Endringer

De første eiere av Østre Høyjord som vi kjenner til, var adelsmenn. ''Gunde Lange '' på Falkensten, lensherre over Tønsberg len, eier gården i 1625; antagelig hadde også faren ''Fredrik Lange '' eid gården før ham (om Lange-slekten, se f.eks. L. Berg, Andebu, s. 307-10). I 1639 har ''Gunde Lange '' pantsatt gården til Tønsberg-borgeren ''Anbjørn Larssøn''. Denne må ha overdratt pantekravet til ''Preben von Ahnen'', som i 1649 oppfører Østre Høyjord som sitt og som del av Skjelbred-godset. Ved makeskifte 1656 avsto von Ahnen Østre Høyjord til den velstående ''Klaus Årholt '' i Skjee og fikk isteden Årholt. To av Klaus' svigersønner blir oppsittere etter hverandre på Østre Høyjord, og fra nå av er gården selveiergods. Underbruket Steinshagen var fra eldgammel tid kirkegods. I [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) finnes det oppført som tilhørende den geistlige jordegodssamling Hoie proventa (prebende), som tilla Oslo Domkapitel og hvis avkastning utgjorde en del av underholdet av presteskapet ved domkirken. Steinshagen finnes likeså i Oslo Kapitels jordebok fra 1595, i stiftsjordeboken fra 1618, og tilhørte 1650 og 1661 et kanonikat (presteembete) i Oslo. Ved kongeskjøte av 1662 ble det kjøpt av Anders Madsen. Fra ham gikk Steinshagen til enken Karen, etter dennes død 1698 til datteren Kirsten, g.m. Nils Toller og videre utover i 1700-tallet til senere slektninger av Madse-familien. Ved arveskifte ble det delt i to parter, som, etterat Østre Høyjord hadde fått to brukere, ble solgt henholdsvis i 1760 og 1765 til disse (Ole Olsen og Erik Madsen). - Om Steinshagen i senere tid, se ndfr., bnr. 4, 5, 6, 21, 22 og 31.