Endringer

''''Jakob Knutsen'''' (se ovfr.) solgte i 1815 halve Tveitan (1 bpd. smør) for 1125 rdb. n.v. til datteren Kari, som 1818 ble g. m. ''Paul Abrahamsen'' 1818–48. D. 1848, 61 år gl.; var fra Skoklemo i Hvarnes og bror til Jørgen Abrahamsen Liverød. Hustruen Kari Jakobsdatter var f. 1797, d. 1869. Barn: 1. Berte Andrea, f. 1819, d. 1886, g. 1849 m. Bernt Mathiassen, bruker på Tveitan, se bnr. 3. 2. Jakob, f. 1821, bruker på gården, se ndfr. 3. Maren Andrea, f. 1829, g. 1853 m. Jørgen Torgersen, bruker på gården, se ndfr. Fra Bruk 1 (og Bruk 2) ble Tveitan-Heia (se bnr. 2) utskilt i 1823. Paul Abrahamsen ble meget velstående; ved skiftet etter ham sto boet i netto 2254 spd. Enken Kari solgte 1849 hele gården for 1650 spd. og opphold til sønnen Jakob, som s. å. delte den i to like bruk, idet han solgte den ene halvdel for 825 spd. til svogeren Bernt Mathiassen (se bnr. 3) og beholdt resten selv (se bnr. 1).

''Lars Hansen Nomme '' 1918–27. F. 1894 i Slettingdalen, d. i Sandefjord 1967. G.1916 m. Gjertrud Helene Kristiansdatter Tveitan, f. 1897. Barn: 1. Reidar, f. 1916, g. m. Ruth Breili, d. 1969. 2. Ingeborg, f. 1917, g. m. Ragnar Hansen Stub. 3. Randi, f. 1920, g. m. Einar S. Thøversen. 4. Harald, f. 1923, g. m. Åse Johnsen. 5. Trygve, f. 1932, g. m. Solveig Frednes. 6. Valborg, f. 1926, g. m. Lloyd B. Hvaal. Alle seks barna til Lars Nomme er bosatt i Sandar. Lars ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble i 1929 ved tv.auksjon solgt for kr. 2000 til Andebu Sparebank. Lars kom så til Heia o. a. steder og overtok senere farens gård på Nomme (se gnr. 128, bnr. 3). Ved auksjonsskjøte tgl. 1933 ble bnr. 9 solgt videre for kr. 5000 til

''Olav J. Tveitan '' 1933–62. Hvalfanger, f. 1906 i Holmene (Nomme), sønn av Julius Hansen. G. 1936 m. Gullveig Oskarsdatter Liverød, f. 1913 i Hagan (Ljøsterød). Barn: 1. Laila, f. 1940. 2. Sonja, f. 1942. 3. Sølvi, f. 1944; de bor alle i Stokke. Fra gården er utskilt bnr. 18 til hytte for Framnæs mek. Værksteds funksjonærer. Olav J. Tveitan solgte bnr. 9 i 1962 til

''Teodor Eigås '' 1962–. Fra Flekkefjord, f. 1921, g. m. Astrid Stordrange, f. 1929.

''Børre (Borger) Larsen '' 1836–69. F. 1814, d. 1886, sønn av Lars Jensen Tveitan. G. 1835 m. Karen Anne Kristoffersdatter Møylandhagen, f. 1814, d. 1876. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1835, d. 1866; ugift. 2. Kristoffer, f. 1838, overtok bruket, se ndfr. 3. Kristian, f. 1839, bodde først lenge på Tveitan, kom senere til Svindalen; g. 1) m. Anne Helene Eriksdatter Gjerstad, d. 1880, 2) m. Andrea Abrahaimsdatter, f. i Skjee 1850. 4. Inger Olea, f. 1842, g. 1862 m. Nils Kristian Mathisen Hvitstein, som først ble bruker på Gjelstad (se gnr. 122, bnr. 2), senere på heromhandlede bruk, se ndfr. 5. Karen Anne, f. 1845, kom til Snappen (se Gjerstad, bnr. 5). 6. Berte Johanne, f. 1849, se ndfr. I 1849 ble herfra utskilt bnr. 7 (s. d.) og i 1857 bnr. 11 (s. d.). Børre Larsen og hans hustru tok opphold i 1896 og solgte bruket til sønnen

''Kristoffer Børresen '' 1869–87. F. 1838, g. 1872 m. enken Anne Tonette Torstensdatter, f. i Svindalen 1816. Kristoffer, som var blind i senere år, kjøpte i 1887 en gård i Svindalen og solgte s. å. Tveitanbruket for kr. 2400 til søsteren ''Berte Johanne Børresdatter''. Berte, som var ugift, flyttet et par år senere til sin bror i Svindalen og solgte Tveitanbruket i 1889 til Johan Torsen fra Svindalen. Denne makeskiftet imidlertid året etter med Nils Mathisen Gjelstad, slik at Johan fikk Nils' bruk på Gjelstad. Johans personalia finnes under Gjelstad (gnr. 122, bnr. 2).

