Ellefsrød

60 Ellefsrød

Navnet, som uttales ele'ffsere (altså med trykk på 2. stavelse), kommer av mannsnavnet Eilifr, Ellef. Skrives 1320 Eliffsrud, 1667 Elluftsrød, 1801 og 1865 Ellefsrød, 1904 Ellevsrød, 1950 Ellefsrød.

Bålag: Ådne, Bakke, Torp, Tolsrød, Bråvoll, Kolkinn og Nøklegård.

Skylden. Ellefsrød var i gammel tid ødegård med skyld 1 bpd. smør og 7 kalvskinn. I 1667-matrikkelen satt opp til halvgard, og skylden ble økt til 1 bpd. smør og 8 lispd. tunge. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 6 mark 39 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Geiter	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	1	7	5	10	4	1
1667	1	2	6	3	6			28	Sår 7 t, trær 3 t
1723	2	1	8		5			20	½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 6 t havre
1803	1	1	6						5 à 6t
1820	1	1	4						4 t havre
1835	1 (+ 1 plass)	2	6		5				¼ t rug, ½ t bygg, 7 t havre, 3 t poteter
1865	2	1	7		3			93 skpd.	⅜ t hvete, ⅜ t rug, ⅝ t bygg, 4 ½ t havre, 4 ½ t poteter	6 à 8 6 6 à 8 3 à 4 2 ½ à 4
1875	2 (+1 plass)	1	6	6	4		1		½ t hvete, 1 t bygg, 6 ½ t havre, 6 ¼ t poteter

Antall personer.

• 1711: 3.
• 1801: 8.
• 1845: 11.
• 1865: 15.
• 1891: 6.

Andre opplysninger.

• 1661: Skogen mest av vådeild oppbrent, bare nok til brenne og gjerdefang.
• 1667: Ingen rydningsjord. Har humlehage.
• 1723: Skog til gjerdefang og brenne og litt til husreparasjon; fehavn hjemme, mager jordart.
• 1820: Skog til husbehov og tilstrekkelig havn; jordarten skarp.
• 1865: Jorda dels av middels beskaffenhet, dels noe over eller noe under. Bortimot nok havn til besetningene. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 12 spd.

Sag og kvern.

En ringe bekkesag nevnes 1661 (på den skåret 360 bord tils. i 1661—62), likeså en liten bekkekvern til husbehov. Det har visstnok vært sag (oppgangssag) her til ut på 1800-tallet.

Eiere og brukere

Iflg. et diplom av 1320 (DN II, 120) eide da St. Stephans Hospital i Tønsberg 6 øresbol i Ellefsrød. Oslo Hospital eide senere en lodd på 3 skinn (etter 1667 3 ½ lispd. tunge). I 1617 tilhørte resten Ole Kolkinn. Fra uti 1630-åra blir Ellefsrød selveiergods og har vært det alltid siden, bortsett fra en kortere tid omkr. 1700 og en periode i 1800-åra, da en oppsitter på Hallenstvedt eide en av gårdene her. Oslo Hospitals lodd i Ellefsrød ble i 1736 kjøpt av oppsitteren. Se ellers under Brukere.

Ellefsrød oppføres ikke i de eldste skattelistene, og det nevnes ikke oppsittere her før godt ut i 1630-åra. Dette må skyldes at gården i denne tid har vært underbruk under Kolkinn, hvis bruker eide hovedlodden.

Hans Kristenssøn Kolkinn nevnes som eier og bruker fra 1634; var g.m. Kari Knutsdtr. V. Skorge. 3 sønner, Kristen, Helge og Ivar. Hans d. alt 1643, og Kari giftet seg igjen straks etter m. Ivar Olssøn fra Hvitstein. Kari og Ivar fikk på Ellefsrød 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ivar, f. 1653 (personalia, se Gjerstad, Bruk 2). Ivar Olssøn eide også halve V. Haugan (s. d.). Ca. 1660 flyttet han hjem til Hvitstein (se d.g.), hvor han d. 1665, enken Kari og sønnen Ivar Ivarssøn flyttet da til Gjerstad. Ellefsrød ble overtatt av stesønnene.

