Endringer

''Hans Helgessøn'', som altså fra 1721 var eier av hele Haugan, var f. 1665, d. 1741. Var sønn av Helge Hanssøn V. Hotvedt (se d.g.) og g.m. Elen (Eli) Sørens-dtr., d. 1738. 10 barn, hvorav halvparten døde små; de følgende vokste opp: 1. Anne, f. ca. 1694, d. 1728, g.m. Kristen Åsmundsen Øde-Hotvedt. 2. Randi, f. 1696, d. 1724, g.m. Kristoffer Jakobsen Kjærås. 3. Marte, f. 1702, d. 1766 (blind). 4. Helge, f. 1704, se ndfr. 5. Søren, f. 1709, kom til Halum. Hans eide foruten hele Haugan også ½ bpd. smør i Øde-Kjærås og 11 mk. smør i V. Hotvedt; han lånte ut penger til sambygdinger mot gårdspant. Om den langvarige deletvistsaken mellom Hans Haugan og Anders Toressøn Haugberg, se under Haugberg. Ved Hans' død viste boet en solid netto. 466 rdl. Haugan ble overtatt av eldste sønn

''Helge Hansen '' 1742—65. F. 1704, d. 1765, g.m. Anne Jakobsdtr. Skatvedt, f. 1705, d. 1772. De hadde tidligere hatt gård på Gulli (se d.g., Bruk 1, hvor øvrige personalia finnes). Helge innløste i 1749 fra sine medarvinger gods i Haugan for 60 rdl. Helge og hans søsken solgte i 1759 sine arveparter etter broren Søren Halum for 150 rdl. til Sørens enke Marte Eriksdtr. Helge og de følgende eiere hadde rett til skur på Øde-Kjærås sag ett jevndøgn hver uke, og Helge brukte også det kvernebruket som lå mellom Kleppan/Berg-saga og Øde-Kjærås sag. Boet etter Helge viste en netto på 611 rdl. Arvingene solgte gården til eldste sønn

''Hans Helgesen '' 1769—71. F. 1737, g. 1764 m. Oline Eriksdtr. fra Hesby i Sem; de hadde tidligere vært et par år på Gjelstad i Kodal. Barn f. på Haugan: 1, Elen, f. 1767. 2. Helge, f. 1769. Hans solgte igjen i 1771 for 374 rdl. til sin svoger

''Mathias Andersen '' 1771—73. G. 1769 m. Mari Helgesdtr., f. 1737. 3 barn f. på Haugan, hvorav 1 d. liten; de øvrige var. 1. Helge, f. 1770. 2. Else, f. 1773. Mathias solgte i 1773 videre for 620 rdl. til Hans Nilsen Sommerstad (se d.g.), som 1776 for 750 rdl. avhendet gården til Abraham Kristensen V. Hallensvedt (se d.g., hvor personalia finnes). Denne solgte 1780 videre for samme pris til Mathias Hansen V. Hotvedt (personalia, se V. Hotvedt, Bruk 2) 1780—1803. Mathias flyttet ikke til Haugan før ca. 1790. I mellomtiden må gården ha vært drevet av Ole Jakobsen, g.m. Anne Torgersdtr. fra Torrestad i Sandar. På Haugan fikk de barna: 1. Jakob, f. 1782. 2. Marte, f. 1784. 3. Torger, f. 1788. Mathias Hansen kjøpte 1797 på sønnen Hans Mathiassens vegne parten Romperønningen fra V. Hotvedt (se d.g., Bruk 2); parten fulgte senere V. Haugan. Mathias flyttet ved denne tid til Fuske i Arnadal, og folketellingen av 1801 oppgir bare to husmenn som boende på Haugan (se ndfr. under Husmenn). Mathias solgte gården i 1803 til sønn Lars Mathiassen, som året etter solgte videre til

''Gullik Nirildsen '' 1803—23. D. 1825, 70 år gl. G.m. enken Mari Akselsdtr. fra Ø. Høyjord, f. 1757, d. 1826. De kom hit fra Trolldalen (se d.g., hvor øvrige personalia finnes). Gullik solgte 1819 halve gården til eldste sønn Nirild og 1823 den annen halvdel til sønnen Erik. Haugan var da en tid delt i to bruk; se henholdsvis Part A og Part B.