''Nils Kristian Mathisen '' 1890–97. Var som alt nevnt g. m. Inger Olea, datter av Børre Larsen; personalia, se under Nils' tidligere gård Gjelstad (gnr. 122, bnr. 2). Nils d. 1897, og enken (levde helt til 1929) hadde nå bruket noen år. I 1907 tok hun opphold (omfattende husvær, brenne, melk, som settes til årlig verdi kr. 80, for livstid), og solgte, sammen med arvingene, dette bruk og en liten part på Ljøsterød som de også eide (gnr. 123, bnr. 3), for tils. kr. 4500 til sønnen

''Nils Ingvald Nilsen '' 1907–24. F. 1873 på Gjelstad, d. 1924. G. 1903 m. Helga Nilsdatter fra Sandbrekkene i Siljan, f. 1882, d. 1965. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Inga, f. 1906; ugift. 2. Borghild, f. 1908, g. 1944 m. vedhandler Gunnar Holand, Sandefjord, f. 1904. 3. Nils Kristian, f. 1910, g. m. Anna Johansdatter Gjerstad, f. 1910, overtok bruket, se ndfr. 4. Ragnvald, f. 1912, g. 1950 m. Karen Andersdatter Hvitstein, f. 1917. De kom til Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 18). 5. Osvald, f. 1918, g. m. Ingrid Tangen, Hedrum. 6. Valborg, f. 1923, g. 1948 m. gbr. Peder A. Gåsholt, Hedrum, og bor der. Ingvald Nilsen kjøpte i 1916 også bnr. 11 (s. d.); dermed var bnr. 10 og 11 igjen slått sammen til én gård. I 1917 kjøpte han også er. skogstykke under Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 31). Etter hans død i 1924 innvilgedes uskiftebevilling til enken

''Helga N. Tveitan '' 1924–65. Etter hennes død ble gården solgt til sønnen ''Nils Tveitan '' 1965 –. F. 1910, g. 1948 m. Anna Johansdatter Gjerstad, f. 1910. 2 barn, Ingvald, f. 1950, g. m. Solveig Trevland, f. 1952, og Øivind, f. 1952 (se ovfr., bnr. 4). Nils var til sjøs under krigen; drev i virkeligheten gården allerede fra 1947.

''Sivert Nilsen '' 1857–77. Var fra Enden (Nomme), f. der 1818, d. 1892. Var først husmann på Enden (se Nomme, bnr. 7) og var så 1855–57 i Nomme-Moa. G. 1) 1843 m. Kristine Marie Kristensdatter fra Skarphaga, Nøtterøy, f. 1815; de fikk på Enden datteren Elen Lovise, f. 1848. G. 2) 1854 m. Anne Olea (døpt Olava) Hansdatter fra Holmen u. Skjelbred i Høyjord, f. 1827, d. 1904. Ingen barn sammen, men de hadde fosterdatteren Karen Olette, g. m. følgende bruker. Sivert var en nevnenyttig mann og en flink snekker. Han var den første der i trakten som kunne lage svingtrapper. Han fortalte en gang selv, sier Knut Tveitan, at han engang arbeidet et sted hvor de hadde svingtrapp, og han hadde så spurt om de kunne lære ham den kunsten, men det ville de ikke. Men gjennom en glipe i loftet betraktet han nøye mesterens arbeid og lærte seg det selv på den måten. Han laget også kasser til stueur; den ene står hos Odd Gleditsch i Sandefjord, den andre hos Harald Holand og den tredje hos Knut Tveitan. Sivert og Anne Olea tok 1874 opphold fra svigersønnen Ivar Pedersen, som de solgte bruket til ved skjøte tgl. 1877.