Helge Hanssøn d. alt 1661. I 1664 har Kristen og Ivar Hanssønner gården sammen, men Ivar flyttet snart vekk, og Kristen Hanssøn har så gården alene til han døde i 1704, 73 år gl.; de siste år av sitt liv var han helt blind. Var g.m. Mari Olsdtr., som overlevde sin mann i mange år. Hadde visstnok 11 barn, hvorav 6 vokste opp, sønnen Hans, f. 1679 (se ndfr.) og 5 døtre: Marte, f. 1662, d. 1711, g.m. Ole Vennerød i Arnadal, d. før 1720; Barbro, f. 1664, g.m. husm. Sebjørn Larssøn, Bjørke i Våle, som deretter var husm. på Bø i Ramnes, hvor han d. 1735, 90 år gl.; Anne, f. 1674, g.m. Peder Andersen, se ndfr.; Kari, f. 1678, tjente 1723 på Kolkinn; Dorte, f. 1685, g.m. Sakarias Tjøstelsen, se ndfr. Kristen synes på slutten å ha hatt økonomiske vanskeligheter. Parter i V. Haugan og Bakke som han eide, solgte han, og i 1691 måtte han pantsette Ellefsrød for 55 rdl. til lensmannen i Andebu, Peder Jenssøn Fossane, som s.å. overdro obligasjonen til sin stefar, presten Christianstad, fra hvis arvinger den gikk over til Nils Evenssøn Skarsholt (Bråvoll) og Ivar Gjerstad. Nils løste ut Ivar Gjerstad og betalte Kristens gjeld etter hans død, hvorved han ble den faktiske eier av Ellefsrød. Han overdro i 1713 gården for 125 rdl. til Kristens sønn Hans og dennes svoger Peder Andersen. De synes å ha drevet gården sammen.

Hans Kristensen, som var f. 1679, fikk 1714 sønnen Kristen (se ndfr.). Ser ut til å ha flyttet vekk ca. 1720, og i hans sted kommer inn svogeren Sakarias Tjøstelsen, d. 1745, 80 år gl., g.m. Dorte Kristensdtr., f. 1685, d. 1750; visstnok barnløse. — Peder Andersen (d. 1720) var g.m. Anne Kristensdtr., f. 1674, d. 1757; 2 barn: 1. Marte, f. 1714. 2. Hans, f. 1719. Etter Peders død overtok enken Anne Kristensdatter. I 172.1 pantsatte Sakarias og Anne sammen Ellefsrød for 126 rdl. til Kristen Jakobsen Skjeau. Sakarias (på Dortes vegne), Anne og søsteren Barbro solgte i 1741 hele Ellefsrød til brorsønn

Kristen Hansen 1741—44. F. 1714, d. 1752, g.m. Mari Olsdtr. fra Svindalen. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1740, se ndfr. 2. Mathias, f. 1743. 3. Ole, f. 1750, g. 1775 m. Helvig Pedersdtr. Vike; de kom til N. Ambjørnrød (se under Torp). Kristen hadde allerede i 1736 ved auksjon for 7 rdl. kjøpt Oslo Hospitals lodd i Ellefsrød. I 1744 solgte han gården for 150 rdl. til Kristen Torsen Tolsrød. Denne solgte i 1746 det halve til Nils Jonsen (se Bruk 1) og i 1749 den annen halvdel tilbake til Kristen Hansen (se Bruk 2).

Bruk 1.

Nils Jonsen 1746—76. Kom hit fra Torp. Lånte 99 rdl. av kaptein Andreas Duus. G.m. Malene Ingebretsdtr. Gulli, d. 1800, 84 år gl. 3 barn nevnes, hvorav 2 vokste opp: 1. Idde, f. ca. 1750, g. 1774 m. Ole Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 1). 2. Kristen, f. 1756, se ndfr. Nils solgte i 1774 gods i Gulli for 95 rdl. til svogeren Aksel Kristensen. I 1776 solgte han bruket for 290 rdl. til sønn

Kristen Nilsen 1776—1821. F. 1756, d. 1837, g. 1778 m. Dorte (Dordi) Olsdtr. Ådne, f. 1751, d. 1821. Ingen barn. Kristen eide 1778—93 også en part (4 mk. smør) i N. Ambjørnrød (se under Torp). I 1790 og 1793 kjøpte han også Bruk 2 a og b (se disse) og ble derved eier av hele Ellefsrød (se ndfr.).

Bruk 2

Kristen Hansen hadde, som nevnt, i 1749 kjøpt denne halvpart tilbake for 100 rdl. Lånte s.å. kjøpesummen av Christian Lemvig i Åsgårdstrand. Kristen d. 1752, og enken Mari Olsdtr. giftet seg igjen året etter m.

Ellef Kristoffersen 1753—64. Lånte 100 rdl. av Claus Nilsen Bugge i Larvik. Ingen barn i dette ektesk. Ellef solgte igjen 1764 for 320 rdl. til

Halvor Kristensen 1764—71, som likeledes lånte det meste av kjøpesummen av Claus Bugge. F. 1740 (sønn av Kristen Hansen), d. 1773, g. 1764 m. Anne Kristoffersdtr. 5 barn, som d. små, unntagen Kristen, f. 1772. Halvor solgte i 1771 for 400 rdl. til Ole Olsen Brdvoll d.e. (se d.g.), som s.å. makeskiftet bruket mot Bråvoll til