PART A. ''Nirild (Niri) Gulliksen '' 1819-43. F. 1797 i Trolldalen, d. 1867. G. 1821 m. Berte Kristoffersdtr. Skarsholt, f. 1799, d. 1880 på M. Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1829, g. 1860 m. Kristoffer Kristensen Halum (se d.g.). 2. Kristoffer, f. 1833, se ndfr. Nirild var kjent bjørnejeger. I 1843 kjøpte han av broren Erik den annen halvdel av Haugan med parter i Bergsfossen og ble dermed eneeier; se ndfr.

PART B. ''Erik Gulliksen '' 1823—43. F. 1801 i Trolldalen. Erik kjøpte i 1836 av Amund Amundsen en part i Bergs sag- og kvernefoss, som siden fulgte Haugan. G. 1846 m. Karen Dorthea Andersdtr. V. Hotvedt (jfr. d.g., Bruk 2 a), f. 1814. De fikk 1846 på Hotvedt datteren Maren Andrea og må så være flyttet vekk.

''Nirild Gulliksen '' var så eier av hele Haugan fra 1843 til 1862, da han solgte gården til sønnen

''Kristoffer Nirildsen (Nirisen) '' 1862—77. F. 1833, g. 1862 m. Lise Pauline Andersdtr. fra S. Lefsåker i Undrumsdal, d. 1903 på Drengløs i Nykirke. Barn: 1. Mathias, f. 1872, overtok farens gård på Drengløs. 2. Karen Marie, f. 1875, d. 1905, g. 1899 m. Guttorm Kristiansen fra S. Haugan i Våle, f. 1866, d. 1926; han ble byveier i Oslo, hvor de døde. Kristoffer var den ene av de to «eldste» medlemmer fra Andebu av den 14-mannskomité som ble valgt vinteren 1871 og som forberedte dannelsen av Den evangelisk-l utherske frimenighet — den annen «eldste» fra Andebu var Kristoffer Kristensen Halum. (Jfr. A. Aakerholdt, Hovedtrekk av Hauge-bevegelsen, Tbg. 1945.) Kristoffer Nirildsen flyttet fra Haugan til M. Jerpekjønn i Ramnes og derfra til Drengløs i Nykirke; han var gbr. og prest i frimenigheten. Haugan solgte han i 1877 til ''Kristen Henriksen Haugberg '' (personalia, se Haugberg, bnr. 1), som også bodde her i mange år. I 1895 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Haugan ble deretter kjøpt av ''Kristian Henriksen Struten'', ca. 1897—1901. F. 1877, g. 1897 m. Inga Karoline Mathiasdtr. Torp, f. 1880. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Harald Otmar Torp, f. 1898, se Fjellhammer (Tolsrød, bnr. 21). 2. Matias Torp, f. 1500, se Freberg (Berg i Andebu, bnr. 13). Kristian og Inga Karoline ble skilt, og Karoline giftet seg igjen i 1909 m. Kristian Samuelsen Gusland (se d.g.). Kristian giftet seg 2. gang m. Mina Karoline Skarsholt, f. 1874, og flyttet til Sem, hvor han giftet seg 3. gang etter Mina Karolines død. Kristian d. i Sem. Han solgte Haugan 1901 (tgl.1904) for kr. 10 000 til

''Mathias Nilsen Møyland '' 1904—21. F. 1881 på Møyland, d. 1921; ug. Var 1915—21 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Ved dødsboaksjon etter ham ble bnr. 1 og gnr. 41, bnr. 10 (parten i Moafossen) for kr. 45 000 solgt til

''Kristian Torp 1921—55''. F. 1899 på Torp, d. 1974, g. 1920 m. Bertha Møyland, f. 1899. Barn: 1. Ingrid Elise, f. 1922, g. 1947 m. gbr. Ivar Skarsholt (se d.g., bnr. 2). 2. Else, f. 1925, se ndfr. 3. Gerd, f. 1933, g. 1952 m. verksmester Ulf Otto Hynne, f. 1932 (jfr. bd. III, s. 338); bosatt Husvik. Torp hadde off. og faglige tillitsverv; var bl.a. 1926 og 1946 form. i Andebu landbrukslag. 1944 —47 eide han sammen med bror Henrik Torp også Torp, bnr. 5. Ved skjøte av 1955 overdro Kristian Torp V. Haugan for kr. 73 000 + rettigheter på livstid for seg og hustru, til svigersønn