''Ivar Pedersen '' 1874–82. F. 1846 i Tveitan-Heia (se bnr. 2), d. 1882. G. 1874 m. ''Karen Olette Andersdatter'', f. 1851 i Lardal, d. 1906, fosterdatter til foregående bruker. Barn: 1. Amalie Pauline, f. 1875, g. 1907 m. Andreas Kristoffersen Husrønningen, Hedrum, f. 1858, de kom til Rambo i Hvarnes. 2. Samuel Anton, f. 1879, se ndfr. Etter Ivars død 1882 satt enken Karen Olette Andersdatter i uskiftet bo til sin død i 1906. Bruket ble nå overtatt av sønnen ''Samuel Anton Iversen''; hustruen Karen var fra Sem i Sandar; ingen barn. Han måtte imidlertid overgi bruket i 1909 og flyttet til Haneholmen i Sandar. ''Nils Løvås'', Bergan i Skjee, som overtok p.g.a. kausjonsansvar, solgte så til

''Johannes Pedersen '' 1909– 16. Hans personalia, se bnr. 8; jfr. også bnr. 12 og gnr. 128, bnr. 9. I 1916 ble bruket ved auksjonsskjøte for kr. 7650 solgt til

''Nils Ingvald Nilsen '' 1916–24. Hans personalia, se bnr. 10, som han eide fra før. Bnr. 10 og 11 var dermed gjenforenet; de to bruk har senere dannet en enhet under samme eiere. Se videre bnr. 10.

''Abraham Larsen Gjerstad '' 1834–56. Bodde bare en kortere tid på Tveitan. Hans personalia, se under Gjerstad. Pga. økonomiske vanskeligheter måtte Abraham gå fra både Tveitan-bruket og Søndre Gjerstad som han også eide. Begge gårder ble 1856 overtatt av enken etter Abrahams bror Erik Larsen Gjerstad,

''Karen Marie Andersdatter Gjerstad '' 1856–58, som nå et par år satt i uskiftet bo og også hadde Erik Larsens Tveitanpart, Lnr. 36 d. Hun slo så i 1858 Eriks og Abrahams tidligere Tveitan-parter sammen til ett bruk og solgte det forenede bruk til

''Mikkel Iversen Lefsrød '' 1858–60. Bodde på Lefsrød; hans personalia, se gnr. 118, bnr. 1. Mikkel d. 1860; enken Helvig Olsdatter solgte videre s. å. til ovennevnte ''Abraham Larsen Gjerstad''. Han bortfestet 1860 et jordstykke («Rydningen») til Kittil Kristoffersen. Abraham måtte for annen gang gå fra gården (og fra bnr. 4, som han også hadde), som ved auksjonsskjøte av 1863 ble solgt til

''Hans Larsen '' 1863–95. Hans personalia, se under bnr. 4, som han også eide. I 1892 skilte han ut og solgte til eldste sønn Laurits Anton størstedelen av gården (se bnr. 9) og beholdt selv bare en liten part. Han døde 1895, og enken Karen Andrine Andersdatter solgte året etter parten for kr. 8000 til en yngre sønn,

''Hans Martin Hansen '' 1896–1904. F. 1867, g. 1888 m. Karen Johanne Larsdatter, f. på Gulli 1865. Barn: 1. Anna Gunhilde, f. 1889, g. m. Anton Larsen Svartåen, kom til Nomme-Moa (s. d.). 2. Lars Henrik, f. 1894, g. m. Gjertrud Kristiansdatter Tveitan (se bnr. 9). Hans Martin bygde nytt framhus lenger oppe i bakken; det gamle hadde ligget nesten nede ved elva. Han kjøpte i 1902 en gård på Nomme (se gnr. 128, bnr. 3) og solgte Tveitan-bruket i 1904 (skjøtet først tgl. 1907) for kr. 1700 til

''Johannes Pedersen '' 1904–17. Hadde tidligere hatt bnr. 14 og bnr. 8 (s. d., hvor hans personalia finnes). Johannes brøt opp flere mål jord her, og kjøpte fra Nomme gnr. 128, bnr. 15 («Dalheim») og bnr. 16 («Sagløkka»). Johannes hadde noen år også bnr. n (s. d.). Han flyttet i 1916 til Holmene nedre (se gnr. 128, bnr. 9) og solgte de nevnte eiendommer ved skjøte av 1917 for kr. 7500 til

''Gunvald Gulliksen '' 1917–18. F. 1893, g. m. Inga Jahre, Sandar, f. 1891. Datteren Borghild f. 1917. Han solgte igjen året etter bnr. 12 for kr. 5000 til ''Jørgen Jakobsen Langemyr''. I 1923 ble bruket ved auksjonsskjøte for kr. 6000 solgt til

