Endringer

'''Navnet''', som uttales ''ha'lomm'', skrives 1399 Hardæim, 1575 Hardeim, 1593 Hardum, 1668 Halemb, 1723 Hallem, 1801 Halum, 1838 Halem, 1865 Hallem, 1888 og senere Halum. Oppr. form ''Harðeimar'', vel av gno. Harðr ''harðr «hård» og ''heimr''. Nærmest å forklare som «den hardlendte gård». ([[Norske Gaardnavne|Rygh NG]].)

'''Oldtidsminner.''' Ca. 200 m nordvest for husene ligger en ''gravhaug'', ca. 10 m i tverrmål. Det ble gravd i den omkr. århundreskiftet, uten at man fant annet enn stein. I toppen av haugen er det et hull etter denne gravingen, ca. 3 m i tverrmål. Haugen er bevokst med løvtrær.

'''Bålag:''' Hele [[Hotvedt]]-grenda, [[Båhus ]] og [[Hanedalen]].

=='''Sag og kvern=='''

I 1660-åra leide Halum skur i Svartefoss-saga ([[Øde-Hotvedt]]). Senere, til langt inn på 1800-tallet, skar [[Halum ]] og [[Østre Hotvedt ]] sammen på Halum-saga; hver av gårdene hadde halv damstokk i fossen. I 1688 kom denne saga blant de «reduserte» sager. Skuren var i 1720 390 bord, i 1721 og 22 hvert år 240 bord, i 1724 100 bord. I 1807 ble eierne forbudt å bruke saga; de søkte dette forhindret ved ansøkning til eksellensen. Saken ble på tinget utsatt en rekke ganger p.g.a. manglende forbindelse med Danmark (krigstid!), og i 1810 ble saken hevet. S.å. fikk imidlertid eierne bevilling til å skjære utskipningsbord i 10 år.

Det ble holdt ''besiktelse '' på Halum-saga i 1816. Den hadde ett blad. Vassdraget er en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst og ellers i stor flom, men bare halve vannet kan benyttes, da Østre Hotvedts sag også bruker dette vassdraget. Skogen er temmelig uthugget og av begrenset vidde. Skog fra V. Haugan leveres hit, men også denne skog er uthugget. Kvantumet ble satt til 3 tylfter tømmer årlig. – Ang. den senere Halum-saga, se under Østre Hotvedt, Sag og kvern.

I samme foss hadde Østre Hotvedt og Halum ''bekkekvern '' sammen i gammel tid.

 =='''Teglverk=='''

''Søren '' var oppsitter i 1593 og til 1623, da han døde. Etterfølgeren het også Søren (d. 1658). Han overlot i 1638 bygslingen til Nils, som i 1643 flyttet vekk og overlot gården til Ole, som døde 1651. Etterfølges av

''Guttorm Olssøn '' ca. 1652–76. Var sønn av «Stor-Ole» Ø. Hotvedt. Kjøpte i 1664 halve maltparten i Ø. Hotvedt. Guttorm var lagrettemann. D. 1676, vel 50 år gl.; ingen barn.

''Ole Kristenssøn '' 1676–-1710. Visst sønn av Kristen Øde-Hotvedt (isåfall f. 1654); d. 1710. G. 1) m. Sønnau Halvorsdtr., d. 1681. 1 barn: Kristen, f. 1680. G. 2) m. Anne Jakobsdtr. 6 barn sammen, hvorav flere d. små; sønnene Jakob og Simen, se ndfr. Etter Oles død synes Madseparten og smørparten å være blitt bygslet hver for seg.

(Madse- eller maltparten) ble først bygslet av sønnen ''Jakob Olssøn'', f. 1687 (g.m. Marte Halvorsdtr. Ø. Hotvedt, f. 1693), dernest av moren ''Anne Jakobsdatter''. I 1725 ''kjøpte Jakob'' og broren Simen parten sammen. Jakob solgte i 1729 sin halvpart til Nils Hansen Vike (se ndfr.) og flyttet til Korse-Brekke u. Fossnes. ''Simen Olssøn'', f. 1691, var g. tre ganger: 1) m. Mari Erlendsdtr., d. 1725, barn: 1. Oline, f. 1725. 2) m. Elen Olsdtr., d. ca. 1729, 2 barn: 2. Mari, f. 1727. 3. Else, f. 1728. 3) ca. 1730 m. Pernille Torsdtn Torsdtr. Gallis. Simen makeskiftet i 1731 sin halvpart til svigerfaren Tor Pedersen V. [[Gallis ]] og flyttet til Gallis, hvor han fikk et nytt kull barn (se bd. III, s. 415). Tor solgte straks sin part i Halum for 125 rdl. til

''Nils Hansen Vike '' 1729–-41. Han eide da hele maltparten (eller tungeparten). Nils bodde på [[Vike]], senere på V. [[Hotvedt]]; personalia, se disse gårder; han drev vel da Halum som underbruk. Han solgte igjen i 1741 fjerdeparten av sin halvdel for 70 rdl. til Nils Eriksen Ø. Hotvedt, og s.å. resten for 201 rdl. til Hans Sørensen, Austein på Brunlanes. Hans solgte sin part videre i 1743 til Søren Hansen (se ndfr.) og Nils sin i 1749 til samme kjøper.