Amund Kristensen 1771—90. F. 1748 i Vegger, d. 1829 i Ambjørnrød, g. 1) 1770 m. Pernille Sørensdtr., d. 1799. 3 barn: 1. Kristine, f. 1771, g.m. husm. Anders Jansen, se Ø. Nøklegård (Husmenn), hvor personalia finnes. 2. Jakob, f. 1774, se Bruk 2 b. 3. Kristen, f. 1777, se Torp (N. Ambjørnrød, Part 3). G. 2) 1801 m. Anne Eriksdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten), f. 1761; ektesk. barnløst. Amund flyttet 1793 til Ambjørnrød, se Torp (N. Ambjørnrød, Part 3). Ved skiftet etter ham i 1830 sto boet i 24 spd. netto; boets inntekt besto i «løsøre og et hus, som alt ble solgt». Amund hadde i 1787 solgt halvdelen av sitt bruk med andel i husebygningene til Lars Andersen (se Bruk 2 a) og i 1790 den annen halvdel til sønn Jakob (se Bruk 2 b).

BRUK 2 a.

Lars Andersen 1787—90. Var visst fra Rise i Skjee, g. 1784 m. enke Barbro Nilsdtr., f. 1737 på Vike; ingen barn. Lars d. 1790 (druknet i Tveitan-elva). Ved auksjon s.å. ble parten for 151 rdl. solgt til lensmann Stangeby, som straks for 170 rdl. solgte videre til Kristen Nilsen, eieren av Bruk 1.

BRUK 2 b.

Jakob Amundsen 1790—93. F. 1774, d. 1800. Flyttet 1793 til Ambjørnrød (se Torp, N. Ambjørnrød, Part 2) og solgte Ellefsrød-parten til Kristen Nilsen, eieren av Bruk 1.

Ellefsrød på én hånd, 1793—1843.

Kristen Nilsen (personalia, se ovfr., Bruk 1) hadde nå hele Ellefsrød fra 1793 til 1821, da han for 500 spd. solgte det til

Halvor Sørensen Store-Dal 1821—33. Personalia, se Store-Dal, Bruk 1, som Halvor fortsatt eide. Han bygslet 1821 Ellefsrød på livstid til Kristen Nilsen «uten avgifts svarelse». Festet 1826 husm. på Bergan-pl. (se ndfr., Husmenn). Halvor d. 1833, og ved skiftet etter ham i 1835 ble gården utlagt enken Idde Kristensdtr., som i 1834 hadde ektet Ole Helliksen Kleppanmoen (f. 1806); ingen barn i dette ektesk. Ole flyttet til Sjue (se d.g., Bruk r b) og solgte igjen i 1836 for 1650 spd. og opphold til

Halvor Andersen Stålerød 1836—39. Personalia, se Stålerød, bnr. 3. En datter av Halvor Store-Dal var i 1835 blitt g.m. Abraham Johannessen Haugberg, som i 1837 på vegne av hustruen forlangte odelsløsning på gården. Han fikk medhold, og Halvor Stålerød ble tilpliktet å gi fra seg gården. Takstsummen ble 1500 spd. Abraham overtok i 1839.

Abraham Johannessen Haugberg 1839—43. Personalia, se ndfr., bnr. 1. Lånte i anl. kjøpet 800 spd. av Ole Nilsen Gokstad (den kjente skipsreder) og i 1841 50 spd. av Jarlsberg Overformynderi. I 1843 delte han Ellefsrød og solgte den ene halvdel (med halvdelen av plassen Bergan) for 800 spd. til Johan Jakobsen V. Hallenstvedt (se ndfr., bnr. 2). Den annen halvdel beholdt han selv til 1849, da han solgte halvparten av denne til Erik Amundsen Berg (se ndfr., bnr. 3); Abrahams gjenværende part, se bnr. 1.

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld mark 1,51).

Abraham Johannessen 1843—61. F. 1810, d. 1861, g. 1839 m. Anne Kristine Halvorsdtr. Store-Dal, f. 1817, d. 1892. 7 barn: 1. Hans, f. 1839, se ndfr. 2. Johan, f. 1841, se Haugberg, bnr. 2. 3. Anders Kristian, f. 1846, se Haugberg, bnr. 3. 4. Mathias, f. 1849, se ndfr., bnr. 2. 5. Olava Andrine, f. 1853, g. 1878 m. sjøm. Bernhard Hansen, f. 1851 i Hedrum; de kom til V. Reppeskål i Hedrum, deretter til Sandefjord. 6. Ingvald, f. 1856, se ndfr. 7. Anton, f. 1859, se ndfr. Ved auksjonsskjøte tgl. 1861 ble bnr. 1 solgt til

Hans Abrahamsen 1861—84. F. 1839, d. 1884; ug. Ved skiftet etter ham ble gården for takstsummen kr. 5200 utlagt bror Anton Abrahamsen. F. 1859, d. 1886; ug. Etter ham ble gården for samme sum utlagt bror