''Johan Askevold '' 1923–61. F. 1896, d. 1961, g. m. Astrid Karlsdatter Virik f. 1897. Barn: 1. Aase Margrete, f. 1920 i Skjee, g. 1943 m. Abraham Akselsen Hasås; bopel Sandar. 2. Synnøve, g. 1946 m. rutebileier Anders Melby-Askerud, f. 1923 i Arnadal; bopel Sandefjord. 3. Torbjørn, f. 1929, g. m. Astrid Åsrum, f. i Molde; bopel Sandar. Ved skylddelinger ble i 1909 utskilt bnr. 15, i 1938 bnr. 17 og i 1948 bnr. 19 (se disse). Etter Askevolds død i 1961 ble bruket solgt til ''Framnæs mek. Værksteds funksjonærer'', og enken flyttet til Sandar. Eiendommen, som var på ca. 20 mål innmark og ca. 20 mål utmark, er nå helt tilplantet med skog og husene er solgt.

''Ole Jensen '' 1893–1906. F. 1816, skredder, var fra Bekken i Hedrum; visst ugift. Det første huset bygde han halvveis inn i jordbakken i ei bratt li. Senere satte han opp hus på vollen like ved elva. Ole flyttet til Askevoll i Hedrum og solgte Tveitan-bruket i 1906 for kr. 1100 til

''Ole Kristensen '' 1906–29. F. 1849 i Svindalen, d. 1929, hadde hatt et bruk på Skarsholt. G. 1886 m. Maren Andrea Johansdatter Ljøsterød, f. 1859, d. 1938. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristian, f. 1886, overtok bruket etter broren Johan, se ndfr. 2. Johan, f. 1894, overtok bruket, se ndfr. Etter Ole Kristensens død gikk bruket over til sønnen

''Johan Olsen '' 1929–38. F. 1894, g. m. Gerda Ohrem, Sandefjord; 2 barn, Gudrun, g. Hansen, og Knut. Johan Olsen var til sjøs og omkom under krigen. Han solgte i 1938 bruket for kr. 1200 til broren

''Kristian Olsen '' 1938–58. F. 1886, d. 1958; ugift. Gikk i smedlære og var hos Ole Gravdal i mange år før han kom hit. Han leide tomt på bnr. 11, hvor han satte opp smie og drev den til sin død. Kjent som særlig dyktig smed. Noen år var han også smed på hvalfangst. Etter Kristians død solgte boet bruket ved skjøte tgl. 1959 for kr. 5000 til

''Finn Virik'', Sandefjord 1959 –.

Hadde tidligere vært husmannsplass (se under Husmenn). Utskilt fra bnr. 12. i 1909. Første eier var ''Johannes Martinsen'', f. 1857, sønn av Martin Mortensen Kvernebakken (Hvitstein, se gnr. 125, bnr. 2). Johannes hadde tidligere hatt et hus i «Kleiva» (i Øvre Holmene, gnr. 128, bnr. 8), og flyttet nå huset hit. Var g. m. Bredine Bukta fra Hvarnes. Etter en del år flyttet Johannes til Tønsberg, og parten ble overtatt av hans far, ''Martin Mortensen''. Martin døde på Solbakken 1925. Senere har det vært eierskifte mange ganger; fra 1976 eies Solbakken av ''Sandar Billakkering.

Utskilt fra bnr. 7 i 1925 og solgt til ''Johannes Pedersen Tveitan'', som bygde hus her (om ham, se bnr. 8; jfr. bnr. n og 12 og gnr. 128, bnr. 9). Senere eier ''Johannes Rismyhr'', f. 1897, g. m. Signe Johansdatter Gjerstad, f. 1902. Barn: 1. John, f. 1925, g. m. Ingrid Clementz, Tveitan, f. 1927. 2. Fridtjof, f. 1928, g. m. Astri Nilsen; bopel Kvelde. 3. Gunnar, f. 1931, g. m. Reidun Wiil; bopel Borre. 4. Astri, f. 1933, g. m. Einar Apenes; bopel Borre. 5. Sigurd, f. 1935, g. m. Eva Merete Slettingdalen, f. 1947.

Utskilt 1938 fra bnr. 12 og solgt til ''F. Sandberg'', Sandefjord. Senere solgt videre til ''Framnæs mek. Værksteds funksjonærer.