''Hans Kristoffersen'', g.m. Gunhild Kristensdtr., som i åra 1732–-34 fikk 3 barn, hvorav 2 d. små, og ''Kristen Larsen'', g. 1) m. Gunhild Eriksdtr. fra [[Lerskall ]] (d. 1735), sønnen Lars, f. 1723, 2) m. Margrete, med henne barna Gunhild, f. 1736, og Kari, f. 1737. 

''Søren Hansen '' 1750–-58. Hadde hatt parter i gården siden 1743 (se ovfr.). F. 1709 på [[V. Haugan ]] (s. d.), d. 1758, g.m. Marte Eriksdtr., f. 1709 på [[Ø. Høyjord]]; ingen barn. Etter sine foreldre arvet han lodder i V. Haugan, Kjærås og V. Hotvedt. Boet etter ham viste en netto på 318 rdl.; blant løsøret var en bok, «Evangelii Sange» og en gl. bibel. Enken Marte giftet seg igjen 1759 m.

''Kristoffer Larsen '' 1759–-71. F. 1728 på [[Møyland]]. Løste 1759 for 150 rdl. inn sin hustrus søskens arvelodder i Halum og lånte i den anl. samme beløp av dragon Even Eriksen, betalte tilbake 1764 og lånte s.å. 180 rdl. av enken Kari Olsdtr. S. Bjerke i Hedrum. Kristoffer og brødrene Rasmus Vennerød og Henrik [[Haugberg ]] solgte i 1761 16 mk. smør i Møyland til broren Ole for 140 rdl. Kristoffer solgte i 1771 Halum for 800 rdl. til

''Ole Kristensen '' 1771–-89. Var fra Ø. Gallis, men kom hit fra [[Hanedalen ]] (se d.g., Bruk 2, hvor flere personalia finnes). G. 2) 1770 m. Oline (Olea) Olsdtr. Ø. Torrestad i Sandar, d. 1774, visst i barselseng, 25 år gl. 2 barn: 1. Sibille, f. 1771, g. 1790 m. Anders Eriksen Ø. Hotvedt (se d.g. under C). 2. Helvig, f. 1774, g. 1790 m. Kristen Henriksen Haugberg (se d.g.). Ved skiftet etter Oline nevnes bl. løsøret: 6 tinntallerkener 1 rdl., flere tinngjenstander 1 ½ rdl., 1 hvit kirkeslede 8 rdl., ½ i sagredskap 6 rdl., kakkelovn i stuen 9 rdl., 1 kleskiste m/lås, malt i eikefarge, 1 ¼ rdl. G. 3) 1779 m. Anne Kristensdtr., f. 1757 på Ø. Løkje i Skjee. 3 barn sammen: 3. Kristen, f. 1780, se ndfr. 4. Kristoffer, f. 1782, g. 1810 m. Marie Olsdtr. Hundsrød (se d.g.). 5. Oline, f. 1786, g. 1807 m. Hans Hansen Døvle (se d.g.). Ole Kristensen d. 1789, 62 år gl. Boet viste en netto på 626 rdl.; gården taksertes til 700 rdl. Ole eide også ¼ i V. Nøklegård (Heia), taksert til 100 rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1790 m. ''Ole Hansen Struten'', som flyttet til [[Struten ]] (se d.g., hvor personalia finnes) og solgte Halum til stesønn