Ingvald Abrahamsen 1886—1922. F. 1856, d. 1932, g. 1892 m. Martine Johannesdtr. Liverød, f. 1867, d. 1942. Barn: 1. Abraham, f. 1893, se ndfr. 2. Johan, f. 1897, se Bakkeskaug (Bakke, bnr. 7). 3. Agnes Marie, f. 1902, g. 1) m. Asbjørn Bakkeland, se N. Sønset, bnr. 3; 2) m. Kristian Sønseth, se Ø. Høyjord, bnr. 3. Ingvald Ellefsrød solgte gården i 1922 for kr. 8000 + husvær til sønn

Abraham I. Ellefsrød 1922—47. F. 1893, g. 1914 m. Astrid Nøklegård, f. 1894, d. 1964. Var på hvalfangst i 20 sesonger. Barn: 1. Nelly, f. 1916, g. 1937 m. motorm. Sigurd Bakke, f. 1911; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 2. Thordis, f. 1917, g. 1938 m. maskinsjef Trygve Honerød-Bentsen, f. 1909; bosatt Sandefjord. 3. Alf, f. 1919, bygningssnekker, g.m. Marie Liverød, Rømminga, f. 1923 i Skjee; bosatt Mosserød, Sandefjord. 4. Ingjerd Kristine, f. 1923, g. 1947 m. reparatør Erling Vegger, se Lyngstad (Torp, bnr. 26). 5. Odd, f. 1927, g.m. Målfrid Askevold, f. 1931 på Liverød i Kodal; bosatt N. Løve i Tjølling. Ellefsrød skilte i 1946 ut en tomt og bygde hus for seg (se bnr. 6). Året etter solgte han gården for kr. 20 000 m.v. til

Jarle Ramstad 1947—52. Han solgte igjen 1952 til

John Knutsen 1952-1960, som i 1960 solgte videre til

John Huseby 1960-67. F. 1915 i Spydberg, Østfold. D. 1973, g.m. Asta Lise (datter av Asta Blom Ohlson, f 1889 i Stavern.) Barn: 1. Karl Fritjof f. 1946. 2. Thor Ivar f. 1949, d. 2003. G.m. Hanne Stensholt. 3. Kirsten Asta f. 1952, g.m. Arild Kathrud f. 1950, bosted Larvik.

Odd Andersen 1967-72. F. 1927 i Skjeberg, Østfold. D. 2009 (Odd var sønn av Jessie Ruth Eugenie og Olaf H. Andersen Helgeroa), g.m. Ella C. Gåsland f. 1928 i Vivestad (datter av Signe og Gunnar Gåsland). Barn: 1. Gunnar G. Andersen f. 1952 g.m. Hanne Åmodt f. 1953 2. Olaf Helge Andersen f. 1954. 3. Ruth Signe Jakobsen f. 1958. 4. Bente Gåsland f. 1960. 5. Marit Gåsland f. 1962 g.m. Georg Waldenstrøm de bor i Lunde Telemark. 6. Hans Petter Andersen f. 1968 g.m. Mona Helseth. Odd Andersen solgte gården i 1972 til

Bjørn Erling Mailund 1972—90. F. 1943, d. 1992, gbr. og lastebilsjåfør, g.m. Bjørg Haugen fra Ramnes, f. 1946, datter av Ivar Haugen og Maggi Moen. Barn: 1. Trond f. 1966 var samboer med Heidi Valstad. (Barn: Jeanette f. 1991.), er nå g.m. Grethe Bakken. 2. Geir, f. 1968. 3. Britt, f. 1969 var samboer med Tormod Finnskog (Barn: Chalotte og Christine f. 1989. Britt var så samboer med Knut Hallenstvedt f. 1967 fra Stokke (Barn: Sandra f. 1994). Britt er nå samboer med Ole Kristian Berg. Etter Bjørn Erlings død satt Bjørg med gården til 1996, da hun solgte gården til sønnen

Geir Mailund 1996—. Geir er tankbilsjåfør. Han har i mange år kjørt langtransport.

Bnr. 1 har 48 mål jord og ca. 150 mål skog, mest barskog, men også endel lauvskog av forskjellig art, og beliggende syd for gården. Har vært brent tjære under gryte borti skogen, og et par steder er det merker etter kullbrenning. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus glt., rest. ca. 1880, uthus bygd 1875, bryggerhus, stabbur, garasje. Har også hatt smie, kjone og sommerfjøs (av svært tømmer). Vann innlagt i fjøset ca. 1900, noe senere også til kjøkkenet (pumper). Har hatt hestevandring, senere leid el. motor. Egen treskemaskin og rensemaskin.

Marknavn. I innmarken: Kørshauen, Kjellærvennæ, Kjoneroæ, Østre og Vestre Bakken, Setoæ, Ne'på Hauen. Lutmarken: Dunningsåsen, Storemyr, Slettæ, Oppi Hauen.