Utskilt 1948 fra bnr. 9 og solgt til ''Framnæs mek. Værksteds funksjonærer'', som har hytte her.

Utskilt fra bnr. 12 i 1948 og solgt til ''Framnæs mek. Værksteds funksjonærer.

''==Husmenn==

Første husmann vi hører om på Tveitan er Søren Tveitan-eie i 1680–90-åra; i denne tida får han 4 sønner, hvorav 2 døde som spebarn. Husmannen ''Lars Halvorsen '' betaler krigsskatt i åra 1712–21.

''Erik Larsen'', f. ca. 1696, d. 1763, nevnes som husmann i Heia under Tveitan fra 1730 til sin død. Enka bodde ennå i Heia da hun døde i 1790. Erik ble i 1759 dømt til å bøte 1 rdl. samt 2 rdl. i saksomkostninger for ved uforsiktighet å ha forvoldt en mindre skogbrann «utenfor Gjerstads engejorde». G. 1) m. Kari Sørensdatter, f. ca. 1691, d. 1752. Barn: 1. Søren, f. 1727, trolig identisk med husmannen Søren Eriksen i Burvall under Vestre Skorge. 2. Peder, f. og d. 1730. 3. Halvor, f. 1732. G. 2) 1753 m. Anne Danielsdatter, f. ca. 1719, d. 1757. Hun var trolig søster av Kirsti Danielsdatter, som fra midten av 1740-tallet bodde i Saga under Trevland, og Lars Danielsen, som på 1760-tallet bodde på Nordre Kullerød under Andebu prestegård. Barn: 4. Lars, f. og. 1753. 5. Kari, f. og d. 1754. 6. Daniel, f. 1756, d. 1757. G. 3) 1757 m. Ingeborg Torsdatter, f. ca. 1714, d. 1790. Ingen barn.

Iver ''Ivar Jonsen'', f. 1754 på Asbjørnrød i Hedrum, var husmann på Tveitan fra senest 1787 og er notert som «husmann med jord» i 1801. To døtre ble konfirmert i 1793 og sies da å bo i Rønningen, som vel var navnet på husmannsplassen. G. ca. 1774 (trolovet 1774) m. Anne Simensdatter, f. 1745 på Vestre Gallis, d. 1818. Iver og Anne holdt 1774 til på Gallis, men nevnes så i Pipenholt under Nordre Trollsås i perioden 1776-1784. Barn: 1. Idde, f. 1774. 2. Pernille Maria, f. 1776. 3. Anne, f. 1778. 4. Abraham, f. 1784. 5. Kristine, f. og d. 1787.

''Even Mikkelsen'', f. 1755 på Tutvet i Hedrum, var også «husmann med jord» i 1801. Han bodde 1789 på Tutvet, 1794 på en plass under Brekke, og senest fra 1799 på Tveitan. Plassens navn nevnes ikke. G. m. Mari Margrete Jonsdatter, f. 1768 på Høyvik under Bergan Nedre i Hedrum. Barn: 1. Mikkel, f. 1789. 2. Jon, f. 1794. 3. Oline, f. 1799. 4. Fiken, f. 1802, g. 1847 m. Lars Olsen, som i 1865 var [[innerst]] på Øvre Åmot i Skjee.

I 1848 dør husmannen ''Lars Pedersen'', 37 år gl.; uvisst hvor han har bodd.

''Olaus Olsen'', f. 1817, d. 1892, g. m. Inger Marie Jensdatter, f. 1828; sønn Johan Kristian, f. 1849 På Tveitan. Han bodde i de gamle husene nede ved elva, der hvor det i uminnelige tider hadde vært klopp over; derav navnet «Klopprønningen». Olaus var bygdevekter (se Kulturbindet, s. 381), og han hadde en hund, «Sporra», som skulle hjelpe til med å jage fantefølger og løse eksistenser. Men den var ikke bedre dressert enn at den mange ganger gikk løs på Olaus isteden.

''Kittil Kristoffersen'', f. 1817 i Hedrum, g. 1853 m. enken Anne Marie Kristoffersdatter, f. 1812 på Møyland. Kittil var tømmermann og en flink møbelsnekker. Hadde i 1860 av Abraham Larsen fått festet jordstykket «Rydningen» (under bnr. 12). Kittil bodde her iallfall til etter 1875. Men husene brant for ham, han flyttet vekk,og branntomta («Kittiltomta») lå der i minst 30 år. Se videre bnr. 15.