Endringer

Sønnen ''Jon Hanssøn '' er bruker fra 1638 til 1674. Han døde 1680, 75 år gl. Barn: 1. Hans, f. 1641, ble bruker på Øvre Holand (s. d.). 2. Ole, f. 1642, overtok etter faren, se ndfr. 3. Søren, f. 1649, kom til Snappen. Av en eller annen grunn ble ca. 1650 Jon Tveitan og Torbjørn Holand dømt som «misdedere» og måtte sitte på trehest. I 1664 stevnes Jon for en restgjeld på 4 ½ rdl. til Anders Madsen.

''Ole Jonssøn '' 1674–99. D. 1699, 57 år gl. G. m. Mari Torgersdatter Bjørndal, f. 1645, d. 1709. Mange barn (2 døde små); følgende nevnes: sønnene Tosten, Torger, Jon og Ole, døtrene Marte, Mari, Kari og Anne, født mellom 1673 og 1689. Sammen med en lang rekke andre bønder fra Kodal og Hedrum ble Ole i 1696 innstevnet og dømt for å ha skåret og solgt ulovlig 300 bord. At det ikke sto så vel til med Ole økonomisk, ser vi derav at enken Mari kort etter Oles død blir stevnet for skattegjeld; lensmannen forlangte ikke omkostninger «da hun er fattig».

Etter Oles død blir ''Jakob Jørgensen'', f. 1675 og sønn av Jørgen Olssøn Prestbyen, bruker; han er eier av halve Tveitan. G. m. Kari Syvertsdatter fra Nordre Slettingdalen, f. 1676, d. 1755. De hadde datteren Sibille, f. 1700, d. 1737, g. m. Arve Ottersen Gjelstad. Jakob døde alt i 1700; datteren og enken arvet hver ¼ i gården. Kari giftet seg snart igjen med

''Nils Hansen '' 1704–58. F. på Øde-Hotvedt i Andebu 1679, d. 1758. Han og Kari Syvertsdatter hadde 6 sønner: 1. Jakob, f. 1704, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1707, d. på Tveitan 1748. 3. Kristen, f. 1709, kom til Mjølløst i Sandar. 4. Halvor, f. 1711, var først noen år på Nomme, kom så til Mo i Kvelde. 5. Syven, f. 1714, kom til Årkvisla i Hedrum. 6. Torger, f. 1717, skoleholder i Kodal, g. 1771 m. Sibille Larsdatter Nedre Skjelland. Nils Hansen eide bare ¼ i Tveitan. Han var landdragon og var med i krigen mot svenskene (i hvert fall i åra 1716–19) i oberst Scharfenbergs regiment; ved utskrivningen i 1719 er hesten hans vurdert til 8 rdl., men ved tilbakekomsten bare til 6 rdl., hvorfor Nils fikk godtgjort 2 rdl. i skatteboka si! Han og Kari sto seg godt økonomisk. Ved skiftet etter Kari i 1755 sto boet netto i 293 rdl.; blant løsøret var en bryggekjele på 34 mk. (11 ½ rdl.), en kakkelovn i stuen (ro rdl.) og hele 10 bøker. Etter Nils' død gikk Tveitan over til eldste sønn

''Jakob Nilsen '' 1758–78. F. 1704, d. 1778. G. 1759 m. Mari Isaksdatter Vestre Hasås, f. 1732, d. 1770. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kari, f. 1760, g. 1782 m. Hans Jakobsen Kjærås, se ndfr. 2. Anne, f. 1762, g. m. Jakob Knutsen Trollsås, bruker på Tveitan, se ndfr. 3. Nils, f. 1765, omkom 1781 ved den tragiske drukningsulykken i Nomme-dammen (se Kulturbindet, s. 557–58). Jakob Nilsen løste i 1759 inn Prestbyen-folkets tidligere lodd i Tveitan, idet han for 204 rdl. kjøpte 18 mk. smør i gården av Arve Ottersen Gjelstad m. fl. I 1761 solgte han sammen med sine to svogere Vestre Hasås i Kodal for 700 rdl. til Jarlsberg-greven. Jakob ble meget velstående og lånte ut penger til sine sambygdinger mot pant i gårdene deres.

''Jakob Knutsen '' 1779–1815. F. 1755 på Søndre Trollsås, d. 1818. G. 1781 m. Anne Jakobsdatter Tveitan, f. 1762, d. 1829. Barn: 1. Dorte, f. 1782, g. m. Lars Jensen Bergan, bruker på Tveitan, se ndfr. 2. Mari, f. 1784, d. 1848; ugift. 3. Kari, f. 1797, g. m. Paul Abrahamsen, bruker på Tveitan, se ndfr. Jakob Knutsen løste i 1782 for 180 rdl. inn svogeren Hans Jakobsen Kjærås' lodd i gården og var dermed eier av hele Tveitan. Hans hadde tilgode 295 rdl. av Jakob, som pantsatte Tveitan for summen. Jakob betalte tilbake i 1798, og han greide seg bra økonomisk; ved skiftet etter ham sto boet netto 1318 spd. Jakob delte gården; de to svigersønner overtok hver sin del. Se videre ndfr., Bruk 1 og Bruk 2.

Jakob Knutsen (se ovfr.) solgte i 1815 halve Tveitan (1 bpd. smør) for 1125 rdb. n.v. til datteren Kari, som 1818 ble g. m. ''Paul Abrahamsen '' 1818–48. D. 1848, 61 år gl.; var fra Skoklemo i Hvarnes og bror til Jørgen Abrahamsen Liverød. Hustruen Kari Jakobsdatter var f. 1797, d. 1869. Barn: 1. Berte Andrea, f. 1819, d. 1886, g. 1849 m. Bernt Mathiassen, bruker på Tveitan, se bnr. 3. 2. Jakob, f. 1821, bruker på gården, se ndfr. 3. Maren Andrea, f. 1829, g. 1853 m. Jørgen Torgersen, bruker på gården, se ndfr. Fra Bruk 1 (og Bruk 2) ble Tveitan-Heia (se bnr. 2) utskilt i 1823. Paul Abrahamsen ble meget velstående; ved skiftet etter ham sto boet i netto 2254 spd. Enken Kari solgte 1849 hele gården for 1650 spd. og opphold til sønnen Jakob, som s. å. delte den i to like bruk, idet han solgte den ene halvdel for 825 spd. til svogeren Bernt Mathiassen (se bnr. 3) og beholdt resten selv (se bnr. 1).

''Lars Jensen '' 1810–30. Var fra Øvre Bergan (Bergene) i Hedrum, d. 1830, 46 år gl. G. 1810 m. Dorte Jakobsdatter Tveitan, f. 1782, d. 1850, 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Børre (Borger), f. 1814, bruker på gården, se ndfr. 2. Kristen (tvilling), f. 1817. 3. Anne Helvig, f. 1817. 4. Jakob, f. 1820, bruker på Tveitan, se ndfr. 5. Jens Kristian, f. 1822. I 1824 ble Tveitan-Heia (se bnr. 2) utskilt fra Bruk 1 og Bruk 2. Ved taksten etter Lars' død ble gårdens innmark, utmark og huser vurdert for tils. 650 spd. (framhus og uthus var skrøpelige).