Antikviteter: Mangletre fra 1716 med karveskurd, gl. tregreip.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3—4 kuer, 2—3 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 25 høns. Avling: 6—8 t hvete, 20 t havre, 25 t poteter, kålrot og turnips til husbehov.

Oppdatering 2014

• Bebyggelse. Låven ble revet i 1997. I 2002 ble framhuset med tomt fraskilt og solgt, se bnr. 12 nedenfor.
• Drift. Jorda er forpaktet bort til Vidaråsen Landsby.

Bruksnr. 2 (skyld mark 2,90).

Johan Jakobsen V- Hallenstvedt 1843—80. Personalia, se V. Hallenstvedt, bnr. 8. Johan drev gården som underbruk under Hallenstvedt. Solgte i 1857 jordstykket Bergan (bnr. 4) for 80 spd. til Kolkinn, bnr. 1. Johan d. 1880, enken Karen Andrea Jakobsdatter solgte så gården i 1883 for kr. 6800 til

Ellefsrød bnr.1 og 2

Mathias Abrahamsen 1883—1905. F. 1849, gbr. og tømmerm., d. 1905 (ved ulykke, i kraftig vind slått utfor låvebrua av døra til låven); ug. Arvingene solgte gården i 1909 for kr. 6500 til Nils Mikkelsen Gjerla. I 1913 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Han solgte igjen i 1914 for kr. 14 000 til

Martinius E. Mailund 1914—47. F. 1872 i Fåberg, Gudbrandsdalen, d. 1950, g.m. Berte Olsdtr., f. 1874 i Fåberg, d. 1947. Barn: 1. Borghild, f. 1896 i Fåberg, ysterske. G. 1) 1916 m. sagarb. Oskar Gustav Adolf Ljungberg, f. 1889 i Gøteborg, d. 1916 (drept ved lynnedslag); de fikk s.å. datteren Oddbjørg Borghild, f. 1916, g. 1938 m. hvalf. Anton Dahl, f. 1910, se Bøe (Tolsrød, bnr. 16). G. 2) 1924 m. Johan K. Stålerød (se d.g., bnr. 1). 2. Petra, f. 1898 i Fåberg, g. 1922 m. Gustav Syvertsen Langerud, Lardal, f. 1897; bosatt i Lardal. 3. Emilie, f. 1901 i Fåberg, g. 1924 m. Olaf Slettingdalen (se N. Slettingdalen, bnr. 2). 4. Oskar Marinius, f. 1903 i Fåberg, d. 1962, hvalf., ug. 5. Bergljot, f. 1905 i Fåberg, g. 1932 m. hvalf. Reidar Tolsrød, f. 1906; bosatt Engerønningen (Ø. Nøklegård, bnr. 4), s. d. 6. Erling, f. 1908 i Fåberg, se ndfr. 7. Aslaug, f. 1911, g.m. skogsarb. Olaf Haugen fra Snertingdal, f. 1901; bosatt Solefall (Kleppan). 8. Eivind, f. 1917, se ndfr., bnr. 7. I 1946 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). M. Mailund solgte bnr. 2 i 1947 for kr. 23 000 til sønn

Erling Mailund 1947—90. F. 1908,d. 1990 g.m. Agnes Skaug fra Høyjord, f. 1914, d 1989. Barn: Bjørn Erling, f. 1943 d. 1989, se bnr. 1. Etter Erlings død ble bnr. 2 overtatt av sønnen

Bjørn Erling Mailund 1990—92. Bjørn Erling eide fra før bnr. 1, se ovenfor. Kona Bjørg Mailund solgte i 1996 bnr. 2 til sønn

Geir Mailund 1996—

Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog, beliggende syd for gården. Forrige eier nydyrket ca. 30 mål jord; i senere tid gravd ca. 3000 m drensgrøft. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1953, uthus bygd ca. 1890, fjøset ombygd 1943, ved- og vognskjul. Vann fra felles vannverk siden 1950. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1953. Hatt treskemaskin og rensemaskin. — På gården ligger en stor stein, som kalles Ormesteinen, fordi det har vært slik en masse orm der.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, endel ungdyr, 2 griser og 40 høns. Avling: Ca. 2500 kg hvete og havre, ca. 60 t poteter.

Oppdatering 2014

Bnr. 1 og 2 er slått sammen og har nå ca. 90 mål jord, 355 da skog og 20 mål annet areal. Se gårdskart.

• Bebyggelse. Våningshus restaurert i 2003. Ved/vognskjul revet og ny garasje satt opp på samme sted i 2006.

• Drift. Jorda er forpaktet bort til Vidaråsen Landsby.

Bruksnr. 3 (skyld mark 1,61).

Kalles Bortistua.

