramnes. 2. Hans, f. 1790, d. 1855, ugift, se ndfr. 3. Else, f. 1793, g. 1823 m. Ole Olsen [[Aulesjord]] (se d.g., Bruk 2 a.b), f. 1792. 4. Abraham, f. 1796, bruker på Skatvedt, se ndfr. 5. Jakob, f. 1800, se ndfr., bnr. 9. Ved skiftet etter Kristoffer i 1802 sto boet i netto 152 rdl. Eiendommen, som også omfattet 1/8 i Stulens sagfoss, ble «i betraktning av at gårdens skog er betydelig forhugget og husene mangfoldig forringet» taksert til 400 rdl. Etter Kristoffers død drev enken ''Anne Ellefsdatter'' under barnas mindreårighet gården selv til 1810, da hun for 200 rdl. solgte halvdelen til eldste sønn ''Hans Kristoffersen''. I 1824 tok hun opphold og solgte den annen halvdel til nesteldste sønn, ''Abraham Kristoffersen''; i 1828 overdro broren Hans sin part til Abraham, hvorved denne blir eier av nesten hele det tidligere Bruk 2. Se videre bnr. 1 (glt. nr.).

===Bruksnr. 1 (glt. nr.)===

''Ole Andreassen Langebrekke'' 1876—1900. F. 1852, g. 1879 m. Helene Marie Hansdatter, f. 1857 på Herre-Skjelbred. Ole kjøpte i 1879 et bruk på Søndre Kverne i Arnadal og flyttet dit. Skatvedtgården stykket han 1879 opp i flere parter og solgte til forskjellige eiere; det var bnr. 2, 3, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Selv hadde han igjen av det gamle bnr. 1 bare en liten part av skyld 22 øre, som han i 1900 for kr. 750 solgte til kontorsjef, senere skipsreder ''Thorvald Berg''. Denne kjøpte etter hvert flere av brukene på Skatvedt og ett bruk på Stulen og lot dem 1931 sammenføye til nytt bnr. 1 (se ndfr.).

==='''Bruksnr. 1''' (nytt nr.), kalt Sø'igården===

*'''Bebyggelse:''' Det ble bygd ny kårbolig i 1978, denne ble utskilt i 2006 og har fått bnr. 29. I 1979 ble bryggerhus revet. Hytte bnr. 28 ble fraskilt i 2005. Hovedbygning er fullrestaurert i 1986 og 2006. Gamle tømmervegger er bevart, men ellers er alt nytt. Grisehus ble bygd nytt i 1970.

*'''Drift:''' Det ble slutt på melkeproduksjonen i 1960 og det ble da startet med griseproduksjon som varte fram til år 2000. I ettertid har det blitt dyrket korn på hele gården. Jorda er i dag bortforpaktet til Hans Skatvedt. I 1960 ble ca. 30. mål planert. Stor eplehage ble hugget ned i perioden 1965—1975. Første traktor ble kjøpt i 1957.

* '''Bebyggelse:''' Ved overtagelse i 1995 ble bruksnr.6, 9, 10,14, 15, 16, og 18 sammenføyet med bruksnr.5. Lars Skatvedt kjøpte i 1994 jorda fra bruksnr.10. Nåværende eier har restaurert hovedbygning, lagt inn sentralfyringsanlegg med flisfyring.

===Bruksnr. 10 (skyld 65 øre)===

===Bruksnr. 27 Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.