Endringer

Vannkraften til denne saga kom fra Kleiveren og Klostervann. I Klostervann var det oppført en atholdsdam, som demte innover Prestegården-brukenes eiendommer, og Prestegården hadde derfor rett til å få skåret et visst antall tylfter bord på saga. Dammen ved saga kaltes «Bukkedammen». Denne dammen demte innover jordene både i Lien og på Kleppan, og disse gårdene har vel hatt ønske om å få denne dammen revet.

I 1768 fikk Asgaut Bøen og Nils Kristoffersen Vestre Høyjord i fellesskap bevilling på en ny sag, ''Sameie-saga'' eller ''Åletjønn-saga'', med årlig kvantum 600 bord og beliggende på Bøens grunn, men dammen dels på Bøens, dels på Einarsrøds, og demmer på V. Høyjords eiendom. På «Kølabånn», som var materialplass, ble honen brent til kull, derav navnet. Imidlertid var det blitt skåret på saga tidligere uten bevilling, hvilket var ulovlig, og det kom til rettssak. I 1773 ble Asgaut Bøen, Nils Høyjord m.fl. dømt til å ha forbrutt de 373 tylfter og 4 bord som ved gården og saga forefantes ved beslagleggelsen 12. jan. 1768, og de 22 tylfter og 1 bord som var ført til Holmestrand. Om bordene ei fantes, skulle verdien utredes etter lovlig takst. — I 1816 ble besiktelse holdt på «Aalekjøn kvantumsag». Det heter at saga hadde ett blad. Vannet er tilstrekkelig høst og vår, men oppdemning om sommeren strider mot loven. De anviste skogstrakter var små, Skjelbreds parter tålelige, men Høyjords meget uthugget. Det skjæres ikke tømmer her fra omliggende skoger, da saga ikke ligger bekvemt til, men vassdraget er stadig. Da skogstraktene ikke tålte noen hugst, ansatte lagrettet sagas skur til bare 8 tylfter tømmer årlig.

Bøen hadde bekkekvern. I 1661 opplyses at den malte alene til husfornødenhet, likeså i 1723. Kverna nevnes også i 1820.

==Setrer==