Erik Amundsen 1849—87. F. 1815 i Kleppanmoen, d. 1899 på Ø. Gallis (se d,g., bnr. 1), g. 1849 m. Anne Dorthea Larsdtr. fra Ådne (dtr. av Lars Andreassen, som senere kom til N. Ambjørnrød), f. 1823, d. 1911. Erik drev også landhandel; om denne, se Kulturbindet, s. 216—18. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Martine, f. 1849 på Berg, g. 1873 m. Kristian Kristensen Ådne, f. 1847, drev forretning i Sandefjord. 2. Andrine Lovise, f. 1851, g. 1880 m. skipskaptein Peder Kristian Lindsholm, se Ø. Gallis, bnr. 1. 3. Hella Dorthea, f. 1853, g. 1877 m. Anders Osmundsen Ø. Gallis, kom til Ø. Hasås (se d.g.). 4. Kristian, f. 1855, se Solberg, bnr. 2. 5. Kristiane Marie, f. 1859, g. 1885 m. Samuel A. Egtvedt; personalia, se Heimdal (Sukke, bnr. 4). 6. Andrine Olava, f. 1862, d. 1889, g. 1887 m. Ole Abrahamsen Wegger, tekniker, senere dir. ved Framnæs mek. Værksted, Sandefjord, se Vegger, bnr. 1. 7. Ingvald, f. 1864, se Ø. Gallis, bnr. 1. Erik Amundsen flyttet til Ø. Gallis (se d.g., bnr. 1) og solgte bnr. 3 ved skjøte tgl. 1887 for kr. 6000 til

Abraham Andersen 1887—1906. F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906; hadde tidligere hatt gård på Bakke (se d.g., Bruk 2, hvor alle personalia finnes). Gården ble ved skjøte fra arvingene tgl. 1909 solgt for kr. 4500 til sønn

Anders Abrahamsen 1909—37. F. 1857, d. 1937, g. 1890 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. Hadde tidligere hatt gård på Bakke (se d.g., bnr. 5, hvor flere personalia finnes) og på Skarsholt (se d.g., bnr. 5). Kjøpte i 1913 også bnr. 5 (s. d.). Etter Anders' død ble gården overtatt av enken

Olga Ellefsrød 1937—49. Hun var kjent for å kunne mange historier og sagn fra gamle dager; en del av dem er tatt med i Kulturbindet, s. 489—93. Ved skjøte tgl. 1949 solgte hun bnr. 3 og 5 for kr. 13 000 + føderåd til døtrene

Martha Ellefsrød og Margit Gjermundrød 1949—68. For personalia, se Bakke, bnr. 5. Det var Martha som drev Ellefsrødgården. Hun døde i 1968, og gården ble i 1970 kjøpt av Margit Gjermundrøds sønn, skipsfører

Thorstein Gjermundrød 1970—2012, f. 1919, d. 2012, g.m. Marie Christine Olsen, f. i Risør, men oppvokst på Nøtterøy; bosatt Nøtterøy. Thorstein Gjermundrød drev i mange år kjøreskole i Tønsberg. Under krigen var Thorstein aktivt med i motstandskampen. Han hadde en god fortellerevne og mange har gode minner om alle de historier han fortalt. I 2012 gav Torstein bort gården til

Ellefsrød bnr 3 og 5

Jøran Dahl 2012—. Jøran f. 1977, er sønn av Astrid Elisabeth og Jahn Erland Dahl. Personalia se Haugberg bnr. 4. Jøran Dahl er gift med Anita Solberg f. 1978. Anita er født i Stokke og er datter av Kirsten Arùta og Arve Solberg. Barn: 1. Anton f. 2000, 2. Ada f. 2005.

Bnr. 3 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,74. Gården har 40 mål jord og 250 mål skog, mest barskog. Hage med frukttrær. Har hatt humlehage.

Bebyggelse: Framhus bygd 1847, uthus og bryggerhus. Vann innlagt til uthuset i 1958. Har hatt hestevandring og treskemaskin.

Det skal være funnet en steinøks på gården.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 2—3 kuer, noen ungdyr, 2 griser, 15 høns.

Oppdatering 2014

Bnr 3 har nå ca 35 mål jord, 195 mål skog og 3 mål annet areal. Se gårdskart.

• Bebyggelse. Uthuset ble i 1973 ombygd til redskapshus.

Bruksnr. 4 (skyld 17 øre).

Dette jordstykket (Bergan) ble utskilt fra bnr. 2 i 1857 og for 80 spd. solgt til Lars Henriksen Kolkinn. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1.

Bruksnr. 5, Bekkevar (skyld 13 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1913 og av Nils Mikkelsen solgt til Anders Abrahamsen, eieren av bnr. 3, som parten senere følger.