''Kristen Olsen '' 1797–-1851. F. 1780, d. 1868. G. 1) 1803 m. Inger Marie Hansdtr. [[Kjærås]], f. 1784, d. 1818. 3 barn: 1. Ole, f. 1804, g. 1830 m. Anne Iversdtr. [[Bjørndal ]] (se bd. III, s. 624). 2. Karen Anne, f. 1807, g. 1834 m. Nils Korneliussen Lund i Skjee, f. 1812; kom først til Kverne, så til Bærevar. 3. Hans, f. 1811, g. 1836 m. Sibille Kristoffersdtr. fra [[Øde-Hotvedt]], enke etter Hans Andersen; hun kjøpte s.å. Brekke i Arnadal. G. 2) 1820 m. Elen Marie Kristoffersdtr. [[Askjem]], f. 1801, d. 1846. 3 barn: 4. Inger Olea, f. 1823, g. 1845 m. Henrik Larsen [[Torp ]] (se d.g.). 5. Kristoffer, f. 1826, se ndfr. 6. Elen Sofie, f. 1835, g. 1856 m. Kristen Henriksen [[Haugberg ]] (se d.g.). Kristen Olsen hadde også flere andre eiendommer: I 1811 kjøpte han av sin bror Kristoffer [[Hundsrød ]] part i V. Nøklegård (se d.g.), i 1822 sammen med Hans Andersen Øde-Hotvedt et jordstykke av Berg i Andebu («Bergs-Enga»), se d.g., i 1833 av Anders Pedersen V. Hotvedt jordstykket «Løkkeåsen» (se ndfr., bnr. 2), i 1842 av Ole Andersen en part av Ø. Hotvedt (se ndfr., bnr. 3) og i 1822, 1836 og 42 parter i Gulli (se d.g., Bruk 1 a og bnr. 1). Både i Løkkeåsen, i Bergs-Enga, på Halum og på [[Gulli ]] plasserte han husmenn; se ndfr. under Husmenn, samt Berg og Gulli under Husmenn. I 1847 solgte Kristen Olsen for 1900 spd. Gulli-gården til sønnen Kristoffer. I 1851 lot han ''Kristoffer '' få skjøte på Halum bnr. 1 for 1800 spd. og bnr. 2 og 3 for 410 spd. og opprettet oppholdskontrakt med ham; denne skulle dog ikke tre i kraft før Kristen overlot gården til sønnen «når han finner det for godt, da han har forbeholdt seg bruksretten inntil videre». Ved det private skifte i 1861 overlot han så gården til Kristoffer, og oppholdskontrakten trådte i kraft.

''Kristoffer Kristensen '' 1861–-87. F. 1826, d. 1913 på [[Skjelland]]. G. 1) 1860 m. Karen Marie Nirisdtr. [[V. Haugan]], f. 1829, d. 1874. Barn: 1. Elen Marie, f. 1861, g. 1881 m. Hans Andrisen [[Bøen ]] (se d.g.). 2. Nils Kristian, f. 1864, se ndfr. Ved skiftet etter Karen Marie utgjorde boets aktiva hele 7500 spd., og boet hadde ingen gjeld. G. 2) 1876 m. Gunhild Sofie Larsdtr. [[Skarsholt]], f. 1843, d. 1919 på Skjelland; ingen barn i dette ektesk. Kristoffer var en av stifterne av Den Jarlsbergske Frimenighet; våren 1870 ble det holdt et møte på Halum, hvor over 100 mennesker var til stede og spørsmålet om utmeldelse av statskirken ble drøftet. Iflg. meddelelse tgl. 1883 er bnr. 2 og 3 sammenføyd med bnr. 1. Kristoffer flyttet til 0Ø. Skjelland, bnr. 1 (s. d.) og solgte Halum for kr. 16 000 til sønn

''Kristian Kristoffersen '' 1887–-1915. F. 1864, d. 1957 på Eik i Slagen, g. 1887 m. Kristiane Lovise Hansdtr. [[Prestegården]], f. 1864, d. 1913. Barn: 1. Kristoffer, f. 1888, se ndfr. 2. Hans, f. 1890, trelasth. i Tønsberg, g. 1916 m. Johanne Othilde Knapstad fra Undrumsdal, f. 1892; bopel Eik i Slagen. 3. Karen Marie, f. 1893, husholderske, ug.; bopel Eik. 4. Anne Elise, f. 1897, g. 1920 m. grosserer Aksel Luhr, Tønsberg, f. 1892 på M. Jerpekjønn i Ramnes. Kristian kjøpte i 1906 V. Hotvedt, bnr. 28, «Halumdalene» for kr. 1250. Jorda i «Løkkeåsen» makebyttet han med Preben Hansen V. Hotvedt. I 1890 ble utskilt bnr. 4 («Hallrønningen»), s. d., i 1906 bnr. 5 («Hotvedtløkka»), s. d. Kristian Kristoffersen solgte i 1915 bnr. 1 og «Halumdalene» for kr. 17 000 til sønn

''Kristoffer Halum '' 1915–-49. F. 1888, d. 1980, g. 1914 m. Karen Johanne Wittingsrud fra Lur i Våle, f. 1891, d. 1975. Barn: 1. Kristian, f. 1915, se ndfr. 2. Peder, f. 1917, se [[Prestegården]], bnr. 2. 3. Karsten Anker, f. 1920; personalia, se bd. III, s. 55. 4. Aksel, f. 1922, d. 1932. 5. Haakon, f. 1925, d. 1930 (ved drukning). Halum kjøpte i 1923 også morens farsgård på Prestegården (se d.g., bnr. 2), som han solgte igjen i 1950 til sønnen Peder. S.å. bosatte han seg på Bjerkheim (Prestegården, bnr. 4, s. d.). I 1949 (skjøtet tgl. 1950) solgte Kristoffer Halum gården på Halum for kr. 60 000 (hvorav for løsøre kr. 11 000) til sønn