Bruksnr. 6, Eikeberg (skyld 3 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1946 og overtatt av Abraham I. Ellefsrød (personalia, se bnr. 1). Han bygde hus her i 1949. I 1969 ble eiendommen kjøpt av stuert

Paal Dagfinn Arnesen 1969—2002 fra Sem, f. 1946, g.m. Randi Aadne, f. 1941 (se bnr. 8 nedenfor). Barn: 1. Bjørnar f. 1967 (barn: Charlotte f. 2008). Bjørnar bor i Peru. 2. Carina f. 1969 g.m. Trygve Gunnar Adamsrød (barn Camilla Agathe, f. 1995 og Arne Fredrik, f. 2000). De bor på Sem. Paal har siden 1989 jobbet som kjøkkensjef på Berg kretsfengsel. Randi og Paal solgte huset i 2002 til

Tommy og Maryann Hansen 2002—2003. De kom fra Tjøme og solgte huset året etter til

Anita Krøger 2003—. Anita er født i 1970. Hun har tre barn sammen med Remi Hallvik (Richard A. K. Hallvik f. 1995, Phillip A. K. Hallvik f. 1998 og Daniel A. K. Hallvik f. 2000). Anita arbeider som kokk på Andebu sykehjem.

Oppdatering 2014

• Bebyggelse. Huset ble restaurert og påbygd i 1983. Det ble forlenget med et påbygg på 24 m².

Bruksnr. 7 Solefall

Utskilt fra bnr. 2 i 1946 og overtatt av Martinius Mailund (personalia, se bnr. 2), som bodde her. I 1950 overtatt av sønnene Oskar Mailund (f. 1903, d. 1962) og Eivind Mailund (se ndfr.). I 1962 overtatt av

Eivind Mailund 1962—2000. f. 1917, kontormann, g.m. Grethe Karoline Hvaal, Lardal, f. 1927. Barn: 1. Ole Marius Mailund f. 1953, 2. Sven Åge Mailund f. 1957. Overtatt i 2000 av sønn

Ole Marius Mailund 2000—03, g.m. Anne Britt Holm, f. 1961. Barn: 1. Jon Erik Mailund f. 1982, 2. Laila Mailund f. 1983, 3. Stig Mailund f. 1985. I 2003 overtatt av sønn

Jon Erik Mailund 2003—2012. Jon Erik solgte i 2012 eiendommen til

Jeanette Mathisen og Anders Veberg 2012— 2014 . Jeanette f. 1976 er fra Tjøme og er datter av Elsa Agnes Maria Mathisen og Torbjørn Mathiesen. Anders f. 1976 er fra Horten. Han er sønn av Inger Veberg fra Dalskog i Sverige og Arild Tellefsen fra Horten. Jeanette har sammen med Trym Holland datteren Tuva Linea f. 1997. Anders har sammen med Ida Bergum Barø datteren Maiken f. 2006. Jeanette arbeider som sykepleier og Anders er autorisert ambulanse arbeider. Han er også engasjert i Norsk Folkehjelp. Høsten 2014 ble eiendommen solgt til

Vidaråsen landsby 2014-

Bruksnr. 8 Fjellbu

Utskilt fra bnr. 1 i 1950 og solgt til Arne Aadne 1950—2001 f. 1917 d. 1996, gm. Lilly Aadne f. 1918, d. 2009. Barn: 1. Randi, gm. Paal D. Arnesen se bnr. 6. 2. Jan Erik f. 1946, gm. Aud Lunde f. 1949. 3. Finn Arne f. 1958, gm. Ingveig Skatvedt f. 1961. (Barn: Øystein f. 1989, Vegard f. 1992). Arne Aadne er sønn til Jenny Ellefsrød se gnr. 64 bnr. 7. Arne bygde hus her i 1951. Han var i mange år på hvalfangst og jobbet senere i Andebu kommune. Arne Aadne var den første ansatte i uteavdelingen i kommunen. Bruksnr. 8 ble i 2001 overtatt av sønn Finn Arne Aadne 2001-, personalia se ovenfor. Finn Arne jobber som ingeniør. Ingveig jobber med regnskap.

Oppdatering 2014

• Bebyggelse. Huset ble totalrenovert og påbygd i 2002/2003. Tilbygget er på 40 m². I tillegg ble det bygd garasje på ca 80 m².

I 2001 ble det kjøpt 800 m² tilleggsareal til eiendommen.

Bruksnr. 9 Furuknatten

Boligtomt utskilt fra bnr. 7 i 1980. Ole Marius og Anne Britt Mailund (personalia se bnr.7) bygde enebolig på tomta i 1980.

Bruksnr. 10 og 11 (parkeringsplass)

Solgt til Vestre Andebu Menighetshus 1982.

Bruksnr. 12, gårdstunet til bnr. 1

Tunet ble solgt i 2002 til

Geir og Arne Windvik 2002—06. De solgte i 2006 eiendommen til

Beate Kjøniksen 2006—08. I 2008 solgte hun eiendommen til

Signe Stenhaug 2008—. Signe er født i 1968. Hun arbeider som bussjåfør. Signe har for tiden (2012) islandshester og shetlandsponnier. Islandshestene brukes som ridehester og til konkurranser (gangarts-konkurranser), når de blir gamle nok. Shetlandsponniene brukes til kjørehester. Hun har også høner.

Huset er pusset opp og i 2006 ble det satt opp ny dobbelt garasje.

Husmenn

Ellefsrød hadde to husmannsplasser, Bergan og Rønningen.

Bergan lå sydøst for husene på bnr. 1. Halve jorda der (den part som da lå under bnr. 2) ble 1857 solgt til Kolkinn, bnr. 1, resten er senere utlagt til skog. Husene ble revet i slutten av 1800-åra.

Rønningen lå 7—800 m syd for husene på bnr. 1. Var plass under bnr. 2 til ca. 1880. Det meste er nå grodd til med skog.

Det er ikke alltid mulig å stedfeste husmennene til en bestemt av disse plassene, men hvor det er mulig, vil i det følgende plassens navn bli anført.

I 1801-folketell. står som «husm. m. jord» (antagelig på Bergan) Anders Abrahamsen, f. 1752 i Stein, d. 1804, g. 1775 m. enke Anne Kristoffersdtr. fra Stranda, f. ca. 1742. 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Halvor, f. 1779. 2. Abraham, f. 1782. Sønnen Halvor, som 1801 er her hos foreldrene, giftet seg i 1807 og kjøpte i 1809 bnr. 3 på Stålerød (se d.g., hvor personalia finnes); noen år eide han også hele Ellefsrød (se ovfr.).

Husm. Hans Larsen og h. Helene Kristensdtr, fikk i 1816 datteren Anne Marie.

I 1826 sluttet Halvor Sørensen husmannskontrakt med Kristoffer Olsen, hans h. og barn på pl. Bergan på livstid, mot «ukentlig at præstere 1 arbeidsdag; de skal have havn i udmarken og gjerdefang, vedbrænde og husreparationer i gaardens skov». Da plassen i 1843 ble delt mellom bnr. 1 og 2, ble det bestemt at retten til arbeidsdagene skulle deles mellom de to bruk. Kristoffer d. 1842, 62 år gl.; var g.m. Kari Helgesdtr. De fikk 1813 datteren Anne Helene, se ndfr. I 1830-åra gjør lensm. Fougner flere ganger pågang på Kristoffer for gjeld, og i 1841 tas det utlegg i hans løsøre. — Samtidig med Kristoffer Olsen bodde på Bergan som «inderst» (dvs. leide hus) hans svigersønn Kristoffer Tollefsen, g.m. Anne Helene Kristoffersdtr. De fikk 1834 datteren Anne Thorine, i 1835 sønnen Kristian, d. 1844. Anne Helene giftet seg igjen m. husm. Anders Andersen; de fikk her 2 barn, hvorav 1 d. straks; den andre var Karen Andrine, f. 1849. I 1848 og 49 ble han stevnet for misligholdt husmannskontrakt, og s.å. av sin prokurator stevnet for skyldig sakførerhonorar på i alt 36 spd. De hadde senere en liten rydningsplass i Svindalen (se d.g., bnr. 6).

Den siste som bodde her het Halvor. Kona ble kalt «Bergan-kulta». Det fortelles at da Halvor var død på Fossnes-mølla, kjørte kona og hentet liket og satt skrevs over det mens hun kjørte hjemover. En gang kasta ho takka i brønnen da lensmannen kom og skulle pante for gjeld. Etterpå sa ho: «Di fant ikkje takkæ, di snushanæne». «Kulta» bodde senere i ei stue ved veien fra Ådne til Svindalen.

Hans Andersen var husm. omkr. 1860 (uvisst på hvilken plass). Han kjøpte i 1864 en part av Sætra u. V. Hasås (se bd. III, s. 561, hvor alle personalia finnes).

Rønningen var ca. 1850—ca. 1880 plass under bnr. 2, som da eides av Johan Jakobsen V. Hallenstvedt. Husm. her i 1850-åra var Johan Isaksen, g.m. Marte Kristine Kristensdtr. De fikk 1854 sønnen Jakob Kristian, i 1855 datteren Johanne Karoline. De var senere husm.folk på Bakke (se d.g., Husmenn, hvor Ådne, Husmenn, hvor alle personalia finnes).

Siste husm. i Rønningen, omkr. 1880, var den svenskfødte Olaus (Olaves) Andreassen, g.m. Marie Hansdtr., f. 1853. Ble senere husm. i Ådnerønningen (se Ådne, Husmenn, hvor alle personalia finnes).

Folketell. av 1875 oppgir som husm. på Ellefsrød (uvisst hvilken plass) Elias Eriksen, f. 1837, g.m. Anne Elisabet Kittilsdtr., f. 1827; de hadde ku og kalv og 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og 1 t havre og satte ¾ t poteter.