''Kristian Halum '' 1949–-79. F. 1915, d. 2000,g. 1937 m. Pauline Karense Berg, f. 1916 på V. Høyjord, d. 2003. Barn: 1. Karin, f. 1938, g.m. selger John Thoresen fra Spydeberg, f. 1936; bosatt Knapstad, Hobøl. 2. Gunnar, f. 1940, se ndfr. 3. Thorbjørg, f. 1942, g.m. dreier Thorbjørn Bollerud fra Fiskum, f. 1941; bosatt Fiskum. 4. Thor Kristoffer, f. 1946, servicemontør, g.m. Karin Anholt fra Skjee, f. 1948; bosatt Rakkevik i Stokke. 5. Arne Kristian, f. 1956, skogsentreprenør, g.m. Anita Aasrum fra Andebu, f. 1958; bosatt Skrenten (Halum).Barn: Andre f.1977 g.m Elisabeth Møyland f. 1973. 2. Aina f.1978 g.m. Glenn Huseby f.1980 .

Kristian Halum var form. i Andebu Bondelag i 1949 og 1956; han har vært form. i jordstyret, og i mange år varaordf./ordf. i Vestfold Skogeierforenings representantskap. Gården ble i 1979 overtatt av sønn: [[Fil:036.001.001.jpg|mini|Halum gnr. 36/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]] ''Gunnar Halum'' f1979-. F. 1940, gbr. og maskinentreprenør, g.m. Mette Andersen, legesekretær,fra Sandefjord, f. 1946. Barn: 1. Gry f.1969, butikkmedarbeider og bosatt i Horten. 2.Ole Kristian f.1971, dataingeniør og bosatt i Stokke.

'''Oppdatering 2013''' I nyere tid er det foretatt ny oppmåling av gården, og det er 161 da dyrket mark, samt 370 da skog. Det har også blitt foretatt nydyrking av ca 15 da jord.

 ===Bruksnr. 4, Hallrønnigen Hallrønningen (skyld 9 øre)===

''Ole Johansen '' 1890–-1907. F. 1857 på [[Hotvedt]], skomaker, g. 1886 m. Petrine Kristiansdtr., f. 1860 i Arnadal. Barn: Anders, f. 1886. Ole solgte i 1907 parten for kr. 1000 til sønn ''Anders Olsen''. Ca. 1914 kjøpt av ''Anton Hansen Dammen '' (se V. Hotvedt, bnr. 6). I 1928 ved tv.auksj. solgt til ''Anders Olsen Ø. Skjelland'', som i 1932 for kr. 1800 solgte videre til

''Thore Kristoffersen '' 1932–-62. Fra [[Storemyr ]] (V. Hotvedt, bnr. 7), f. 1903, ug. Solgte bnr. 4 i 1962 til ''Harald Askedal'', eieren av V. Hotvedt, bnr. 12, som bnr. 4 i 1976 ble sammenføyd med og senere følger.

Like nord for framhuset lå det tidligere et hus som nå er revet. Den siste som bodde der var Lars Larsen, som tidligere hadde eid [[Bokemoa ]] (se V. Hotvedt, bnr. 21).

Parten, som består av to jordstykker, Hotvedtløkka og Sagtraet, ble utskilt 1906 fra bnr. 1 og solgt til ''Kristian Larsen Ø. Hotvedt''; se d.g., bnr. 1, som heromhandlede part senere følger. 

==Husmenn==

I 1835 inngikk eieren av bnr. 1, Kristen Olsen, husmannskontrakt ang. en del av ''Løkkeåsen '' med ''Ole Løkkeåsen''. Han kom siden til [[Støvsrød ]] og bygde husene der; flyttet senere til Sandar.

Kristen Olsen inngikk i 1837 husmannskontrakt med ''Nils Andersen''. Han skulle ha «den østre del av hagen» og et stykke kalt «den vestre og søndre eng». Nils forpliktet seg til å arbeide på teglverket, og betingelsen var omtrent de samme som de han i 1824 fikk vedr. Bergseng-plassen (se Kulturbindet, s. 142– 43), men han skulle nå ha 2 ort og 6 skill. pr. tusen takstein. Nils kom senere til Askedal (se V. Hotvedt, bnr. 14, hvor personalia finnes).

Også på sine eiendommer på [[Gulli ]] og (som nevnt) på [[Berg ]] i Andebu hadde Kristen Olsen husmenn, som skulle arbeide på teglverket på Halum.